Salmenes bok 18:43

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Jeg knuser dem som støv for vinden, som søle i gatene tramper jeg dem ned.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Sam 3:1 : 1 Krigen mellom Sauls hus og Davids hus var langvarig. David ble sterkere og sterkere, mens Sauls hus ble svakere og svakere.
  • Jes 55:5 : 5 Se, et folk du ikke kjenner, skal du kalle på, og et folk som ikke kjenner deg, skal ile til deg for Herrens, din Guds, skyld, for Israels Hellige, fordi han har herliggjort deg.
  • Apg 5:31 : 31 Ham har Gud opphøyet til sin høyre hånd som Fyrste og Frelser, for å gi Israel omvendelse og tilgivelse for syndene.
  • Rom 15:12 : 12 Og igjen sier Jesaja: «Isais rotskudd skal komme, han som reiser seg for å herske over folkeslagene; på ham skal folkeslagene håpe.»
  • Rom 15:18 : 18 For jeg vil ikke våge å tale om noe annet enn det Kristus har virket gjennom meg for å føre folkeslagene til lydighet, i ord og gjerning,
  • Rom 16:26 : 26 men nå er blitt åpenbart og ved de profetiske skrifter, etter den evige Guds befaling, gjort kjent for alle folkeslag for å føre dem til troens lydighet,
  • Ef 1:22 : 22 og alt la han under hans føtter, og ham ga han som hode over alle ting for kirken,
  • 1 Pet 2:10 : 10 Dere som før ikke var et folk, er nå Guds folk; dere som ikke hadde fått barmhjertighet, har nå fått barmhjertighet.
  • Åp 11:15 : 15 Den sjuende engelen blåste i basunen. Da lød det sterke røster i himmelen som sa: Rikene i verden er blitt vår Herres og hans Kristi rike, og han skal være konge i all evighet.
  • 2 Sam 19:9 : 9 Da reiste kongen seg og satte seg i porten. Hele folket fikk melding: «Se, kongen sitter i porten.» Da kom alt folket fram for kongen. Men Israel hadde flyktet, hver til sitt telt.
  • 2 Sam 22:44-46 : 44 Du fridde meg fra stridene i mitt folk; du gjorde meg til hode for folkene. Et folk jeg ikke kjente, tjener meg. 45 Fremmede underkaster seg meg; så snart de hører, adlyder de meg. 46 Fremmede mister motet; de kommer skjelvende ut av sine festninger.
  • Sal 22:27-28 : 27 De ydmyke skal spise og bli mette; de som søker Herren, skal prise ham. Må deres hjerte leve for alltid! 28 Alle jordens ender skal huske og vende om til Herren; alle folkeslekter skal bøye seg for ditt ansikt.
  • Jes 52:15 : 15 Slik skal han få mange folkeslag til å undres; konger skal lukke sin munn for ham. For det som ikke var fortalt dem, får de se, og det de ikke hadde hørt, skal de forstå.
  • 2 Sam 2:9-9 : 9 Der gjorde han ham til konge over Gilead, over asjurittene, over Jisre’el, over Efraim, over Benjamin og over hele Israel. 10 Isj-Bosjet, Sauls sønn, var førti år gammel da han ble konge over Israel, og han regjerte i to år. Men Judas hus holdt seg til David.
  • Jes 49:22-23 : 22 Så sier Herren Gud: Se, jeg løfter min hånd mot folkene, jeg reiser mitt banner for folkeslagene. De skal bære sønnene dine i sin favn, og døtrene dine skal bæres på skulderen. 23 Konger skal være dine fosterfedre, og deres dronninger dine ammer. Med ansiktet mot jorden skal de bøye seg for deg og slikke støvet av dine føtter. Da skal du kjenne at jeg er Herren; de som venter på meg, skal ikke bli til skamme.
  • 2 Sam 8:1-9 : 1 Senere hendte det at David slo filisterne og ydmyket dem. David tok Meteg-Hamma fra filisterne. 2 Han slo Moab og målte dem med målesnor. Han lot dem legge seg ned på bakken og målte av to snorer for å drepe og en full snor for å la leve. Moab ble Davids tjenere og bar fram tributt. 3 David slo Hadadeser, sønn av Rehob, kongen i Soba, da han dro for å gjenopprette sitt herredømme ved elven Eufrat. 4 David tok fra ham 1 700 ryttere og 20 000 mann til fots. Han skar hasene over på hestene i hele vognhæren, men lot det bli igjen hundre vogner. 5 Arameerne fra Damaskus kom for å hjelpe Hadadeser, kongen i Soba, men David slo 22 000 av arameerne. 6 David satte garnisoner i Aram-Damaskus, og arameerne ble Davids tjenere og bar fram tributt. Herren gav David seier overalt hvor han dro. 7 David tok gullskjoldene som tilhørte Hadadesers tjenere og førte dem til Jerusalem. 8 Fra Betah og Berotaj, byene til Hadadeser, tok kong David svært mye bronse. 9 To’i, kongen i Hamat, fikk høre at David hadde slått hele hæren til Hadadeser. 10 Da sendte To’i Joram, sønnen sin, til kong David for å hilse ham med fred og velsigne ham fordi han hadde kjempet mot Hadadeser og slått ham; for Hadadeser hadde stadig ført krig mot To’i. Joram hadde med seg kar av sølv, gull og bronse. 11 Også dem helliget kong David til Herren, sammen med sølvet og gullet han hadde helliget fra alle folkene som han hadde underlagt seg. 12 Fra Aram, fra Moab, fra ammonittene, fra filisterne og fra Amalek, og fra byttet etter Hadadeser, sønn av Rehob, kongen i Soba. 13 David vant seg et navn da han vendte tilbake etter å ha slått arameerne i Saltdalen, 18 000 mann. 14 Han satte garnisoner i Edom; i hele Edom satte han garnisoner. Alle i Edom ble Davids tjenere. Herren gav David seier overalt hvor han dro. 15 David regjerte over hele Israel, og han skapte rett og rettferd for hele folket sitt. 16 Joab, sønn av Seruja, hadde kommandoen over hæren, og Josjafat, sønn av Ahilud, var riksskriver. 17 Sadok, sønn av Ahitub, og Ahimelek, sønn av Abjatar, var prester, og Seraja var skriver. 18 Benaja, sønn av Jojada, hadde ansvar for keretittene og peletittene. Davids sønner var prester.
  • 2 Sam 10:1-9 : 1 Siden hendte det at ammonittenes konge døde, og sønnen hans, Hanun, ble konge etter ham. 2 Da sa David: Jeg vil vise godhet mot Hanun, Nahasjs sønn, slik som hans far viste godhet mot meg. Derfor sendte David sine tjenere for å trøste ham etter faren. Davids tjenere kom til ammonittenes land. 3 Men ammonittenes ledere sa til sin herre Hanun: Tror du at David vil ære din far fordi han har sendt trøstere til deg? Er det ikke snarere for å undersøke byen, spionere på den og ødelegge den at David har sendt sine tjenere til deg? 4 Da tok Hanun Davids tjenere, barberte av dem halve skjegget, skar av dem klærne midt på, helt til baken, og sendte dem bort. 5 Da dette ble meldt til David, sendte han noen for å møte dem, for mennene var svært fornedret. Kongen sa: Bli i Jeriko til skjegget deres har vokst ut igjen, så kan dere komme tilbake. 6 Da ammonittene så at de hadde vakt avsky hos David, sendte de bud og leide arameerne fra Bet-Rehob og arameerne fra Soba, tjue tusen fotsoldater, dessuten kongen i Maaka med tusen mann og menn fra Tob, tolv tusen mann. 7 Da David fikk høre det, sendte han Joab av sted med hele hæren, de tapre mennene. 8 Ammonittene rykket ut og stilte seg i slagorden ved porten, mens arameerne fra Soba og Rehob og mennene fra Tob og Maaka sto for seg ute på marken. 9 Da Joab så at kampen vendte seg mot ham både foran og bak, valgte han ut noen av Israels beste krigere og stilte dem opp mot arameerne. 10 Resten av folket overlot han til broren sin, Abisjai, og han stilte dem opp mot ammonittene. 11 Han sa: Om arameerne blir for sterke for meg, skal du komme meg til hjelp; og om ammonittene blir for sterke for deg, skal jeg komme deg til hjelp. 12 Vær sterke, og la oss vise oss sterke for vårt folk og for vår Guds byer! Så må Herren gjøre det som er godt i hans øyne. 13 Joab rykket fram til kamp mot arameerne med folket som var med ham, og de flyktet for ham. 14 Da ammonittene så at arameerne flyktet, flyktet også de for Abisjai og gikk inn i byen. Joab vendte så tilbake fra ammonittene og kom til Jerusalem. 15 Da arameerne så at de var blitt slått av Israel, samlet de seg alle sammen. 16 Hadadeser sendte bud og hentet ut arameerne som var bortenfor elven. De kom til Helam, og Sjobak, hærføreren til Hadadeser, førte an for dem. 17 Da David fikk melding om det, samlet han hele Israel, krysset Jordan og kom til Helam. Arameerne stilte seg opp mot David og gikk til kamp med ham. 18 Men arameerne flyktet for Israel, og David felte sju hundre stridsvogner og førti tusen ryttere av arameerne. Han slo også Sjobak, hærføreren deres, og han døde der. 19 Da alle kongene som var tjenere under Hadadeser, så at de var blitt slått av Israel, sluttet de fred med Israel og tjente dem. Og arameerne våget ikke lenger å hjelpe ammonittene.
  • 2 Sam 5:1-9 : 1 Alle Israels stammer kom til David i Hebron og sa: Se, vi er ditt eget kjøtt og blod. 2 Allerede før, da Saul var konge over oss, var det du som førte Israel ut og inn. Herren sa til deg: Du skal være hyrde for mitt folk Israel, og du skal være fyrste over Israel. 3 Så kom alle Israels eldste til kongen i Hebron. Der sluttet kong David en pakt med dem i Herrens nærvær i Hebron, og de salvet David til konge over Israel. 4 David var tretti år gammel da han ble konge, og han regjerte i førti år. 5 I Hebron var han konge over Juda i sju år og seks måneder, og i Jerusalem var han konge i trettitre år over hele Israel og Juda. 6 Kongen og mennene hans dro til Jerusalem mot jebusittene som bodde der. De sa til David: 'Du kommer ikke inn her; selv de blinde og lamme skal jage deg bort.' De tenkte: 'David kommer ikke inn her'. 7 Men David inntok Sions festning; det er Davidsbyen. 8 Den dagen sa David: 'Den som angriper jebusittene, skal gå opp gjennom vannledningen og slå både de lamme og de blinde – dem som David avskyr.' Derfor sier en: 'Blind og lam skal ikke komme inn i huset'. 9 David bosatte seg i borgen og kalte den Davidsbyen. Han bygde rundt omkring fra Millo og innover. 10 David ble større og større, for Herren, hærskarenes Gud, var med ham. 11 Hiram, kongen i Tyrus, sendte utsendinger til David, sammen med sedertømmer, tømmermenn og steinhoggere, og de bygde et hus for David. 12 Da forsto David at Herren hadde stadfestet ham som konge over Israel og opphøyet hans kongedømme for sitt folk Israels skyld. 13 Etter at han kom fra Hebron, tok David seg enda flere medhustruer og koner i Jerusalem, og det ble født flere sønner og døtre for David. 14 Dette er navnene på dem som ble født ham i Jerusalem: Sjammua, Sjovav, Natan og Salomo. 15 Ibhar, Elisjua, Nefeg og Jafia. 16 Elisjama, Eljada og Elifelet. 17 Da filisterne fikk høre at David var blitt salvet til konge over Israel, dro alle filisterne opp for å søke etter David. Da David hørte det, gikk han ned til borgen. 18 Filisterne kom og bredte seg ut i Refajimdalen. 19 David spurte Herren: Skal jeg gå opp mot filisterne? Vil du gi dem i min hånd? Herren sa til David: Gå opp! For jeg vil gi filisterne i din hånd. 20 David kom til Baal-Perasim og slo dem der. Han sa: Herren har brutt gjennom mine fiender foran meg som når vann bryter gjennom. Derfor kalte han stedet Baal-Perasim. 21 Der lot de sine gudebilder bli liggende, og David og mennene hans tok dem med seg. 22 Filisterne dro opp igjen og bredte seg ut i Refajimdalen. 23 David spurte Herren, og han sa: Du skal ikke gå rett på. Gå rundt bak dem, og kom på dem rett imot balsamtrærne. 24 Når du hører lyden av skritt i tretoppene på balsamtrærne, da skal du rykke fram; for da har Herren gått ut foran deg for å slå filisternes leir. 25 David gjorde som Herren hadde befalt ham, og han slo filisterne fra Geba helt til Gezer.
  • Sal 108:9 : 9 Gilead er mitt, Manasse er mitt; Efraim er hjelmen for mitt hode, Juda er min herskerstav.
  • Jes 49:6 : 6 Han sier: Det er for lite at du er min tjener til å reise opp Jakobs stammer og føre de bevarte i Israel tilbake. Jeg gjør deg til et lys for folkeslagene, så min frelse når til jordens ende.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 94%

    43Jeg knuste dem som jordens støv, knuste dem som gjørme i gatene og trådte dem ned.

    44Du fridde meg fra stridene i mitt folk; du gjorde meg til hode for folkene. Et folk jeg ikke kjente, tjener meg.

    45Fremmede underkaster seg meg; så snart de hører, adlyder de meg.

  • 85%

    44Du frir meg fra folkets tretter, du setter meg til hode for folkeslag; et folk jeg ikke kjente, skal tjene meg.

    45Så snart de hører, adlyder de meg; fremmede underkaster seg for meg.

  • 79%

    35Han lærer mine hender til strid, så mine armer spenner en bronsebue.

    36Du gav meg din frelses skjold, din høyre hånd støttet meg, og din mildhet gjorde meg stor.

    37Du gjorde min gang vid under meg, og mine ankler vaklet ikke.

    38Jeg forfølger mine fiender og innhenter dem, jeg vender ikke tilbake før de er utslettet.

    39Jeg knuser dem, så de ikke kan reise seg; de faller under mine føtter.

    40Du omgirdet meg med kraft til strid, du bøyde dem som reiste seg mot meg, under meg.

  • 78%

    39Jeg gjør ende på dem og knuser dem; de reiser seg ikke, men faller under mine føtter.

    40Du væpner meg med kraft til strid; du bøyer dem som reiser seg mot meg, under meg.

    41Du lot mine fiender snu ryggen til meg; dem som hater meg, utryddet jeg.

  • 42De roper om hjelp, men det er ingen som berger; de roper til Herren, men han svarer dem ikke.

  • 77%

    47Herren lever! Velsignet være min klippe! Opphøyet være Gud, min frelse!

    48Den Gud som gir meg hevn og bøyer folkeslag under meg.

    49Du frir meg fra mine fiender, ja, du løfter meg høyt over dem som står opp mot meg; fra voldsmannen berger du meg.

  • 76%

    48Gud, han som gir meg hevn og bøyer folkene under meg.

    49Han fører meg ut fra mine fiender. Over dem som reiser seg mot meg, løfter du meg; fra den voldelige mann frelser du meg.

  • 18Han fridde meg fra min sterke fiende og fra dem som hatet meg, for de var sterkere enn jeg.

  • 17Han rakte ut fra det høye og grep meg, han dro meg opp av store vann.

  • 2Hvem vekket opp fra øst en som rettferd følger? Han overgir folkeslag for hans åsyn og lar konger falle; han gjør dem til støv for hans sverd, som bortblåst halm for hans bue.

  • 2Han er min miskunn og min borg, mitt høye vern og min redningsmann, mitt skjold; i ham søker jeg tilflukt, han som legger mitt folk under meg.

  • 13Da dro en rest ned mot de mektige; Herren dro ned for meg mot heltene.

  • 4For det var ikke med sitt sverd de vant landet, og deres egen arm reddet dem ikke; det var din høyre hånd, din arm og lyset fra ditt ansikt, fordi du hadde velbehag i dem.

  • 8Be meg, så gir jeg deg folkeslagene som arv og hele jorden i eie.

  • 9Jeg tok deg fra jordens ender og kalte deg fra dens ytterste hjørner. Jeg sa til deg: Du er min tjener. Jeg har utvalgt deg og ikke forkastet deg.

  • 1En salme. En sang ved husets innvielse. Av David.

  • 3Han sa til meg: Du er min tjener, Israel; ved deg vil jeg vise min herlighet.

  • 71%

    13Du dro ut for å frelse ditt folk, for å frelse din salvede. Du knuste hodet fra den ondes hus, blottla grunnvollen helt opp til nakken. Sela.

    14Du gjennomboret med hans egne staver hodet på hans krigere. De stormet for å spre meg; deres jubel var som når de vil sluke en hjelpeløs i det skjulte.

  • 11Alle konger skal bøye seg for ham, alle folkeslag skal tjene ham.

  • 15Men jeg setter min lit til deg, Herre; jeg sier: Du er min Gud.

  • 10Du som gir kongene seier, du som frir David, sin tjener, fra det onde sverdet.

  • 4Se, jeg har gjort ham til et vitne for folkeslagene, en leder og befaler for folkeslagene.

  • 7Nå skal du si til min tjener David: Så sier Herren, Allhærs Gud: Jeg tok deg fra beitemarken, fra sauflokken, for at du skulle være fyrste over mitt folk Israel.

  • 13Vet dere ikke hva jeg og fedrene mine har gjort med alle folkeslagene i landene? Har gudene til folkeslagene i landene vært i stand til å redde sitt land fra min hånd?

  • 2Herren rekker ut ditt mektige septer fra Sion. Hersk midt blant dine fiender!

  • 21Det folket jeg har formet for meg, skal forkynne min pris.

  • 15Du har økt folket, Herre, du har økt folket; du er blitt æret. Du har utvidet alle landets grenser.

  • 11Men du, Herre, vær meg nådig og reis meg opp, så jeg kan gjøre gjengjeld mot dem.

  • 10Hvor er nå din konge, så han kan frelse deg i alle dine byer? Og hvor er dine dommere – du som sa: «Gi meg en konge og fyrster»?

  • 8Gud har talt i sin helligdom: Jeg vil juble; jeg vil dele ut Sikem og måle opp Sukkots dal.

  • 42Alle som går forbi, har plyndret ham; han er blitt til spott for sine naboer.

  • 7Jeg sier til Herren: Du er min Gud. Herre, lytt til mine inderlige bønner.

  • 10Alle folkeslag omringet meg; i Herrens navn slo jeg dem tilbake.

  • 7Jeg frykter ikke for titusener av folk som står rundt meg på alle kanter.

  • 18Kveld, morgen og midt på dagen klager jeg og sukker, og han hører min stemme.

  • 43til jeg får lagt dine fiender som skammel for dine føtter.