| Bibelvers

Verse 36

Han førte dem ut, etter at han hadde vist tegn og under i landet Egypt, ved Rødehavet og i ørkenen i førti år.

Other Translations

Bibeloversettelse fra KJV1611 og Textus Receptus
Han førte dem ut, etter at han hadde gjort under og tegn i Egypt, og ved Det røde hav, og i ørkenen i førti år.
NT, oversatt fra gresk
Han førte dem ut og gjorde under og tegn i Egypt, i Rødehavet og i ørkenen i førti år.
Norsk King James
Han førte dem ut, etter at han hadde vist under og tegn i Egypts land, i Rødehavet, og i ørkenen i førti år.
Modernisert Norsk Bibel 1866
Han førte dem ut ved å gjøre under og tegn i Egypt, i Rødehavet og i ørkenen i førti år.
KJV/Textus Receptus til norsk
Han førte dem ut, etter at han hadde gjort under og tegn i Egyptens land og ved Rødehavet og i ørkenen i førti år.
Den norske oversettelsen av Det Nye Testamente
Han førte dem ut etter å ha gjort undere og tegn i Egypt, i Rødehavet og i ørkenen i førti år.
Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611
Han førte dem ut, etter at han hadde vist tegn og under i landet Egypt, ved Rødehavet og i ørkenen i førti år.
o3-mini KJV Norsk
Han førte folket ut etter at han hadde vist underverker og tegn i Egypt, i Rødehavet og i ørkenen i førti år.
Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst
Han førte dem ut og gjorde undergjerninger og tegn i Egyptens land, ved Rødehavet og i ødemarken i førti år.
Linguistic Bible Translation from Source Texts
This is the one who led them out, performing wonders and signs in the land of Egypt, at the Red Sea, and in the wilderness for forty years.
biblecontext
{ "verseID": "Acts.7.36", "source": "Οὗτος ἐξήγαγεν αὐτούς, ποιήσας τέρατα καὶ σημεῖα ἐν γῇ Αἰγύπτου, καὶ ἐν Ἐρυθρᾷ θαλάσσῃ, καὶ ἐν τῇ ἐρήμῳ ἔτη τεσσαράκοντα.", "text": "This one *exēgagen* them, *poiēsas* *terata* *kai* *sēmeia* *en* *gē* *Aigyptou*, *kai* *en* *Erythra* *thalassē*, *kai* *en* the *erēmō* *etē* *tessarakonta*.", "grammar": { "*exēgagen*": "aorist active indicative, 3rd person singular - led out/brought out", "*poiēsas*": "aorist active participle, nominative masculine singular - having done/performed", "*terata*": "accusative neuter plural - wonders/marvels", "*kai*": "conjunction - and", "*sēmeia*": "accusative neuter plural - signs", "*en*": "preposition + dative - in", "*gē*": "dative feminine singular - land", "*Aigyptou*": "genitive feminine singular - of Egypt", "*Erythra*": "dative feminine singular - Red", "*thalassē*": "dative feminine singular - sea", "*erēmō*": "dative feminine singular - wilderness/desert", "*etē*": "accusative neuter plural - years", "*tessarakonta*": "numeral - forty" }, "variants": { "*exēgagen*": "led out/brought out/caused to depart", "*poiēsas*": "having done/performed/accomplished", "*terata*": "wonders/marvels/portents", "*sēmeia*": "signs/miracles/tokens", "*gē*": "land/earth/territory", "*erēmō*": "wilderness/desert/desolate place" } }
NT, oversatt fra gresk Aug2024
Han førte dem ut og gjorde under og tegn i Egypt, ved Rødehavet og i ørkenen i førti år.
Original Norsk Bibel 1866
Denne udførte dem, der han havde gjort Undergjerninger og Tegn i Ægypti Land og i det røde Hav og i Ørkenen i fyrretyve Aar.
King James Version 1769 (Standard Version)
He brought them out, after that he had shewed wonders and signs in the land of Egypt, and in the Red sea, and in the wilderness forty years.
KJV 1769 norsk
Han førte dem ut og gjorde under og tegn i Egypt, ved Rødehavet, og i ørkenen i førti år.
KJV1611 - Moderne engelsk
He brought them out, after he showed wonders and signs in the land of Egypt, and in the Red Sea, and in the wilderness for forty years.
Norsk oversettelse av Webster
Denne mannen førte dem ut, idet han gjorde undre og tegn i Egypt, ved Rødehavet og i ørkenen i førti år.
Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation
Det var han som førte dem ut, etter å ha gjort tegn og undere i Egypt, ved Rødehavet og i ørkenen i førti år.
Norsk oversettelse av ASV1901
Denne mannen førte dem ut, gjorde under og tegn i Egypt, ved Rødehavet og i ørkenen i førti år.
Norsk oversettelse av BBE
Denne mannen førte dem ut etter at han hadde gjort undere og tegn i Egypt, ved Rødehavet, og i ødemarken i førti år.
Tyndale Bible (1526/1534)
And the same brought them out shewynge wonders and signes in Egypte and in the reed see and in the wyldernes.xl. yeares.
Coverdale Bible (1535)
The same broughte them out, and dyd wonders and tokens in Egipte, and in the reed see, and in ye wyldernesse fourtye yeares.
Geneva Bible (1560)
Hee brought them out, doing wonders, and miracles in the land of Egypt, and in the red sea, and in the wildernes fourtie yeeres.
Bishops' Bible (1568)
He brought them out, shewyng wonders and signes in Egypt, & in the read sea, & in the wyldernesse fourtie yeres.
Authorized King James Version (1611)
He brought them out, after that he had shewed wonders and signs in the land of Egypt, and in the Red sea, and in the wilderness forty years.
Webster's Bible (1833)
This man led them out, having worked wonders and signs in Egypt, in the Red Sea, and in the wilderness for forty years.
Young's Literal Translation (1862/1898)
this one did bring them forth, having done wonders and signs in the land of Egypt, and in the Red Sea, and in the wilderness forty years;
American Standard Version (1901)
This man led them forth, having wrought wonders and signs in Egypt, and in the Red Sea, and in the wilderness forty years.
Bible in Basic English (1941)
This man took them out, having done wonders and signs in Egypt and in the Red Sea and in the waste land, for forty years.
World English Bible (2000)
This man led them out, having worked wonders and signs in Egypt, in the Red Sea, and in the wilderness for forty years.
NET Bible® (New English Translation)
This man led them out, performing wonders and miraculous signs in the land of Egypt, at the Red Sea, and in the wilderness for forty years.

Referenced Verses

2 Mos 12:41 : 41 Og da de fire hundre og tretti årene endte, skjedde det på den selvsamme dagen at Herrens hær dro ut av Egypt.
2 Mos 14:21 : 21 Og Moses rakte ut sin hånd over havet, og Herren fikk havet til å trekke seg tilbake ved en sterk østvind hele natten, og gjorde havet til tørt land, og vannet ble delt.
2 Mos 33:1 : 1 Og Herren sa til Moses: Dra av sted herfra, du og folket som du har ført opp fra landet Egypt, til landet som jeg lovet Abraham, Isak og Jakob å gi til deres etterkommere.
2 Mos 14:27-29 : 27 Og Moses rakte ut sin hånd over havet, og da morgenen kom tilbake, vendte havet tilbake til sin kraft; og egypterne flyktet mot det; og Herren veltet egypterne midt i havet. 28 Og vannet vendte tilbake og dekket vognene og rytterne, hele faraos hær som hadde kommet inn i havet etter dem; ikke én av dem ble igjen. 29 Men Israels barn gikk på tørr grunn midt i havet; og vannet sto som en mur på deres høyre hånd og på deres venstre.
2 Mos 16:35 : 35 Israels barn spiste manna i førti år, til de kom til et land bebodd; de spiste manna til de nådde grensen til Kanaans land.
2 Mos 7:1-9 : 1 Og Herren sa til Moses: Se, jeg har gjort deg til en gud for Farao, og Aron, din bror, skal være din profet. 2 Du skal si alt det jeg befaler deg, og Aron, din bror, skal tale til Farao, så han slipper Israels barn ut av sitt land. 3 Og jeg skal forherde Faraos hjerte og mangfoldiggjøre mine tegn og mine undergjerninger i Egyptens land. 4 Men Farao skal ikke høre på dere, så jeg kan legge min hånd på Egypt og føre mine hærer, mitt folk, Israels barn, ut av Egyptens land ved store straffedommer. 5 Og egypterne skal vite at jeg er Herren, når jeg strekker ut min hånd over Egypt og fører Israels barn ut fra dem. 6 Og Moses og Aron gjorde som Herren hadde befalt dem, slik gjorde de. 7 Og Moses var åtti år gammel, og Aron åtti tre år gammel, da de talte til Farao. 8 Og Herren talte til Moses og til Aron og sa: 9 Når Farao sier til dere: Vis et mirakel for dere, da skal du si til Aron: Ta din stav og kast den foran Farao, og den skal bli til en slange. 10 Moses og Aron gikk inn til Farao, og de gjorde som Herren hadde befalt: Aron kastet staven sin foran Farao og foran hans tjenere, og den ble en slange. 11 Da kalte Farao også på de vise mennene og trollmennene, og egyptens trollkarer gjorde det samme med sine hemmelighetsfulle kunster. 12 For hver av dem kastet ned sin stav, og de ble til slanger; men Arons stav slukte deres staver. 13 Og han forherdet Faraos hjerte, så han ikke hørte på dem, slik som Herren hadde sagt. 14 Og Herren sa til Moses: Faraos hjerte er forherdet, han nekter å la folket gå.
Sal 105:27-36 : 27 De viste hans tegn blant dem, og undere i Hams land. 28 Han sendte mørke og gjorde det mørkt, og de trosset ikke hans ord. 29 Han forvandlet deres vann til blod og drepte deres fisk. 30 Deres land flommet over av frosker, selv i kongenes kamre. 31 Han talte, og det kom forskjellige typer fluer og lus over hele deres kyster. 32 Han ga dem hagl for regn, og flammende ild i deres land. 33 Han slo også deres vinranker og fikentrær, og brøt trærne på deres eiendeler. 34 Han talte, og gresshopper kom, og larver uten tall, 35 og de åt opp alle urtene i deres land, og fortærte grøde av deres jord. 36 Han slo også alle førstefødte i deres land, den fremste styrken deres.
Sal 105:39-45 : 39 Han bredte ut en sky som dekke, og ild til å gi lys om natten. 40 Folket spurte, og han brakte vaktler og mettet dem med himmelens brød. 41 Han åpnet klippen, og vann strømmet ut; de rant som en elv i det tørre landet. 42 For han husket sitt hellige løfte, og Abraham, sin tjener. 43 Og han førte sitt folk ut med glede, og sine utvalgte med fryd. 44 Og han ga dem folkeslagenes land, og de arvet det andre hadde arbeidet for. 45 For at de skulle holde hans forskrifter og overholde hans lover. Pris Herren.
Sal 106:8-9 : 8 Likevel reddet han dem for sitt navns skyld, for å gjøre sin makt kjent. 9 Han truet Rødehavet, og det tørket opp; han ledet dem gjennom dypet som gjennom ørken. 10 Han reddet dem fra fiendens hånd og løskjøpte dem fra motstanderens makt. 11 Og vannet dekket deres fiender; ingen av dem ble igjen.
Sal 106:17-18 : 17 Jorden åpnet seg og slukte Datan og dekket Abirams følgesvenner. 18 En ild fløt ut blant deres flokk; flammen fortærte de onde.
Sal 135:8-9 : 8 Han som slo Egypts førstefødte, både mennesker og dyr. 9 Han som sendte tegn og undere midt i deg, Egypt, over farao og alle hans tjenere. 10 Han som slo store nasjoner og drepte mektige konger; 11 Sihon, amorittenes konge, og Og, kongen av Basan, og alle Kanaans riker. 12 Og han ga landet deres som arv, en arv til Israel, sitt folk.
Sal 136:9-9 : 9 Månen og stjernene til å herske om natten, for hans miskunn varer evig. 10 Til ham som slo Egypt i deres førstefødte, for hans miskunn varer evig. 11 Og førte Israel ut fra deres midte, for hans miskunn varer evig. 12 Med sterk hånd og utstrakt arm, for hans miskunn varer evig. 13 Til ham som delte Rødehavet i to, for hans miskunn varer evig. 14 Og lot Israel gå gjennom midt i det, for hans miskunn varer evig. 15 Men styrtet farao og hans hær i Rødehavet, for hans miskunn varer evig. 16 Til ham som ledet sitt folk gjennom ørkenen, for hans miskunn varer evig. 17 Til ham som slo store konger, for hans miskunn varer evig. 18 Og drepte kjente konger, for hans miskunn varer evig. 19 Sihon, amorittenes konge, for hans miskunn varer evig. 20 Og Og, kongen av Basan, for hans miskunn varer evig. 21 Og ga deres land som arv, for hans miskunn varer evig.
Apg 7:42 : 42 Da vendte Gud seg bort og overga dem til å tilbe himmelens hærskare, slik det er skrevet i profetenes bok: Dere av Israels hus, har dere ofret slakt og offergaver til meg i de førti årene i ørkenen?
Apg 13:18 : 18 I omkring førti år bar han over med dem i ørkenen.
Hebr 8:9 : 9 ikke som den pakten jeg sluttet med deres fedre den dagen da jeg tok dem ved hånden og førte dem ut av Egypts land; for de ble ikke i min pakt, og derfor brydde jeg meg ikke om dem,» sier Herren.
2 Mos 19:1-9 : 1 I den tredje måneden etter at Israels barn hadde dratt ut av landet Egypt, kom de til Sinai-ørkenen samme dag. 2 For de hadde forlatt Rephidim og kommet til Sinai-ørkenen, og de slo leir i ørkenen. Der slo Israel leir foran fjellet. 3 Og Moses gikk opp til Gud, og Herren kalte til ham fra fjellet og sa: Så skal du si til Jakobs hus og fortelle Israels barn: 4 Dere har sett hva jeg gjorde mot egypterne, og hvordan jeg bar dere på ørnevinger og førte dere til meg. 5 Hvis dere nå vil adlyde min røst og holde min pakt, skal dere være en dyrebar skatt for meg fremfor alle folk, for hele jorden er min. 6 Og dere skal være et kongerike av prester for meg, og et hellig folk. Dette er ordene du skal tale til Israels barn. 7 Så kom Moses og kalte til seg de eldste blant folket, og la fram for dem alle ordene Herren hadde befalt ham. 8 Og alt folket svarte sammen og sa: Alt hva Herren har sagt, vil vi gjøre. Og Moses brakte folkets svar tilbake til Herren. 9 Og Herren sa til Moses: Se, jeg kommer til deg i en tykk sky, så folket kan høre når jeg taler med deg, og for alltid tro på deg. Moses fortalte folkets ord til Herren. 10 Og Herren sa til Moses: Gå til folket og innviel dem i dag og i morgen, og la dem vaske sine klær. 11 De skal være klare til den tredje dagen, for på den tredje dagen vil Herren stige ned på Sinai-fjellet i alles påsyn. 12 Og du skal sette grenser for folket rundt omkring og si: Ta dere i akt, så dere ikke går opp til fjellet eller rører ved foten av det. Den som rører ved fjellet, skal visselig bli drept. 13 Ingen hånd skal røre ved det, men den skyldige skal steines eller skytes; enten det er dyr eller menneske, skal det ikke få leve. Når det lange hornet lyder, skal de komme nær fjellet. 14 Så gikk Moses ned fra fjellet til folket, og han helliget dem. Og de vasket sine klær. 15 Og han sa til folket: Vær klare til den tredje dagen; kom ikke nær deres hustruer. 16 På den tredje dagen om morgenen begynte det å tordne og lyne, og en tykk sky var på fjellet, og lyden av hornet var svært høy, så folket i leiren skalv. 17 Og Moses førte folket ut av leiren for å møte Gud. De sto ved foten av fjellet. 18 Og hele Sinai-fjellet røyket, fordi Herren steg ned på det i ild. Røyken steg opp som røyken fra en smelteovn, og hele fjellet skalv sterkt. 19 Da lyden av hornet ble sterkere og sterkere, talte Moses, og Gud svarte ham med røst. 20 Herren steg ned på Sinai-fjellet, på toppen av fjellet. Og Herren kalte Moses opp til toppen av fjellet, og Moses gikk opp.
2 Mos 15:23-25 : 23 Da de kom til Mara, kunne de ikke drikke av vannet i Mara, for det var bittert; derfor kalte de stedet Mara. 24 Og folket klaget til Moses og sa: Hva skal vi drikke? 25 Da ropte han til Herren; og Herren viste ham et tre, som han kastet i vannet, og vannet ble søtt. Der satte Herren en forskrift og en lov for dem, og der prøvde han dem.
2 Mos 16:1-9 : 1 De brøt opp fra Elim, og hele forsamlingen av Israels barn kom til ødemarken Sin, som ligger mellom Elim og Sinai, på den femtende dagen i den andre måneden etter at de hadde dratt ut av Egypt. 2 Og hele Israels menighet klaget mot Moses og Aron i ødemarken. 3 Israels barn sa til dem: Måtte vi bare ha dødd for Herrens hånd i Egypts land, da vi satt ved kjøttgrytene og spiste oss mette på brød! For dere har ført oss ut i denne ødemarken for å drepe hele forsamlingen med sult. 4 Da sa Herren til Moses: Se, jeg vil la brød regne fra himmelen for dere, og folket skal gå ut og samle en bestem mengde hver dag, for å prøve om de vil følge min lov eller ikke. 5 På den sjette dagen skal de forberede det de tar inn, og det skal være dobbelt så mye som de samler til daglig. 6 Moses og Aron sa til alle Israels barn: I kveld skal dere forstå at Herren har ført dere ut av Egypts land. 7 Og i morgen skal dere se Herrens herlighet, for han har hørt deres klager mot Herren. Hvem er vi, at dere klager mot oss? 8 Moses sa: Det skal være slik når Herren gir dere kjøtt å spise om kvelden og brød til å bli mette på om morgenen. For Herren har hørt deres klager mot ham. Hva er vi? Deres klager er ikke mot oss, men mot Herren. 9 Moses sa til Aron: Si til hele Israels menighet: Kom nær til Herren, for han har hørt deres klager. 10 Mens Aron talte til hele Israels menighet, vendte de seg mot ødemarken, og se, Herrens herlighet viste seg i skyen. 11 Herren talte til Moses og sa: 12 Jeg har hørt Israels barns klager. Si til dem: Om kvelden skal dere spise kjøtt, og om morgenen skal dere møttes av brød, og dere skal vite at jeg er Herren deres Gud. 13 Om kvelden kom vaktlene opp og dekket leiren, og om morgenen lå duggen rundt leiren. 14 Og da duggen forsvant, se, lå det på ødemarkens overflate noe lite og rundt, som rim på jorden. 15 Da Israels barn så det, sa de til hverandre: Hva er det? For de visste ikke hva det var. Moses sa til dem: Dette er brødet som Herren har gitt dere å spise. 16 Dette er hva Herren har befalt: Samle av det, hver mann etter sitt behov, en omer for hver person, i henhold til antallet av dere; ta hver for dem som er i teltene sine. 17 Israels barn gjorde slik, og samlet, noen mye, noen lite.
4 Mos 9:15-23 : 15 Og på den dagen da teltet ble reist, dekket skyen teltet, nemlig møteteltet: og om kvelden lå det som ild over teltet, fram til morgenen. 16 Slik var det alltid: skyen dekket det om dagen, og om natten lyste det som ild. 17 Hver gang skyen løftet seg fra teltet, reiste Israels barn videre, og der skyen stoppet, slo Israels barn leir. 18 Etter Herrens befaling reiste Israels barn videre, og etter Herrens befaling slo de leir: så lenge skyen var over teltet, hvilte de i teltene. 19 Når skyen forble lenge over teltet i mange dager, holdt Israels barn Herrens befaling og reiste ikke. 20 Slik var det, når skyen var noen få dager over teltet; ifølge Herrens befaling holdt de seg i teltene, og ifølge Herrens befaling reiste de. 21 Slik var det også, når skyen hvilte fra kvelden til morgenen, og skyen løftet seg om morgenen, da reiste de: enten det var dag eller natt skyen løftet seg, reiste de. 22 Enten det var to dager, eller en måned, eller et år skyen lå over teltet, forble Israels barn i teltene, og de reiste ikke: men når den løftet seg, reiste de. 23 Etter Herrens befaling hvilte de i teltene, og etter Herrens befaling reiste de: de holdt Herrens befaling, etter Herrens befaling ved Moses.
4 Mos 11:1-9 : 1 Da folket klaget, ergret det Herren, for Herren hørte det; og hans vrede ble opptent, og Herrens ild brant blant dem og fortærte dem ytterst i leiren. 2 Da ropte folket til Moses, og da Moses ba til Herren, ble ilden slukket. 3 Han kalte stedet Tabera, fordi Herrens ild hadde brent blant dem. 4 Og den blandede folkemengden blant dem begynte å begjære, og Israels barn begynte også å gråte igjen og sa: Hvem skal gi oss kjøtt å spise? 5 Vi minnes fisken vi spiste gratis i Egypt, agurkene, melonene, purreløken, løken og hvitløken. 6 Men nå er vår sjel uttørket; det er ingenting å se bortsett fra dette mannaet foran våre øyne. 7 Mannaen var som korianderfrø, og dens farge var som bdellium.* 8 Folket gikk omkring og samlet det, malte det i kverner eller knuste det i mortere, kokte det i gryter og lagde kaker av det. Smaken var som smaken av frisk olje. 9 Og når duggen falt over leiren om natten, falt mannaen sammen med den. 10 Moses hørte folket gråte gjennom sine familier, hver mann i åpningen til sitt telt. Herrens vrede ble sterkt opptent, og Moses ble også misfornøyd. 11 Moses sa til Herren: Hvorfor har du behandlet din tjener så ille? Hvorfor har jeg ikke funnet nåde for dine øyne, siden du har lagt byrden av hele dette folket på meg? 12 Har jeg båret dette folket? Har jeg født dem, at du skal si til meg: Bær dem ved brystet, som en pleiefar bærer et spebarn, til det landet du lovet deres fedre? 13 Hvor skal jeg få kjøtt fra for å gi til hele dette folket? For de gråter til meg og sier: Gi oss kjøtt, så vi kan spise. 14 Jeg kan ikke bære hele dette folket alene, for det er for tungt for meg. 15 Hvis du skal behandle meg slik, ber jeg deg, drep meg nå, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, så jeg ikke ser min egen elendighet. 16 Herren sa til Moses: Samle for meg sytti menn av Israels eldste, som du vet er folkets eldste og deres ledere, og før dem til Åpenbaringsteltet, så de kan stå der sammen med deg. 17 Jeg vil komme ned og tale med deg der. Jeg vil ta av ånden som er over deg og legge den på dem, så de kan bære byrden av folket sammen med deg, slik at du ikke bærer den alene. 18 Si til folket: Hellige dere til i morgen, og dere skal få kjøtt å spise. For dere har grått i Herrens ører og sagt: Hvem skal gi oss kjøtt å spise? Vi hadde det godt i Egypt. Derfor vil Herren gi dere kjøtt, og dere skal spise. 19 Dere skal ikke spise det én dag, eller to dager, eller fem dager, eller ti dager, eller tjue dager, 20 men en hel måned, inntil det kommer ut av nesene deres og blir vemmelig for dere, fordi dere har avvist Herren som er blant dere, og grått foran ham og sagt: Hvorfor kom vi ut av Egypt? 21 Moses sa: Folket jeg er blant, er seks hundre tusen fotfolk, og du har sagt: Jeg vil gi dem kjøtt, så de kan spise en hel måned. 22 Skal flokkene og buskapene slaktes for dem, nok til dem? Eller skal alle fiskene i havet samles for dem, nok til dem? 23 Herren sa til Moses: Er Herrens hånd blitt forkortet? Nå skal du se om mitt ord vil bli oppfylt for deg eller ikke. 24 Moses gikk ut og fortalte folket Herrens ord, og samlet sytti menn av folkets eldste og plasserte dem rundt Åpenbaringsteltet. 25 Herren kom ned i en sky og talte til ham, og tok av ånden som var over ham, og la den på de sytti eldste. Da ånden hvilte over dem, begynte de å profetere, men de gjorde det ikke senere. 26 Men to menn ble igjen i leiren, den ene het Eldad, og den andre Medad. Ånden hvilte over dem, for de var blant dem som var skrevet opp, men de hadde ikke gått ut til teltet. De begynte å profetere i leiren. 27 En ung mann løp og fortalte Moses og sa: Eldad og Medad profeterer i leiren. 28 Josva, sønn av Nun, som tjente Moses fra ungdommen av, svarte og sa: Min herre Moses, forby dem! 29 Moses sa til ham: Er du misunnelig for min skyld? Jeg skulle ønske at hele Herrens folk var profeter, og at Herren ville legge sin ånd på dem! 30 Moses vendte tilbake til leiren, han og Israels eldste. 31 En vind kom fra Herren og førte vaktler fra havet, og lot dem falle ved leiren, omtrent en dagsreise på denne siden og en dagsreise på den andre siden, rundt leiren, og omtrent to alen høyt over bakken. 32 Folket sto opp hele den dagen, hele natten og hele den neste dagen, og de samlet vaktlene. Den som samlet minst, samlet ti homere, og de bredte dem ut for seg selv rundt leiren. 33 Mens kjøttet enda var mellom tennene deres og før det var tygget, blusset Herrens vrede opp mot folket, og Herren slo folket med en veldig stor plage. 34 Han kalte stedet Kibrot-Hattaava, fordi der begravde de folk som hadde begjært. 35 Folket dro fra Kibrot-Hattaava til Hazerot, og de ble værende i Hazerot.
4 Mos 14:1-9 : 1 Og hele forsamlingen løftet opp sin stemme og ropte; og folket gråt den natten. 2 Og hele Israels barn knurret mot Moses og mot Aron, og hele menigheten sa til dem: Om vi bare hadde dødd i Egyptens land! Eller om vi bare hadde dødd i denne ørkenen! 3 Hvorfor har Herren ført oss til dette landet, for at vi skal falle for sverdet og våre koner og barn bli til bytte? Var det ikke bedre for oss å vende tilbake til Egypt? 4 Og de sa til hverandre: La oss utnevne en leder og vende tilbake til Egypt. 5 Da falt Moses og Aron på sitt ansikt foran hele forsamlingen av Israels barn. 6 Og Josva, sønn av Nun, og Kaleb, sønn av Jefunne, som var blant dem som hadde speidet landet, rev sine klær. 7 Og de sa til hele menigheten av Israels barn: Landet vi dro gjennom for å speide, er et meget godt land. 8 Hvis Herren har glede i oss, vil han føre oss inn i dette landet og gi det til oss; et land som flyter med melk og honning. 9 Bare sett dere ikke opp mot Herren, og vær ikke redd for folket i landet, for de er brød for oss; deres vern er fjernet fra dem, og Herren er med oss: frykt dem ikke. 10 Men hele forsamlingen truet med å steine dem. Da viste Herrens herlighet seg i sammenkomstens telt for alle Israels barn. 11 Og Herren sa til Moses: Hvor lenge skal dette folket forakte meg? Og hvor lenge vil de ikke tro på meg, til tross for alle de tegn jeg har gjort blant dem? 12 Jeg vil slå dem med pest og gjøre dem arv-løse, og jeg vil gjøre deg til et større og mektigere folk enn de. 13 Men Moses sa til Herren: Da vil egypterne høre det, for du har ført dette folket opp med din makt fra blant dem. 14 Og de vil fortelle det til innbyggerne i dette landet: For de har hørt at du, Herre, er blant dette folk, at du, Herre, har vist deg ansikt til ansikt, og at skyen din står over dem, og at du vandrer foran dem om dagen i en skystøtte og om natten i en ildstøtte. 15 Dersom du dreper hele dette folket som én mann, da vil folkene som har hørt om ditt ry, si: 16 Fordi Herren ikke var i stand til å føre dette folket inn i det landet han sverget å gi dem, derfor har han drept dem i ørkenen. 17 Så la nå makten til min Herre bli stor, slik du har talt og sagt: 18 Herren er langmodig og rik på miskunn, som tilgir synd og overtredelse, men lar ingen skyldig slippe ustraffet, som hjemsøker fedrenes misgjerning på barna til tredje og fjerde ledd. 19 Tilgi, jeg ber deg, dette folkets synd, etter din store miskunn, like som du har tilgitt dette folk fra Egypt og inntil nå. 20 Og Herren sa: Jeg har tilgitt etter ditt ord. 21 Men så sant jeg lever, hele jorden skal bli fylt med Herrens herlighet. 22 Fordi alle de menneskene som har sett min herlighet og mine mirakler, som jeg gjorde i Egypt og i ørkenen, og likevel har utfordret meg nå ti ganger og ikke hørt på min røst, 23 de skal sannelig ikke se det landet jeg sverget å gi deres fedre, og ingen av dem som har provosert meg skal se det. 24 Men min tjener Kaleb, fordi han hadde en annen ånd og har fulgt meg fullt ut, ham vil jeg føre inn i det landet han dro til; og hans etterkommere skal arve det. 25 (Nå bor amalekittene og kanaaneerne i dalen.) I morgen skal dere vende om og dra mot ørkenen langs veien mot Rødehavet. 26 Og Herren talte til Moses og Aron og sa: 27 Hvor lenge skal jeg tåle denne onde menigheten som knurrer mot meg? Jeg har hørt Israels barnes knurring, som de retter mot meg. 28 Si til dem: Så sant jeg lever, sier Herren, som dere har sagt i mine ører, slik vil jeg gjøre med dere: 29 Deres døde kropper skal falle i denne ørkenen; og alle dere som ble talt, hele deres tall, fra tjue år og oppover, dere som har knurret mot meg, 30 sannelig, dere skal ikke komme inn i det landet som jeg sverget å la dere bo i, unntatt Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun. 31 Men deres små barn, som dere sa ville bli et bytte, dem vil jeg føre inn, og de skal kjenne det landet som dere har foraktet. 32 Men som for dere, deres døde kropper skal falle i denne ørkenen. 33 Og deres barn skal vandre omkring i ørkenen i førti år og bære deres utroskap, til deres døde kropper blir tilintetgjort i ørkenen. 34 Etter antallet av de dagene dere speidet landet, førti dager, skal dere bære deres misgjerninger, ett år for hver dag, i førti år, og dere skal forstå mitt avbrudd i løftet. 35 Jeg, Herren, har sagt det; sannelig vil jeg gjøre dette mot hele denne onde menigheten som har samlet seg mot meg: i denne ørkenen skal de bli oppslukt, og der skal de dø. 36 Og de menn som Moses sendte for å speide landet, som vendte tilbake og fikk hele menigheten til å knurre mot ham ved å bringe ondt rykte om landet, 37 selv de menn som brakte det onde ryktet om landet, døde av pest foran Herren. 38 Men Josva, sønn av Nun, og Kaleb, sønn av Jefunne, som var blant de menn som hadde vært for å speide landet, levde fortsatt. 39 Og Moses fortalte alle disse ordene til Israels barn, og folket sørget mye. 40 Og de sto opp tidlig om morgenen og gikk opp til toppen av fjellet og sa: Se, vi er her, og vi vil gå opp til stedet som Herren har lovet, for vi har syndet. 41 Og Moses sa: Hvorfor utfordrer dere nå Herrens bud? Dette vil ikke lykkes. 42 Gå ikke opp, for Herren er ikke blant dere, for at dere ikke skal bli slått av deres fiender. 43 For amalekittene og kanaaneerne er foran dere, og dere vil falle for sverdet, fordi dere har vendt dere bort fra Herren; derfor vil Herren ikke være med dere. 44 Men de våget å gå opp til høyden av fjellet; likevel, Herrens paktsskrin og Moses forlot ikke leiren. 45 Da kom amalekittene ned og kanaaneerne som bodde i det fjellet, og slo dem og jagde dem, helt til Horma.
4 Mos 16:1-9 : 1 Nå tok Korah, sønn av Jisjar, sønn av Kahat, sønn av Levi, sammen med Datan og Abiram, sønner av Eliab, og On, sønn av Pelet, sønner av Ruben, menn med seg. 2 De reiste seg mot Moses sammen med visse andre fra Israels barn, to hundre og femti ledere av forsamlingen, berømte menn i menigheten, kjente menn. 3 De samlet seg mot Moses og Aron og sa til dem: Dere tar for mye på dere, for hele folket er hellig, hver og en av dem, og Herren er blant dem. Hvorfor setter dere dere så høyt over Herrens menighet? 4 Da Moses hørte dette, falt han på sitt ansikt. 5 Han sa til Korah og hele hans følge: I morgen vil Herren vise hvem som tilhører ham, og hvem som er hellig, og la ham komme nær til seg; den som han velger, vil han la komme nær til seg. 6 Gjør dette: Ta dere fyrfat, Korah, og hele deres gruppe. 7 Ha ild i dem og legg røkelse på dem foran Herren i morgen. Da skal den mann som Herren velger, være hellig. Dere tar for mye på dere, dere Levis sønner! 8 Moses sa til Korah: Hør nå, dere Levis sønner. 9 Er det en liten ting for dere at Israels Gud har skilt dere ut fra Israels menighet for å bringe dere nær til seg selv for å utføre tjeneste i Herrens tabernakel og stå for menigheten for å tjene dem? 10 Han har brakt deg nær til seg, og alle dine brødre, Levis sønner, sammen med deg. Søker dere også prestedømmet? 11 Derfor har både du og hele ditt følge samlet dere mot Herren. Og hva er Aron, at dere klager mot ham? 12 Moses sendte bud for å hente Datan og Abiram, Eliabs sønner, men de sa: Vi vil ikke komme. 13 Er det en liten ting at du har ført oss ut av et land som flyter med melk og honning for å drepe oss i ørkenen, siden du vil være en hersker over oss? 14 Du har heller ikke ført oss inn i et land som flyter med melk og honning eller gitt oss arv av åkre og vingårder. Vil du blinde disse menneskene? Vi vil ikke komme opp. 15 Moses ble svært sint og sa til Herren: Respekter ikke deres offergaver. Jeg har ikke tatt en eneste esel fra dem, og jeg har ikke skadet noen av dem. 16 Moses sa til Korah: Du og hele din flokk skal stille dere foran Herren i morgen, du, og de, og Aron. 17 Ta hver mann sitt fyrfat, legg røkelse i dem, og bring dem foran Herren, hver mann sitt fyrfat, to hundre og femti fyrfat; også du og Aron, hver sitt fyrfat.
4 Mos 20:1-9 : 1 Da kom Israels barn, hele forsamlingen, til ørkenen Zin i den første måneden. Folket ble værende i Kadesh, der Miriam døde og ble begravet. 2 Men det var ingen vann til forsamlingen, så de samlet seg mot Moses og Aron. 3 Folket klandret Moses og sa: "Vi skulle ønske vi hadde dødd da våre brødre døde for Herrens åsyn! 4 Hvorfor har dere ført Herrens menighet inn i denne ørkenen for å dø her, både vi og vårt kveg? 5 Hvorfor har dere ført oss opp fra Egypt til dette elendige stedet? Det er ikke et sted med såkorn, fiken, vintre eller granatepler, og det finnes ikke vann å drikke." 6 Moses og Aron fjernet seg fra forsamlingen og gikk til inngangen av sammenkomstens telt, hvor de falt ned med ansiktene mot jorden, og Herrens herlighet viste seg for dem. 7 Herren talte til Moses og sa: 8 "Ta staven, og samle menigheten, du og Aron din bror. Tal til klippen foran deres øyne, så den vil gi fra seg vann. Slik skal du føre vann ut av klippen til dem, så de kan drikke, både forsamlingen og kveget." 9 Moses tok staven fra Herrens nærvær, slik han var blitt befalt. 10 Moses og Aron samlet folket foran klippen, og han sa til dem: "Hør, dere opprørere! Må vi skaffe dere vann fra denne klippen?" 11 Moses løftet hånden og slo på klippen to ganger med staven. Vannet strømmet ut rikelig, og både folket og kveget drakk. 12 Men Herren sa til Moses og Aron: "Fordi dere ikke trodde på meg og holdt meg hellig for Israels barn, skal dere ikke føre denne forsamlingen inn i det land jeg har gitt dem." 13 Dette er Meribas vann, hvor Israels barn kivet med Herren, og han ble helliget blant dem. 14 Moses sendte bud fra Kadesh til kongen av Edom med budskapet: "Så sier din bror Israel: Du kjenner alle de vanskeligheter vi har opplevd. 15 Våre fedre dro ned til Egypt, og vi bodde der lenge. Egypterne undertrykte oss og våre fedre. 16 Da ropte vi til Herren, og han hørte vår røst. Han sendte en engel og førte oss ut av Egypt. Se nå, vi er i Kadesh, en by på grensen til ditt land. 17 La oss få passere gjennom ditt land. Vi skal ikke gå gjennom åkrene eller vingårdene, og vi skal ikke drikke vann fra brønner. Vi skal holde oss til kongeveien, uten å vike til høyre eller venstre, til vi har passert dine grenser." 18 Men Edom svarte: "Du får ikke passere gjennom vårt land, ellers kommer jeg mot deg med sverdet." 19 Israels barn sa til ham: "Vi skal holde oss til veien, og hvis vi eller våre dyr drikker av ditt vann, skal vi betale for det. Vi vil bare gå gjennom til fots, uten å gjøre noe annet." 20 Men han sa: "Du får ikke gå gjennom." Og Edom kom ut for å møte dem med en stor styrke og sterk hånd. 21 Slik nektet Edom Israel å passere gjennom sitt land, og derfor gikk Israel en annen vei.
5 Mos 2:25-37 : 25 Denne dagen vil jeg begynne å legge frykten for deg og redselen for deg på folkene under hele himmelen, som vil høre om deg og skjelve og være i angst for deg. 26 Og jeg sendte budbringere fra Kedemots ørken til Sihon, kongen i Hesjbon, med ord om fred og sa, 27 La meg få passere gjennom ditt land. Jeg vil kun gå langs veien, jeg vil verken vende til høyre eller venstre. 28 Du skal selge meg mat for penger, så jeg kan spise, og gi meg vann for penger, så jeg kan drikke. Jeg vil bare gå gjennom til fots. 29 (Som Esaus barn som bor i Se'ir og moabittene som bor i Ar, tillot meg å gjøre) til jeg går over Jordan inn i det landet som Herren vår Gud gir oss. 30 Men Sihon, kongen i Hesjbon, ville ikke la oss passere ham, for Herren din Gud gjorde hans hjerte hardt og sjelen sta, så han kunne overgi ham i din hånd, som det er i dag. 31 Og Herren sa til meg: Se, jeg har begynt å gi Sihon og hans land i din hånd. Ta det nå, så du kan arve hans land. 32 Da kom Sihon ut mot oss, han og hele hans folk, til kamp ved Jahas. 33 Og Herren vår Gud overga ham til oss, og vi slo ham, hans sønner og hele hans folk. 34 Og vi tok alle hans byer på den tiden, og fullstendig ødela vi mennene, kvinnene og de små barna i hver by. Vi lot ingen bli igjen. 35 Bare kveget tok vi som bytte, sammen med bytte fra byene vi tok. 36 Fra Aroer, som ligger ved randen av Arnon-elven, og fra byen som ligger ved elven, like til Gilead, var det ingen by som var for sterk for oss; Herren vår Gud overga alle til oss. 37 Dog nærmet du deg ikke landet til ammonittenes barn, eller noen steder ved elven Jabbok, eller byene i fjellene, eller noe som Herren vår Gud hadde forbudt oss.
5 Mos 4:33-37 : 33 Har noen folk noen gang hørt Guds røst tale ut av ilden, slik du har hørt, og levd? 34 Eller har Gud noen gang forsøkt å ta seg et folk fra midten av et annet folk, med prøvelser, med tegn og under, med krig, med en sterk hånd og utstrakt arm, med store redsler, slik Herren deres Gud gjorde for dere i Egypt for deres øyne? 35 Det ble vist deg for at du skulle vite at Herren, han er Gud; det finnes ingen annen ved siden av ham. 36 Fra himmelen lot han deg høre sin røst for å lære deg, og på jorden viste han deg sin store ild; og du hørte hans ord fra ildens midte. 37 Og fordi han elsket dine fedre, valgte han deres etterkommere etter dem, og førte deg ut med sin store kraft fra Egypt;
5 Mos 6:21-22 : 21 Da skal du si til din sønn: Vi var slavefolk under Farao i Egypt, og Herren førte oss ut av Egypt med en mektig hånd. 22 Og Herren gjorde store tegn og under, mektige og fryktinngytende, i Egypt, mot Farao og hele hans hus, for våre øyne.
5 Mos 8:4 : 4 Klærne dine ble ikke utslitt, heller ikke svulmet foten din i disse førti årene.
Neh 9:10 : 10 Du utførte tegn og under på Farao, hans tjenere og hele folket i hans land, for du visste at de handlet hovmodig mot dem. Slik fikk du et navn som står ved makt den dag i dag.
Neh 9:12-15 : 12 Du ledet dem om dagen med en skysøyle, og om natten med en ildsøyle for å gi dem lys på veien de skulle gå. 13 Du steg ned på Sinai-fjellet og talte med dem fra himmelen, og gav dem rette dommer, sanne lover, gode forskrifter og bud. 14 Du gjorde din hellige sabbat kjent for dem og gav dem bud, forskrifter og lover ved Moses, din tjener. 15 Du gav dem brød fra himmelen til å stille deres sult og lot vann renne fra berget for å slukke deres tørst. Du lovte dem at de skulle gå inn og ta det landet i eie som du hadde sverget å gi dem.
Neh 9:18-22 : 18 Da de til og med hadde laget seg en støpt kalv og sa: Dette er din Gud som førte deg opp fra Egypt, og handlet på en utrolig provoserende måte, 19 forlot du dem likevel ikke i ørkenen i din store nåde: skysøylen vek ikke fra dem om dagen for å lede dem på veien, og heller ikke ildsøylen om natten for å gi dem lys og veien de skulle gå. 20 Du gav dem også din gode ånd for å undervise dem, og du holdt ikke ditt manna tilbake fra deres munn og gav dem vann for deres tørst. 21 I førti år sørget du for dem i ørkenen, slik at de ikke manglet noe; deres klær ble ikke utslitt, og deres føtter hovnet ikke opp. 22 Du gav dem også kongeriker og folkeslag, og delte dem opp i hjørner; slik at de tok landet til Sihon i eie, og landet til kongen av Heshbon, og landet til kongen av Basan.
Sal 78:12-33 : 12 Han gjorde underfulle ting for deres fedre i Egypts land, på marken ved Soan. 13 Han delte sjøen og lot dem passere igjennom; og han lot vannet stå som en haug. 14 Om dagen ledet han dem med en sky, og hele natten med et lys av ild. 15 Han kløyvde klippene i ørkenen og ga dem drikke som fra dype vannmasser. 16 Han lot bekker springe frem fra klippen og lot vann strømme som elver. 17 Likevel syndet de enda mer mot ham ved å utfordre den Høyeste i ørkenen. 18 De fristet Gud i deres hjerte ved å kreve mat for sine ønsker. 19 Ja, de talte imot Gud; de sa: Kan Gud dekke et bord i ørkenen? 20 Se, han slo klippen så vannet flommet ut, og bekker strømmet over; kan han også gi brød? Kan han sørge for kjøtt til folket sitt? 21 Derfor hørte Herren dette, og ble vred: en ild ble tent mot Jakob, og også en vrede steg opp mot Israel; 22 for de trodde ikke på Gud og stolte ikke på hans frelse: 23 selv om han hadde befalt skyene fra oven og åpnet himmelens dører, 24 og regnet manna ned over dem for å spise, og gitt dem himmelens korn. 25 Mennesket fikk spise englemat: han ga dem mat til det fulle. 26 Han lot en østavind blåse i himmelen: og ved sin makt brakte han søravinden. 27 Han regnet også kjøtt over dem som støv, og bevingede fugler som havets sand, 28 og han lot det falle midt i deres leir, rundt omkring deres bosteder. 29 Så de spiste og ble tilfredsstilt, for han ga dem det de ønsket seg; 30 de ble ikke frastøtt av sine lyster. Men mens maten enda var i deres munn, 31 kom Guds vrede over dem, og drepte de feteste blant dem, og slo ned de utvalgte menn i Israel. 32 Til tross for alt dette syndet de fortsatt, og trodde ikke på hans vidunderlige gjerninger. 33 Derfor fortapte han deres dager i tomhet, og deres år i nød.
Sal 78:42-51 : 42 De husket ikke hans hånd, eller den dagen da han fridde dem fra fienden. 43 Hvordan han utførte sine tegn i Egypt, og sine undere på marken ved Soan: 44 og forvandlet deres elver til blod; og deres bekker, slik at de ikke kunne drikke. 45 Han sendte forskjellige slags fluer blant dem, som fortærte dem; og frosker, som ødela dem. 46 Han ga også deres avlinger til larvene, og deres arbeid til gresshoppene. 47 Han ødela deres vinstokker med hagl, og deres morbærtrær med frost. 48 Han overgav også deres buskap til haglet, og deres flokker til sterke tordenslag. 49 Han la på dem sin sinne, vrede, harme og trengsel, ved å sende onde engler blant dem. 50 Han banet vei for sin vrede; han sparte ikke deres sjel fra døden, men overgav deres liv til pesten; 51 og slo alle førstefødte i Egypt; den fremste av deres styrke i Hams boliger.
Sal 95:10 : 10 I førti år var jeg harm på denne slekt, og sa: Det er et folk med et hjerte som stadig feiler, og de kjenner ikke mine veier.