Ordspråkene 31:20
Hun åpner hånden for den fattige, og hun rekker hendene ut til den trengende.
Hun åpner hånden for den fattige, og hun rekker hendene ut til den trengende.
Hun rekker ut hånden til den fattige, ja, hun strekker hendene ut til den trengende.
Hun åpner sin hånd for den fattige og rekker hendene ut til den trengende.
Hun åpner sin hånd for den fattige og rekker sine hender ut til den trengende.
Hun åpner hånden for de fattige, og strekker ut hendene til de trengende.
Hun rekker ut sin hånd til den fattige; ja, hun rekker ut sine hender til den trengende.
Hun strekker ut sin hånd til de fattige; ja, hun rekker ut sine hender til de trengende.
Hun åpner sin hånd for den fattige, og rekker ut sine hender til den trengende.
Hun åpner sin hånd for den fattige, og rekker ut hendene til den trengende.
Hun rekker ut hånden til de fattige, ja, hun strekker ut hendene til de trengende.
Hun rekker ut hånden til de fattige; ja, hun strekker ut sine hender til de nødlidende.
Hun rekker ut hånden til de fattige, ja, hun strekker ut hendene til de trengende.
Hun rekker ut sine hender til den fattige, og hun strekker ut sine hender til de nødlidende.
She opens her hand to the poor and reaches out her hands to the needy.
Hun åpner sin hånd for den fattige, og rekker fram sine hender til den trengende.
Hun udbreder sin Haand til den Elendige, og udstrækker sine Hænder til den Fattige.
She stretcheth out her hand to the poor; yea, she reacheth forth her hands to the needy.
Hun rekker ut sin hånd til den fattige; ja, hun strekker sine hender ut til den trengende.
She extends her hand to the poor; yes, she reaches forth her hands to the needy.
She stretcheth out her hand to the poor; yea, she reacheth forth her hands to the needy.
Hun åpner sin hånd for de fattige, ja, hun rekker ut sine hender til de trengende.
Hun åpner sin hånd til den fattige, og rekker ut sine hender til den trengende.
Hun rekker ut sin hånd til den fattige; ja, hun rekker ut hendene til de trengende.
Hun rekker ut hånden til den fattige, ja, hun gir til dem som er i nød.
She openeth hir hande to ye poore, yee she stretcheth forth hir hades to soch as haue nede.
She stretcheth out her hand to the poore, and putteth foorth her hands to the needie.
She openeth her hande to the poore, yea she stretcheth foorth her handes to such as haue neede.
She stretcheth out her hand to the poor; yea, she reacheth forth her hands to the needy.
She opens her arms to the poor; Yes, she extends her hands to the needy.
Her hand she hath spread forth to the poor, Yea, her hands she sent forth to the needy.
She stretcheth out her hand to the poor; Yea, she reacheth forth her hands to the needy.
She stretcheth out her hand to the poor; Yea, she reacheth forth her hands to the needy.
Her hands are stretched out to the poor; yes, she is open-handed to those who are in need.
She opens her arms to the poor; yes, she extends her hands to the needy.
She opened her hand to the poor, and extended her hands to the needy.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Åpne din munn, døm rettferdig, og før den fattiges og den trengendes sak.
10En dyktig hustru, hvem finner henne? Hun er langt mer verdt enn perler.
11Hennes manns hjerte stoler på henne, og han mangler ikke vinning.
12Hun gjør ham godt og ikke ondt alle sine levedager.
13Hun skaffer ull og lin, hun arbeider villig med sine hender.
14Hun er som kjøpmannsskip; langveisfra bringer hun sin mat.
15Hun står opp mens det ennå er natt, hun gir mat til sin huslyd og arbeid til sine tjenestejenter.
16Hun overveier en åker og kjøper den; av sine henders frukt planter hun en vingård.
17Hun binder styrke om livet og gjør armene sine sterke.
18Hun merker at handelen hennes lønner seg; om natten slokner ikke lampen hennes.
19Hun legger hendene på rokken, og hennes hender holder håndteinen.
21Hun frykter ikke for sin huslyd når det snør, for hele huset er kledd i skarlagen.
22Hun lager tepper til seg selv; fint lin og purpur er hennes klær.
23Hennes mann er kjent ved byportene når han sitter blant landets eldste.
24Hun lager linklær og selger dem, hun leverer belter til kjøpmannen.
25Styrke og verdighet er hennes drakt, og hun ler mot dagen som kommer.
26Hun åpner sin munn med visdom, og kjærlig veiledning er på hennes tunge.
27Hun våker over alt som skjer i huset, og latskapens brød spiser hun ikke.
28Barna hennes står fram og priser henne, hennes mann lovpriser henne.
29Mange kvinner har vist stor dyktighet, men du overgår dem alle.
30Ynde er svikefullt og skjønnhet forgjengelig, men en kvinne som frykter Herren, hun skal prises.
31Gi henne av hennes henders frukt, og hennes gjerninger skal prise henne i byportene.
16Langt liv er i hennes høyre hånd, i hennes venstre rikdom og ære.
17Hennes veier er fagre veier, alle hennes stier er fred.
19Har jeg sett en som gikk til grunne fordi han manglet klær, eller en nødlidende uten noe å dekke seg med,
20om ikke han velsignet meg og varmet seg med ullen fra mine sauer,
21har jeg løftet hånden mot den farløse fordi jeg så min støtte i byporten,
4For alle disse ga av det de hadde til overs, men hun ga av sin fattigdom alt hun hadde å leve av.
1Den kloke kvinnen bygger sitt hus, men den dumme river det ned med egne hender.
25Gråt jeg ikke for den som hadde det vanskelig? Var ikke min sjel sorgfull for den fattige?
4Doven hånd gjør fattig, men flittige hender gjør rik.
11For fattige vil det alltid være i landet; derfor befaler jeg deg: Du skal åpne hånden for din bror, for de fattige og trengende i ditt land.
9Enker sendte du bort tomhendte, og de farløses armer ble knust.
16Har jeg nektet de fattige det de ønsket, eller latt enkens øyne slukne,
15Hennes forråd vil jeg rikt velsigne, hennes fattige vil jeg mette med brød.
11Når menn slåss sammen, en mann og hans bror, og den enes kone kommer nær for å berge sin mann fra ham som slår ham, og hun rekker ut hånden og griper tak i hans kjønnsdeler,
12da skal du hugge av hånden hennes. Du skal ikke vise medynk.
23Den fattige ber ydmykt, men den rike svarer hardt.
8I sommeren sørger den for sitt brød, under innhøstingen samler den sin mat.
14Hun sitter ved inngangen til huset sitt, på en stol, høyt oppe i byen.
31Den som undertrykker den fattige, håner hans skaper; den som ærer ham, viser godhet mot den trengende.
17Den som forbarmer seg over den fattige, låner til Herren, og han vil lønne ham for det han gjør.
5Den som virkelig er enke og er blitt alene, har satt sitt håp til Gud og holder trofast ut i bønner og påkallelser natt og dag.
8Nei, du skal villig åpne hånden for ham og låne ham raust det han trenger, det han mangler.
16Den som undertrykker den fattige for å øke sitt eget, og den som gir til den rike, ender bare i fattigdom.
16Hun er hard mot ungene sine, som om de ikke var hennes; hennes strev er forgjeves, uten frykt.
11Hun er bråkete og trassig, hun holder seg ikke hjemme.
12Snart i gata, snart på torgene, og ved hvert hjørne ligger hun på lur.
3Hun har sendt ut sine tjenestejenter; hun roper fra byens høyder.
1Til korlederen. En salme av David.