Verse 16

Men de og våre fedre handlet hovmodig, de gjorde nakken stiv og ville ikke høre dine bud.

Quality Checks

  • Oversettelseskvalitet - Utmerket

    Nøyaktig og tro gjengivelse av kildetekstens mening.

Other Translations

Referenced Verses

  • 5 Mos 31:27 : 27 For jeg kjenner deres stahet og stivhet, se, mens jeg ennå lever blant dere i dag, har dere vært gjenstridige mot Herren, og hvor mye mer etter min død?
  • Neh 9:10 : 10 Du gjorde tegn og undre mot farao, alle hans tjenere og alt folket i landet hans, siden du visste at de hadde handlet hovmodig mot dem, og du gjorde deg et navn, slik det er den dag i dag.
  • Neh 9:29 : 29 Du advarte dem for å vende dem til din lov, men de handlet hovmodig, ville ikke høre dine bud, og syndet mot dine lover, som et menneske skal gjøre for å leve ved dem. De snudde ryggen stivnakket til og ville ikke høre.
  • Sal 81:11-14 : 11 Jeg er Herren din Gud, som førte deg opp fra Egyptens land; åpne munnen din vidt, så vil jeg fylle den. 12 Men mitt folk hørte ikke min røst, og Israel ville ikke følge meg. 13 Så lot jeg dem gå i sitt hjertes hardhet, slik at de kunne vandre etter sine egne planer. 14 Om bare mitt folk ville høre meg, om bare Israel ville vandre på mine veier!
  • Sal 95:8-9 : 8 da gjør ikke hjertene harde, som det skjedde i Meriba, som på fristelsens dag i ørkenen, 9 der deres fedre utfordret meg; de satte meg på prøve, skjønt de så mine gjerninger. 10 I førti år var jeg lei av denne slekten og sa: De er et folk som farer vill i sitt hjerte, de har ikke kjent mine veier;
  • Sal 106:6 : 6 Vi har syndet sammen med våre fedre, vi har handlet ille og gjort urett.
  • Ordsp 29:1 : 1 En mann som stadig blir irettesatt men likevel stivner i nakken, vil brått bli knust uten håp om helbredelse.
  • Jes 48:4 : 4 For jeg visste at du er sta, og at nakken din er som jern, og pannen din er som kobber.
  • Jes 48:18 : 18 Å, om du bare ville høre på mine bud! Da skulle din fred vært som en elv, og din rettferdighet som havets bølger.
  • Jes 63:10 : 10 Men de var gjenstridige og gjorde hans hellige Ånd sorg. Derfor ble han en fiende for dem, ja, han kjempet mot dem.
  • Jer 2:31 : 31 O generasjon, merk Herrens ord; har jeg vært som en ørken for Israel, eller som et land med store mørker? Hvorfor sier mitt folk: Vi herjer, vi vil ikke komme til deg lenger?
  • Jer 19:15 : 15 Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg lar all den ondskap jeg har talt om komme over denne byen og alle stedene som hører til den, fordi de har gjort nakken sin stiv og ikke ville høre mine ord.
  • Apg 7:51 : 51 Dere stivnakkede, med uomskårne hjerter og ører! Dere motstår alltid Den Hellige Ånd, akkurat som deres fedre.
  • Rom 2:5 : 5 På grunn av din hardhet og ditt ulydige hjerte samler du deg vrede til vreden og Guds rettferdige dom skal åpenbares.
  • Hebr 3:13 : 13 Men oppmuntre hverandre hver dag så lenge det heter 'I dag', slik at ingen av dere blir forherdet ved syndens bedrag.
  • Hebr 3:15 : 15 Som det står sagt: 'I dag, hvis dere hører hans røst, forherd ikke hjertene deres som ved oppvigleriet.'
  • Sal 78:8-9 : 8 og ikke være som deres fedre, en vrang og trassig slekt, en slekt som ikke gjorde sitt hjerte rede, og hvis ånd ikke var trofast mot Gud. 9 Efraims barn, bevæpnet bueskyttere, snudde seg på kampens dag. 10 De holdt ikke Guds pakt og nektet å vandre etter hans lov. 11 De glemte hans gjerninger og de underfulle ting han hadde latt dem se. 12 Han gjorde underfulle ting for deres fedre i Egyptens land, på Soans mark. 13 Han skilte havet og lot dem gå gjennom det, og samlet vannene som en haug. 14 Han ledet dem om dagen med en sky og om natten med ildens lys. 15 Han kløvde klippene i ørkenen og ga dem rikelig å drikke som fra store dyp. 16 Han fikk vann til å strømme fra klippen og lot det flyte som elver. 17 Men de fortsatte å synde mot ham, å provosere Den Høyeste i ørkenen. 18 De utfordret Gud i sitt hjerte ved å kreve mat for sine lyster. 19 De talte mot Gud og sa: Kan Gud dekke et bord i ørkenen? 20 Se, han slo på klippen, og vann flommet ut; bekker strømmet over. Kan han også gi brød eller skaffe kjøtt til sitt folk? 21 Da Herren hørte det, ble han sint, og en ild brant mot Jakob, og en vrede steg opp mot Israel, 22 fordi de ikke trodde på Gud og ikke stolte på hans frelse. 23 Han bød skyene der oppe og åpnet himmelens dører, 24 og han lot manna regne over dem som mat og ga dem himmelkorn. 25 Folk spiste engelbrød; han sendte dem mat i overflod. 26 Han lot østenvinden blåse fra himmelen og førte sønnavinden frem med sin kraft. 27 Han lot kjøtt regne over dem som støv og flygende fugler som havets sand. 28 Han lot dem falle midt i leiren, rundt omkring teltene deres. 29 Så spiste de og ble overmette, for han ga dem det de lengtet etter. 30 Men før de hadde stagget sin hunger, mens maten fremdeles var i munnen, 31 ble Guds vrede reist mot dem, og han felte noen av de sterkeste blant dem, og slo ned de utvalgte i Israel. 32 Til tross for alt dette syndet de videre og trodde ikke på hans under. 33 Derfor gjorde han deres dager til ingenting og deres år til skrekk. 34 Når han slo dem, søkte de ham og vendte om og søkte Gud ivrig. 35 Og de husket at Gud var deres klippe, og Den Høyeste Gud deres frelser. 36 Men med munnen prøvde de å smigre ham, og de løy for ham med tungen. 37 For deres hjerter var ikke trofaste mot ham, og de holdt ikke fast ved hans pakt. 38 Men han var barmhjertig og tilga synd og utryddet ikke; mange ganger holdt han tilbake sin vrede, og vekket ikke opp all sin harme. 39 Han husket at de var kjød, en vind som farer forbi og ikke vender tilbake. 40 Hvor ofte provoserte de ham i ørkenen, bedrøvet ham i ødemarken! 41 Igjen og igjen utfordret de Gud og begrenset Israels Hellige. 42 De husket ikke hans kraft den dagen han forløste dem fra fienden, 43 da han satte sine tegn i Egypt og sine undere på Soans mark. 44 Han forvandlet elvene deres til blod, så de ikke kunne drikke av strømmene. 45 Han sendte svermer av fluer som fortærte dem, og frosker som ødela dem. 46 Han gav avlingen deres til gresshoppene, både den første og sene avling. 47 Han slo vingårdene deres med hagl, og morbærtrærne deres med frost. 48 Han ga buskapen deres til hagl og flokkene deres til lyn. 49 Han sendte i sinne sin brennende vrede, harme, raseri og fiendskap, en hær av ulykker. 50 Han gjorde en sti for sin vrede, han sparte dem ikke fra døden, men lot dem dø plagen til del. 51 Han slo alle førstefødte i Egypt, den første kraft i Hams telt. 52 Han førte sitt folk ut som en flokk og ledet dem som en hjord i ørkenen. 53 Han førte dem trygt, slik at de ikke fryktet, men havet dekket deres fiender. 54 Han førte dem til sitt hellige land, dette fjellet hans høyre hånd vant. 55 Han drev ut folkene foran dem, fordelte landegrensene til arv, og lot Israels stammer bo i teltene deres. 56 Men de fristet og provoserte Den Høyeste Gud, og holdt ikke hans påbud. 57 De vendte seg bort, sviktet som deres fedre, slo feil som en løsnet bue. 58 De opprørte ham med sine offersteder, vakte hans sjalusi med sine utskårne bilder. 59 Gud hørte det og ble vred, han forkastet Israel i stor harme. 60 Han forlot boligen i Silo, teltet han hadde reist blant menneskene. 61 Han ga sin styrke til fangenskap, sin herlighet i fiendens hånd. 62 Han overga sitt folk til sverdet og ble harm på sin arv. 63 Ild fortærte deres unge menn, og jomfruene fikk ingen brudgomssang. 64 Prestene falt for sverdet, og enkene deres gråt ikke. 65 Da våknet Herren som en sovende, som en mektig mann som roper av vinens rus. 66 Han slo sine fiender bakfra, gjorde dem til evig skam. 67 Han forkastet Josefs telt og valgte ikke Efraims stamme. 68 Men han valgte Judas stamme, Sions fjell, som han elsket. 69 Han bygde sitt hellige sted som høydene, som jorden som han har grunnlagt for alltid. 70 Han valgte David, sin tjener, og tok ham fra sauefjøsene. 71 Fra å følge de fødende saueflokkene førte han ham til å være hyrde for Jakob, sitt folk, Israel, sin arv. 72 Han voktet dem etter sitt hjertes oppriktighet og ledet dem med sin sterke hånds visdom.
  • Sal 81:8 : 8 Du ropte i nød, og jeg reddet deg; jeg svarte deg fra tordenens skjul, jeg prøvde deg ved Meribas vann. Sela.
  • 5 Mos 32:15 : 15 Men Jesjurun ble fet, og sparket; du ble fet, tykk og fyldig; han forlot Gud som skapte ham, og foraktet sitt frelses klippe.
  • 2 Kong 17:14 : 14 Men de adlød ikke; de var heller sta som deres fedre, som ikke trodde på Herren deres Gud.
  • 2 Krøn 30:8 : 8 Nå, ikke vær stivnakket som deres fedre, overgi dere heller til Herren, kom til hans helligdom, som han har helliget for all tid, og tjen Herren deres Gud, så vil hans sterke vrede vende seg fra dere.
  • 2 Krøn 36:13 : 13 Han gjorde også opprør mot kong Nebukadnesar, som hadde latt ham sverge troskap ved Gud. Han gjorde nakken sin stiv og hjertet hardt, og han ville ikke omvende seg til Herren, Israels Gud.
  • 2 Mos 15:26 : 26 Og han sa: Hvis du nøye lytter til stemmen til Herren din Gud, og gjør det som er rett i hans øyne, og lytter til hans bud, og holder alle hans lover, da vil jeg ikke legge noen av de sykdommene på deg som jeg la på egypterne, for jeg er Herren som leger deg.
  • 2 Mos 32:9 : 9 Herren sa til Moses: "Jeg har sett dette folket, og se, det er et hårdnakket folk.
  • 5 Mos 1:26-33 : 26 Men dere ville ikke dra opp og var ulydige mot Herren deres Guds bud. 27 Dere murret i teltene deres og sa: Fordi Herren hater oss, har han ført oss ut av Egypt for å overgi oss i amorittenes hånd for å bli ødelagt. 28 Hvor skal vi dra? Våre brødre har gjort vårt hjerte mismodig og sagt: Folket er større og høyere enn oss, byene er store og befestet til himmelen, og vi har sett anakittenes barn der. 29 Da sa jeg til dere: Ikke vær redde for dem, frykt dem ikke. 30 Herren deres Gud, han som går foran dere, skal stride for dere, slik han gjorde i Egypt for deres øyne, 31 og i ørkenen, der du så hvordan Herren din Gud bar deg, som en mann bærer sin sønn, hele veien til dere kom til dette stedet. 32 Men til tross for dette ordet, stolte dere ikke på Herren deres Gud, 33 som gikk foran dere på veien for å finne et sted for dere å slå leir, i ild om natten for å vise dere veien dere skulle gå, og i en sky om dagen.
  • 5 Mos 5:29 : 29 Gid de alltid hadde et hjerte til å frykte meg og holde alle mine bud, så det kunne gå dem og deres barn vel for alltid!
  • 5 Mos 9:6 : 6 Så vit at Herren din Gud ikke gir deg dette gode landet å eie på grunn av din rettferdighet, for du er et stivnakket folk.
  • 5 Mos 9:13 : 13 Og Herren sa til meg: 'Jeg har sett dette folket, og se, det er et stivnakket folk.
  • 5 Mos 9:23-24 : 23 Da Herren sendte dere fra Kadesh Barnea og sa: 'Gå opp og innta landet jeg har gitt dere,' var dere motstridige mot Herren deres Guds ord, og trodde ikke på ham og hørte ikke på hans stemme. 24 Dere har vært motstridige mot Herren så lenge jeg har kjent dere.
  • 5 Mos 9:27 : 27 Minn dine tjenere, Abraham, Isak og Jakob; se ikke til dette folkets hårdhet, deres ondskap eller deres synd;