Salmenes bok 119:139
Min nidkjærhet fortærer meg, fordi mine fiender glemmer dine ord.
Min nidkjærhet fortærer meg, fordi mine fiender glemmer dine ord.
Min iver har fortært meg, fordi mine fiender har glemt dine ord.
Min nidkjærhet har fortært meg, for mine motstandere har glemt dine ord.
Min nidkjærhet har fortært meg, for mine fiender har glemt dine ord.
Min harme fortærer meg, for mine fiender har glemt dine ord.
Min iver har fortært meg, for mine fiender har glemt dine ord.
Min ivrighet harfortært meg, fordi mine fiender har glemt dine ord.
Min nidkjærhet har fortært meg, fordi mine motstandere har glemt dine ord.
Min iver har fortært meg fordi mine fiender har glemt dine ord.
Min iver har fortært meg, for mine fiender har glemt dine ord.
Min iver har fortært meg fordi mine fiender har glemt dine ord.
Min iver fortærer meg, fordi mine fiender glemmer dine ord.
My zeal consumes me because my adversaries forget Your words.
Min iver fortærer meg, fordi mine fiender glemmer dine ord.
Min Nidkjærhed havde nær udryddet mig, thi mine Modstandere havde glemt dine Ord.
My zeal hath consumed me, because mine enemies have forgotten thy words.
Min iver har forbrukt meg, fordi mine fiender har glemt dine ord.
My zeal has consumed me, because my enemies have forgotten Your words.
My zeal hath consumed me, because mine enemies have forgotten thy words.
Min iver river meg opp, fordi mine fiender ignorerer dine ord.
Mitt iver har fortært meg, for mine fiender har glemt Dine ord.
Min nidkjærhet har fortært meg, fordi mine fiender har glemt dine ord.
Min lidenskap har overveldet meg; fordi mine hatere har vendt seg bort fra dine ord.
My zeal hath consumed me, Because mine adversaries have forgotten thy words.
My zele hath euen consumed me, because myne enemies haue forgotten thy wordes.
My zeale hath euen consumed mee, because mine enemies haue forgotten thy wordes.
My zeale hath consumed me: because myne aduersaries haue forgotten thy wordes.
¶ My zeal hath consumed me, because mine enemies have forgotten thy words.
My zeal wears me out, Because my enemies ignore your words.
Cut me off hath my zeal, For mine adversaries forgot Thy words.
My zeal hath consumed me, Because mine adversaries have forgotten thy words.
My zeal hath consumed me, Because mine adversaries have forgotten thy words.
My passion has overcome me; because my haters are turned away from your words.
My zeal wears me out, because my enemies ignore your words.
My zeal consumes me, for my enemies forget your instructions.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Jeg er blitt en fremmed for mine brødre, en utlending for min mors sønner.
140Ditt ord er velprøvd, og din tjener elsker det høyt.
141Jeg er liten og foraktet, men dine påbud glemmer jeg ikke.
87De var nær ved å gjøre ende på meg her på jorden, men jeg forlot ikke dine påbud.
17Disiplene hans husket at det står skrevet: «Iver for ditt hus har fortært meg.»
157Mange er mine forfølgere og fiender, men fra dine vitnesbyrd har jeg ikke bøyd av.
158Jeg ser de troløse og føler avsky, fordi de ikke holder ditt ord.
159Se, jeg elsker dine påbud; Herre, hold meg i live etter din miskunn.
16I dine forskrifter vil jeg ha min lyst; jeg vil ikke glemme ditt ord.
37Du gjorde min gang vid under meg, og mine ankler vaklet ikke.
109Mitt liv står alltid i fare, men din lov glemmer jeg ikke.
93Aldri vil jeg glemme dine påbud, for ved dem har du holdt meg i live.
7Jeg er utslitt av mitt sukk. Hver natt gjennombløter jeg sengen min, med tårer væter jeg mitt leie.
123Mine øyne lengter etter din frelse og etter ditt rettferdige ord.
38Jeg forfølger mine fiender og utrydder dem; jeg vender ikke tilbake før de er tilintetgjort.
161Fyrster forfølger meg uten grunn, men av ditt ord skjelver mitt hjerte.
10Av hele mitt hjerte søker jeg deg; la meg ikke fare vill bort fra dine bud.
11I mitt hjerte har jeg gjemt ditt ord for at jeg ikke skal synde mot deg.
61De ondes snarer omringer meg, men jeg glemmer ikke din lov.
167Min sjel har holdt dine vitnesbyrd, og jeg elsker dem høyt.
95De onde ligger på lur for å ødelegge meg, men jeg vil gi akt på dine vitnesbyrd.
22Med fullkommen hat hater jeg dem, de er blitt mine fiender.
19Se mine fiender, hvor mange de er, og med et voldelig hat hater de meg.
153Se min nød og fri meg ut, for din lov har jeg ikke glemt.
131Jeg åpnet min munn og gispet, for jeg lengtet etter dine bud.
49Husk ordet til din tjener, som du lot meg håpe på.
14Mine nærmeste svikter, mine fortrolige har glemt meg.
53Brennende harme har grepet meg på grunn av de onde som forlater din lov.
3Skjul ikke ansiktet ditt for meg på nødens dag! Vend øret til meg; den dagen jeg roper, skynd deg og svar meg.
4For mine dager svinner bort som røyk, og mine knokler brenner som en ildbrand.
176Jeg har gått meg vill som et bortkommet får; søk din tjener, for jeg har ikke glemt dine bud.
82Mine øyne lengter etter ditt ord og sier: «Når vil du trøste meg?»
83For jeg er blitt som en skinnsekk i røk, men dine forskrifter glemmer jeg ikke.
84Hvor mange er dagene for din tjener? Når vil du gjøre rett mot mine forfølgere?
40Se, jeg lengter etter dine påbud; gi meg liv i din rettferdighet.
20Min sjel er knust av lengsel etter dine dommer til alle tider.
4Min ånd svinner hen i meg, mitt hjerte er lamslått i mitt indre.
11Hans vrede brenner mot meg, han regner meg som sine fiender.
143Nød og trengsel har nådd meg, men dine bud er min glede.
8Jeg ligger våken og er som en ensom fugl på taket.
17Min sjel er støtt bort fra fred; jeg har glemt det gode.
10For mine fiender sier om meg, og de som står meg etter livet, rådslår sammen.
6La tungen min klebe til ganen dersom jeg ikke minnes deg, dersom jeg ikke setter Jerusalem over min største glede.
69De frekke smører meg til med løgn, men jeg vil holde dine påbud av hele hjertet.
4Til gjengjeld for min kjærlighet er de mine motstandere, men jeg går i bønn.
174Jeg lengter etter din frelse, Herre, og din lov er min glede.
9fra de onde som plyndrer meg; mine dødsfiender omringer meg.
19For min misgjerning vil jeg bekjenne, jeg er bekymret over min synd.
22Ta bort spott og forakt fra meg, for jeg har holdt dine vitnesbyrd.
4Se til meg og svar meg, Herre, min Gud! Opplys øynene mine, så jeg ikke sovner inn i døden.