| Bibelvers

Verse 3

Og han sa til meg: «Menneskesønn, jeg sender deg til Israels barn, til et gjenstridig folk som har gjort opprør mot meg. De og deres fedre har syndet mot meg helt til denne dag.»

Quality Checks

Oversettelseskvalitet - Utmerket
Nøyaktig og tro gjengivelse av kildetekstens mening.

Other Translations

GT, oversatt fra Hebraisk
Han sa til meg: 'Menneskesønnen, jeg sender deg til Israels folk, til det opprørske folket. De og deres fedre har gjort opprør mot meg helt til denne dag.'
Norsk King James
Og han sa til meg: Menneskesønn, jeg sender deg til Israels barn, til en opprørsk nasjon som har gjort opprør mot meg; de og deres fedre har forbrutt seg mot meg, helt fram til denne dagen.
Modernisert Norsk Bibel 1866
Han sa: Du menneskesønn, jeg sender deg til Israels barn, til det opprørske folket som har gjort opprør mot meg. De og deres fedre har syndet mot meg helt til denne dag.
Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål
Han sa til meg: Menneskesønn, jeg sender deg til Israels barn, til de opprørske folkene som har gjort opprør mot meg. De og deres fedre har syndet mot meg helt til denne dag.
Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611
Og han sa til meg: Menneskesønn, jeg sender deg til Israels barn, til et opprørsk folk som har gjort opprør mot meg. De og deres fedre har syndet mot meg, helt til denne dag.
o3-mini KJV Norsk
Han sa til meg: «Menneskesønn, jeg sender deg til Israels barn – et opprørsk folk som har gjort opprør mot meg. De og deres fedre har syndet mot meg helt til denne dag.»
En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)
Og han sa til meg: Menneskesønn, jeg sender deg til Israels barn, til et opprørsk folk som har gjort opprør mot meg. De og deres fedre har syndet mot meg, helt til denne dag.
Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst
Han sa til meg: "Menneskesønn, jeg sender deg til Israels barn, til de opprørske folkene som har gjort opprør mot meg. De og deres fedre har syndet mot meg til denne dag."
Linguistic Bible Translation from Source Texts
He said to me, "Son of man, I am sending you to the Israelites, to a rebellious nation that has rebelled against me. They and their ancestors have transgressed against me to this very day.
biblecontext
{ "verseID": "Ezekiel.2.3", "source": "וַיֹּ֣אמֶר אֵלַ֗י בֶּן־אָדָם֙ שׁוֹלֵ֨חַ אֲנִ֤י אֽוֹתְךָ֙ אֶל־בְּנֵ֣י יִשְׂרָאֵ֔ל אֶל־גּוֹיִ֥ם הַמּוֹרְדִ֖ים אֲשֶׁ֣ר מָרְדוּ־בִ֑י הֵ֤מָּה וַאֲבוֹתָם֙ פָּ֣שְׁעוּ בִ֔י עַד־עֶ֖צֶם הַיּ֥וֹם הַזֶּֽה׃", "text": "*wə-yōʾmer* unto me, *ben-ʾādām* *šôlēaḥ* *ʾănî* *ʾôtəḵā* unto *bənê yiśrāʾēl*, unto *gôyim* *ha-môrədîm* who *mārədû-bî*. They and *ʾăbôtām* *pāšəʿû* in me until *ʿeṣem* *ha-yôm* *ha-zeh*", "grammar": { "*wə-yōʾmer*": "waw consecutive + Qal imperfect, 3rd masculine singular - and he said", "*ben-ʾādām*": "construct state - son of man/Adam", "*šôlēaḥ*": "Qal participle, masculine singular - sending", "*ʾănî*": "1st person singular pronoun - I", "*ʾôtəḵā*": "direct object marker + 2nd person masculine singular suffix - you", "*bənê yiśrāʾēl*": "construct state + proper noun - sons/children of Israel", "*gôyim*": "noun masculine plural - nations/gentiles", "*ha-môrədîm*": "definite article + Qal participle, masculine plural - the rebellious ones", "*mārədû-bî*": "Qal perfect, 3rd plural + preposition + 1st singular suffix - they rebelled against me", "*ʾăbôtām*": "noun masculine plural construct + 3rd plural suffix - their fathers", "*pāšəʿû*": "Qal perfect, 3rd plural - they transgressed", "*ʿeṣem*": "noun feminine singular construct - bone/essence/self", "*ha-yôm*": "definite article + noun masculine singular - the day", "*ha-zeh*": "definite article + demonstrative pronoun - this" }, "variants": { "*gôyim*": "nations/gentiles/peoples", "*pāšəʿû*": "transgressed/rebelled/broke away", "*ʿeṣem ha-yôm ha-zeh*": "this very day/until this exact day" } }
GT, oversatt fra hebraisk Aug2024
Han sa til meg: «Menneskesønn, jeg sender deg til Israels barn, til et opprørsk folk som har syndet mot meg. Både de og deres fedre har vært troløse mot meg til denne dag.»
Original Norsk Bibel 1866
Og han sagde til mig: Du Menneskesøn! jeg sender dig til Israels Børn, til de affaldne Folk, som ere affaldne fra mig; de og deres Fædre, de have gjort Overtrædelse imod mig indtil denne selvsamme Dag.
King James Version 1769 (Standard Version)
And he said unto me, Son of man, I send thee to the children of Israel, to a rebellious nation that hath rebelled against me: they and their fathers have transgressed against me, even unto this very day.
KJV 1769 norsk
Og han sa til meg: Menneskesønn, jeg sender deg til Israels barn, til et opprørsk folk som har vært i opprør mot meg. De og deres fedre har syndet mot meg helt til denne dag.
KJV1611 - Moderne engelsk
And he said to me, Son of man, I send you to the children of Israel, to a rebellious nation that has rebelled against me: they and their fathers have transgressed against me, even to this very day.
Norsk oversettelse av Webster
Han sa til meg: Menneskesønn, jeg sender deg til Israels barn, til opprørske folk som har gjort opprør mot meg. De og deres fedre har brutt med meg helt til denne dag.
Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation
Og han sa til meg: 'Menneskesønn, jeg sender deg til Israels barn, til folk som er opprørske, som har gjort opprør mot meg; de og deres fedre har forbrutt seg mot meg til denne dag.
Norsk oversettelse av ASV1901
Og han sa til meg: Menneskesønn, jeg sender deg til Israels barn, til opprørske folkeslag som har gjort opprør mot meg. De og deres fedre har syndet mot meg helt til denne dag.
Norsk oversettelse av BBE
Han sa til meg: Menneskesønn, jeg sender deg til Israels barn, til et opprørsk folk som har syndet mot meg; de og deres fedre har vært syndere mot meg helt til denne dag.
Coverdale Bible (1535)
And he sayde: Beholde, thou sonne off man: I will sende the to the children off Israel, to those runnagates and obstinate people: for they haue take parte agaynst me, and are runne awaye fro me: both they, and their forefathers, vnto this daye.
Geneva Bible (1560)
And he said vnto me, Sonne of man, I send thee to the children of Israel, to a rebellious nation that hath rebelled against me: for they and their fathers haue rebelled against me, euen vnto this very day.
Bishops' Bible (1568)
And he sayde vnto me, Thou sonne of man, I sende thee to the children of Israel, to a rebellious people which haue rebelled against me, both they and their forefathers haue wickedly behaued them selues against me, euen vnto this very day.
Authorized King James Version (1611)
And he said unto me, Son of man, I send thee to the children of Israel, to a rebellious nation that hath rebelled against me: they and their fathers have transgressed against me, [even] unto this very day.
Webster's Bible (1833)
He said to me, Son of man, I send you to the children of Israel, to nations that are rebellious, which have rebelled against me: they and their fathers have transgressed against me even to this very day.
Young's Literal Translation (1862/1898)
And He saith unto Me, `Son of man, I am sending thee unto the sons of Israel, unto nations who are rebels, who have rebelled against Me; they and their fathers have transgressed against Me, unto this self-same day.
American Standard Version (1901)
And he said unto me, Son of man, I send thee to the children of Israel, to nations that are rebellious, which have rebelled against me: they and their fathers have transgressed against me even unto this very day.
Bible in Basic English (1941)
And he said to me, Son of man, I am sending you to the children of Israel, to an uncontrolled nation which has gone against me: they and their fathers have been sinners against me even to this very day.
World English Bible (2000)
He said to me, Son of man, I send you to the children of Israel, to a nation of rebels who have rebelled against me. They and their fathers have transgressed against me even to this very day.
NET Bible® (New English Translation)
He said to me,“Son of man, I am sending you to the house of Israel, to rebellious nations who have rebelled against me; both they and their fathers have revolted against me to this very day.

Referenced Verses

Jer 3:25 : 25 Vi legger oss ned i vår skam, og vår forvirring dekker oss; for vi har syndet mot Herren vår Gud, vi og våre fedre, fra vår ungdom helt til denne dag, og vi har ikke lyttet til Herrens vår Guds røst.
1 Sam 8:7-8 : 7 Og Herren sa til Samuel: «Lytt til folket i alt de sier til deg. For det er ikke deg de har forkastet, men meg, så jeg ikke skal være konge over dem.» 8 På samme måte som de alltid har gjort fra den dagen jeg førte dem opp fra Egypt til denne dag, da de forlot meg og dyrket andre guder, slik gjør de også mot deg.
2 Kong 17:17-20 : 17 De lot sine sønner og døtre gå gjennom ilden, drev med spådom og tegn, og solgte seg selv til å gjøre det som var ondt i Herrens øyne for å vekke hans vrede. 18 Derfor ble Herren svært vred på Israel, og han fjernet dem fra sitt ansikt; det var ingen som ble tilbake, unntatt Juda stamme alene. 19 Men også Juda holdt ikke Herrens, deres Guds, bud, men levde etter Israels skikker som de hadde innført. 20 Så Herren forkastet hele Israels ætt og plaget dem, og overga dem i hendene på fiendene, inntil han kastet dem ut av sitt ansikt.
2 Krøn 36:15-16 : 15 Herren, deres fedres Gud, sendte bud til dem ved sine budbærere, tidlig og ofte, fordi han hadde medfølelse med sitt folk og sin bolig. 16 Men de spottet Guds budbærere, foraktet hans ord og misbrukte hans profeter, inntil Herrens vrede oppstod mot hans folk, til det ikke var noen helbredelse.
Esra 9:7 : 7 Siden våre fedres dager har vi vært i stor skyld til denne dag; og for våre misgjerninger har vi, våre konger og våre prester blitt overgitt i hendene til kongene i landene, til sverdet, til fangenskapet, til plyndring og til forvirrelse av ansikt, slik det er i dag.
Neh 9:16-18 : 16 Men de og våre fedre handlet egenrådig, gjorde nakkene stive og lyttet ikke til dine bud. 17 De nektet å lyde, og glemte dine under som du hadde gjort blant dem. De gjorde nakkene stive, og i deres opprør tok de seg en fører for å vende tilbake til slaveriet, men du er en Gud som er klar til å tilgi, nådig og barmhjertig, sen til vrede og av stor godhet, og du overga dem ikke. 18 Selv da de laget seg en støpt kalv og sa: «Dette er din Gud som førte deg opp fra Egypt,» og gjorde store bespottelser;
Neh 9:26 : 26 Likevel handlet de ulydig og trosset deg, kastet din lov bak seg og drepte dine profeter som advarte dem for å vende dem tilbake til deg. De forårsaket store provokasjoner.
Neh 9:33-35 : 33 Du er rettferdig i alt som har kommet over oss, for du har handlet rett, men vi har handlet ugudelig. 34 Våre konger, våre fyrster, våre prester og våre fedre har ikke holdt din lov, eller gitt akt på dine bud og dine vitnesbyrd, som du vitnet mot dem. 35 De har ikke tjent deg i sitt rike og i din store godhet som du ga dem, og i det vide og fruktbare landet du satte foran dem, og de vendte ikke om fra sine onde gjerninger.
Sal 106:16-21 : 16 De misunte Moses i leiren, og Aron, Herrens hellige. 17 Jorden åpnet seg og slukte Datan og dekket Abirams forsamling. 18 Og en ild brant blant deres selskap; flammen fortærte de ugudelige. 19 De laget en kalv på Horeb og tilbad det støpte bilde. 20 Slik byttet de ut sin herlighet med bildet av en okse som eter gress. 21 De glemte Gud, sin frelser, som hadde gjort store ting i Egypt.
Sal 106:28 : 28 De sluttet seg også til Baal-Peor og åt de dødes ofringer.
Sal 106:32-40 : 32 De vakte også vrede ved Meribas vann, slik at det gikk ille med Moses for deres skyld; 33 de utfordret hans ånd, så han talte ubetenksomt med sine lepper. 34 De ødela ikke folkene, slik Herren hadde befalt dem, 35 men blandet seg med hedningene og lærte deres gjerninger. 36 De tjente deres avguder, som ble en snare for dem. 37 Ja, de ofret sine sønner og sine døtre til demonene. 38 Og de utøste uskyldig blod, sine sønners og døtres blod, som de ofret til Kanaans avguder, og landet ble vanhelliget av blod. 39 Slik ble de uren ved sine gjerninger og drev hor med sine oppfinnelser. 40 Derfor ble Herrens vrede opptent mot hans folk, så han avskydde sin arv.
Jes 6:8-9 : 8 Så hørte jeg Herrens røst si: «Hvem skal jeg sende, og hvem vil gå for oss?» Da sa jeg: «Her er jeg, send meg!» 9 Og han sa: «Gå og si til dette folket: Hør stadig, men forstå ikke; se stadig, men innsikt har dere ikke.» 10 «Gjør hjertet til dette folket fett, gjør ørene tunge, og lukk øynene deres; så de ikke ser med øynene, hører med ørene, forstår med hjertet, vender om og blir helbredet.»
Jer 1:7 : 7 Men Herren sa til meg: Si ikke: Jeg er bare en ungdom; for til alle jeg sender deg, skal du gå, og alt jeg befaler deg, skal du tale.
Jer 7:2 : 2 Stå i porten til Herrens hus og forkynn der dette ordet, og si: Hør Herrens ord, alle dere av Juda som går inn gjennom disse portene for å tilbe Herren.
Jer 16:11-12 : 11 Da skal du si til dem: Fordi deres fedre har forlatt meg, sier Herren, og har fulgt andre guder, tjent og tilbedt dem, og har forlatt meg, og ikke holdt min lov. 12 Og dere har gjort verre enn deres fedre, for se, dere følger nå alle deres onde hjertes påfunn, og lyttet ikke til meg.
Jer 25:3-7 : 3 Fra det trettende året av Josia, Amons sønn, kongen av Juda, og helt til denne dag, i treogtyve år, har Herrens ord kommet til meg, og jeg har talt til dere, tidlig og trofast, men dere har ikke lyttet. 4 Og Herren har sendt dere alle sine tjenere profetene, tidlig og trofast, men dere har ikke lyttet eller vendt øret til å høre. 5 De sa: Vend tilbake, hver og en av dere, fra deres onde vei og fra deres onde gjerninger, så dere kan bo i det landet som Herren har gitt dere og deres fedre, for alltid. 6 Gå ikke etter andre guder for å tjene dem eller tilbe dem, så dere ikke volder meg vrede med deres henders verk, og jeg vil ikke skade dere. 7 Men dere har ikke lyttet til meg, sier Herren, for at dere ikke skulle bringe meg vrede med deres henders verk, til skade for dere selv.
Jer 26:2-6 : 2 Så sier Herren: Stå i forgården til Herrens hus og tal til alle byene i Juda som kommer for å tilbe i Herrens hus, alle de ordene jeg befaler deg å tale til dem; utelat ikke et ord. 3 Kanskje de vil høre og vende om, hver fra sin onde vei, så jeg kan angre på det onde jeg har tenkt å gjøre mot dem på grunn av deres onde gjerninger. 4 Og du skal si til dem: Så sier Herren: Hvis dere ikke vil høre på meg, slik at dere følger min lov, som jeg har lagt foran dere, 5 og lytter til mine tjenere profetenes ord, som jeg har sendt til dere, både tidlig og stadig, men dere har ikke hørt, 6 Da skal jeg gjøre dette huset likt Silo og gjøre denne byen til en forbannelse for alle jordens folkeslag.
Jer 36:2 : 2 Ta deg en bokrull og skriv ned alle de ordene jeg har talt til deg mot Israel, mot Juda, og mot alle folkeslagene, siden den dagen jeg talte til deg, fra dagene til Josjia, til denne dag.
Jer 44:21 : 21 Røkelsen dere brente i Juda og Jerusalems gater, dere, deres fedre, konger, fyrster og folk av landet – kom ikke Herren det i hu, og tenkte han ikke på det?
Esek 3:4-8 : 4 Han sa til meg: Menneskesønn, gå til Israels hus og tal mine ord til dem. 5 For du blir ikke sendt til et folk med fremmed språk og vanskelig tale, men til Israels hus; 6 ikke til mange folk med fremmed språk og vanskelig tale hvis ord du ikke kan forstå. Hadde jeg sendt deg til dem, ville de ha hørt på deg. 7 Men Israels hus vil ikke høre på deg, for de vil ikke høre på meg; for hele Israels hus er hardnakket og hardhjertet. 8 Se, jeg har gjort ditt ansikt sterkt mot deres ansikter, og din panne sterk mot deres panner.
Esek 16:1-9 : 1 Igjen kom Herrens ord til meg, og sa: 2 Menneskesønn, la Jerusalem få kjennskap til sine avskyeligheter, 3 og si: Så sier Herren Gud til Jerusalem: Fra landet Kanaan er din opprinnelse og fødsel; din far var en amoritt og din mor en hetitt. 4 Når det gjelder din fødsel, den dagen du ble født ble ikke navlestrengen kuttet, du ble heller ikke vasket i vann for å bli ren. Du ble ikke saltet, ei heller svøpt. 5 Ingen øyne hadde medlidenhet med deg og gjorde noen av disse tingene for deg, av medfølelse for deg. Men du ble kastet ut på marken, foraktet på den dagen du ble født. 6 Og da jeg gikk forbi deg og så deg ligge i ditt eget blod, sa jeg til deg i ditt blod: Lev! Ja, jeg sa til deg i ditt blod: Lev! 7 Jeg lot deg vokse opp som en blomst på marken, og du vokste og ble stor og nådde full skjønnhet. Brystene utviklet seg og håret vokste, men du var naken og bar. 8 Da jeg igjen gikk forbi deg og så deg, se, da var tiden inne for kjærlighet; og jeg bredte min kappe over deg og dekket din nakenhet. Ja, jeg sverget til deg, inngikk en pakt med deg, sier Herren Gud, og du ble min. 9 Da vasket jeg deg med vann; ja, jeg skyllet bort ditt blod fra deg og salvet deg med olje. 10 Jeg kledde deg også i brodert arbeid, og skodde deg med selhud, bandt deg inn i fint lin og dekket deg med silke. 11 Jeg smykket deg også med ornamenter og satte armbånd på dine hender og et kjede om din hals. 12 Og jeg satte en juvel på din panne og ringer i dine ører og en vakker krone på ditt hode. 13 Slik ble du pyntet med gull og sølv, og ditt antrekk var av fint lin og silke, og brodert arbeid. Du åt fint mel, honning, og olje; og du ble meget vakker, og du ble en dronning. 14 Og ditt rykte gikk blant folkeslagene for din skjønnhet; for den var perfekt på grunn av den prakt jeg hadde gitt deg, sier Herren Gud. 15 Men du stolte på din egen skjønnhet, og du spilte horen på grunn av ditt ry, og spredte din utroskap til enhver som gikk forbi; det ble hans. 16 Du tok av dine klær og dekket dine høye plasser med diverse farger, og du spilte horen på dem: noe slikt har aldri vært, ei heller skal være. 17 Du tok også de vakre smykkene fra mitt gull og sølv, som jeg hadde gitt deg, og lagde deg bilder av menn, som du begikk utroskap med. 18 Du tok dine broderte klær og dekket dem, og du satte min olje og min røkelse foran dem. 19 Også mitt brød, som jeg ga deg, fint mel, olje og honning, som jeg fôret deg med, satte du foran dem som en velbehagelig duft. Ja, det skjedde, sier Herren Gud. 20 Du tok dessuten dine sønner og dine døtre som du hadde født til meg, og ofret dem til dem å fortære. Var det en liten ting av ditt utroskap? 21 Da du slaktet mine barn, og overga dem til dem for å la dem gå gjennom ilden? 22 I alle dine avskyeligheter og din utroskap har du ikke husket dagene i din ungdom, da du var naken og bar og lå i ditt blod. 23 Etter all din ondskap - ve, ve over deg! sier Herren Gud - 24 bygde du deg et høyreist sted og gjorde deg en høy høyde på hvert gatehjørne. 25 På hvert veikryss bygde du dine høye plasser og vanæret din skjønnhet, og strakte dine føtter ut til enhver som gikk forbi og økte din utroskap. 26 Du begikk også utroskap med egypterne, dine nabofolk, rike av kjøtt, og økte din utroskap for å vekke min harme. 27 Se, derfor har jeg utstrakt min hånd mot deg, og redusert ditt daglige brød, og overgitt deg til viljen til dem som hater deg, filisternes døtre, som er forferdet over din skammelige vei. 28 Du begikk også utroskap med assyrerne, fordi du ikke kunne få nok; ja, du begikk utroskap med dem, og kunne ikke bli tilfredsstilt. 29 Du økte også din utroskap til landet Kanaan, med kaldeerne; og likevel var du ikke tilfreds med dette. 30 Hvor svak er ditt hjerte, sier Herren Gud, når du gjør alle disse tingene, som en herskesyk, utro kvinne! 31 Da du bygde dine høyreiste steder på hvert veikryss og lagde dine høye plasser på hvert hjørne, og enda ikke var som en hore, i det du foraktet lønn; 32 som en kvinne som begår ekteskapsbrudd, som tar fremmede i stedet for sin mann. 33 De gir gaver til alle horer, men du gir dine gaver til alle dine elskere og bestikker dem, for at de skal komme til deg på alle kanter for din utroskap. 34 Og det er motsatt med deg fra andre kvinner i din utroskap, for ingen følger deg for å begå utroskap. Og i at du gir en gave og ingen gave er gitt til deg, derfor er det motsatt. 35 Derfor, du hore, hør Herrens ord: 36 Så sier Herren Gud: Fordi din skamløshet ble utøst og din nakenhet ble avdekket gjennom din utroskap med dine elskere og med alle avgudene av dine avskyeligheter, og med dine barns blod, som du ga dem; 37 se, derfor vil jeg samle alle dine elskere, som du har hatt glede av, og alle dem du har elsket, med alle dem du har hatet; ja, jeg vil samle dem imot deg fra alle kanter, og avdekke din nakenhet for dem, så de kan se all din nakenhet. 38 Og jeg vil dømme deg som kvinner som bryter ekteskapsløftet og som utøser blod blir dømt; og jeg vil gi deg blod i vrede og sjalusi. 39 Og jeg vil gi deg i deres hånd, og de skal rive ned ditt høyreiste sted og bryte ned dine høye plasser: de skal også kle deg naken og ta dine vakre smykker og la deg være naken og bar. 40 De skal også kalle en folkemengde mot deg, og de skal steine deg med steiner og støte deg ned med sine sverd. 41 Og de skal brenne dine hus med ild og utføre dommer over deg foran mange kvinner; og jeg vil få deg til å slutte å være en hore, og du skal heller ikke gi noen leie mer. 42 Så vil jeg la min vrede hvile mot deg, og min sjalusi skal vike fra deg, og jeg vil være rolig og ikke bli harm mer. 43 Fordi du ikke har husket dagene i din ungdom, men har vekket meg til vrede med alle disse tingene, se, derfor vil jeg også gi din vei tilbake på ditt eget hode, sier Herren Gud. Og du skal ikke begå denne usedeligheten over alle dine avskyeligheter. 44 Se, alle som bruker ordtak, skal bruke dette ordtaket mot deg, og si: Som moren er, så er datteren. 45 Du er din mors datter, som forakter sin ektemann og sine barn; og du er din søsters søster, som foraktet sine ektemenn og sine barn: deres mor var en hetitt, og deres far en amoritt. 46 Din eldste søster er Samaria, hun og hennes døtre som bor på din venstre side: og din yngre søster, som bor på din høyre side, er Sodoma og hennes døtre. 47 Likevel har du ikke vandret etter deres veier, ei heller gjort etter deres avskyeligheter: men, som om det var en liten ting, har du korrumpert mer enn de i alle dine veier. 48 Så sant jeg lever, sier Herren Gud, har ikke Sodoma, din søster, gjort, hun og hennes døtre, slik som du har gjort, du og dine døtre. 49 Se, dette var din søster Sodomas synd: stolthet, overflod av brød og såret lediggang var hos henne og hennes døtre, og hun styrket ikke den fattiges og trengendes hånd. 50 De var hovmodige og begikk avskyeligheter for mitt åsyn. Derfor tok jeg dem bort slik jeg så det passende. 51 Heller ikke har Samaria begått halvparten av dine synder, men du har multiplisert dine avskyeligheter mer enn de, og har rettferdiggjort dine søstre i alle de avskyelighet som du har gjort. 52 Du som har dømt dine søstre, bære din egen skam for dine synder som du har begått mer avskyelig enn de: de er mer rettferdige enn du: ja, bli også skamfull, og bære din skam, i det du har rettferdiggjort dine søstre. 53 Når jeg fører tilbake fangenes fangenskap, fangenskapet til Sodoma og hennes døtre, og fangenskapet til Samaria og hennes døtre, da vil jeg bringe tilbake fangenskapet for dine fanger i deres midte; 54 For at du skal bære din egen skam og bli forvirret i alt du har gjort, i det du er en trøst for dem. 55 Når dine søstre, Sodoma og hennes døtre, vender tilbake til deres tidligere tilstand, og Samaria og hennes døtre vender tilbake til deres tidligere tilstand, da skal du og dine døtre vende tilbake til deres tidligere tilstand. 56 For din søster Sodoma ble ikke nevnt av din munn på dagen for din stolthet, 57 før din ondskap ble oppdaget, som på den tid av din skam fra Arams døtre og alle de som er rundt henne, Filisternes døtre, som forakten deg på alle kanter. 58 Du har båret din skamløshet og dine avskyeligheter, sier Herren. 59 For så sier Herren Gud: Jeg vil håndtere deg, som du har gjort, som har foraktet eden i å bryte pakten. 60 Likevel vil jeg huske min pakt med deg i din ungdoms dager, og jeg vil opprette for deg en evig pakt. 61 Da skal du huske dine veier og bli skamfull, når du mottar dine søstre, dine eldre og dine yngre: og jeg vil gi dem til deg som døtre, men ikke ved din pakt. 62 Og jeg vil opprette min pakt med deg; og du skal vite at jeg er Herren; 63 for at du kan huske, og bli forvirret, og aldri mer åpne din munn på grunn av din skam, når jeg er formildet for deg for alt du har gjort, sier Herren Gud.
Esek 20:1-9 : 1 Og det skjedde i det syvende år, i den femte måned, på den tiende dag i måneden, at noen av Israels eldste kom for å rådspørre Herren, og de satte seg foran meg. 2 Da kom Herrens ord til meg og sa, 3 Menneskesønn, tal til Israels eldste og si til dem: Så sier Herren Gud: Kommer dere for å rådspørre meg? Så sant jeg lever, sier Herren Gud, jeg vil ikke bli rådspurt av dere. 4 Vil du dømme dem, menneskesønn, vil du dømme dem? La dem få vite deres fedres avskyeligheter. 5 Og si til dem: Så sier Herren Gud: Den dagen jeg utvalgte Israel og løftet min hånd for Jakobs hus’ ætt, tilkjennega jeg meg for dem i Egyptens land. Jeg løftet min hånd for dem og sa: Jeg er Herren deres Gud. 6 Den dagen jeg løftet min hånd for dem for å føre dem ut av Egyptens land til et land jeg hadde utsett for dem, et land som flyter med melk og honning, den herligste av alle land, 7 da sa jeg til dem: Kast bort, hver mann, de avskyeligheter som deres øyne er festet på, og gjør dere ikke urene med Egyptens avguder; jeg er Herren deres Gud. 8 Men de gjorde opprør mot meg og ville ikke høre på meg. Ingen av dem kastet bort de avskyeligheter som deres øyne var festet på, heller ikke forlot de Egyptens avguder. Da sa jeg at jeg ville utøse min vrede over dem for å fullbyrde min harme mot dem midt i Egyptens land. 9 Men jeg handlet for mitt navns skyld, så det ikke skulle vanhelliges for de hedningers øyne som de var iblant, for hvis øyne jeg hadde tilkjennegitt meg for dem, da jeg førte dem ut av Egyptens land. 10 Derfor førte jeg dem ut av Egyptens land og bragte dem inn i ørkenen. 11 Og jeg ga dem mine forskrifter og gjorde mine lover kjent for dem – den som gjør dem, skal leve ved dem. 12 Og jeg ga dem også mine sabbater, for at de skulle være et tegn mellom meg og dem, så de skulle vite at jeg er Herren som helliger dem. 13 Men Israels hus gjorde opprør mot meg i ørkenen. De fulgte ikke mine forskrifter og foraktet mine lover – den som gjør dem, skal leve ved dem; og mine sabbater vanhelliget de grovt. Da sa jeg at jeg ville utøse min vrede over dem i ørkenen for å fortære dem. 14 Men jeg handlet for mitt navns skyld, så det ikke skulle vanhelliges for de hedningers øyne, for hvem jeg hadde ført dem ut for deres øyne. 15 Men også jeg løftet min hånd for dem i ørkenen, at jeg ikke ville føre dem til det land jeg hadde gitt dem, et land som flyter med melk og honning, det herligste av alle land, 16 fordi de foraktet mine lover og ikke fulgte mine forskrifter, men vanhelliget mine sabbater. For deres hjerte fulgte etter deres avguder. 17 Men jeg hadde medfølelse med dem, så jeg ikke ødela dem eller fullstendig tilintetgjorde dem i ørkenen. 18 Men jeg sa til deres barn i ørkenen: Følg ikke deres fedres forskrifter og hold ikke deres lover, gjør dere ikke urene med deres avguder. 19 Jeg er Herren deres Gud; følg mine forskrifter og hold mine lover og gjør dem. 20 Og hellige mine sabbater, så de kan være et tegn mellom meg og dere, for at dere skal vite at jeg er Herren deres Gud. 21 Men barna gjorde opprør mot meg; de fulgte ikke mine forskrifter og holdt ikke mine lover for å gjøre dem – den som gjør dem, skal leve ved dem; de vanhelliget mine sabbater. Da sa jeg at jeg ville utøse min vrede over dem for å fullbyrde min harme mot dem i ørkenen. 22 Men jeg trakk min hånd tilbake og handlet for mitt navns skyld, så det ikke skulle vanhelliges for de hedningers øyne, for hvem jeg førte dem ut. 23 Jeg løftet også min hånd for dem i ørkenen at jeg ville spre dem blant hedningene og adspre dem gjennom landene, 24 fordi de ikke hadde oppfylt mine lover, men hadde foraktet mine forskrifter og vanhelliget mine sabbater, og deres øyne var festet på deres fedres avguder. 25 Så ga jeg dem også forskrifter som ikke var gode, og dommer der de ikke skulle leve. 26 Og jeg lot dem skjende seg selv ved sine egne gaver når de lot alt som åpner morslivet, gå gjennom ilden, slik at jeg kunne gjøre dem øde, for at de skulle kjenne at jeg er Herren. 27 Derfor, menneskesønn, tal til Israels hus og si til dem: Så sier Herren Gud: Også dette har deres fedre spottet meg med, ved å begå overtredelse mot meg. 28 For når jeg hadde brakt dem til det landet jeg hadde løftet min hånd for å gi dem, da så de hver høyde og alle tette trær, og de ofret der sine offer, og der brakte de sin irriterende offergave: Der laget de også sine velduftende røkelsesoffer og utøste sine drikkoffer. 29 Da sa jeg til dem: Hva er den høye stedet dere går til? Og dets navn ble kalt Bamah til denne dag. 30 Derfor si til Israels hus: Så sier Herren Gud: Er dere blitt urene etter deres fedres levere, begår dere hor ved deres vederstyggeligheter? 31 For når dere ofrer deres gaver, når dere lar deres sønner gå gjennom ild, blir dere urene med alle deres avguder, helt til denne dag. Og skal jeg bli rådspurt av dere, Israels hus? Så sant jeg lever, sier Herren Gud, jeg vil ikke bli rådspurt av dere. 32 Og det som dere har av tanker, skal ikke skje – at dere sier: Vi vil være som hedningene, som folkene i landene, som tjener tre og stein. 33 Så sant jeg lever, sier Herren Gud, absolutt med sterk hånd og med utrakt arm og med utøst harme vil jeg herske over dere. 34 Og jeg vil føre dere ut fra folkene og samle dere fra de landene hvor dere er spredt, med sterk hånd og med utrakt arm og med utøst harme. 35 Og jeg vil føre dere inn i folkens ørken, og der vil jeg dømme dere ansikt til ansikt. 36 Som jeg dømte deres fedre i ørkenen i Egyptens land, slik vil jeg dømme dere, sier Herren Gud. 37 Og jeg vil la dere passere under staven og føre dere inn i paktsbåndet. 38 Og jeg vil skille ut fra dere dem som gjør opprør og dem som overtrer mot meg. Jeg vil føre dem ut av landet hvor de oppholder seg, men de skal ikke komme til Israels land, og dere skal vite at jeg er Herren. 39 Men dere, Israels hus, så sier Herren Gud: Gå og tjen hver for seg sine avguder! Men heretter, om dere ikke vil høre på meg, så skal dere ikke lenger vanhellige mitt hellige navn ved deres gaver og med deres avguder. 40 For på mitt hellige berg, på Israels høye fjell, sier Herren Gud, der skal hele Israels hus, alle de som er i landet, tjene meg. Der vil jeg akseptere dem, og der vil jeg kreve deres offergaver og de første av deres bringeofre, med alle deres hellige gaver. 41 Jeg vil akseptere dere som en vellukt, når jeg bringer dere ut fra folkene og samler dere fra landene hvor dere har vært spredt; og jeg vil bli helliget i dere for hedningenes øyne. 42 Og dere skal vite at jeg er Herren, når jeg bringer dere inn i Israels land, til det landet jeg har løftet min hånd for å gi det til deres fedre. 43 Og der skal dere huske på deres livsstil og alle deres gjerninger, hvorved dere har besmittet dere; og dere skal forakte dere selv for alle de onde handlingene som dere har begått. 44 Og dere skal vite at jeg er Herren, når jeg har handlet med dere for mitt navns skyld, ikke etter deres onde veier eller etter deres korrupte gjerninger, Israels hus, sier Herren Gud.
Esek 23:1-9 : 1 Herrens ord kom igjen til meg og sa: 2 Menneskesønn, det var to kvinner, døtre av en mor: 3 De drev hor i Egypt; i sin ungdom drev de hor. Der ble deres bryster klemt, og der trykket de jomfrueligheten sine bryst. 4 Deres navn var Ohola, den eldre, og Oholiba, hennes søster. De tilhørte meg, og de fødte sønner og døtre. Slik var deres navn: Samaria er Ohola, og Jerusalem er Oholiba. 5 Ohola drev hor mens hun var min; hun ble betatt av sine elskere, assyrerne, hennes naboer, 6 kledd i blått, herskere og myndigheter, alle sammen attraktive unge menn, ryttere som red på hester. 7 Hun drev hor med dem, med alle Assurs utvalgte menn, og med alle hun ble betatt av; hun ble uren med alle deres avguder. 8 Hun forlot heller ikke sin utukt fra Egypt, for i sin ungdom hadde de ligget med henne, presset hennes jomfruelige bryst og tømt sin utukt over henne. 9 Derfor overga jeg henne i hendene på hennes elskere, i hendene på assyrerne som hun hadde blitt betatt av. 10 De avdekket hennes nakenhet; de tok hennes sønner og døtre og drepte henne med sverdet. Hun ble et ordspråk blant kvinner, fordi de hadde utført dom over henne. 11 Da hennes søster Oholiba så dette, ble hennes lidenskap enda mer korrumpert enn sin, og hennes hor enda mer enn søsterens utukt. 12 Hun ble betatt av assyrerne, hennes naboer, herskere og myndigheter kledd i praktfulle klær, ryttere på hester, alle tiltalende unge menn. 13 Så jeg så at hun ble uren, og de tok samme vei begge to, 14 og hun økte sin utukt, for da hun så menn avbildet på veggen, kalletéene avbildet med mørk rød, 15 belte om sine lender, hovede kledd med dyrebare klær; alle så ut som babylonernes første menn, kalletéene, født i deres land. 16 Da hun så dem med sine øyne, ble hun betatt av dem og sendte budbringere til dem i Kaldea. 17 Så kom babylonerne til henne i kjærlighetsleiet, og de besmittet henne med sin utukt, og hun ble uren med dem, og hennes sinn vendte seg bort fra dem. 18 Da hun avdekket sin utukt og avslørte sin nakenhet, vendte mitt sinn seg bort fra henne, slik som det hadde vendt seg bort fra hennes søster. 19 Likevel økte hun sin utukt, idet hun mintes sine ungdomsdager, da hun drev hor i Egypts land. 20 Hun ble betatt av sine elskere, hvis kjøtt er som eslers kjøtt, og hvis utgytelse er som hesters utgytelse. 21 Slik minnet du degenerasjonen av din ungdom, da egypterne klemte dine bryster for din ungdoms brysters skyld. 22 Derfor, Oholiba, så sier Herren Gud: Se, jeg vil vekke dine elskere mot deg, dem ditt sinn har vendt seg bort fra, og jeg vil bringe dem mot deg fra alle kanter. 23 Babylonerne og alle kaldéerne, Pekod, Shoa, Koa og alle assyrerne med dem: alle attraktive unge menn, herskere og myndigheder, store hærførere og kjentfolk, alle av dem ridende på hester. 24 De skal komme mot deg med vogner og hjul og i en forsamling av folk, beskyttelsesplate, skjold og hjelm, som de skal stille omkring deg; jeg vil sette dom framfor dem, og de skal dømme deg etter sine dommer. 25 Jeg vil sette min sjalusi mot deg, og de skal behandle deg i sinne: de skal også fjerne din nese og dine ører, og resten av deg skal falle ved sverdet. De skal ta dine sønner og døtre, og det som er igjen av deg, skal fortæres av ilden. 26 De skal også avkle deg dine klær og ta bort dine prydsmykker. 27 Slik vil jeg få slutt på din nedverdigelse og din utukt, brakt fra Egypt; slik at du ikke lengre skal løfte ditt blikk mot dem eller minnes Egypt lengre. 28 For så sier Herren Gud: Se, jeg vil gi deg i deres hånd som du hater, i deres hånd som ditt sinn har vendt seg bort fra. 29 De skal behandle deg hatefullt, ta alt ditt slit og la deg være naken og bar. Den skamløse nakenheten av ditt horeri skal bli avdekket, både din degenerasjon og dine hor. 30 Jeg vil gjøre disse tingene med deg, fordi du har drevet hor med hedningene, og fordi du har blitt uren med deres avguder. 31 Du har vandret i din søsters vei; derfor vil jeg gi hennes kopp i din hånd. 32 Så sier Herren Gud: Du skal drikke din søsters kopp, dyp og stor, du skal bli til latter, og til spott; den er full av innhold. 33 Du skal bli full av rus og sorg, med forferdelsens og ødeleggelsens kopp, med din søster Samarias kopp. 34 Du skal drikke den og svelge den, og du skal knuse dens skår, og rive av dine egne bryster. For jeg har talt det, sier Herren Gud. 35 Derfor sier Herren Gud: Fordi du har glemt meg og kastet meg bak din rygg, bær derfor også din nedverdigelse og ditt horeri. 36 Og Herren sa til meg: Menneskesønn, vil du dømme Ohola og Oholiba? Forkynn dem deres vederstyggeligheter, 37 at de har drevet hor, og blod er på deres hender, og med deres avguder har de drevet hor, og har også latt sine sønner, som de fødte meg, gå gjennom ilden for dem å fortære. 38 Dette har de også gjort mot meg: De har forsøplet min helligdom på samme dag og vanhelliget mine sabbater. 39 For da de hadde slaktet sine barn for sine avguder, kom de samme dag inn i min helligdom for å vanhellige den; ja, så har de gjort midt i mitt hus. 40 Dessuten har de sendt bud etter menn for å komme fra fjerne steder, som de hadde sendt bud til; og se, de kom, for dem vasket du deg, malt dine øyne og pyntet deg med smykker, 41 og satte deg på en staselig seng, og et bord var dekket foran deg, hvorpå du satte mitt røkelse og min olje. 42 Og det var lyden av en sorgløs mengde med henne; og til menn fra allmenheten ble sabéere brakt fra ørkenen, med armbånd på hendene og vakre kroner på hodene. 43 Så sa jeg til henne, oppslukt av utroskap: Skal de nå drive hor med henne, og hun med dem? 44 Men de gikk inn til henne som man går til en horekvinne; slik gikk de til Ohola og Oholiba, de løsaktige kvinner. 45 De rettferdige menn skal dømme dem etter sedelig horkvinners dom og etter kvinner som dreper menneskers dom; for de er blodskjerere, og blod er på deres hender. 46 Så sier Herren Gud: Jeg skal føre en forsamling over dem, og gi dem til å være skremt og røvet. 47 Forsamlingen skal steine dem med stein og hogge dem i hjel med sine sverd; de skal drepe deres sønner og deres døtre og brenne deres hus med ild. 48 Slik vil jeg få slutt på nedverdigelsen i landet, så alle kvinner skal bli advart om ikke å gjøre som dere. 49 De skal gi deres nedverdigelse over dere, og dere skal bære syndene for deres avguder: Da skal dere vite at jeg er Herren Gud.
Dan 9:5-9 : 5 vi har syndet, vi har gjort urett, vi har handlet ondt og har gjort opprør, ved å vende oss bort fra dine befalinger og dine dommer. 6 Og vi har ikke hørt på dine tjenere profetene, som talte i ditt navn til våre konger, våre fyrster, våre fedre og til hele folket i landet. 7 Herre, rettferdigheten tilhører deg, men skam i ansiktet tilhører oss, som på denne dag, til mennene fra Juda, til innbyggerne i Jerusalem og til hele Israel, både de som er nær og de som er langt unna, i alle landene dit du har drevet dem, på grunn av deres overtredelse som de har gjort mot deg. 8 Herre, skam i ansiktet tilhører oss, til våre konger, våre fyrster og våre fedre, fordi vi har syndet mot deg. 9 Herren vår Gud tilhører barmhjertighet og tilgivelse, selv om vi har gjort opprør mot ham. 10 Vi har heller ikke lyttet til Herrens, vår Guds, stemme, for å vandre i Hans lover som han har gitt foran oss ved sine tjenere profetene. 11 Ja, hele Israel har overtrådt dine lover ved å vende seg bort for ikke å adlyde din stemme; derfor er forbannelsen og eden skrevet i Mose, Guds tjeners, lov blitt utdøst over oss, fordi vi har syndet mot ham. 12 Og han har bekreftet sine ord, som han talte mot oss og mot våre dommere som dømte oss, ved å føre over oss en stor ulykke. For under hele himmelen har det ikke blitt gjort som er gjort mot Jerusalem. 13 Som det er skrevet i Mose lov, er all denne ulykken kommet over oss, men vi har ikke bønnfalt Herren, vår Gud, for å vende oss bort fra våre synder og forstå din sannhet.
4 Mos 20:10 : 10 Moses og Aron samlet menigheten foran klippen, og han sa til dem: «Hør nå, dere opprørske! Må vi få vann ut av denne klippen for dere?»
4 Mos 32:13-14 : 13 Herrens vrede var opptent mot Israel, og han lot dem vandre i ørkenen førti år, til hele den generasjonen som hadde gjort ondt i Herrens øyne, var fortært. 14 Nå reiser dere dere opp i deres fedres sted, en krets av syndige mennesker, for å øke Herrens brennende vrede mot Israel.
5 Mos 9:24 : 24 Fra den dag jeg lærte dere å kjenne, har dere vært opprørske mot Herren.
5 Mos 9:27 : 27 Husk dine tjenere, Abraham, Isak og Jakob; se ikke på dette folkets stivhet eller deres ondskap eller deres synd.