Salmenes bok 35:25
La dem ikke si i sitt hjerte: «Ha! Nå fikk vi vårt ønske.» La dem ikke si: «Vi har slukt ham.»
La dem ikke si i sitt hjerte: «Ha! Nå fikk vi vårt ønske.» La dem ikke si: «Vi har slukt ham.»
La dem ikke si i sitt hjerte: Aha! Slik ville vi ha det. La dem ikke si: Vi har slukt ham.
La dem ikke si i sitt hjerte: «Ha, ha! Vår lyst!» La dem ikke si: «Vi har slukt ham.»
La dem ikke si i sitt hjerte: Ha, det vi ønsket! La dem ikke si: Vi har opslukt ham!
La dem ikke si i hjertet sitt: 'Ha det bra! Dette var vårt mål.' La dem ikke si: 'Vi har fortært ham!'
La dem ikke si i hjertet: Haha, slik ville vi det; la dem ikke si: Vi har slukt ham.
La dem ikke si i sine hjerter: Ah, slik vil vi ha det: la dem ikke si: Vi har svelget ham.
La dem ikke si i sitt hjerte: Ha! Våre ønsker er oppfylt. La dem ikke si: Vi har slukt ham.
La dem ikke si i sitt hjerte: Ha, dette var det vi ønsket! La dem ikke si: Vi har slukt ham.
La dem ikke si i sitt hjerte: Aha, slik ville vi ha det; la dem ikke si: Vi har slukt ham.
La dem ikke si i sitt hjerte: ‘Sånn ville vi ha det,’ eller: ‘Vi har svelget ham.’
La dem ikke si i sitt hjerte: Aha, slik ville vi ha det; la dem ikke si: Vi har slukt ham.
La dem ikke si i sitt hjerte: Aha, det vi ønsket; la dem ikke si: «Vi har slukt ham.»
Do not let them say in their hearts, 'Aha, just what we wanted!' Do not let them say, 'We have swallowed him up!'
La dem ikke si i sitt hjerte: Ha, ha, slik vi ønsket. La dem ikke si: Vi har oppslukt ham.
at de ikke skulle sige i deres Hjerte: Ha! vor Sjæl (maa glæde sig); at de ikke skulle sige: Vi have opslugt ham.
Let them not say in their hearts, Ah, so would we have it: let them not say, We have swallowed him up.
La dem ikke si i sine hjerter: Ah, slik ville vi ha det; la dem ikke si: Vi har slukt ham.
Let them not say in their hearts, Ah, this is what we wanted; let them not say, We have swallowed him up.
Let them not say in their hearts, Ah, so would we have it: let them not say, We have swallowed him up.
La dem ikke si i sitt hjerte: "Ha! Det var det vi ønsket!" La dem ikke si: "Vi har slukt ham!"
La dem ikke si i sitt hjerte: 'Aha, vår lyst.' La dem ikke si: 'Vi har slukt ham.'
La dem ikke si i sine hjerter: Aha, nå har vi fått det som vi ville. La dem ikke si: Vi har fortært ham.
La dem ikke si i sine hjerter, Sånn vil vi ha det: la dem ikke si, Vi har gjort ende på ham.
O let the not saye in their hertes: there there, so wolde we haue it. O let them not saye: we haue ouercome him.
Let them not say in their hearts, O our soule reioyce: neither let them say, We haue deuoured him.
Let them not say in their heart, it is as we woulde haue it: neither let them say, we haue deuoured hym.
Let them not say in their hearts, Ah, so would we have it: let them not say, We have swallowed him up.
Don't let them say in their heart, "Aha! That's the way we want it!" Don't let them say, "We have swallowed him up!"
They do not say in their heart, `Aha, our desire.' They do not say, `We swallowed him up.'
Let them not say in their heart, Aha, so would we have it: Let them not say, We have swallowed him up.
Let them not say in their heart, Aha, so would we have it: Let them not say, We have swallowed him up.
Let them not say in their hearts, So we will have it: let them not say, We have put an end to him.
Don't let them say in their heart, "Aha! That's the way we want it!" Don't let them say, "We have swallowed him up!"
Do not let them say to themselves,“Aha! We have what we wanted!” Do not let them say,“We have devoured him!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
24Døm meg etter din rettferd, Herren, min Gud; la dem ikke glede seg over meg.
26La alle som gleder seg over min ulykke, bli til skamme og vanæret sammen! La dem som gjør seg store mot meg, bli kledd i skam og vanære.
27La dem som ønsker min rett, juble og glede seg; la dem alltid si: «Herren er stor! Han vil sin tjeners fred.»
19La ikke mine løgnaktige fiender glede seg over meg; la ikke dem som hater meg uten grunn, blunke med øynene.
20For de taler ikke fred; mot de fredelige i landet legger de svikefulle planer.
21De sperrer opp munnen mot meg og sier: «Ha! Ha! Våre øyne har sett det!»
12«Vi sluker dem levende som dødsriket, hele og uskadde, lik dem som går ned i graven.»
3da hadde de slukt oss levende, da deres vrede brant mot oss.
14Vær god, Herre, og fri meg ut! Herre, skynd deg til min hjelp!
15La dem bli til skamme og vanæret sammen, de som står meg etter livet for å rive det bort. La dem trekkes tilbake og ydmykes, de som gleder seg over min ulykke.
8Herre Gud, min frelses styrke, du vernet mitt hode på kampens dag.
9Gi ikke den onde det han begjærer, Herre; la ikke planen hans lykkes, så de ikke blir opphøyet. Sela.
10Når det gjelder lederen for dem som omringer meg, la ondskapen fra deres lepper dekke dem.
22De la galle i min mat, og i min tørst ga de meg eddik å drikke.
4La dem som står meg etter livet, bli til skamme og vanæret. La dem som pønsker på min ulykke, vike tilbake og bli ydmyket.
6La veien deres være mørk og full av glatte stier, mens Herrens engel forfølger dem.
7For uten grunn la de et nett skjult for meg i en grop; uten grunn grov de en grav for mitt liv.
8La undergang komme over ham før han vet av det! La nettet han la skjult, fange ham; i undergangen må han falle.
15Men da jeg snublet, gledet de seg og samlet seg; angripere jeg ikke kjente, flokket seg mot meg. De rev og slet og tidde ikke.
2Gud, kom meg til hjelp! HERRE, skynd deg til min hjelp!
3La dem som står meg etter livet, bli til skamme og vanæret; la dem som ønsker min ulykke, vike tilbake og bli ydmyket.
16For til deg, Herre, venter jeg; du vil svare, Herre, min Gud.
4Se til meg og svar meg, Herre, min Gud! Opplys øynene mine, så jeg ikke sovner inn i døden.
11Min Gud vil møte meg med sin miskunn; Gud vil la meg se på dem som forfølger meg.
12Drep dem ikke, så ikke mitt folk glemmer. La dem rave omkring ved din kraft, og før dem ned, du, vårt skjold, Herre.
27For dem du har slått, forfølger de; om dine såredes smerte snakker de.
28Legg skyld til deres skyld, la dem ikke få komme inn i din rettferd.
11De forfølger våre skritt, nå omringer de oss; de fester blikket for å kaste oss til jorden.
22La et skrik høres fra husene deres når du plutselig fører en tropp over dem! For de har gravd en grop for å fange meg og lagt snarer for mine føtter.
23Men du, Herre, du kjenner all deres plan mot meg for å ta livet mitt. Tilgi ikke deres skyld, og stryk ikke ut deres synd for ditt ansikt! La dem snuble for deg; i din vredes tid, gjør med dem.
11La din miskunn vare ved for dem som kjenner deg, og din rettferd for dem som er oppriktige av hjertet.
13La mine motstandere bli til skamme og gå til grunne; la dem som søker min ulykke, bli dekket av spott og skam.
15Redd meg fra gjørmen, la meg ikke synke! La meg bli reddet fra mine hatere og fra vanndypene.
15vi talte fortrolig sammen; i Guds hus gikk vi blant mengden.
6Lovet være Herren, som ikke overga oss som bytte til deres tenner!
18for at ikke Herren skal se det og mislike det og vende sin vrede bort fra ham.
18La mine forfølgere bli til skamme, men ikke jeg; la dem bli slått av skrekk, men ikke jeg. La ulykkens dag komme over dem; knus dem med dobbel knuselse.
25Øs din harme ut over dem, la din brennende vrede nå dem.
16Alle dine fiender gapte mot deg; de plystret og skjærte tenner. De sa: Vi har slukt henne! Ja, dette er dagen vi ventet på; vi fant den, vi så den.
29Har jeg gledet meg over ulykke som rammet min hater, eller jublet når det gikk ham ille,
20Slik være lønnen fra HERREN til mine anklagere, til dem som taler ondt mot mitt liv.
21De har hørt at jeg stønner; det finnes ingen trøster for meg. Alle mine fiender har hørt om min ulykke, de gledet seg fordi du har gjort det. Du har brakt den dagen du kunngjorde. La dem bli som meg.
22La all deres ondskap komme fram for deg, og gjør med dem som du har gjort med meg for alle mine overtredelser. For mine sukk er mange, og mitt hjerte er sykt.
6Vær opphøyet over himmelen, Gud, la din herlighet være over hele jorden!
12Ødeleggelse er i dens indre; undertrykkelse og svik viker ikke fra dens torg.
5hvis jeg har gjengjeldt den som holdt fred med meg, med ondt, eller plyndret min motstander uten grunn,
12De har fornektet Herren og sagt: «Det er ikke han. Ulykke skal ikke komme over oss; sverd og hungersnød skal vi ikke se.»
3Dra meg ikke bort sammen med de onde, sammen med dem som gjør urett; de taler fred med sine naboer, men ondskap er i hjertet deres.
10For det finnes ingen pålitelighet i deres munn; deres indre er ødeleggelse. Strupen deres er en åpen grav; med tungen smigrer de.
19Jeg var som et tamt lam som føres til slakting; jeg visste ikke at de la planer mot meg: La oss ødelegge treet med dets frukt, la oss utrydde ham fra de levendes land, så navnet hans ikke mer blir husket.