Apostlenes Gjerninger 28:4
Da innbyggerne så dyret henge fra hånden hans, sa de til hverandre: "Utvilsomt er denne mannen en morder, selv om han er reddet fra havet, har rettferdighetens gudinne ikke latt ham leve."
Da innbyggerne så dyret henge fra hånden hans, sa de til hverandre: "Utvilsomt er denne mannen en morder, selv om han er reddet fra havet, har rettferdighetens gudinne ikke latt ham leve."
Da de innfødte så den giftige slangen henge fra hånden hans, sa de seg imellom: 'Denne mannen er sikkert en morder. Han har nok unnsluppet havet, men Rettferdigheten lar ham ikke leve.'
Da de innfødte så dyret henge fra hånden hans, sa de til hverandre: «Denne mannen er sikkert en morder. Selv om han ble berget fra havet, lot Rettferdigheten ham ikke leve.»
Da øyboerne så slangen henge fra hånden hans, sa de til hverandre: "Han er sikkert en morder; riktignok berget han fra havet, men Rettferdigheten lot ham ikke leve."
Når de barbariske folket så det giftige dyret henge på hånden hans, sa de til hverandre: 'Uten tvil er denne mannen en morder, for selv om han har unnsluppet havet, lar ikke hevnen ham leve.'
Da innbyggerne så slangen hengende fra hånden hans, sa de til hverandre: "Utvilsomt er denne mannen en morder; for selv om han er reddet fra havet, lar ikke rettferdigheten ham leve."
Da barbarene så den giftige slangen henge i hånden hans, sa de til hverandre: "Uten tvil er denne mannen en morder. Selv om han har unnsluppet havet, lar hevnen ham ikke leve."
Da de innfødte så dyret henge fra hånden hans, sa de til hverandre: Dette mennesket er sikkert en morder, for rettferdigheten lar ham ikke leve, selv om han har unnsluppet havet.
Da de innfødte så dyret henge fra hånden hans, sa de til hverandre: «Denne mannen er uten tvil en morder. Selv om han ble reddet fra havet, har rettferdighetens gudinne ikke latt ham leve.»
Da de innfødte så dyret henge fra hånden hans, sa de til hverandre: 'Denne mannen må være en morder. Selv om han har blitt reddet fra havet, tillater ikke rettferdigheten at han lever.'
Da de innfødte så det farlige dyret henge fra hånden hans, sa de til hverandre: 'Utvilsomt er denne mannen en morder, som til tross for at han har unnsluppet havet, ikke får lov til å leve av rettferdighetens hevn.'
Da de barbariske innbyggerne så at den giftige skapningen hang ved hånden hans, sa de til hverandre: «Uten tvil er denne mannen en morder, som, selv om han unnslapp sjøen, ikke lar hevnen leve.»
Da de innfødte så giftslangen henge på hånden hans, sa de til hverandre: «Denne mannen er sikkert en morder, som rettferdigheten ikke lar leve, selv om han har unnsluppet havet.»
Da de innfødte så giftslangen henge på hånden hans, sa de til hverandre: «Denne mannen er sikkert en morder, som rettferdigheten ikke lar leve, selv om han har unnsluppet havet.»
When the locals saw the snake hanging from his hand, they said to one another, "Surely this man is a murderer! Although he escaped from the sea, Justice has not allowed him to live."
Da de innfødte så dyret henge fra hånden hans, sa de til hverandre: «Denne mannen må være en morder; selv om han er reddet fra sjøen, lar rettferdighetens gudinne ham ikke leve.»
Men som Barbarerne saae Dyret hænge ved hans Haand, sagde de til hverandre: Dette Menneske er sikkert en Morder, hvem Gjengjældelsen ikke lader leve, alligevel han er frelst fra Havet.
And when the barbarians saw the venomous beast hang on his hand, they said among themselves, No doubt this man is a murderer, whom, though he hath escaped the sea, yet vengeance suffereth not to live.
Da de innfødte så det giftige dyret henge fra hånden hans, sa de til hverandre: «Denne mannen må uten tvil være en morder, selv om han har sluppet unna havet, lar rettferdigheten ham ikke leve.»
And when the natives saw the creature hanging from his hand, they said to each other, Certainly this man is a murderer, whom, though he has escaped the sea, justice does not allow to live.
And when the barbarians saw the venomous beast hang on his hand, they said among themselves, No doubt this man is a murderer, whom, though he hath escaped the sea, yet vengeance suffereth not to live.
Da de innfødte så dyret henge fra hånden hans, sa de til hverandre: «Ingen tvil om at denne mannen er en morder, som selv om han har unnsluppet havet, ikke rettferdighet lar leve.»
Da de innfødte så dyret henge fra hånden hans, sa de til hverandre: «Denne mannen er utvilsomt en morder, for selv om han ble reddet fra havet, unnslipper han ikke rettferdigheten.»
Da øyboerne så det giftige dyret henge fra hånden hans, sa de til hverandre: Uten tvil er denne mannen en morder, for selv om han har unnsluppet havet, har rettferdigheten ikke latt ham leve.
Da folkene så slangen henge fra hånden hans, sa de til hverandre: «Denne mannen må ha drept noen, for selv om han har kommet seg unna havet, vil Gud ikke la ham leve.»
And{G1161} when{G5613} the barbarians{G915} saw{G1492} the [venomous] creature{G2342} hanging{G2910} from{G1537} his{G846} hand,{G5495} they said{G3004} one{G4314} to another,{G240} No doubt{G3843} this{G3778} man{G444} is{G2076} a murderer,{G5406} whom,{G3739} though he hath escaped{G1295} from the{G1537} sea,{G2281} yet Justice{G1349} hath not{G3756} suffered{G1439} to live.{G2198}
And{G1161} when{G5613} the barbarians{G915} saw{G1492}{(G5627)} the venomous beast{G2342} hang{G2910}{(G5734)} on{G1537} his{G846} hand{G5495}, they said{G3004}{(G5707)} among{G4314} themselves{G240}, No doubt{G3843} this{G3778} man{G444} is{G2076}{(G5748)} a murderer{G5406}, whom{G3739}, though he hath escaped{G1295}{(G5685)}{G1537} the sea{G2281}, yet vengeance{G1349} suffereth{G1439}{(G5656)} not{G3756} to live{G2198}{(G5721)}.
When the men of the contre sawe the worme hange on his honde they sayde amonge the selves: this man must nedes be a mortherer. Whome (though he have escaped the see) yet vengeaunce suffreth not to lyve.
Whan the people sawe the beest hange on his hande, they sayde amonge them selues: This man must nedes be a murthurer, who vengeaunce suffreth not to lyue, though he haue escaped the see.
Nowe when ye Barbarians saw the worme hang on his hand, they said among themselues, This man surely is a murtherer, whom, though he hath escaped the sea, yet Vengeance hath not suffered to liue.
And when the straungers sawe the beast hang on his hande, they sayde among them selues, No doubt this man is a murtherer: Whom though he haue escaped the sea, yet vengeance suffreth not to lyue.
And when the barbarians saw the [venomous] beast hang on his hand, they said among themselves, No doubt this man is a murderer, whom, though he hath escaped the sea, yet vengeance suffereth not to live.
When the natives saw the creature hanging from his hand, they said one to another, "No doubt this man is a murderer, whom, though he has escaped from the sea, yet Justice has not allowed to live."
And when the foreigners saw the beast hanging from his hand, they said unto one another, `Certainly this man is a murderer, whom, having been saved out of the sea, the justice did not suffer to live;'
And when the barbarians saw the `venomous' creature hanging from his hand, they said one to another, No doubt this man is a murderer, whom, though he hath escaped from the sea, yet Justice hath not suffered to live.
And when the barbarians saw the [venomous] creature hanging from his hand, they said one to another, No doubt this man is a murderer, whom, though he hath escaped from the sea, yet Justice hath not suffered to live.
And when the people saw it hanging on his hand, they said to one another, Without doubt this man has put someone to death, and though he has got safely away from the sea, God will not let him go on living.
When the natives saw the creature hanging from his hand, they said one to another, "No doubt this man is a murderer, whom, though he has escaped from the sea, yet Justice has not allowed to live."
When the local people saw the creature hanging from Paul’s hand, they said to one another,“No doubt this man is a murderer! Although he has escaped from the sea, Justice herself has not allowed him to live!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5 Men han ristet av seg dyret inn i ilden og led ingen skade.
6 De ventet at han skulle hovne opp eller plutselig falle død om. Men etter å ha ventet lenge og sett at intet uvanlig skjedde med ham, ombestemte de seg og sa at han var en gud.
7 I området rundt det stedet hadde den fremste mannen på øya, ved navn Publius, eiendommer. Han tok imot oss og gjestet oss vennlig i tre dager.
1 Da vi var reddet, fikk vi vite at øya het Malta.
2 De innfødte viste oss usedvanlig vennlighet. De tentet et bål for oss alle på grunn av det regnet som var over oss, og på grunn av kulden.
3 Da Paulus hadde samlet en haug med kvister og lagt dem på bålet, kom en slange ut på grunn av varmen og festet seg i hånden hans.
17 Tre dager senere kalte Paulus sammen de ledende jødene. Da de var kommet sammen, sa han til dem: "Brødre, jeg har ikke gjort noe mot vårt folk eller våre forfedres skikker, men jeg ble likevel fengslet i Jerusalem og overgitt til romerne.
18 Etter å ha undersøkt meg, ønsket de å løslate meg, siden det ikke var noen grunn til dødsstraff i min sak.
22 De hørte på ham inntil dette ord, og de løftet sin røst, og sa: Bort med denne mannen fra jorden, for han burde ikke leve!
31 Da de hadde trukket seg tilbake, snakket de med hverandre og sa: «Denne mannen gjør ikke noe som fortjener død eller lenker.»
19 Som om en mann flyr fra en løve og en bjørn møter ham, eller han går inn i et hus og hviler hånden på veggen, og en slange biter ham.
41 Men de traff en sandbanke mellom to havstrømmer og satte skipet fast. Forstavnen satte seg i bakken og ble stående ubevegelig, men akterenden brøt snart sammen under bølgenes press.
42 Soldatene planla å drepe fangene for å forhindre at noen svømte i land og rømte.
43 Men offiseren ville redde Paulus og hindret dem i å gjennomføre planen. Han befalte at de som kunne svømme, skulle hoppe først i sjøen og komme i land.
44 De andre skulle følge etter på planker eller vrakrester fra skipet. På den måten ble alle reddet i land.
31 Mens de prøvde å slå ham i hjel, kom det melding til kommandanten for garnisonen at hele Jerusalem var i opprør.
32 Han tok straks med seg soldater og offiserer og løp ned til dem. Da folkemengden så kommandanten og soldatene, sluttet de å slå Paulus.
33 Kommandanten gikk bort til ham og tok ham i forvaring. Han ga befaling om at Paulus skulle bindes med to lenker, og han begynte å spørre hvem han var, og hva han hadde gjort.
18 Slik som de sa dette, klarte de med nød å hindre folket fra å ofre til dem.
19 Men fra Antiokia og Ikonium kom det jøder. De overtalte mengden, og de steinet Paulus og slepte ham utenfor byen, fordi de trodde han var død.
5 Det ble gitt dem at de ikke skulle drepe menneskene, men at de skulle plages i fem måneder; og deres plage var som plagen fra en skorpion når den stikker en mann.
16 Han vil suge slangens gift; huggormens tunge vil drepe ham.
38 Er ikke du egypteren som for noen tid siden satte i gang et opprør og førte fire tusen sikarier ut i ørkenen?»
21 For dette forsøkte jødene å gripe og drepe meg i templet.
18 Den som slår et dyr og dreper det, skal erstatte det, liv for liv.
27 Fangevokteren våknet, og da han så at fengselsportene var åpne, trakk han sverdet og var i ferd med å ta sitt eget liv, fordi han trodde fangene hadde rømt.
28 Men Paulus ropte med høy røst: 'Gjør ikke deg selv noe vondt, for vi er alle her.'
25 Men da de hadde strukket ham ut med remmene, sa Paulus til offiseren som stod der: Er det lovlig for dere å piske en romersk borger uten dom?
4 For han hadde ofte blitt bundet med lenker og kjettinger, men han hadde revet kjettingene i stykker og brutt lenkene; det var ingen som kunne temme ham.
9 Da dette hadde skjedd, kom også de andre på øya som hadde sykdommer til ham og ble helbredet.
27 Da de sju dagene holdt på å ta slutt, fikk jødene fra Asia øye på Paulus i tempelet. De hisset opp folket og grep ham.
37 Men Paulus sa til dem: 'De har slått oss offentlig, uten domsavsigelse, vi som er romerske borgere, og kastet oss i fengsel. Nå vil de hemmelig slippe oss? Nei, la dem komme selv og føre oss ut.'
24 Festus sa: "Kong Agrippa og alle som er til stede med oss, dere ser denne mannen om hvem hele folkemengden av jøder har anklaget meg, både i Jerusalem og her, ropte de at han ikke burde få leve lenger.
18 de skal ta slanger i hendene, og om de drikker dødelig gift, skal det ikke skade dem. De skal legge hendene på de syke, og de skal bli friske.
21 eller slår ham i fiendskap med sin hånd, så han dør, skal den som slo være en morder og må dø; blodhevneren skal drepe morderen når han møter ham.
16 Og mannen med den onde ånden sprang på dem, overmannet dem og bet dem slik at de flyktet ut av huset nakne og såret.
11 Da folkemengden så hva Paulus hadde gjort, ropte de på lykaonisk språk: "Gudene har i menneskeskikkelse kommet ned til oss!"
15 Nå, sammen med rådet, informer kommandanten slik at han bringer Paulus ned til dere i morgen, som om dere ønsker å undersøke saken nøye; og vi er klare til å drepe ham før han kommer nær.»
30 Sjøfolkene prøvde å flykte fra skipet og firte livbåten ut i havet under påskudd av å skulle sette ankere fra baugen.
12 Da det ble dag, sammensverget noen av jødene seg og forbannet seg selv med en ed om at de verken skulle spise eller drikke før de hadde drept Paulus.
11 Nå skal Herrens hånd komme over deg, og du skal bli blind og ikke se solen for en tid.' Straks falt det en tåke og et mørke over ham, og han famlet omkring og søkte noen som kunne lede ham ved hånden.
10 "Menn, jeg ser at denne reisen vil medføre skade og stort tap, ikke bare av last og skip, men også av våre liv."
7 Men Lysias, kommandanten, kom og tok ham fra oss med stor kraft,
26 Men vi må løpe på grunn på en øy.
18 Da hans anklagere kom fram, førte de ingen anklager av det jeg hadde forventet.
17 Men Herren stod meg bi og styrket meg, for at budskapet skulle bli fullført ved meg, og alle folk skulle høre det. Og jeg ble reddet fra løvens gap.
7 For enhver art av ville dyr, fugler, krypdyr og skapninger i havet er blitt temmet og er blitt temmet av menneskenaturen.
22 Gud kaster sine sår mot ham uten nåde; han flykter fra hans grep.
19 Da hennes herrer så at håpet om fortjeneste var borte, grep de Paulus og Silas og dro dem til torget for å føre dem fram for myndighetene.
21 Men ikke la deg overtale av dem, for mer enn førti av deres menn ligger i bakhold mot ham; de har sverget seg til ikke å spise eller drikke før de har drept ham. Nå er de klare, og venter bare på din tilslutning.»