Verse 17

Mellom forhallen og alteret skal prestene, Herrens tjenere, gråte og si: ‘Spare Ditt folk, Herre, og gjør ikke Din arv til skam, så nasjonene skal herske over dem. Hvorfor skulle de si blant folkene: Hvor er deres Gud?’

Other Translations

• GT, oversatt fra Hebraisk

  Mellom forhallen og alteret, la prestene gråte, Herrens tjenere. La dem si: «Spare ditt folk, Herre, og gjør ikke din arv til hån, til å bli hersket over av folkene. Hvorfor skulle folkene si: Hvor er deres Gud?»

• Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

  La prestene, Herrens tjenere, gråte mellom forhallen og alteret, og la dem si: Spar ditt folk, Herre, og gi ikke din arv til vanære, så hedningene skal herske over dem. Hvorfor skulle de si blant folkene: Hvor er deres Gud?

• Norsk King James

  La prestene, Herrens tjenere, gråte mellom forgården og alteret; la dem si: Spar ditt folk, Herre, og gi ikke din arv til spott, så hedningene skal herske over dem. Hvorfor skulle de si blant folkene: Hvor er deres Gud?

• Modernisert Norsk Bibel 1866

  Prestene, Herrens tjenere, skal gråte mellom forhallen og alteret, og de skal si: Herre, spar ditt folk, og gi ikke din arv til skjensel, slik at hedningene hersker over dem; hvorfor skulle de si blant folkene: Hvor er deres Gud?

• Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

  Mellom forhallen og alteret skal prestene, Herrens tjenere, gråte og si: Skån ditt folk, Herre, og gjør ikke din arv til spott og til en bespottelse blant folkene. Hvorfor skal de si blant folkene: Hvor er deres Gud?

• Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

  La prestene, Herrens tjenere, gråte mellom forhallen og alteret, og la dem si: Spar ditt folk, Herre, og gi ikke din arv til vanære, så hedningene hersker over dem: hvorfor skal de si blant folket, Hvor er deres Gud?

• o3-mini KJV Norsk

  La prestene, Herrens tjenere, sørge ved inngangen til alteret, og la dem rope: «Skån ditt folk, Herre, og la ikke din arv bli til skamme, så hedninger ikke hersker over dem! Hvorfor skulle de da spørre: ‘Hvor er deres Gud?’»

• En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

  La prestene, Herrens tjenere, gråte mellom forhallen og alteret, og la dem si: Spar ditt folk, Herre, og gi ikke din arv til vanære, så hedningene hersker over dem: hvorfor skal de si blant folket, Hvor er deres Gud?

• Linguistic Bible Translation from Source Texts

  Let the priests, who minister before the LORD, weep between the portico and the altar. Let them say, 'Spare your people, LORD. Do not make your heritage an object of scorn, a byword among the nations. Why should they say among the peoples, “Where is their God?”'

• GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

  Mellom forhallen og alteret skal prestene, Herrens tjenere, gråte og si: Spar folket ditt, Herre, gi ikke din arv til skjensel, så folkeslagene hersker over dem. Hvorfor skal de si blant folkene: Hvor er deres Gud?

• Original Norsk Bibel 1866

  Præsterne, Herrens Tjenere, skulle græde imellem Forhuset og Alteret, og de skulle sige: Herre! spar dit Folk, og giv ikke din Arv til Skjændsel, at Hedningerne skulle herske over dem; hvorfor skulle de sige iblandt Hedningerne: Hvor er deres Gud?

• King James Version 1769 (Standard Version)

  Let the priests, the ministers of the LORD, weep between the porch and the altar, and let them say, Spare thy people, O LORD, and give not thine heritage to reproach, that the heathen should rule over them: wherefore should they say among the people, Where is their God?

• KJV 1769 norsk

  La prestene, Herrens tjenere, gråte mellom forhallen og alteret, og la dem si: Spar ditt folk, Herre, og gi ikke din arv til hån, slik at hedningene skal herske over dem. Hvorfor skal de si blant folkene: Hvor er deres Gud?

• KJV1611 - Moderne engelsk

  Let the priests, the ministers of the LORD, weep between the porch and the altar, and let them say, Spare your people, O LORD, and give not your heritage to reproach, that the heathen should rule over them. Why should they say among the peoples, Where is their God?

• King James Version 1611 (Original)

  Let the priests, the ministers of the LORD, weep between the porch and the altar, and let them say, Spare thy people, O LORD, and give not thine heritage to reproach, that the heathen should rule over them: wherefore should they say among the people, Where is their God?

• Norsk oversettelse av Webster

  La prestene, Herrens tjenere, gråte mellom forhallen og alteret, og la dem si: "Skån ditt folk, Herre, og gi ikke din arv til vanære, så folkene skal herske over dem. Hvorfor skulle de si blant folkene: 'Hvor er deres Gud?'"

• Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

  Mellom forhallen og alteret skal prestene, Jehovas tjenere, gråte og si: "Vis nåde, Jehova, mot ditt folk, la ikke din arv bli til skam og til herske blant folkeslag. Hvorfor skal de si blant folkene: Hvor er deres Gud?"

• Norsk oversettelse av ASV1901

  La prestene, Jehovas tjenere, gråte mellom forhallen og alteret, og si: Spar ditt folk, Jehova, og gi ikke din arv til vanære, så folkene skal herske over dem. Hvorfor skal de si blant folkene: Hvor er deres Gud?

• Norsk oversettelse av BBE

  La prestene, Herrens tjenere, gråte mellom forhallen og alteret, og la dem si: Hør din frelse, o Herre, gi ikke din arv opp til skam, så folkene blir deres herskere; hvorfor la dem si blant folkene: Hvor er deres Gud?

• Coverdale Bible (1535)

  Let the prestes serue the LORDE betwixte the porch & ye aulter, wepinge & sayenge: be fauourable (o LORDE) be fauourable vnto thy people: let not thine heretage be brought to soch confucion, lest the Heithen be lordes therof. Wherfore shulde they saye amonge the Heithen: where is now their God?

• Geneva Bible (1560)

  Let the Priestes, the ministers of the Lord weepe betweene the porch and the altar, and let them say, Spare thy people, O Lord, and giue not thine heritage into reproche that the heathen should rule ouer them. Wherefore should they say among the people, Where is their God?

• Bishops' Bible (1568)

  Let the priestes the Lordes ministers weepe betwixt the porche & the aulter, and let them say, Spare thy people O Lord, and geue not ouer thine heritage to reproche, that the heathen shoulde rule ouer them: Wherfore shoulde they say amongst the heathen, Where is their God?

• Authorized King James Version (1611)

  Let the priests, the ministers of the LORD, weep between the porch and the altar, and let them say, Spare thy people, O LORD, and give not thine heritage to reproach, that the heathen should rule over them: wherefore should they say among the people, Where [is] their God?

• Webster's Bible (1833)

  Let the priests, the ministers of Yahweh, weep between the porch and the altar, And let them say, "Spare your people, Yahweh, And don't give your heritage to reproach, That the nations should rule over them. Why should they say among the peoples, 'Where is their God?'"

• Young's Literal Translation (1862/1898)

  Between the porch and the altar weep let the priests, ministrants of Jehovah, And let them say: `Have pity, O Jehovah, on Thy people, And give not Thy inheritance to reproach, To the ruling over them of nations, Why do they say among peoples, Where `is' their God?'

• American Standard Version (1901)

  Let the priests, the ministers of Jehovah, weep between the porch and the altar, and let them say, Spare thy people, O Jehovah, and give not thy heritage to reproach, that the nations should rule over them: wherefore should they say among the peoples, Where is their God?

• Bible in Basic English (1941)

  Let the priests, the servants of the Lord, be weeping between the covered way and the altar, and let them say, Have mercy on your people, O Lord, do not give up your heritage to shame, so that the nations become their rulers: why let them say among the peoples, Where is their God?

• World English Bible (2000)

  Let the priests, the ministers of Yahweh, weep between the porch and the altar, and let them say, "Spare your people, Yahweh, and don't give your heritage to reproach, that the nations should rule over them. Why should they say among the peoples, 'Where is their God?'"

• NET Bible® (New English Translation)

  Let the priests, those who serve the LORD, weep from the vestibule all the way back to the altar. Let them say,“Have pity, O LORD, on your people; please do not turn over your inheritance to be mocked, to become a proverb among the nations. Why should it be said among the peoples,“Where is their God?”

Referenced Verses

• Esek 8:16 : 16 Så førte han meg til den indre forgården i Herrens hus, og ved inngangen til Herrens tempel, mellom forhallen og alteret, var det omkring tjuefem menn. De vendte ryggen mot Herrens tempel og ansiktene mot øst. De bøyde seg ned i tilbedelse mot solen.
• Sal 79:10 : 10 Hvorfor skulle hedningene si: «Hvor er deres Gud?» La det bli kjent for våre øyne blant hedningene at du hevner blodet av dine tjenere som er utøst.
• Sal 115:2 : 2 Hvorfor skal folkene si: Hvor er deres Gud nå?
• Jes 37:20 : 20 Nå, Herre vår Gud, frels oss fra hans hånd, slik at alle jordens riker kan vite at du alene er Herren.»
• Sal 42:10 : 10 Jeg vil si til Gud, min klippe: 'Hvorfor har du glemt meg? Hvorfor må jeg gå sørgende, under fienders undertrykkelse?'
• Sal 74:10 : 10 Hvor lenge, Gud, skal fienden håne? Skal fienden for alltid spottende forakte ditt navn?
• 1 Kong 6:3 : 3 Forhallen foran hovedrommet på huset var tjue alen lang langs bredden av huset og ti alen bred foran huset.
• 2 Krøn 8:12 : 12 Da ofret Salomo brennoffer til Herren på Herrens alter som han hadde bygd foran forhallen,
• Joel 1:9 : 9 Grødeoffer og drikkoffer er avskåret fra Herrens hus; prestene sørger, Herrens tjenere.
• Amos 7:2 : 2 Og det skjedde, da de hadde fortært gresset i landet, at jeg sa: "Herre Gud, tilgi! Hvordan kan Jakob bestå, for han er liten?"
• Amos 7:5 : 5 Da sa jeg: "Herre Gud, stans! Hvordan kan Jakob bestå, for han er liten?"
• Mika 7:10 : 10 Min fiende vil se det, og skam vil dekke henne, hun som sa til meg: 'Hvor er Herren din Gud?' Mine øyne vil se på henne; nå vil hun bli trådd ned som leir i gatene.
• Matt 23:35 : 35 så det kommer over dere alt det rettferdige blod som er utøst på jorden, fra blodet av den rettferdige Abel til blodet av Sakarias, Barakias’ sønn, som dere myrdet mellom templet og alteret.
• Matt 27:43 : 43 Han har satt sin lit til Gud. La Gud redde ham nå, hvis han har behag i ham! Han har jo sagt: Jeg er Guds Sønn.'
• Mal 1:9 : 9 Og nå, vennligst, be om Guds gunst, så han viser oss nåde. Men har dere ikke gjort dette av deres egne hender? Hvordan kan han da vise velvilje mot dere? sier Herren, hærskarenes Gud.
• Joel 1:13 : 13 Bind sekkelerret om dere og sørg, dere prester! Hyl, dere som tjener alteret. Kom, tilbring natten i sekkelerret, dere som tjener min Gud! For grødeoffer og drikkoffer er holdt tilbake fra deres Guds hus.
• Sal 89:41 : 41 Du har brutt ned alle hans murer, hans festninger har du gjort til ruiner.
• Sal 89:51 : 51 Husk, Herre, dine tjeneres vanære, som jeg bærer i mitt bryst fra mange folk,
• Esek 20:9 : 9 Men jeg gjorde det for mitt navns skyld, så det ikke skulle bli vanhelliget for øynene på de folkene blant hvilke de bodde, og som jeg hadde gjort meg kjent for dem blant da jeg førte dem ut av Egyptens land.
• Esek 36:4-7 : 4 derfor, Israels fjell, hør Herrens ord: Så sier Herren Gud til fjellene og haugene, til bekkene og dalene, til de ødelagte ruinene og frafalne byene som er blitt til bytte og spott for de omliggende nasjonene. 5 Derfor, så sier Herren Gud: Jeg taler i min brennende nidkjærhet mot de resterende nasjonene og hele Edom som med skadefryd og dyp forakt tok mitt land til eiendom med lyst til ødeleggelse. 6 Derfor, profeter om Israels land og si til fjellene og haugene, til bekkene og dalene: Så sier Herren Gud: Se, i min nidkjærhet og vrede har jeg talt fordi dere har båret hån fra nasjonene. 7 Derfor, så sier Herren Gud: Jeg har løftet min hånd til en ed, at disse nasjonene rundt dere selv skal bære sin skam.
• Dan 9:18-19 : 18 Min Gud, vend ditt øre og hør! Åpne dine øyne og se våre ødeleggelser, og byen som ditt navn er påkalt over. For vi kaster ikke fram våre bønner for ditt ansikt på grunn av vår rettferdighet, men på grunn av din store barmhjertighet. 19 Herre, hør! Herre, tilgi! Herre, gi akt og gjør, forsink ikke, for din egen skyld, min Gud, for ditt navn er påkalt over din by og ditt folk.
• Hos 14:2 : 2 Vend tilbake, Israel, til Herren din Gud, for du har falt på grunn av din misgjerning.
• Neh 9:36 : 36 Se, vi er slaver i dag, i det landet du ga våre fedre for å spise dets frukt og godhet – se, vi er slaver i det!
• Sal 42:3 : 3 Min sjel tørster etter Gud, den levende Gud. Når skal jeg få komme og tre fram for Guds ansikt?
• 1 Kong 9:7 : 7 da vil jeg utrydde Israel fra det landet jeg har gitt dem, og det huset jeg har helliget for mitt navn, vil jeg støte bort fra mitt ansikt, og Israel skal bli et ordspråk og en hån blant alle folkene.
• 2 Krøn 7:20 : 20 så vil jeg rykke dere opp fra mitt land som jeg har gitt dere, og dette huset som jeg har helliget for mitt navn, vil jeg kaste bort fra mitt åsyn og gjøre det til et ordtak og et hån for alle folk.
• 2 Mos 32:11-13 : 11 Da bønnfalt Moses Herren, sin Gud, og sa: «Herre, hvorfor skal din vrede brenne mot ditt folk, som du førte ut av Egypt med stor kraft og sterk hånd?» 12 «Hvorfor skal egypterne si: 'Han førte dem ut med onde hensikter, for å drepe dem i fjellene og utslette dem fra jordens overflate'? Vend om fra din brennende vrede og angre det onde du har tenkt å gjøre mot ditt folk.» 13 «Husk på dine tjenere Abraham, Isak og Israel, som du sverget ved deg selv og sa til dem: 'Jeg vil gjøre din ætt tallrik som stjernene på himmelen, og hele dette landet som jeg har lovet, vil jeg gi til din ætt, og de skal eie det for evig.'»
• 2 Mos 34:9 : 9 Han sa: «Hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, Herre, så gå med oss, Herre. Selv om dette er et stivnakket folk, tilgi vår skyld og vår synd, og gjør oss til din arv.»
• 4 Mos 14:14-16 : 14 «Og de vil si til innbyggerne i dette landet: ‘De har hørt at du, Herren, er blant dette folket, at du, Herren, viser deg for dem ansikt til ansikt, at din sky står over dem, og at du går foran dem i en skystøtte om dagen og en ildstøtte om natten.’» 15 «Hvis du nå dreper hele dette folket som en mann, vil folkene som har hørt om ditt navn, si: 16 ‘Herren kunne ikke føre dette folket inn i det landet han hadde sverget å gi dem, så han drepte dem i ørkenen.’»
• 5 Mos 9:16-29 : 16 Og jeg så, og han, dere hadde syndet mot Herren deres Gud. Dere hadde laget dere en støpt kalv. Dere hadde fort vendt dere bort fra den veien Herren hadde pålagt dere. 17 Så tok jeg tak i de to tavlene, kastet dem fra mine to hender og knuste dem for deres øyne. 18 Så kastet jeg meg ned foran Herren som den første gangen, førti dager og førti netter, jeg spiste ikke brød og drakk ikke vann, på grunn av alle deres synder, som dere hadde begått, i å gjøre det som er ondt i Herrens øyne, for å vekke ham til vrede. 19 For jeg var redd for vreden og harmen Herren hadde mot dere, til å ødelegge dere. Men Herren hørte på meg også denne gangen. 20 Også mot Aron ble Herren veldig sint for å ødelegge ham. Så jeg ba også for Aron på den tiden. 21 Den synden dere hadde gjort, kalven, tok jeg og brente med ild, slo den i stykker og malte den fint til støv, som jeg kastet i bekken som renner ned fra fjellet. 22 Ved Taberah, Massah og Kibroth Hattaavah gjorde dere også Herren rasende. 23 Og da Herren sendte dere fra Kadesh Barnea og sa: 'Gå opp og oppnå landet jeg har gitt dere,' opponerte dere mot ypper og Herren, deres Gud, og trodde ham ikke og hørte ikke på hans stemme. 24 Fra den dagen jeg har kjent dere, har dere vært opprørske mot Herren. 25 Jeg kastet meg ned foran Herren i de førti dagene og førti nettene fordi Herren hadde sagt at han ville ødelegge dere. 26 Så ba jeg til Herren og sa: 'Herre Gud, ødelegg ikke ditt folk og din arv som du har forløst med din storhet, som du har ført ut av Egypt med en sterk hånd.' 27 Husk dine tjenere, Abraham, Isak og Jakob. Se ikke på dette folkets stahet, deres ondskap eller deres synd. 28 Ellers vil folket i landet som du førte oss ut fra, si: 'Fordi Herren ikke var i stand til å føre dem til landet han lovet dem, og fordi han hatet dem, førte han dem ut for å drepe dem i ørkenen.' 29 Men de er ditt folk og din arv, som du har ført ut med din store makt og utstrakte arm.
• 5 Mos 28:37 : 37 Du skal bli et symbol på skrekk, en hån og et ordspråk blant alle folkeslagene som Herren fører deg til.
• 5 Mos 32:27 : 27 hvis det ikke var for at fienden ville misforstå, at deres motstandere skulle si: 'Vår hånd har seiret! Herren har ikke gjort alt dette,'
• Sal 74:18-23 : 18 Husk dette, fienden har hånet HERREN, og et uforstandig folk har spottet ditt navn. 19 Gi ikke til dyrene, din turteldaue; glem ikke til evig dine fattige. 20 Se på pakten, for de mørke steder på jorden er fulle av voldelige bosteder. 21 La ikke den undertrykte vende tilbake med skam. De fattige og trengende skal prise ditt navn. 22 Reis deg, Gud, forfølg din sak, husk din vanære fra de uforstandige hele dagen. 23 Glem ikke stemmen til dine motstandere, støyen fra dem som reiser seg mot deg stiger stadig.
• Sal 79:4 : 4 Vi har blitt til spott for våre naboer, til hån og latter blant dem omkring oss.
• Sal 44:10-14 : 10 Men nå har du forkastet og gjort oss til skamme, og du går ikke ut med våre hærer. 11 Du lar oss vende om fra fienden, og de som hater oss, plyndrer oss. 12 Du gir oss lik sauer til å bli spist, og blant folkene sprer du oss. 13 Du selger ditt folk uten gevinst og tjener ikke på deres pris. 14 Du gjør oss til en hån for våre naboer, til spott og spe for dem rundt oss.
• Jes 63:17-19 : 17 Hvorfor får du oss, Herre, til å fare vill fra dine veier og forherder vårt hjerte så vi ikke frykter deg? Vend tilbake for tjenernes skyld, stammene som er din arv. 18 For en kort stund hadde ditt hellige folk en arv. Våre fiender trådte ned din helligdom. 19 Vi er blitt som de du aldri har hersket over, som de ditt navn aldri er blitt nevnt over. Om du bare ville sønderrevet himmelen og steget ned, så fjellene skalv for ditt åsyn.
• Jes 64:9-9 : 9 Dine hellige byer er blitt en ørken; Sion er blitt en ørken, Jerusalem en ødemark. 10 Vårt hellige og strålende hus, der fedrene dine priste deg, er blitt oppbrent, og alle våre dyrebare ting er blitt til ruiner. 11 Vil du forbli taus til alt dette, Herre? Vil du holde deg stille og la oss bli tynget ned i stor grad?