Verse 2

Skjul ikke ditt ansikt for meg på nødens dag; vend ditt øre til meg; svar meg snart når jeg roper.

Other Translations

Referenced Verses

  • Sal 69:17 : 17 Skjul ikke ditt ansikt for din tjener; for jeg er i nød; svar meg snart.
  • Sal 27:9 : 9 Skjul ikke ditt ansikt for meg; vis ikke bort din tjener i vrede. Du har vært min hjelp; forkast meg ikke, og forlat meg ikke, du min frelses Gud.
  • Sal 31:2 : 2 Vend øret til meg, fri meg raskt ut. Vær min faste klippe, et vern som kan frelse meg.
  • Sal 40:13 : 13 Gled deg, Herre, i å frelse meg. Skynd deg, Herre, for å hjelpe meg.
  • Job 7:21 : 21 Og hvorfor tilgir du ikke min overtredelse, og fjerner min skyld? For nå skal jeg ligge i støvet; du vil lete etter meg, men jeg vil ikke være til.
  • Job 34:29 : 29 Når han gir ro, hvem kan da dømme? Og når han skjuler sitt ansikt, hvem kan da se ham? Både gjort mot en nasjon, eller mot et menneske:
  • Sal 13:1 : 1 Hvor lenge, Herre? Vil du glemme meg for alltid? Hvor lenge vil du skjule ditt ansikt for meg?
  • Sal 22:19 : 19 Men du, Herre, vær ikke langt borte; Du min styrke, skynd deg og hjelp meg.
  • Sal 70:1 : 1 Skynd deg, Gud, for å redde meg; skynd deg å hjelpe meg, Herre.
  • Sal 71:2 : 2 Fri meg i din rettferdighet, og redd meg: Vend ditt øre til meg, og frels meg.
  • Sal 88:2-9 : 2 La min bønn nå fram til ditt ansikt; Bøy ditt øre til min rop. 3 For min sjel er full av problemer, Og mitt liv nærmer seg dødsriket. 4 Jeg blir regnet som de som går ned i graven; Jeg er som en mann uten hjelp, 5 Kastet blant de døde, Som de drepte som ligger i graven, Som du ikke lenger husker, Og de er skilt fra din hånd. 6 Du har lagt meg i den dypeste grop, I mørket, i dypene. 7 Din vrede ligger tungt på meg, Og du har plaget meg med alle dine bølger. Selah. 8 Du har holdt mine bekjente langt borte fra meg; Du har gjort meg til en avsky for dem: Jeg er innesperret, og jeg kan ikke komme ut. 9 Mitt øye svinner bort på grunn av lidelse: Jeg har daglig ropt på deg, Herre; Jeg har bredt ut mine hender til deg. 10 Vil du vise under for de døde? Skal de som har gått bort stå opp og prise deg? Selah. 11 Skal din barmhjertighet bli fortalt i graven? Eller din troskap i ødeleggelsen? 12 Skal dine under bli kjent i mørket? Og din rettferdighet i glemselens land? 13 Men til deg, Herre, har jeg ropt; Og om morgenen skal min bønn komme fram til deg. 14 Herre, hvorfor har du kastet min sjel bort? Hvorfor skjuler du ansiktet ditt for meg? 15 Jeg er plaget og klar til å dø fra min ungdom av: Mens jeg lider dine redsler, er jeg forvirret. 16 Din strenge vrede har gått over meg; Dine redsler har skåret meg bort. 17 De kom rundt meg som vann hele dagen; De omringet meg alle sammen. 18 Elsker og venn har du fjernet fra meg, Og mine bekjente i mørket.
  • Sal 104:29 : 29 Du skjuler ditt ansikt, de blir skremt; du tar bort deres ånde, de dør, og vender tilbake til sitt støv.
  • Sal 143:7 : 7 Skynd deg å svare meg, Herre; min ånd svikter: Skjul ikke ditt ansikt for meg, for at jeg ikke skal bli som de som går ned i graven.
  • Jes 8:17 : 17 Og jeg vil vente på Herren, som skjuler sitt ansikt for Jakobs hus, og jeg vil håpe på ham.
  • Jes 43:2 : 2 Når du går gjennom vannet, vil jeg være med deg, og gjennom elvene, de skal ikke oversvømme deg; når du går gjennom ilden, skal du ikke bli brent, og flammen skal ikke sette deg i brann.
  • Jes 65:24 : 24 Og det skal skje at før de roper, vil jeg svare, og mens de taler, vil jeg høre.
  • Apg 12:5-9 : 5 Peter ble derfor holdt i fengsel, men menigheten ba inderlig til Gud for ham. 6 Samme natt som Herodes skulle føre ham fram, sov Peter mellom to soldater, bundet med to lenker, og vaktene holdt vakt foran døren. 7 Og se, en Herrens engel sto ved siden av ham, og lyset skinte i cellen. Han slo Peter på siden, vekket ham og sa: Stå opp raskt! Og lenkene falt av hans hender. 8 Engelen sa til ham: Bind opp beltet og ta på deg sandalene. Og han gjorde det. Så sa engelen: Kast kappen om deg og følg meg. 9 Han gikk ut og fulgte etter, men visste ikke at det engelen gjorde, var virkelig; han trodde han så et syn. 10 Da de kom forbi den første og andre vakt, kom de til jerngitteret som førte ut til byen; det åpnet seg for dem av seg selv. De gikk ut og fortsatte nedover en gate, og straks forlot engelen ham. 11 Da Peter kom til seg selv, sa han: Nå vet jeg for visst at Herren har sendt sin engel og fridd meg fra Herodes' hånd og fra alt det jødefolket ventet. 12 Da han innså dette, gikk han til huset til Maria, moren til Johannes med tilnavnet Markus, hvor mange var samlet og ba. 13 Da han banket på porten, kom en tjenestepike ved navn Rhoda for å høre etter. 14 Da hun kjente igjen Peters stemme, åpnet hun ikke porten av glede, men løp inn og fortalte at Peter sto foran porten. 15 De sa til henne: Du er gal. Men hun sto på sitt, at det var slik. Da sa de: Det er hans engel. 16 Peter fortsatte å banke, og da de åpnet, så de ham og ble forskrekket. 17 Han gjorde tegn til dem med hånden om å være stille og fortalte dem hvordan Herren hadde ført ham ut av fengselet. Han sa: Fortell dette til Jakob og til brødrene. Så gikk han bort til et annet sted. 18 Da det ble dag, ble det stor uro blant soldatene om hva som hadde skjedd med Peter. 19 Da Herodes lette etter ham og ikke fant ham, forhørte han vaktene og befalte at de skulle henrettes. Så reiste han fra Judea til Cæsarea og ble der. 20 Han var svært misfornøyd med folkene i Tyrus og Sidon; de kom enstemmig til ham, og etter å ha vunnet Blastus, kongens kammerherre, på sin side, ba de om fred, fordi deres land fikk forsyninger fra kongens land. 21 På en bestemt dag kledde Herodes seg i kongelige klær, satte seg på tronen og holdt en tale til dem. 22 Folket ropte: En guds røst, og ikke et menneskes! 23 Straks slo en Herrens engel ham, fordi han ikke ga Gud æren; og han ble fortært av ormer og døde. 24 Men Guds ord vokste og spredte seg. 25 Barnabas og Saulus vendte tilbake fra Jerusalem da de hadde fullført sin tjenestegjerning, og de tok med seg Johannes med tilnavnet Markus.
  • 1 Kor 10:13 : 13 Ingen fristelse har rammet dere uten det som er menneskelig; men Gud er trofast, og vil ikke la dere bli fristet over evne, men med fristelsen gjøre en utvei, så dere kan tåle det.