Verse 26

Blir dere sinte, så synd ikke; la ikke solen gå ned over deres vrede.

Other Translations

Referenced Verses

  • Sal 4:4 : 4 Vær i ærefrykt, og synd ikke! Undersøk deres eget hjerte på sengen, og vær still. Selah.
  • Jak 1:19 : 19 Derfor, mine kjære brødre: Hver og en skal være snar til å høre, sen til å tale, sen til vrede.
  • Sal 37:8 : 8 Hold opp med vrede og la sinne fare; bli ikke sint, det fører bare til det onde.
  • Fork 7:9 : 9 Vær ikke rask i ditt indre til å bli sint, for sinne hviler i dårers barm.
  • Ordsp 14:29 : 29 Den som er sen til vrede, har stor forståelse, men den som er hastig til sinns, opphøyer dårskap.
  • Ef 4:31-32 : 31 La all bitterhet og harme, sinne og skrik, og all ondskapsfull tale bli fjernet fra dere, sammen med all ondskap. 32 Vær heller gode mot hverandre, milde og tilgivende, slik Gud har tilgitt dere i Kristus.
  • Ordsp 19:11 : 11 Et menneskes klokskap holder hans vrede tilbake, og det er hans ære å overse en overtredelse.
  • Rom 12:19-21 : 19 Mine kjære, hevn dere ikke selv, men overlat vreden til Gud, for det står skrevet: «Min er hevnen, jeg vil gjengjelde», sier Herren. 20 Hvis din fiende er sulten, gi ham mat; hvis han er tørst, gi ham å drikke. For ved å gjøre dette skal du samle glødende kull på hans hode. 21 La deg ikke overvinne av det onde, men overvinn det onde med det gode.
  • Matt 5:22 : 22 Men jeg sier dere at den som blir sint på sin bror uten grunn, skal være skyldig for domstolen. De som sier til sin bror: 'Raca!', skal være skyldig for rådet, og de som sier: 'Ditt dumme hode!', skal være skyldig til helvetes ild.
  • Mark 3:5 : 5 Og da han så seg omkring på dem med vrede, bedrøvet over hjertenes hardhet, sa han til mannen: Strekk ut hånden din. Og han strakte den ut, og hånden ble frisk som den andre.
  • Mark 10:14 : 14 Da Jesus så det, ble han opprørt og sa til dem: La de små barna komme til meg, og hindre dem ikke; for slike er Guds rike.
  • Neh 5:6-9 : 6 Og jeg ble svært sint da jeg hørte deres rop og disse ordene. 7 Så rådførte jeg meg med meg selv, og irettesatte de edle og lederne, og sa til dem: Dere krever renter, hver av sin bror. Og jeg kalte sammen en stor forsamling mot dem. 8 Og jeg sa til dem: Vi har etter evne kjøpt våre jødiske brødre fri, som var solgt til hedningene; og vil dere selge deres brødre, eller skal de selges til oss? Da tidde de stille og fant ikke noe å svare. 9 Jeg sa også: Det er ikke bra det dere gjør; burde dere ikke vandre i frykt for vår Gud på grunn av hånet fra våre hedenske fiender? 10 Også jeg, mine brødre og mine tjenere kunne kreve penger og korn av dem. Jeg ber dere, la oss slutte med denne rentetakingen. 11 Gjenopprett, ber jeg dere, i dag deres marker, vingårder, olivenlunder og hus til dem, også den hundrede delen av pengene, kornet, vinen og oljen som dere krever av dem. 12 Da sa de: Vi vil gi dem tilbake, og ikke kreve noe av dem; vi vil gjøre som du har sagt. Så kalte jeg prestene og lot dem avlegge ed på at de skulle gjøre etter dette løftet. 13 Jeg ristet også min kappe og sa: Slik må Gud riste ut enhver mann fra sitt hus og fra sitt arbeid som ikke oppfyller dette løftet. Han være slik ristet ut og tom. Og hele menigheten sa Amen, og priste Herren. Og folket gjorde etter dette løftet.
  • Sal 106:30-33 : 30 Da sto Pinehas fram og grep inn med dom, og plagen stilnet. 31 Og det ble tilregnet ham som rettferdighet, fra slekt til slekt, for alltid. 32 De gjorde Gud sint ved Meribas vann, og det gikk ille med Moses på grunn av dem; 33 fordi de gjorde hans ånd opprørt, så han talte uforsiktig med sine lepper.
  • 2 Mos 11:8 : 8 Alle dine tjenere skal komme til meg, bøye seg for meg og si: 'Dra bort, du og hele folket som følger deg.' Etter det vil jeg dra.» Og Moses gikk bort fra farao i stor vrede.
  • 4 Mos 20:10-13 : 10 Moses og Aaron samlet menigheten foran klippen, og han sa til dem: Hør nå, dere opprørere; skal vi hente vann til dere fra denne klippen? 11 Moses løftet hånden og slo klippen to ganger med staven. Da strømmet vannet ut rikelig, så menigheten og buskapen kunne drikke. 12 Herren sa til Moses og Aaron: Fordi dere ikke trodde på meg og viste meg hellig blant Israels barn, skal dere ikke føre denne menigheten inn i det landet jeg har gitt dem. 13 Dette er Meribas vann, der Israels barn skyldte på Herren, og han ble vist hellig blant dem.
  • 4 Mos 20:24 : 24 Aaron skal forenes med sitt folk; han skal ikke komme inn i det landet jeg har gitt til Israels barn, fordi dere var gjenstridige mot mitt ord ved Meribas vann.
  • 4 Mos 25:7-9 : 7 Da Phinehas, sønn av Eleazar, sønn av presten Aron, så dette, reiste han seg fra forsamlingen og tok et spyd i hånden. 8 Han fulgte etter israelitten inn i teltet og stakk begge, israelitten og kvinnen, gjennom magen. Så stanset pesten blant Israels barn. 9 De som døde i pesten var tjuefire tusen. 10 Og Herren talte til Moses, og sa: 11 Phinehas, Eleazars sønn, Arons prests sønn, har vendt min vrede bort fra Israels barn, fordi han var nidkjær for min skyld blant dem, så jeg ikke ødela Israels barn i min nidkjærhet.
  • 2 Mos 32:21-22 : 21 Moses sa til Aron: 'Hva har dette folket gjort mot deg, siden du har påført dem en så stor synd?' 22 Aron svarte: 'La ikke min herres vrede brenne; du vet at dette folket er onde.'
  • Ordsp 25:23 : 23 Nordavinden bringer regn, likeså gjør en vred mine en baktalende tunge.
  • 5 Mos 24:15 : 15 Samme dag skal du gi ham hans lønn før solen går ned, for han er fattig og setter sitt håp til den. Ellers kan han rope til Herren mot deg, og det blir en synd hos deg.