Verse 16

Men de og våre forfedre handlet stolt og nektet å høre på dine bud,

Quality Checks

  • Oversettelseskvalitet - God

    Mindre avvik som ikke påvirker den overordnede meningen.

  • Språkflyt - God

    Mindre problemer som ikke vesentlig påvirker lesbarhet og sammenheng.

  • Forståelsesgrad - God

    Generelt lett å forstå, med mindre uklare deler.

  • Moderne språkbruk - Nøytral

    Språkbruken er akseptabel, men ikke moderne.

  • Bibelske konsepter - God

    De fleste bibelske begreper er bevart, med mindre avvik.

  • Flyt med omliggende vers - God

    Verset opprettholder flyten godt, med mindre forstyrrelser.

Other Translations

Referenced Verses

  • 5 Mos 31:27 : 27 For jeg vet at dere er opprørske og har stiv nakke; se, mens jeg fortsatt lever med dere, har dere vært opprørske mot Herren. Hvor mye mer vil dere da gjøre dette etter min død?
  • Neh 9:10 : 10 Og du viste tegn og under mot Farao, og mot alle hans tjenere og hele folket i hans land; for du kjente deres stolthet mot dem. Derfor fikk du et navn som fortsatt står i dag.
  • Neh 9:29 : 29 Og du vitnet mot dem, for at du måtte bringe dem tilbake til din lov; men de handlet stolt og nektet å høre på dine bud, og syndet mot dine avgjørelser, og trakk tilbake skuldrene og ville ikke høre.
  • Sal 81:11-14 : 11 Men mitt folk ønsket ikke å høre på meg; og Israel ville ikke ha meg. 12 Så jeg ga dem opp til sine egne lyster; og de fulgte sine egne råd. 13 Å, om mitt folk hadde lyttet til meg, og Israel hadde gått i mine veier! 14 Jeg kunne ha beseiret deres fiender, og vendt min hånd mot deres motstandere.
  • Sal 95:8-9 : 8 Harden ikke deres hjerter, som i utfordringens dager, og som på fristelsens dag i ørkenen: 9 Da fedrene deres fristet meg, prøvde meg, og så min gjerning. 10 I førti år var jeg skuffet over denne generasjonen, og sa: Det er et folk som feiler i hjertet, og de har ikke kjent mine veier:
  • Sal 106:6 : 6 Vi har syndet sammen med våre fedre, vi har begått urett, vi har handlet ondt.
  • Ordsp 29:1 : 1 Den som ofte blir kritisert og hardner sin nakke, skal bli ødelagt plutselig, og uten middel.
  • Jes 48:4 : 4 Fordi jeg visste at du er sta, og din nakke er lik jern, og din panne er som bronse;
  • Jes 48:18 : 18 Å, at du hadde lyttet til mine befalinger! Da ville din fred vært som en elv, og din rettferdighet som havets bølger.
  • Jes 63:10 : 10 Men de gjorde opprør og krenket hans hellige Ånd; derfor ble han deres fiende, og han kjempet imot dem.
  • Jer 2:31 : 31 O generasjon, se Herrens ord. Har jeg vært en ødemark for Israel? Et mørkt land? Hvorfor sier mitt folk: Vi er herrer, vi vil ikke komme mer til deg?
  • Jer 19:15 : 15 Så sier Herren over hærer, Israels Gud; Se, jeg vil bringe over denne byen og over alle dens byer all den ulykke som jeg har uttalt mot den, fordi de har gjort nakken hard og ikke vil høre mine ord.
  • Apg 7:51 : 51 Dere stivehalsede, med uomskårne hjerter og ører, motsetter dere alltid Den Hellige Ånd; slik deres fedre gjorde, gjør også dere.
  • Rom 2:5 : 5 Men på grunn av din hardhet og ditt uforandrede hjerte samler du opp vrede til vredens dag og åpenbaringen av Guds rettferdige dom.
  • Hebr 3:13 : 13 Men oppmuntre hverandre daglig, så lenge det kalles I dag; for at ingen av dere skal bli hardet gjennom syndens svik.
  • Hebr 3:15 : 15 Mens det er sagt: I dag, hvis dere vil høre hans røst, harden ikke deres hjerter, som i opprøret.
  • Sal 78:8-9 : 8 Slik at de kunne sette sin lit til Gud, ikke glemme Guds gjerninger, men holde fast ved hans bud, og være oppriktige i sitt hjerte. 9 Efraims barn, bevæpnet og med buer, snudde seg tilbake på kampens dag. 10 De holdt ikke Guds pakt, og nektet å vandre i den. 11 Og de glemte hans gjerninger og de under han hadde vist dem. 12 Utrolige ting gjorde han i påsynet av sine fedre, i Egypts land, i Zoans mark. 13 Han delte havet og lot dem gå gjennom; og han fikk vannene til å stå som en haug. 14 Også om dagen ledet han dem med en sky, og om natten med lys fra ild. 15 Han kløvde klippene i ørkenen og ga dem å drikke fra dype kilder. 16 Han frembrakte også bekker fra klippen, og fikk vannene til å renne ned som elver. 17 Og de syndet enda mer mot ham ved å provosere Den Høyeste i ørkenen. 18 Og de fristet Gud i sitt hjerte ved å be om kjøtt for sine begjær. 19 Ja, de talte imot Gud; de sa: Kan Gud sette et bord midt i ørkenen? 20 Se, han slo klippen, så vannene fløt ut, og bekker oversvømte; kan han også gi dem brød? Kan han gi kjøtt til sitt folk? 21 Derfor hørte HERREN dette og ble vred: så en ild ble tent mot Jakob, og sinne steg opp mot Israel, 22 Fordi de trodde ikke på Gud, og stolte ikke på hans frelse. 23 Selv om han befalte skyene ovenfra og åpnet himmelens dører, 24 Og hadde regnet manna ned over dem til å spise, og hadde gitt dem himmelsk mat. 25 Menneskene spiste englers mat; han sendte dem kjøtt i rikelighet. 26 Han fikk en østlig vind til å blåse i himmelen; og med sin makt bragte han sørvinden. 27 Han regnet også kjøtt over dem som støv, og fugler med fjær, lik sanden ved havet. 28 Og han lot det falle midt i leiren deres, rundt om i deres boliger. 29 Så de spiste, og ble mette; for han ga dem sitt eget ønske. 30 De var ikke fremmede for sin grådighet. Men mens maten fremdeles var i munnen deres, 31 Kom Guds vrede over dem, og slo de feiteste av dem, og slo ned de utvalgte menn av Israel. 32 For alt dette syndet de enda mer, og trodde ikke på hans underfulle verk. 33 Derfor forbrente han deres dager i tomhet, og deres år i elendighet. 34 Når han slo dem, da søkte de ham; og de kom tilbake og spurte tidlig etter Gud. 35 Og de husket at Gud var deres klippe, og den høye Gud deres frelser. 36 Likevel smigret de ham med sine ord, og løy for ham med sine tunger. 37 For deres hjerte var ikke rett med ham, verken var de faste i hans pakt. 38 Men han, som hadde medfølelse, tilgav deres synder og ødela dem ikke; mange ganger vendte han sin vrede bort, så han ikke tent hele sin harme. 39 For han husket at de bare var kjød; en vind som forsvinner, og kommer aldri tilbake. 40 Hvor ofte har de provosert ham i ørkenen, og gjort ham bedrøvet i villmarken! 41 Ja, de snudde seg tilbake og fristet Gud, og begrenset den Hellige av Israel. 42 De husket ikke hans hånd, eller dagen da han frigjorde dem fra fienden. 43 Hvordan han hadde gjort sine tegn i Egypt, og sine under i Zoans mark. 44 Hvordan han hadde gjort sine tegn i Egypt, og sine under i Zoans mark. 45 Han sendte ulike typer fluer blant dem, som fortærte dem; og frosker, som ødela dem. 46 Han ga også deres avling til larvene, og deres arbeid til gresshopper. 47 Han ødela deres viner med hagl, og deres morbærtrær med frost. 48 Han gav opp deres storfe til hagl, og deres flokker til sterke torden. 49 Han kastet sin vrede over dem, harme og indignasjon, og trøbbel, ved å sende onde engler i blant dem. 50 Han laget en vei for sin vrede; han sparte ikke deres sjel fra døden, men ga deres liv til pesten. 51 Og slo alle førstefødte i Egypt; de utvalgte av deres styrke i Ham's telt. 52 Men han lot sitt eget folk dra ut som sauer, og ledet dem i ørkenen som en flok. 53 Og han ledet dem trygt, så de fryktet ikke; men havet overvant deres fiender. 54 Og han brakte dem til grensen av sitt hellige sted, selv til dette fjell, som hans høyre hånd hadde kjøpt. 55 Han drev også ut hedningene foran dem, og delte dem en arv ved linje, og fikk de israelske stammene til å bo i sine telt. 56 Likevel provoserte de og provoserte Gud, den Høyeste, og holdt ikke hans vitnesbyrd. 57 Men de vendte tilbake, og opptrådte illojalt som sine fedre; de ble avveket som en svikefull pil. 58 For de provoserte ham til harme med sine høye steder, og beveget ham til sjalusi med sine utskårne bilder. 59 Da Gud hørte dette, ble han vred, og hadde stor aversjon til Israel. 60 Så han forlot Shilohs tabernakel, teltet som han hadde plassert blant mennesker. 61 Og han ga sin styrke i fangenskap, og sin herlighet i fiendens hånd. 62 Han ga sitt folk over til sverd; og var vred over sin arv. 63 Ilden fortærte deres unge menn; og deres jomfruer ble ikke gitt til ekteskap. 64 Deres prester falt for sverdet; og deres enker klaget ikke. 65 Da våknet Herren som en som er ute av søvn, og som en mektig mann som skriker av vin. 66 Og han slo sine fiender bakfra: han satte dem til en evig skam. 67 Han valgte også David, sin tjener, og hentet ham fra fåreflokkene. 68 Men han valgte Juda stamme, Sionfjell, som han elsket. 69 Og han bygget sitt helligdom som høye palasser, som jorden, som han har grunnlagt for alltid. 70 Han valgte også David, sin tjener, og hentet ham fra fåreflokkene. 71 Fra å følge de nyfødte sauene brakte han ham til å gjete Jakob sitt folk, og Israel sin arv. 72 Så han førte dem med integriteten av sitt hjerte; og ledet dem med visdommen av sine hender.
  • Sal 81:8 : 8 Hør, mitt folk, og jeg vil vitne for deg: O Israel, hvis du vil høre på meg.
  • 5 Mos 32:15 : 15 Men Jeshurun ble feit og sparket; du er blitt feit, tykk, dekket av fedme; da forlot han Gud som skapte ham, og lettelsens Klippe som frelste ham.
  • 2 Kong 17:14 : 14 Likevel ville de ikke høre, men forherdet sine nakker, som nakken til deres fedre, som ikke trodde på Herren, sin Gud.
  • 2 Krøn 30:8 : 8 Ikke vær sta som deres forfedre; overgi dere til Herren, og gå inn i hans hellige hus, som han har helliget for evig; tjen Herren deres Gud, så hans vrede kan vike fra dere.
  • 2 Krøn 36:13 : 13 Og han gjorde også opprør mot kong Nebukadnesar, som hadde fått ham til å sverge ved Gud; men han stivnet sin nakke og hardnet sitt hjerte mot å vende seg til Herren, Israels Gud.
  • 2 Mos 15:26 : 26 Og sa: Hvis du i alvor vil høre på Herren din Guds røst, og gjøre det som er rett i hans øyne, og vil lytte til hans bud, og holde alle hans forskrifter, vil jeg ikke pålegge deg noen av disse sykdommene som jeg har brakt over egyptierne; for jeg er Herren som helbreder deg.
  • 2 Mos 32:9 : 9 Og Herren sa til Moses: "Jeg har sett dette folket, og se, det er et halsstivt folk:"
  • 5 Mos 1:26-33 : 26 Men dere ville ikke gå opp, men gjorde opprør mot Herren, deres Guds befaling: 27 Og dere klaget i teltene deres og sa: Fordi Herren hatet oss, førte han oss ut av Egypt for å overgi oss til amorittenes hånd, for å ødelegge oss. 28 Hvor skal vi gå opp? Våre brødre har gjort hjertene våre motløse, og sagt: Folkene er større og høyere enn vi; byene er store og murt opp til himmelen; og dessuten har vi sett anaksønnene der. 29 Da sa jeg til dere: Frykt ikke, og vær ikke redde for dem. 30 Herren, deres Gud, som går foran dere, han skal kjempe for dere, slik han gjorde for dere i Egypt foran deres øyne; 31 Og i ørkenen, hvor dere har sett hvordan Herren, deres Gud, bar dere, som en far bærer sin sønn, på hele veien dere har gått, frem til dette stedet. 32 Likevel trodde dere ikke Herren, deres Gud, 33 Som gikk foran dere, for å lete etter et sted å slå leir i, i ild om natten, for å vise dere hvilken vei dere skulle gå, og i en sky om dagen.
  • 5 Mos 5:29 : 29 Å, om de bare hadde et slikt hjerte i seg at de fryktet meg og alltid holdt mine bud, så det kunne gå dem vel, og deres barn for alltid!
  • 5 Mos 9:6 : 6 Forstå derfor at Herren din Gud ikke gir deg dette gode landet for å ta besittelse av det for din rettferdighet; for dere er et stivt sinn folk.
  • 5 Mos 9:13 : 13 Dessuten talte Herren til meg og sa: Jeg har sett dette folket, og se, det er et stivt sinn folk.
  • 5 Mos 9:23-24 : 23 Likeså da Herren sendte dere fra Kadeshbarnea og sa: Gå opp og ta besittelse av landet som jeg har gitt dere; da gjorde dere opprør mot Herrens bud og trodde ham ikke, og hørte ikke hans stemme. 24 Dere har vært opprørere mot Herren fra den dagen jeg lærte å kjenne dere.
  • 5 Mos 9:27 : 27 Husk dine tjenere, Abraham, Isak og Jakob; se ikke på dette folkets stivhet, eller deres ondskap, eller deres synd.