Verse 32

Hva skal jeg si mer? For tiden ville ikke strekke til om jeg skulle fortelle om Gideon, Barak, Samson, Jefta, David, Samuel og profetene,

Other Translations

• Bibeloversettelse fra KJV1611 og Textus Receptus

  Og hva skal jeg mer si? Tiden ville ikke strekke til til å fortelle om Gedeon, Barak, Samson, Jefta; også om David og Samuel og profetene:

• NT, oversatt fra gresk

  Ved tro husket Josef, da han lå for døden, utgangen til israelittene og ga ordre om at hans ben skulle tas med.

• Norsk King James

  Og hva mer skal jeg si? Tiden ville ikke strekke til for å fortelle om Gedeon, Barak, Simson og Jefta; også om David, Samuel, og profetene.

• Modernisert Norsk Bibel 1866

  Og hva mer skal jeg si? Tiden vil ikke strekke til hvis jeg forteller om Gideon, Barak, Samson, Jefta, David, Samuel og profetene,

• KJV/Textus Receptus til norsk

  Og hva mer skal jeg si? For tiden ville svikte meg dersom jeg skulle fortelle om Gideon og Barak og Samson og Jefta, også om David og Samuel og profetene:

• Den norske oversettelsen av Det Nye Testamente

  Og hva mer skal jeg si? For tiden ville ikke tillate å fortelle om Gideon, Barak, Samson, Jefta, David, Samuel og profetene,

• Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

  Og hva mer skal jeg si? For tiden vil ikke strekke til å fortelle om Gideon, Barak, Samson, Jefta, om David, Samuel og profetene,

• o3-mini KJV Norsk

  Hva mer skal jeg si? For tiden ville ikke strekke til å fortelle om Gideon, Barak, Samson og Jefta, om David, Samuel og profetene.

• gpt4.5-preview

  Og hva mer skal jeg si? Tiden vil ikke strekke til om jeg skal fortelle om Gideon og Barak, Samson og Jefta, David, Samuel og profetene.

• En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

  Og hva mer skal jeg si? Tiden vil ikke strekke til om jeg skal fortelle om Gideon og Barak, Samson og Jefta, David, Samuel og profetene.

• Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

  Og hva skal jeg si mer? Tiden ville ikke strekke til om jeg fortalte om Gideon, Barak, Samson, Jefta, David, Samuel og profetene,

• Linguistic Bible Translation from Source Texts

  And what more shall I say? Time would fail me to tell of Gideon, Barak, Samson, Jephthah, David, Samuel, and the prophets,

• biblecontext

  { "verseID": "Hebrews.11.32", "source": "Καὶ τί ἔτι λέγω; ἐπιλείψει γὰρ με διηγούμενον ὁ χρόνος περὶ Γεδεών, Βαράκ τε, καὶ Σαμψών, καὶ Ἰεφθάε· Δαυίδ τε, καὶ Σαμουὴλ, καὶ τῶν προφητῶν:", "text": "And what *eti* do I *legō*? *epileipsei* *gar* me *diēgoumenon* the *chronos* concerning *Gedeōn*, *Barak* *te*, and *Sampsōn*, and *Iephthae*; *David* *te*, and *Samouēl*, and the *prophētōn*:", "grammar": { "*eti*": "adverb - still/yet/more", "*legō*": "present active indicative, 1st singular - I say/tell", "*epileipsei*": "future active indicative, 3rd singular - will fail/run out", "*gar*": "postpositive conjunction - for", "*diēgoumenon*": "present middle participle, accusative, masculine, singular - telling/recounting", "*chronos*": "nominative, masculine, singular - time", "*te*": "connective particle - and/both", "*prophētōn*": "genitive, masculine, plural - of prophets" }, "variants": { "*eti*": "still/yet/more/further", "*legō*": "say/tell/speak", "*epileipsei*": "will fail/run out/be insufficient", "*diēgoumenon*": "telling/recounting/narrating", "*chronos*": "time/period/season", "*prophētōn*": "prophets/seers" } }

• NT, oversatt fra gresk Aug2024

  Og hva mer skal jeg si? For tiden ville svikte meg hvis jeg skulle fortelle om Gideon, Barak, Samson, Jefta, David, Samuel og profetene.

• Original Norsk Bibel 1866

  Dog hvi taler jeg mere? Tiden vilde jo fattes mig, hvis jeg fortalte om Gideon og Barak og Samson og Jephtha, om David og Samuel og Propheterne,

• King James Version 1769 (Standard Version)

  And what shall I more say? for the time would fail me to tell of Gedeon, and of Barak, and of Samson, and of Jephthae; of David also, and Samuel, and of the prophets:

• KJV 1769 norsk

  Og hva skal jeg mer si? For tiden vil ikke strekke til for å fortelle om Gideon, Barak, Samson, Jefta, David, Samuel og profetene:

• KJV1611 - Moderne engelsk

  And what more shall I say? For the time would fail me to tell of Gideon and Barak and Samson and Jephthah, also of David and Samuel and the prophets:

• King James Version 1611 (Original)

  And what shall I more say? for the time would fail me to tell of Gedeon, and of Barak, and of Samson, and of Jephthae; of David also, and Samuel, and of the prophets:

• Norsk oversettelse av Webster

  Hva mer skal jeg si? For tiden ville ikke rekke til om jeg fortalte om Gideon, Barak, Samson, Jefta, David, Samuel og profetene,

• Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

  Og hva mer skal jeg si? For tiden vil ikke strekke til for å fortelle om Gideon, Barak, Samson, Jefta, David, Samuel og profetene,

• Norsk oversettelse av ASV1901

  Og hva mer skal jeg si? For tiden ville ikke være nok om jeg skulle fortelle om Gideon, Barak, Samson, Jefta, David, Samuel og profetene,

• Tyndale Bible (1526/1534)

  And what shall I more saye ye tyme wold be to short for me to tell of Gedeo of Barach and of Samson and of Iephthae: also of David and Samuel and of the Prophetes:

• Coverdale Bible (1535)

  And what shal I more saye? ye tyme wolde be to shorte for me to tell of Gedeon, of Barac, and of Samson, & of Iepthae, and of Dauid, and Samuel, and of the prophetes,

• Geneva Bible (1560)

  And what shall I more say? for the time would be too short for me to tell of Gedeon, of Barac, and of Sampson, and of Iephte, also of Dauid, and Samuel, and of the Prophets:

• Bishops' Bible (1568)

  And what shall I more say? for the tyme woulde fayle me, to rehearse of Gedeon, of Barac, and of Sampson, and of Iephte, of Dauid also and Samuel, and of the prophetes:

• Authorized King James Version (1611)

  ¶ And what shall I more say? for the time would fail me to tell of Gedeon, and [of] Barak, and [of] Samson, and [of] Jephthae; [of] David also, and Samuel, and [of] the prophets:

• Webster's Bible (1833)

  What more shall I say? For the time would fail me if I told of Gideon, Barak, Samson, Jephthah, David, Samuel, and the prophets;

• Young's Literal Translation (1862/1898)

  And what shall I yet say? for the time will fail me recounting about Gideon, Barak also, and Samson, and Jephthah, David also, and Samuel, and the prophets,

• American Standard Version (1901)

  And what shall I more say? for the time will fail me if I tell of Gideon, Barak, Samson, Jephthah; of David and Samuel and the prophets:

• World English Bible (2000)

  What more shall I say? For the time would fail me if I told of Gideon, Barak, Samson, Jephthah, David, Samuel, and the prophets;

• NET Bible® (New English Translation)

  And what more shall I say? For time will fail me if I tell of Gideon, Barak, Samson, Jephthah, of David and Samuel and the prophets.

Referenced Verses

• 1 Sam 1:20 : 20 Etter en tid ble Hanna gravid og fødte en sønn, og hun ga ham navnet Samuel, for hun sa: «Jeg har bedt Herren om ham.»
• 1 Sam 16:1 : 1 Og Herren sa til Samuel: Hvor lenge vil du sørge over Saul, når jeg har forkastet ham som konge over Israel? Ta olje i ditt kar og dra av sted; jeg sender deg til Isai fra Betlehem, for blant hans sønner har jeg utvalgt meg en konge.
• 1 Sam 16:13 : 13 Da tok Samuel oljehornet og salvet ham blant hans brødre, og Herrens ånd kom over David fra den dagen av. Så brøt Samuel opp og dro til Rama.
• Dom 11:1-9 : 1 Nå var Jefta, gileaditten, en stor kriger; han var sønn av en løsaktig kvinne, og Gilead var hans far. 2 Gileads kone fødte sønner, og da sønnene vokste opp, drev de Jefta bort og sa: Du har ingen del i vår fars arv, for du er sønn av en annen kvinne. 3 Så Jefta flyktet fra brødrene sine og bodde i landet Tob, hvor en gruppe ubrukelige menn sluttet seg til ham og fulgte ham på hans oppdrag. 4 Etter en tid gikk Ammonittene til krig mot Israel. 5 Da ammonittene gikk til krig mot Israel, dro lederne i Gilead for å hente Jefta tilbake fra landet Tob; 6 Og de sa til Jefta: Kom og bli vår høvding, så vi kan kjempe mot ammonittene. 7 Men Jefta sa til lederne i Gilead: Var det ikke dere som, i deres hat mot meg, jaget meg bort fra min fars hus? Hvorfor kommer dere nå til meg i nødens stund? 8 Lederne i Gilead sa til Jefta: Det er derfor vi har kommet tilbake til deg; så bli med oss og kjemp mot ammonittene, og vi vil gjøre deg til vår leder over hele Gileads folk. 9 Da sa Jefta til lederne i Gilead: Hvis dere tar meg med tilbake for å kjempe mot ammonittene, og om Herren gir dem i min hånd, vil dere da gjøre meg til deres leder? 10 Lederne i Gilead sa til Jefta: Herren skal være vårt vitne: vi vil gjøre som du sier. 11 Så dro Jefta med lederne i Gilead, og folket gjorde ham til deres leder og høvding; og Jefta gjentok alt foran Herren i Mispa. 12 Da sendte Jefta menn til ammonittenes konge og sa: Hva har du mot meg siden du har kommet for å kjempe mot vårt land?
• Dom 13:1-9 : 1 Og igjen gjorde Israels barn det som var ondt i Herrens øyne, og Herren overga dem i filisternes hender i førti år. 2 Det var en mann fra Sora av Dans stamme som het Manoah; hans kone hadde aldri født barn. 3 Herrens engel kom til kvinnen og sa til henne: Se nå! Selv om du aldri har født barn, vil du bli med barn og føde en sønn. 4 Nå må du passe på å ikke drikke vin eller sterk drikk og ikke spise noe urent. 5 For du er med barn og skal føde en sønn; hans hår skal aldri klippes, for barnet skal være viet til Gud fra sin fødsel, og han skal begynne å befri Israel fra filisternes hender. 6 Da gikk kvinnen inn og sa til sin mann: Det kom en mann til meg, hans utseende var som en guds utseende, svært fryktinngytende; jeg spurte ham ikke hvor han kom fra, og han fortalte meg ikke sitt navn. 7 Men han sa til meg: Du er med barn og skal føde en sønn; nå må du ikke drikke vin eller sterk drikk, eller spise noe urent, for barnet skal være viet til Gud fra sin fødsel til den dagen han dør. 8 Så ba Manoah til Herren og sa: O Herre, la den gudsmannen du sendte komme til oss igjen og klargjøre for oss hva vi skal gjøre for barnet som skal komme. 9 Og Gud lyttet til Manoahs stemme; og Herrens engel kom igjen til kvinnen mens hun satt ute på marken, men hennes mann Manoah var ikke med henne. 10 Så løp kvinnen raskt og fortalte sin mann og sa: Jeg har sett mannen som kom til meg her om dagen. 11 Manoah sto opp og fulgte sin kone, og kom til mannen og sa til ham: Er du mannen som snakket til denne kvinnen? Og han sa: Jeg er det. 12 Og Manoah sa: Når dine ord blir oppfylt, hva skal være reglene for barnet og hva blir hans oppgave? 13 Og Herrens engel sa til Manoah: La kvinnen huske hva jeg har sagt til henne. 14 Hun skal ikke ta noe som kommer fra vindrueplanten for sin mat, og hun må ikke drikke vin eller sterk drikk eller noe urent; hun må passe på å gjøre alt jeg har beordret henne. 15 Og Manoah sa til Herrens engel: Nå la oss holde deg mens vi gjør klar en kje for deg. 16 Og Herrens engel sa til Manoah: Selv om du holder meg, vil jeg ikke spise av din mat; men hvis du vil frembære et brennoffer, så la det være til Herren. For Manoah forsto ikke at det var Herrens engel.
• 1 Sam 3:1-9 : 1 Den unge Samuel tjente Herren under Eli. I de dagene var Herrens ord skjult for folk; det var ingen åpen visjon. 2 Den gangen, mens Eli lå og hvilte, (øynene hans begynte å bli tåkete så han ikke kunne se) 3 og Guds lampe fortsatt brant, sov Samuel i Herrens tempel der Guds ark var, 4 Herren ropte på Samuel, og han svarte: Her er jeg. 5 Han løp til Eli og sa: Her er jeg, for du ropte på meg. Men Eli sa: Jeg ropte ikke; gå og legg deg igjen. Så gikk han og la seg. 6 Og igjen ropte Herren: Samuel. Samuel stod opp, gikk til Eli og sa: Her er jeg, for du ropte på meg. Men han svarte: Jeg ropte ikke, min sønn; gå og legg deg igjen. 7 På den tiden kjente ikke Samuel Herren, og Herrens ord hadde ikke blitt åpenbart for ham. 8 For tredje gang ropte Herren på Samuel. Han stod opp, gikk til Eli og sa: Her er jeg, for du ropte på meg. Da forstod Eli at det var Herren som ropte på gutten. 9 Eli sa til Samuel: Gå og legg deg; hvis stemmen roper igjen, skal du svare: Tal, Herre, din tjener hører. Så gikk Samuel og la seg igjen. 10 Da kom Herren og ropte som før: Samuel, Samuel. Og Samuel svarte: Tal, Herre, din tjener hører. 11 Herren sa til Samuel: Se, jeg vil gjøre noe i Israel som får ørene til alle som hører om det til å brenne. 12 Den dagen vil jeg oppfylle over Eli alt jeg har talt mot hans slekt, fra begynnelse til slutt.
• Apg 2:29-31 : 29 Brødre, jeg kan si dere med frimodighet om patriarken David, at han både døde og ble begravet, og hans grav er blant oss den dag i dag. 30 Da han var en profet og visste at Gud hadde sverget med en ed at en av hans etterkommere skulle sitte på hans trone, 31 forutså han Kristi oppstandelse, at han ikke skulle bli værende i dødsriket, og at hans kropp ikke skulle se forråtnelse.
• Apg 3:24 : 24 Alle profetene, fra Samuel og de som fulgte etter, har også talt om disse dager.
• Apg 10:43 : 43 For ham gir alle profetene vitnesbyrd om at hver den som tror på ham, får tilgivelse for sine synder ved hans navn.
• Apg 13:20 : 20 Etter dette ga han dem dommere inntil profeten Samuel.
• Rom 4:1 : 1 Hva skal vi da si om Abraham, vår forfader etter kjødet, har oppnådd?
• Rom 7:7 : 7 Hva skal vi da si? Er loven synd? På ingen måte. Men jeg ville ikke kjent synden uten loven: for jeg ville ikke ha visst om begjær hvis ikke loven hadde sagt: Du skal ikke begjære.
• 1 Pet 1:10-12 : 10 For profetene som forkynte om den nåde som skulle komme til dere, søkte nøye etter kunnskap om denne frelsen; 11 Og prøvde å finne ut hvilken tidspunkt Ånden i Kristus, som var i dem, siktet til da den vitnet om de lidelsene som Kristus skulle gjennomgå og herlighetene som skulle komme etter dem. 12 Og det ble klart for disse profetene at de var Guds tjenere ikke for seg selv, men for dere, for å meddele de tingene som nå har nådd deres ører fra de som forkynner det gode budskap ved Den Hellige Ånd sendt fra himmelen; ting som selv engler ønsker å se.
• 2 Pet 1:21 : 21 For disse ord kom aldri gjennom menneskers impuls, men profetene hadde dem fra Gud, drevet av Den Hellige Ånd.
• 2 Pet 3:2 : 2 Slik at dere husker ordene fra de hellige profetene i fortiden, og Herrens og Frelserens bud som ble gitt til dere av hans apostler.
• Jak 5:10 : 10 Ta profetene som talte i Herrens navn som eksempel på å utholde lidelse med styrke.
• Rom 6:1 : 1 Hva skal vi si da? Skal vi fortsette å synde for at nåden kan bli større?
• Apg 13:22-36 : 22 Etter at han hadde avsatt ham, oppreiste han David til konge over dem. Om ham vitnet Gud og sa: ‘Jeg har funnet David, Isais sønn, en mann etter mitt hjerte, som skal utføre hele min vilje.’ 23 Fra denne manns ætt førte Gud, i overenstemmelse med løftet, en Frelser, Jesus, til Israel. 24 Før hans komme hadde Johannes forkynt omvendelsesdåp for hele Israels folk. 25 Da Johannes fullførte sitt løp, sa han: ‘Hvem tror dere at jeg er? Jeg er ikke han. Men se, etter meg kommer en som jeg ikke er verdig til å ta sandalene av føttene.’ 26 Brødre, barn av Abrahams slekt, og dere som blant dere frykter Gud: Dette budskapet om frelsing er sendt til oss. 27 Innbyggerne i Jerusalem og deres ledere, som ikke kjente ham og heller ikke ordene fra profetene som de hører hver sabbat, oppfylte dem ved å dømme ham. 28 Og uten å finne noen grunn til dødsstraff, ba de Pilatus om at han måtte bli henrettet. 29 Da de hadde fullført alt som stod skrevet om ham, tok de ham ned fra treet og la ham i en grav. 30 Men Gud reiste ham opp fra de døde. 31 Mange dager viste han seg for dem som kom sammen med ham fra Galilea til Jerusalem. De er nå hans vitner for folket. 32 Og vi forkynner dere det gode budskapet om løftet som ble gitt til fedrene. 33 Gud har oppfylt dette for oss, deres etterkommere, ved å oppreise Jesus, slik det står skrevet i den andre salmen: ‘Du er min Sønn, i dag har jeg født deg.’ 34 Når det gjelder at han reiste ham opp fra de døde og ikke lenger skal gå til fordervelse, talte han slik: ‘Jeg vil gi dere Davids, de hellige og urokkelige, nådegaver.’ 35 Derfor sier han også i en annen salme: ‘Du vil ikke overlate din Hellige til å se fordervelse.’ 36 David, etter at han hadde tjent Guds vilje i sin levetid, sovnet inn, ble lagt til sine fedre og så fordervelse.
• Rom 3:5 : 5 Men hvis Guds rettferdighet støttes av vår urett, hva skal vi si da? Er det galt av Gud å bli sint (som noen kanskje sier)?
• 1 Sam 12:11 : 11 Så sendte Herren Jerubba'al, Barak, Jefta og Samuel og fridde dere fra de som kjempet mot dere på alle sider, og gjorde dere trygge.
• 1 Sam 2:11 : 11 Elkana dro så hjem til sitt hus i Rama. Og barnet ble Herrens tjener under Elis ledelse som prest.
• 1 Sam 2:18 : 18 Men Samuel gjorde Herrens tjeneste, selv som barn, kledd i en linje-efo.
• Dom 13:24 : 24 Kvinnen fødte en sønn og ga ham navnet Samson; han ble voksen, og Herrens velsignelse var over ham.
• Dom 4:1-6:8 : 1 Og Israels barn gjorde igjen det som var ondt i Herrens øyne da Ehud var død. 2 Og Herren overgav dem i hendene til Jabin, kongen av Kanaan, som regjerte i Hazor; hans hærfører var Sisera, som bodde i Haroset-Hagojim. 3 Da ropte Israels barn til Herren; for han hadde ni hundre jernvogner, og i tjue år hadde han hardt undertrykt Israels barn. 4 Nå var Deborah, en kvinnelig profet, Lapidots kone, dommer i Israel på den tiden. 5 (Hun satt under Deborah-palmene mellom Rama og Betel i Efraims fjellbygder; og Israels barn kom til henne for å få dom.) 6 Hun sendte bud på Barak, Abinoams sønn, fra Kedes-Naftali, og sa til ham: Har ikke Herren, Israels Gud, befalt, Gå og dra til fjellet Tabor, og ta med deg ti tusen mann av Naftalis og Sebulons barn? 7 Og jeg vil føre Sisera, Jabins hærfører, med hans vogner og hans store hær til elven Kishon, og gi ham i din hånd. 8 Og Barak sa til henne: Hvis du går med meg, så går jeg; men hvis du ikke går med meg, så går jeg ikke. 9 Da sa hun: Jeg vil sannelig gå med deg, men ære vil du ikke få på denne reisen som du legger ut på, for Herren vil gi Sisera i en kvinnes hånd. Så sto Deborah opp og gikk med Barak til Kedes. 10 Barak kalte Sebulon og Naftali sammen til Kedes; ti tusen mann fulgte ham, og Deborah gikk med ham. 11 Heber, kenitten, hadde skilt seg fra resten av kenittene, etterkommere av Hobab, svigerbror til Moses, og hadde slått opp sitt telt så langt borte som eiken i Sa’anannim, ved Kedes. 12 Det ble meldt til Sisera at Barak, Abinoams sønn, var dratt opp til fjellet Tabor. 13 Da samlet Sisera alle sine vogner, ni hundre jernvogner, og alle folket som var med ham, fra Haroset-Hagojim til elven Kishon. 14 Deborah sa til Barak: Reis deg, for i dag har Herren gitt Sisera i din hånd. Har ikke Herren gått foran deg? Så gikk Barak ned fra fjellet Tabor med sine ti tusen menn. 15 Og Herren slo Sisera og alle hans vogner og hele hans hær med skrekk foran Barak; og Sisera steg av vognen og flyktet til fots. 16 Barak jaget etter vognene og hæren til Haroset-Hagojim; hele Siseras hær falt for sverdet; ikke en mann unnslapp. 17 Men Sisera flyktet til fots til teltet til Jael, Hebers kone, for det var fred mellom Jabin, kongen av Hazor, og Hebers hus. 18 Jael gikk ut for å møte Sisera og sa til ham: Kom inn, min herre, kom inn til meg uten frykt. Så gikk han inn til hennes telt, og hun dekket ham med et teppe. 19 Han sa til henne: Gi meg litt vann, for jeg er tørst. Hun åpnet en sekke med melk, gav ham å drikke, og dekket ham igjen. 20 Og han sa til henne: Stå ved døren til teltet, og hvis noen kommer og spør deg: Er det noen her, svar nei. 21 Da tok Jael, Hebers kone, en teltpinne, i hånden en hammer, gikk stille inn til ham og drev pinnen gjennom tinningen hans ned i jorden, mens han sov tungt av tretthet; så han døde. 22 Og se, da Barak kom jagende etter Sisera, gikk Jael ut for å møte ham og sa til ham: Kom, jeg skal vise deg mannen du leter etter. Så han gikk inn til henne, og der lå Sisera død med teltpinnen gjennom tinningen. 23 Således underkuet Gud den dagen Jabin, Kanaans konge, for Israels barn. 24 Og Israels barns makt økte stadig mot Jabin, Kanaans konge, inntil de avskjærte ham fullstendig. 1 På den tiden sang Deborah og Barak, Abinoams sønn, denne sangen: 2 For de som har usjenert hår blant Israels krigere, for folket som ga seg selv fritt, gi Herren ære. 3 Hør etter, konger; gi akt, herskere; jeg, nettopp jeg, vil synge for Herren; jeg vil lage melodi for Herren, Israels Gud. 4 Herre, da du dro ut fra Seir, beveget som en hær fra Edoms mark, skalv jorden og himlene ble urolige, og skyene sendte ut vann. 5 Fjellene skalv for Herren, for Herren, Israels Gud. 6 I Shamgars, Anat's sønns dager, i Jaels dager, ble landeveiene ikke brukt, og reisende gikk på sideveier. 7 Landsbyene var borte i Israel, borte, inntil du, Deborah, kom frem, inntil du kom frem som en mor i Israel. 8 De hadde ingen til å lage våpen, det var ikke flere væpnede menn i byene; var det å se skjold eller spyd blant førti tusen i Israel? 9 Kom, dere herskere i Israel, dere som ga dere selv fritt blant folket: gi Herren ære. 10 La dem tenke over dette, de som rir på hvite esler, og de som går på veien. 11 Lytt til kvinnene som ler ved kildene; der vil de igjen fortelle om Herrens rettskafne gjerninger, alle hans rettskafne handlinger i Israel. 12 Våkn opp! våkn opp! Deborah: våkn opp! våkn opp! syng en sang: Stå opp, Barak, og ta fangen de som tok deg til fange, Abinoams sønn. 13 Da gikk lederne ned til portene; Herrens folk gikk ned blant de sterke. 14 Fra Efraim kom de ned i dalen; etter deg, Benjamin, blant ditt folk; fra Makir kom kapteinene ned, og fra Sebulon de som har herskerens stav i hånden. 15 Dine ledere, Issakar, var med Deborah; og Naftali var tro mot Barak; ned i dalen gikk de med hast ved hans føtter. I Reuben var det splittelser, og stor hjertesiling. 16 Hvorfor holdt du deg stille blant sauene, og hørte ikke annet enn gjeterens fløytespill til flokkene? 17 Gilead ble værende på andre siden av Jordan; og Dan drev ved skipene sine; Asjer holdt stand ved kysten, bodde ved sine havner. 18 Det var Sebulons folk som satte livet sitt i fare, helt til døden, sammen med Naftali på markens høyder. 19 Kongene kom til kamp, Kanaans konger var i strid; i Taanak ved Megiddos vann: de tjente ingen fortjeneste i sølv. 20 Stjernene fra himmelen var i kamp; fra sine baner kjempet de mot Sisera. 21 Kison-elven tok dem vilt med seg, stanset deres flukt, Kison-elven. Gi ære, min sjel, til Herrens styrke! 22 Så slo hestenes hover kraftig med trampene, trampene fra deres krigshester. 23 En forbannelse, en forbannelse over Meroz! sa Herrens engel. En bitter forbannelse over hennes innbyggere! Fordi de ikke kom Herren til hjelp, til Herrens hjelp blant de sterke. 24 Velsignelser være over Jael, mer enn over alle kvinner! Større velsignelser enn noen i teltene! 25 Hans forespørsel var vann, hun ga ham melk; hun satte smør foran ham på et vakkert fat. 26 Hun strakte hånden ut til teltplugg, og høyrehånden til arbeiderens hammer; og hun ga Sisera et slag, knuste hodet hans, såret og drev gjennom pannen hans. 27 Bøyd ved hennes føtter gikk han ned, han falt utstrakt; bøyd ved hennes føtter gikk han ned; der han bøyde seg, der falt han i døden. 28 Fra vinduet speidet hun og skrek, Siseras mor ropte ut gjennom vinduet, Hvorfor er vognen hans så lenge unna? Når vil lyden av hjulene hans høres? 29 Hennes kloke kvinner svarte henne, ja, hun svarte også seg selv igjen, 30 Holder de ikke på å dele byttet; en ung jente eller to til hver mann; og til Sisera kapper med farget broderi, vakkert arbeidet på begge sider, til dronningens hals? 31 Slik måtte ødeleggelse komme over alle dine hatere, Herre; men la dine elskede være som solen som går ut i sin styrke. Og i førti år hadde landet fred. 1 Israels barn gjorde det som var ondt i Herrens øyne, og Herren ga dem over i midianittenes hånd i syv år. 2 Og Midian var sterkere enn Israel; og på grunn av midianittene laget Israels barn hull for seg selv i fjellene, i klippene og på sterke steder. 3 Og hver gang Israels korn ble plantet, kom midianittene, amalekittene og folk fra øst opp mot dem. 4 Og de satte opp læger mot dem; de tok all jorden bar fram til Gaza, så det ikke var mat i Israel, eller noen sauer, okser eller esler. 5 For de kom opp regelmessig med sine okser og telt; de kom i antall som gresshopper; de og kamelene deres var uten tall; og de kom inn i landet for å ødelegge det. 6 Og Israel var i stor nød på grunn av Midian; og Israels barns rop steg opp til Herren. 7 Og da Israels barn ropte til Herren på grunn av Midian, 8 sendte Herren en profet til Israels barn, som sa til dem: Herren, Israels Gud, har sagt: Jeg førte dere opp fra Egypt, ut av fangehuset.
• Dom 6:11 : 11 Nå kom Herrens engel og satte seg under eiketreet i Ofra, på marken til Joasj abiesritten; og hans sønn Gideon tråkket korn på vinpressen for å gjemme det for midianittene.
• 1 Sam 17:1-9 : 1 Nå samlet filisterne sine hærer til krig og kom sammen i Soko i Judea, og tok opp stilling mellom Soko og Aseka i Efes-Dammim. 2 Og Saul og Israels menn samlet seg og tok opp stilling i Ela-dalen, og stilte seg opp mot filisterne. 3 Filisterne sto på fjellet på den ene siden og Israel på fjellet på den andre siden; mellom dem var det en dal. 4 Og en kriger ved navn Goliat fra Gat kom ut fra filisternes leir; han var over seks alen høy. 5 Han hadde en hjelm av bronse på hodet og var kledd i en brynje av metall som veide fem tusen sjekel bronse. 6 Bena hans var dekket med bronseleggskinner, og på ryggen bar han et kastespyd av bronse. 7 Hans spydstang var som en vevbom, og spydspissen hans veide seks hundre sjekel jern; og en våpenbærer gikk foran ham. 8 Han tok opp stilling og ropte høyt til Israels hærer: Hvorfor har dere kommet ut for å kjempe? Er jeg ikke en filister, og dere Sauls tjenere? Send ut en mann så han kan møte meg. 9 Hvis han klarer å kjempe mot meg og beseirer meg, skal vi være deres tjenere; men hvis jeg vinner over ham, skal dere være våre tjenere og tjene oss. 10 Og filisteren sa: Jeg har hånet Israels hærer i dag; send meg en mann så vi kan kjempe sammen. 11 Da Saul og hele Israel hørte filisterens ord, ble de forskrekket og fylt av frykt. 12 David var sønn av en efratitt fra Betlehem i Judea, som het Isai og hadde åtte sønner; han var en gammel mann i Sauls dager, langt oppe i årene. 13 Isais tre eldste sønner hadde gått med Saul til krigen; de som gikk til slaget, var Eliab, den eldste, Abinadab, den andre, og Sjamma, den tredje. 14 David var den yngste, og de tre eldste var med Sauls hær. 15 David dro fram og tilbake fra Saul for å ta seg av sin fars sauer i Betlehem. 16 Og filisteren nærmet seg hver morgen og kveld i førti dager. 17 Og Isai sa til sin sønn David: Ta nå med en efa av dette tørre kornet og disse ti brødene til dine brødre, og skynd deg til leiren deres. 18 Og ta disse ti ostene til hundredernes høvding, og se hvordan det står til med dine brødre, og kom tilbake med et tegn på hvordan de har det.
• 1 Sam 28:3-9 : 3 Nå var Samuel død, og hele Israel hadde sørget over ham og lagt ham i graven i Rama, hans by. Og Saul hadde fjernet fra landet alle dem som hadde ånder og brukte hemmelige kunster. 4 Filisterne kom sammen og stilte sine styrker opp i Sjunem; og Saul samlet hele Israel, og de tok oppstilling i Gilboa. 5 Da Saul så filisternes hær, ble han urolig, og hjertet hans ble fylt av frykt. 6 Og da Saul søkte råd fra Herren, fikk han ingen svar; verken ved drømmer, eller ved Urim, eller gjennom profetene. 7 Da sa Saul til tjenerne sine: Finn en kvinne for meg som har en ånd, så jeg kan gå til henne for å få råd. Og tjenerne hans sa til ham: Det finnes en slik kvinne i En-Dor. 8 Så skiftet Saul klær, slik at han ikke ville bli gjenkjent som kongen, tok med seg to menn og dro til kvinnen om natten; og han sa: Nå, med åndens hjelp som du har, la personen hvis navn jeg gir deg stige opp. 9 Og kvinnen sa til ham: Men du vet hva Saul har gjort, hvordan han har fjernet de som har ånder og bruker hemmelige kunster fra landet. Hvorfor vil du ved et knep sette meg i fare for døden? 10 Og Saul lovte henne ved Herren, og sa: Ved den levende Herren, ingen straff skal komme over deg for dette. 11 Da sa kvinnen: Hvem skal jeg la se komme opp for deg? Og han sa: La Samuel stige opp for meg. 12 Og da kvinnen så at det var Saul, skrek hun høyt og sa til Saul: Hvorfor har du brukt bedrag mot meg? For du er Saul. 13 Og kongen sa til henne: Vær ikke redd; hva ser du? Og kvinnen sa til Saul: Jeg ser en gud skikkelse stige opp fra jorden. 14 Og han sa til henne: Hvordan ser han ut? Og hun sa: Det er en gammel mann som stiger opp iført en kappe. Og Saul forstod at det var Samuel, og han bøyde seg ned med ansiktet mot jorden og æret ham. 15 Og Samuel sa til Saul: Hvorfor har du forstyrret meg og gjort meg komme opp? Og Saul svarte: Jeg er i stor nød; for filisterne kjemper mot meg, og Gud har forlatt meg og svarer meg ikke lenger, verken gjennom profetene eller ved drømmer. Derfor har jeg kalt på deg for å få vite hva jeg skal gjøre. 16 Og Samuel sa: Hvorfor stiller du spørsmål til meg, når Gud har forlatt deg og gått over til din motstander? 17 Og Herren har gjort som jeg sa: Herren har tatt kongedømmet bort fra din hånd og gitt det til din nabo David. 18 Fordi du ikke gjorde som Herren sa, og ikke viste hans brennende vrede mot Amalek. Derfor har Herren gjort dette mot deg i dag. 19 Og mer enn dette, Herren vil gi Israel sammen med deg i filisternes hender: og i morgen vil du og dine sønner være med meg. Og Herren vil gi Israels hær i filisternes hender. 20 Da falt Saul rett ned på jorden, fylt av frykt på grunn av Samuels ord; og han hadde ingen styrke i seg, for han hadde ikke spist noe hele dagen og hele natten. 21 Og kvinnen kom til Saul og så at han var i stor nød, og sa til ham: Se nå, din tjener har hørt dine ord, og jeg har satt mitt liv i fare ved å gjøre som du sa. 22 Så nå, lytt til din tjeners stemme, og la meg gi deg litt brød; og spis noe, så du kan få styrke når du går videre. 23 Men han ville ikke, og sa: Jeg har ingen lyst på mat. Men tjenerne hans, sammen med kvinnen, tvang ham til å ta litt mat, og han ga etter for dem. Så reiste han seg fra jorden og satte seg på sengen. 24 Og kvinnen hadde hjemme en kalv, fedet for slakt; og den slaktet hun straks; og hun tok mel og laget usyret brød. 25 Og hun satte det fram for Saul og hans tjenere, og de spiste. Så reiste de seg og dro bort samme natt.
• Sal 99:6 : 6 Moses og Aron var blant hans prester, og Samuel blant dem som æret hans navn; de ba til Herren, og han svarte dem.
• Jer 15:1 : 1 Så sa Herren til meg, om selv Moses og Samuel kom til meg, ville jeg ikke ville ha dette folket. Send dem bort fra meg, og la dem gå.
• Matt 5:12 : 12 Gled dere og fryd dere, for stor er lønnen deres i himmelen. For slik forfulgte de profetene som var før dere.
• Luk 13:28 : 28 Der skal være gråt og tannagnissel når dere ser Abraham, Isak og Jakob og alle profetene i Guds rike, men dere selv bli kastet utenfor.
• Luk 16:31 : 31 Men han svarte: Hvis de ikke hører på Moses og profetene, vil de ikke la seg overbevise selv om noen står opp fra de døde.
• Joh 21:25 : 25 Jesus gjorde også mange andre ting. Om hver eneste ble skrevet ned, tror jeg at ikke engang hele verden ville romme de bøker som da måtte skrives.