Verse 1

Ved Babylons elver satt vi og gråt når vi tenkte på Sion.

Quality Checks

  • Oversettelseskvalitet - Utmerket

    Nøyaktig og tro gjengivelse av kildetekstens mening.

Other Translations

Referenced Verses

  • Esek 1:1 : 1 Og det skjedde i det trettiende året, i den fjerde måneden, på den femte dag i måneden, mens jeg var blant de bortførte ved Kebar-elven, at himlene ble åpnet, og jeg så Guds syner.
  • Esek 1:3 : 3 da kom Herrens ord tydelig til Esekiel, Busi sønn, presten, i kaldeernes land, ved Kebar-elven; og Herrens hånd var over ham der.
  • Esek 3:15 : 15 Jeg kom til de bortførte ved Tel-Abib, som bodde ved Kebar-elven, og jeg satt hos dem som bodde der; jeg satt der i syv dager, lamslått blant dem.
  • Dan 9:3 : 3 Så vendte jeg ansiktet mot Herren Gud for å søke ham med bønn og ydmyke henvendelser, med faste, sekkestrie og aske.
  • Dan 10:2-3 : 2 I de samme dagene sørget jeg, Daniel, i tre fulle uker. 3 Jeg spiste ingen delikat mat, og verken kjøtt eller vin kom i min munn, og jeg salvet meg ikke i det hele tatt før de tre ukene var fullført.
  • Luk 19:41 : 41 Da han kom nærmere og så byen, gråt han over den
  • Åp 11:3 : 3 Og jeg vil gi mine to vitner makt til å profetere i ett tusen to hundre og seksti dager, kledd i sekk.
  • 1 Mos 2:10-14 : 10 Og en elv gikk ut fra Eden for å vanne hagen, og derfra delte den seg og ble til fire hovedstrømmer. 11 Den første heter Pison; den omkranser hele landet Havila, der det er gull. 12 Og gullet i det landet er godt; der er bdellium og onyxstein. 13 Den andre elven heter Gihon; den omkranser hele landet Kusj. 14 Den tredje elven heter Tigris; den renner øst for Assyria. Og den fjerde elven er Eufrat.
  • Esra 8:21 : 21 Jeg proklamerte en faste ved elven Ahava, for å ydmyke oss for vår Gud og søke en rett vei for oss, våre barn og alt vårt gods.
  • Esra 8:31 : 31 Den tolvte dagen i den første måneden dro vi fra elven Ahava for å dra til Jerusalem. Vår Guds hånd var over oss, og han beskyttet oss fra fiender og de som lå i bakhold på veien.
  • Neh 1:3-4 : 3 De svarte meg: De som er igjen av fangenskapet i landskapet, er i stor nød og vanære. Jerusalems mur er revet ned, og portene er brent opp med ild. 4 Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned og gråt. Jeg sørget i flere dager, fastet og ba til Gud i himmelen.
  • Neh 2:3 : 3 Jeg svarte kongen: Måtte kongen leve evig! Hvorfor skulle jeg ikke være trist når byen hvor mine forfedres graver ligger, er ødelagt og portene er brent opp?
  • Job 2:12-13 : 12 Da de fikk øye på ham på lang avstand, kjente de ham ikke igjen, og de løftet opp stemmen og gråt. De rev av seg kappene og kastet støv på hodene sine mot himmelen. 13 Og de satt hos ham på jorden i syv dager og syv netter. Ingen sa et ord til ham, for de så at smerten var veldig stor.
  • Sal 42:4 : 4 Min gråt er blitt min mat dag og natt, mens folk sier til meg hele dagen: 'Hvor er din Gud?'
  • Sal 102:9-9 : 9 Mine fiender håner meg hele dagen, de som er ute etter meg, sverger ved meg. 10 For jeg spiser aske som brød og blander drikken min med tårer, 11 på grunn av din vrede og harme, for du har løftet meg opp og kastet meg ned. 12 Mine dager er som en skygge som svinner bort, og jeg visner som gress. 13 Men du, Herre, er evig, ditt navn blir husket fra slekt til slekt. 14 Du vil reise deg og vise nåde mot Sion. For tiden er inne til å være barmhjertig mot henne, tiden er kommet.
  • Jes 66:10 : 10 Gled dere med Jerusalem, fryd dere over henne, alle dere som elsker henne! Fryd dere stort med henne, alle dere som sørger over henne,
  • Jer 13:17-18 : 17 Men hvis dere ikke vil høre dette, skal min sjel gråte i hemmelighet på grunn av deres stolthet. Mine øyne vil gråte sterkt, for Herrens flokk er ført bort i fangenskap. 18 Si til kongen og dronningen: Bøy dere ned, for deres krone er falt av hodet.
  • Jer 15:17 : 17 Jeg satt ikke i hemmelig råd med spottere eller frydet meg med dem; jeg satt alene på grunn av din hånd, for du fylte meg med harme.
  • Jer 51:50-51 : 50 Dere som har unnsluppet sverdet, dra bort, stå ikke stille, husk Herren langt borte, og la Jerusalem komme opp i deres hjerter. 51 Vi ble ydmyket, for vi måtte høre hån; skam dekket våre ansikter, for fremmede kom over Herrens helligdommer.
  • Klag 1:16 : 16 For disse ting gråter jeg, mine øyne, mine øyne flyter av vann, for trøsteren som kunne gjenopplive min sjel, er langt borte fra meg. Mine barn er ødelagt, for fienden har fått overtaket.
  • Klag 2:10-11 : 10 Zions datters eldste lå stille på jorden, de kastet støv på hodene sine, tok på seg sekkeklede; Jerusalems jomfruer bøyde hodene til jorden. 11 Mine øyne svant av for mye gråt, mine innvoller rørte seg, min lever ble utøst på jorden over ødeleggelsen av mitt folks datter, da de små barna svant hen på byens gater.
  • Klag 2:18 : 18 Deres hjerter ropte til Herren: Zions datters mur! La tårer strømme som en bekk dag og natt, gi deg ingen ro, la ikke ditt øyes pupille holde stille.
  • Klag 3:48 : 48 Mine øyne rant som bekker av tårer over mit folks datters ødeleggelse.
  • Klag 3:51 : 51 Mine øyne har brakt smerte til min sjel for alle mine bys døtre.