Verse 21

Israel sa til Josef: «Se, jeg dør, men Gud skal være med dere og føre dere tilbake til deres fedres land.

Quality Checks

• Oversettelseskvalitet - Utmerket

  Nøyaktig og tro gjengivelse av kildetekstens mening.

Other Translations

• GT, oversatt fra Hebraisk

  Israel sa til Josef: "Se, jeg skal dø, men Gud vil være med dere og føre dere tilbake til deres fedres land.

• Norsk King James

  Og Israel sa til Josef: Se, jeg dør; men Gud skal være med dere og føre dere tilbake til deres fedres land.

• Modernisert Norsk Bibel 1866

  Så sa Israel til Josef: "Se, jeg skal dø, men Gud vil være med dere og føre dere tilbake til deres fedreland."

• Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

  Israel sa til Josef: "Se, jeg skal dø, men Gud skal være med dere og føre dere tilbake til deres fedres land."

• Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

  Og Israel sa til Josef: Se, jeg dør. Men Gud skal være med dere og føre dere tilbake til deres fedres land.

• o3-mini KJV Norsk

  Israel sa til Josef: 'Se, nå dør jeg, men Gud vil være med dere og føre dere tilbake til deres fedres land.'

• En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

  Og Israel sa til Josef: Se, jeg dør. Men Gud skal være med dere og føre dere tilbake til deres fedres land.

• Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

  Og Israel sa til Josef: 'Se, jeg dør, men Gud skal være med dere og føre dere tilbake til landet som tilhører deres fedre.'

• Linguistic Bible Translation from Source Texts

  Then Israel said to Joseph, 'Look, I am about to die, but God will be with you and will bring you back to the land of your ancestors.'

• biblecontext

  { "verseID": "Genesis.48.21", "source": "וַיֹּ֤אמֶר יִשְׂרָאֵל֙ אֶל־יוֹסֵ֔ף הִנֵּ֥ה אָנֹכִ֖י מֵ֑ת וְהָיָ֤ה אֱלֹהִים֙ עִמָּכֶ֔ם וְהֵשִׁ֣יב אֶתְכֶ֔ם אֶל־אֶ֖רֶץ אֲבֹתֵיכֶֽם", "text": "And *wayyōʾmer* *yiśrāʾēl* to-*yôsēp̄* *hinnēh* *ʾānōkî* *mēt* and *wĕhāyāh* *ʾĕlōhîm* with *ʿimmākem* and *wĕhēšîb* *ʾetkem* to-*ʾereṣ* *ʾăbōtêkem*", "grammar": { "*wayyōʾmer*": "waw-consecutive + Qal imperfect, 3rd masculine singular - and he said", "*yiśrāʾēl*": "proper noun, masculine singular - Israel", "*yôsēp̄*": "proper noun, masculine singular - Joseph", "*hinnēh*": "demonstrative particle - behold", "*ʾānōkî*": "1st person singular pronoun - I", "*mēt*": "Qal participle, masculine singular - dying", "*wĕhāyāh*": "conjunction + Qal perfect, 3rd masculine singular - and will be", "*ʾĕlōhîm*": "noun, masculine plural - God", "*ʿimmākem*": "preposition + 2nd person masculine plural suffix - with you", "*wĕhēšîb*": "conjunction + Hiphil perfect, 3rd masculine singular - and will bring back", "*ʾetkem*": "direct object marker + 2nd person masculine plural suffix - you", "*ʾereṣ*": "noun, feminine singular construct - land of", "*ʾăbōtêkem*": "noun, masculine plural construct + 2nd person masculine plural suffix - your fathers" }, "variants": { "*hinnēh*": "behold/look/here", "*ʾānōkî mēt*": "I am dying/about to die/will die", "*wĕhāyāh*": "and will be/shall be/and may be", "*ʾĕlōhîm*": "God/divine being (grammatically plural form used for singular deity)", "*wĕhēšîb*": "and will bring back/return/restore", "*ʾereṣ ʾăbōtêkem*": "land of your fathers/ancestors/forefathers" } }

• GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

  Israel sa til Josef: 'Se, jeg dør, men Gud skal være med dere og bringe dere tilbake til deres forfedres land.'

• Original Norsk Bibel 1866

  Og Israel sagde til Joseph: See, jeg døer; og Gud skal være med eder og, føre eder til eders Fædreland igjen.

• King James Version 1769 (Standard Version)

  And Israel said unto Joseph, Behold, I die: but God shall be with you, and bring you again unto the land of your fathers.

• KJV 1769 norsk

  Og Israel sa til Josef: Se, jeg dør; men Gud skal være med dere og føre dere tilbake til deres fedres land.

• KJV1611 - Moderne engelsk

  And Israel said to Joseph, Behold, I die: but God shall be with you, and bring you again unto the land of your fathers.

• Norsk oversettelse av Webster

  Israel sa til Josef: "Se, jeg dør, men Gud vil være med deg og føre deg tilbake til dine fedres land.

• Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

  Israel sa til Josef: 'Se, jeg skal dø, men Gud vil være med dere og føre dere tilbake til fedrenes land.

• Norsk oversettelse av ASV1901

  Og Israel sa til Josef: Se, jeg dør, men Gud vil være med dere og føre dere tilbake til deres fedres land.

• Norsk oversettelse av BBE

  Da sa Israel til Josef: Min død er nær, men Gud vil være med deg og føre deg tilbake til dine fedres land.

• Tyndale Bible (1526/1534)

  And Israel sayde vnto Ioseph: beholde I dye. And god shalbe with you and bringe you agayne vnto the land of youre fathers.

• Coverdale Bible (1535)

  And Israel saide vnto Ioseph: Beholde, I dye, & God shall be wt you, & brynge you agayne in to ye lande of youre fathers.

• Geneva Bible (1560)

  Then Israel said vnto Ioseph, Behold, I die, and God shall be with you, and bring you againe vnto the land of your fathers.

• Bishops' Bible (1568)

  And Israel said vnto Ioseph: behold I dye, & God shalbe with you, & bryng you againe vnto ye land of your fathers.

• Authorized King James Version (1611)

  And Israel said unto Joseph, Behold, I die: but God shall be with you, and bring you again unto the land of your fathers.

• Webster's Bible (1833)

  Israel said to Joseph, "Behold, I am dying, but God will be with you, and bring you again to the land of your fathers.

• Young's Literal Translation (1862/1898)

  And Israel saith unto Joseph, `Lo, I am dying, and God hath been with you, and hath brought you back unto the land of your fathers;

• American Standard Version (1901)

  And Israel said unto Joseph, Behold, I die: but God will be with you, and bring you again unto the land of your fathers.

• Bible in Basic English (1941)

  Then Israel said to Joseph, Now my death is near; but God will be with you, guiding you back to the land of your fathers.

• World English Bible (2000)

  Israel said to Joseph, "Behold, I am dying, but God will be with you, and bring you again to the land of your fathers.

• NET Bible® (New English Translation)

  Then Israel said to Joseph,“I am about to die, but God will be with you and will bring you back to the land of your fathers.

Referenced Verses

• 1 Mos 46:4 : 4 Jeg vil dra ned med deg til Egypt, og jeg vil også føre deg tilbake igjen. Josef skal lukke dine øyne.»
• 1 Mos 50:24 : 24 Josef sa til sine brødre: "Jeg dør, men Gud skal sannelig komme til dere og føre dere opp fra dette land til det land som han sverget til Abraham, Isak og Jakob."
• 1 Mos 26:3 : 3 Opphold deg i dette landet, så vil jeg være med deg og velsigne deg; for til deg og din ætt vil jeg gi alle disse landene, og jeg vil oppfylle den ed jeg sverget til Abraham, din far.
• 1 Mos 28:15 : 15 Og se, jeg er med deg, vil bevare deg hvor du enn går, og føre deg tilbake til dette landet. For jeg vil ikke forlate deg før jeg har oppfylt det jeg har lovet deg.
• 1 Mos 37:1 : 1 Og Jakob bodde i landet hvor hans far hadde vært en fremmed, i landet Kanaan.
• 1 Mos 12:5 : 5 Og Abram tok Sarai, sin kone, og Lot, hans brorsønn, og alle eiendelene de hadde samlet seg, og folkene de hadde fått i Karan, og de dro av sted for å dra til Kanaans land. Og de kom til Kanaans land.
• 1 Mos 15:14 : 14 Men også det folket som de skal tjene, vil jeg dømme, og deretter skal de komme ut med store rikdommer.
• 5 Mos 1:1-9 : 1 Dette er ordene som Moses talte til hele Israel på denne siden av Jordan i ørkenen, i sletten foran Rødehavet, mellom Paran og Tofel, Laban, Hazerot og Dizahab. 2 (Det er elleve dagers reise fra Horeb gjennom Seirs fjellvei til Kadesh-Barnea.) 3 Det skjedde i det førtiende år, i den ellevte måned, på den første dag i måneden, at Moses talte til Israels barn i henhold til alt det HERREN hadde befalt ham å si til dem. 4 Etter at han hadde slått Sihon, amorittenes konge, som bodde i Hesbon, og Og, Basans konge, som bodde i Astarot i Edrei: 5 På denne siden av Jordan, i landet Moab, begynte Moses å forklare denne loven, og sa: 6 HERREN vår Gud talte til oss på Horeb og sa: Dere har vært lenge nok på dette fjellet. 7 Vend om og reis videre, gå til amorittenes fjelland og til alle stedene omkring, i sletten, i fjellene, i lavlandet, i sørlandet og ved havkysten, til Kanaans land og Libanon, til den store elven, elven Eufrat. 8 Se, jeg har gitt landet foran dere: Gå inn og ta det i eie, landet som HERREN sverget å gi til deres fedre, Abraham, Isak og Jakob, og til deres etterkommere. 9 Og jeg talte til dere på den tiden og sa: Jeg kan ikke bære dere alene. 10 HERREN deres Gud har gjort dere tallrike, og se, i dag er dere som himmelens stjerner i mengde. 11 (Måtte HERREN, deres fedres Gud, gjøre dere tusen ganger flere enn dere er nå, og velsigne dere slik som han har lovet!) 12 Hvordan kan jeg bære tyngden, byrden og striden mellom dere alene? 13 Velg kloke, forstandige og erfarne menn fra deres stammer, så vil jeg sette dem til ledere over dere. 14 Og dere svarte meg og sa: Det er godt det du har sagt at vi skal gjøre. 15 Så tok jeg lederne for deres stammer, kloke og erfarne menn, og satte dem til å være ledere over dere, førere for tusen, hundre, femti og ti, og som offiserer for deres stammer. 16 Og jeg befalte deres dommere på den tiden og sa: Hør mellom deres brødre og døm rettferdig mellom hver mann og hans bror, så vel som den fremmede som er hos ham. 17 Dere skal ikke vise partiskhet i dommen; men dere skal høre både små og store; dere skal ikke frykte noen, for dommen er Guds. Og den saken som er for vanskelig for dere, skal dere bringe til meg, så vil jeg høre den. 18 Og jeg befalte dere på den tiden alt dere skulle gjøre. 19 Og da vi dro fra Horeb, vandret vi gjennom hele den store og fryktinngytende ørkenen som dere så, på veien til amorittenes fjelland, slik HERREN vår Gud hadde befalt oss, og vi kom til Kadesh-Barnea. 20 Og jeg sa til dere: Dere er kommet til amorittenes fjelland, som HERREN vår Gud gir oss. 21 Se, HERREN din Gud har gitt landet foran deg: Gå opp og ta det i eie, slik som HERREN, dine fedres Gud, har sagt til deg; frykt ikke og vær ikke motløs. 22 Og dere kom alle nær til meg og sa: La oss sende menn foran oss, så de kan utforske landet for oss og komme tilbake med beskjed om veien vi skal ta og byene vi skal komme til. 23 Og det syntes meg godt, så jeg tok tolv menn av dere, én mann for hver stamme. 24 Og de vendte seg og gikk opp til fjellet, og kom til Eskoldalen, og utforsket den. 25 Og de tok noe av landets frukt i hendene sine, brakte det ned til oss, og sa: Det er et godt land som HERREN vår Gud gir oss. 26 Men dere ville ikke gå opp, men var ulydige mot HERREN deres Guds bud. 27 Dere klaget i teltene deres og sa: Fordi HERREN hatet oss, har han ført oss ut av Egypt for å gi oss i amorittenes hånd, for å ødelegge oss. 28 Hvor skal vi gå opp? Våre brødre har gjort våre hjerter motløse, og sier: Folket er større og høyere enn vi, byene er store og befestet opp til himmelen; og dessuten har vi sett Anakittenes sønner der. 29 Da sa jeg til dere: Vær ikke redde, og vær ikke redde for dem. 30 HERREN deres Gud, som går foran dere, han vil kjempe for dere, slik han gjorde for dere i Egypt foran øynene deres. 31 Og i ørkenen, hvor du har sett hvordan HERREN din Gud bar deg, som en mann bærer sin sønn, langs hele veien dere gikk, inntil dere kom til dette stedet. 32 Men i denne saken trodde dere ikke på HERREN deres Gud, 33 som gikk foran dere på veien for å finne et sted for dere å slå leir, i ild om natten for å vise dere den veien dere skulle gå, og i en sky om dagen. 34 Og HERREN hørte lyden av deres ord, og ble vred og sverget, 35 Ingen av disse mennene fra denne onde generasjonen skal se det gode landet som jeg sverget å gi til deres fedre, 36 unntatt Kaleb, sønn av Jefunne; han skal se det, og til ham vil jeg gi det landet han har gått på, og til hans barn, fordi han har fulgt HERREN fullt ut. 37 HERREN ble også sint på meg for deres skyld og sa: Du skal heller ikke komme inn der. 38 Men Josva, Nuns sønn, som står foran deg, han skal gå inn der: Oppmuntre ham, for han skal overlate landet til Israel som arv. 39 Og deres små barn, som dere sa ville bli et bytte, og deres barn som i dag ikke vet forskjell på godt og ondt, de skal gå inn der, og til dem vil jeg gi det, og de skal eie det. 40 Men dere, snu dere og dra til ørkenen langs veien til Rødehavet. 41 Da svarte dere meg og sa: Vi har syndet mot HERREN, vi vil nå gå opp og kjempe, som HERREN vår Gud har befalt oss. Og hver mann av dere tok på seg sine våpen og var klare til å gå opp til fjellet. 42 Og HERREN sa til meg: Si til dem: Gå ikke opp, og kjemp ikke, for jeg er ikke blant dere; ellers vil dere bli slått ned av deres fiender. 43 Så talte jeg til dere; men dere hørte ikke, men var opprørske mot HERRENS bud, og gikk opp til fjellet i overmot. 44 Da kom amorittene, som bodde i det fjellet, ut imot dere, jaget dere som bier gjør, og slo dere i Seir helt til Horma. 45 Og dere vendte tilbake og gråt for HERRENS ansikt, men HERREN ville ikke høre deres røst, eller lytte til dere. 46 Så oppholdt dere dere i Kadesh i mange dager, den tiden dere bodde der.
• 5 Mos 31:8 : 8 Og Herren, han går foran deg, han skal være med deg. Han vil ikke svikte deg, heller ikke forlate deg. Frykt ikke og bli ikke motløs.
• Jos 1:5 : 5 Ingen skal kunne stå imot deg i alle dine levedager: Som jeg var med Moses, vil jeg også være med deg; jeg skal ikke svikte deg eller forlate deg.
• Jos 1:9 : 9 Har jeg ikke påbudt deg? Vær sterk og modig; vær ikke redd eller motløs, for Herren din Gud er med deg der du går.
• Jos 3:7 : 7 Herren sa til Joshua: I dag vil jeg begynne å opphøye deg i hele Israels øyne, så de skal vite at slik som jeg var med Moses, vil jeg være med deg.
• Jos 23:14 : 14 Se, jeg går nå veien som alt på jorden må gå. Dere vet i deres hjerter og i deres sjeler at ikke ett ord har sviktet av alle de gode ting som Herren deres Gud har talt om dere; alt har gått i oppfyllelse, ikke ett ord har sviktet.
• Jos 24:1-9 : 1 Josva samlet alle Israels stammer til Sikem, og kalte på de eldste i Israel, deres ledere, dommere og offiserer, og de trådte fram for Gud. 2 Da sa Josva til hele folket: Slik sier Herren, Israels Gud: For lenge siden bodde deres fedre på den andre siden av elven, blant dem Tarah, Abrahams far, og Nahors far, og de dyrket andre guder. 3 Og jeg tok deres far Abraham fra den andre siden av elven, og førte ham gjennom hele Kanaans land, og gjorde hans ætt tallrik, og ga ham Isak. 4 Til Isak ga jeg Jakob og Esau; og Esau ga jeg Seirs fjell til eiendom, men Jakob og hans barn dro ned til Egypt. 5 Jeg sendte Moses og Aron, og plagde Egypt, som jeg gjorde midt iblant dem, og deretter førte jeg dere ut. 6 Jeg førte deres fedre ut av Egypt, og dere kom til havet; og egypterne forfulgte deres fedre med vogner og ryttere til Sivsjøen. 7 Og da de ropte til Herren, satte han et mørke mellom dere og egypterne, og lot havet komme over dem og dekke dem; og deres øyne så hva jeg gjorde i Egypt. Deretter bodde dere i ørkenen i lang tid. 8 Jeg førte dere til amorittens land, som bodde på den andre siden av Jordan, og de kjempet mot dere; men jeg ga dem i deres hånd, så dere kunne ta deres land, og jeg ødela dem for dere. 9 Da reiste Balak, Sippors sønn, Moabs konge, seg og kjempet mot Israel, og han sendte og kalte på Bileam, Beors sønn, for å forbanne dere. 10 Men jeg ville ikke høre på Bileam, så han velsignet dere i stedet; og jeg reddet dere fra hans hånd. 11 Dere krysset Jordan og kom til Jeriko; og mennene i Jeriko, amorittene, perisittene, kanaanittene, hetittene, girgasittene, hivittene og jebusittene kjempet mot dere, men jeg ga dem i deres hånd. 12 Og jeg sendte en veps foran dere, som drev dem ut foran dere, to amorittkonger, men ikke med deres sverd eller bue. 13 Jeg ga dere et land som dere ikke arbeidet for, og byer som dere ikke bygde, og dere bor i dem; av vingårder og olivenlunder som dere ikke plantet, spiser dere. 14 Så frykt nå Herren, og tjen ham i oppriktighet og sannhet; og kast bort de gudene som deres fedre tjente på den andre siden av elven, og i Egypt, og tjen Herren. 15 Hvis det er ondt i deres øyne å tjene Herren, så velg dere i dag hvem dere vil tjene, enten de gudene som deres fedre tjente, som var på den andre siden av elven, eller amorittenes guder, i hvis land dere bor. Men jeg og mitt hus, vi vil tjene Herren. 16 Folket svarte og sa: Det være langt fra oss å forlate Herren for å tjene andre guder. 17 For Herren vår Gud er den som førte oss opp og våre fedre ut av landet Egypt, fra slaveriets hus, og som gjorde disse store tegn foran våre øyne, og bevarte oss på den veien vi gikk, og blant alle de folk som vi gikk igjennom. 18 Og Herren drev ut for oss alle folkene, også amorittene som bodde i landet; derfor vil vi også tjene Herren, for han er vår Gud. 19 Men Josva sa til folket: Dere kan ikke tjene Herren, for han er en hellig Gud; han er en nidkjær Gud; han vil ikke tilgi deres overtredelser eller deres synder. 20 Hvis dere forlater Herren og tjener fremmede guder, da vil han vende seg og skade dere, og gjøre ende på dere, etter at han har gjort godt mot dere. 21 Men folket sa til Josva: Nei, vi vil tjene Herren. 22 Josva sa til folket: Dere er vitner mot dere selv at dere har valgt Herren, og de sa: Vi er vitner. 23 Så sa han: Legg da bort de fremmede gudene som er blant dere, og bøy deres hjerter til Herren, Israels Gud. 24 Og folket sa til Josva: Herren vår Gud vil vi tjene, og hans røst vil vi lyde. 25 Den dagen gjorde Josva en pakt med folket, og satte dem lov og rett i Sikem. 26 Og Josva skrev disse ordene i Guds lovbok, og tok en stor stein og reiste den der under eika som var ved Herrens helligdom. 27 Og Josva sa til hele folket: Se, denne steinen skal være et vitne mot oss; for den har hørt alle Herrens ord som han talte til oss; derfor skal den være et vitne mot dere, for at dere ikke skal fornekte deres Gud. 28 Så lot Josva folket dra bort, hver til sin arv. 29 Etter disse hendelsene døde Josva, Nuns sønn, Herrens tjener, 110 år gammel. 30 Og de begravde ham på grensen av sin arv i Timnat-Serah, som ligger på Efraims fjell, nord for Gaas-fjellet. 31 Israel tjente Herren alle Josvas dager, og alle de eldres dager som levde etter Josva, og som kjente til alle Herrens gjerninger som han hadde gjort for Israel. 32 Josefs ben, som Israels barn hadde ført opp fra Egypt, begravde de i Sikem, på det jordstykket som Jakob kjøpte fra Hamors sønner, far til Sikem, for hundre sølvstykker, og det ble Josefs barns arv. 33 Og Eleasar, Arons sønn, døde, og de begravde ham på fjellet som tilhørte hans sønn Pinehas, som var gitt ham på Efraims fjell.
• 1 Kong 2:2-4 : 2 Jeg går den veien som all jorden går; vær derfor sterk, og vis deg som en mann. 3 Og hold Herrens, din Guds, bud ved å vandre på hans veier, ved å holde hans forskrifter, bud, dommer og vitnesbyrd, slik det er skrevet i Mose lov, for at du skal ha fremgang i alt du gjør og overalt hvor du vender deg. 4 Slik at Herren kan oppfylle sitt ord som han talte om meg, og sa: Hvis dine barn tar vare på sin vei, vandrer for meg i troskap av hele sitt hjerte og hele sin sjel, skal det ikke mangle deg en mann på Israels trone.
• Sal 18:46 : 46 Herren lever; velsignet være min klippe; la frelsens Gud opphøyes!
• Sal 146:3-4 : 3 Sett ikke deres lit til fyrster, eller til et menneskebarn som ikke kan frelse. 4 Hans ånde går ut, han vender tilbake til sin jord. På den samme dag går hans planer til grunne.
• Sak 1:5-6 : 5 Deres fedre, hvor er de? Og profetene, lever de for alltid? 6 Men mine ord og mine lover, som jeg befalte mine tjenere profetene, nådde de ikke deres fedre? Og de vendte tilbake og sa: Som Herren, hærskarenes Gud, hadde tenkt å gjøre med oss etter våre veier og våre gjerninger, slik har han gjort med oss.