Jesaja 42:11
Ørkenen og dens byer skal løfte sin røst, bosetningene der Kedar bor. De som bor på klippen, skal rope av glede, og fra fjellenes topp skal de rope.
Ørkenen og dens byer skal løfte sin røst, bosetningene der Kedar bor. De som bor på klippen, skal rope av glede, og fra fjellenes topp skal de rope.
La ørkenen og byene der løfte røsten, landsbyene hvor Kedar bor. La de som bor på klippen synge, la dem rope fra fjelltoppene.
Ørkenen og byene der skal stemme i, landsbyene der Kedar bor. De som bor i Sela, skal juble; fra fjelltoppene skal de rope høyt.
Ørkenen og dens byer skal løfte røsten, landsbyene der Kedar bor. De som bor i Sela, skal juble; fra fjelltoppene skal de rope høyt.
Ørkenen og dens byer skal løfte stemmene, førene som bor i Kedar. De som bor på fjellene skal juble av glede, fra fjelltoppene skal de rope høyt.
La ørkenen og dens byer løfte sin stemme, landsbyene der Kedar bor, la klippens innbyggere synge, la dem rope fra fjellets topp.
La ørkenen og byene heve sin stemme, landsbyene hvor Kedar bor: la innbyggerne av klippene synge, og la dem rope fra toppen av fjellene.
Ørkenen og dens byer skal løfte stemmen, også byene der Kedar bor; de som bor på klippen skal juble, de skal rope fra fjelltoppene.
Ødemarken og dens byer skal løfte røsten, boplassene hvor Kedar bor. De som bor på fjellet skal juble, og de skal rope fra fjelletopper.
La ødemarken og dens byer heve sin røst, landsbyene som Kedar bor i: la de som bor på klippen synge, la dem rope fra fjelltoppene.
La ørkenen og dens byer løfte sin røst, og landsbyene i Kedar; la de som bor på fjellene synge, og la dem rope fra fjelltopper.
La ødemarken og dens byer heve sin røst, landsbyene som Kedar bor i: la de som bor på klippen synge, la dem rope fra fjelltoppene.
Let the wilderness and its cities lift up their voices, along with the villages where Kedar lives. Let the inhabitants of the rock sing for joy; let them shout from the top of the mountains.
Ørkenen og dens byer skal løfte sin røst, landsbyene der Kedar bor. De som bor i Sela skal juble, de skal rope fra fjelltoppene.
Ørken og dens Stæder skulle opløfte (Røsten, ja) Byer, som Kedar beboer; de skulle synge (med Fryd), som boe paa en Klippe, de skulle raabe fra Bjergenes Top.
Let the wilderness and the cities thereof lift up their voice, the villages that Kedar doth inhabit: let the inhabitants of the rock sing, let them shout from the top of the mountains.
La ørkenen og dens byer løfte røsten, landsbyene hvor Kedar bor; la Sela-invånerne synge, la dem rope fra fjelltoppene.
Let the wilderness and its cities lift up their voice, the villages that Kedar inhabits: let the inhabitants of the rock sing, let them shout from the top of the mountains.
Let the wilderness and the cities thereof lift up their voice, the villages that Kedar doth inhabit: let the inhabitants of the rock sing, let them shout from the top of the mountains.
La ørkenen og dens byer løfte opp sine røster, landsbyene hvor Kedar bor; la dem som bor på Sela synge, la dem rope fra fjelltoppene.
Ødemarken og dens byer skal løfte røsten, byene som Kedar bor i. Innbyggerne i Sela skal synge, fra fjellenes topper roper de.
La ørkenen og dens byer løfte opp sin røst, de landsbyene som Kedar bebor; la Sela's innbyggere synge, la dem rope fra fjelltoppene.
La ødelandet og dets flokker gledes, la teltsirkler av Kedar juble; la folket i steinlandene rope av glede, fra fjellten toppen la dem lyde en gledessang.
Let the wilderness{H4057} and the cities{H5892} thereof lift up{H5375} [their voice], the villages{H2691} that Kedar{H6938} doth inhabit;{H3427} let the inhabitants{H3427} of Sela{H5553} sing,{H7442} let them shout{H6681} from the top{H7218} of the mountains.{H2022}
Let the wilderness{H4057} and the cities{H5892} thereof lift up{H5375}{(H8799)} their voice, the villages{H2691} that Kedar{H6938} doth inhabit{H3427}{(H8799)}: let the inhabitants{H3427}{(H8802)} of the rock{H5553} sing{H7442}{(H8799)}, let them shout{H6681}{(H8799)} from the top{H7218} of the mountains{H2022}.
Let the wildernes with hir cities lift vp hir voyce, the townes also that be in Cedar. Let them be glad that syt vpon rockes of stone, and let them crie downe from the hie mountaynes:
Let the wildernesse and the cities thereof lift vp their voyce, the townes that Kedar doeth inhabite: let the inhabitants of the rocks sing: let them shoute from the toppe of the mountaines.
Let the wildernesse with the cities lift vp her voyce, the townes also that they of Cedar dwell in: let them be glad that sit vpon rockes of stone, and let them crye downe from the high mountaines,
Let the wilderness and the cities thereof lift up [their voice], the villages [that] Kedar doth inhabit: let the inhabitants of the rock sing, let them shout from the top of the mountains.
Let the wilderness and the cities of it lift up [their voice], the villages that Kedar does inhabit; let the inhabitants of Sela sing, let them shout from the top of the mountains.
The wilderness and its cities do lift up `the voice', The villages Kedar doth inhabit, Sing do the inhabitants of Sela, From the top of mountains they cry.
Let the wilderness and the cities thereof lift up `their voice', the villages that Kedar doth inhabit; let the inhabitants of Sela sing, let them shout from the top of the mountains.
Let the wilderness and the cities thereof lift up [their voice], the villages that Kedar doth inhabit; let the inhabitants of Sela sing, let them shout from the top of the mountains.
Let the waste land and its flocks be glad, the tent-circles of Kedar; let the people of the rock give a glad cry, from the top of the mountains let them make a sound of joy.
Let the wilderness and its cities raise their voices, with the villages that Kedar inhabits. Let the inhabitants of Sela sing. Let them shout from the top of the mountains!
Let the wilderness and its cities shout out, the towns where the nomads of Kedar live! Let the residents of Sela shout joyfully; let them shout loudly from the mountaintops.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12 De skal gi Herren ære og forkynne hans pris i kystlandene.
10 Syng en ny sang for Herren, hans pris fra jordens ende, dere som går ned til havet og alt som fyller det, kystlandene og deres innbyggere.
14 De skal løfte sin røst, rope av glede. De skal juble over Herrens herlighet fra havet.
1 Ørkenen og det tørre land skal glede seg, ødemarken skal juble og blomstre som en lilje.
2 Den skal blomstre rikelig og juble med glede og jubel. Libanons herlighet er gitt til den, Karmels prakt og Sharons skjønnhet. De skal se Herrens herlighet, vår Guds prakt.
13 Juble, himler, og fryd deg, jord! Bryt ut i jubel, fjell, for Herren har trøstet sitt folk, og over sine elendige vil han forbarme seg.
8 Herrens røst får ørkenen til å skjelve, Herren får Kadesj-ørkenen til å skjelve.
32 De rike fra Egypt skal komme, Nubia skal strekke sine hender til Gud.
12 Du kroner året med din godhet, og dine spor drypper av overflod.
32 La havet bruse og alt som fyller det. La marken juble og alt som er der.
14 Mot alle de høye fjellene og mot alle hevede åser.
11 Himmelen skal glede seg, og jorden juble, havet bruse og alt som fyller det.
12 Marken skal juble og alt som er på den, da skal alle trærne i skogen rope av fryd.
7 Hele jorden har fått ro og er stille; de bryter ut i sang.
6 De bor i redslene av daler, i jordhuler og blant bergsprekker.
11 Som ditt navn, Gud, så også din lovsang, til jordens ender; full av rettferd er din høyre hånd.
11 De som kjenner ditt navn, stoler på deg, for du har ikke forlatt dem som søker deg, Herre.
23 Juble, dere himler, for Herren har gjort det. Rop av jubel, dere jordens dyp, bryt ut i sang, dere fjell, du skog, og hvert tre i den! For Herren har gjenløst Jakob, og i Israel viser han sin herlighet.
29 Dere skal ha en sang som om natten ved hellig fest, og en glede i hjertet som når man marsjerer til fløytemelodier til Herrens fjell, til Israels klippe.
6 Fjellene, hvorfor hopper dere som værer, og haugene som lam?
7 La havet og dets fylde bruse, verden og de som bor i den.
8 La elvene klappe i hendene, la fjellene juble sammen.
12 For med glede skal dere dra ut, og med fred skal dere bli ført. Fjellene og haugene skal bryte ut i jubel foran dere, og alle markens trær skal klappe i hendene.
11 Fra bueskytternes stemmer midt blant vannhenternes steder, der skal de fortelle om Herrens rettferdige gjerninger, hans lederskap i Israel. Da kom Herrens folk ned til portene.
9 fjell og alle hauger, frukttrær og alle sedrer,
21 Når de går inn i sprekkene i fjellene og inn i kløftene i jordskorpen for Herrens redsler og hans herlige majestet når han reiser seg for å skremme jorden.
7 Alle Keders sauer skal samles til deg. Nebajots værer skal tjene deg, de skal ofres med velbehag på mitt alter, og jeg vil herliggjøre mitt herlige hus.
11 Jeg vil gjøre alle mine fjell til veier, og mine høyveier skal bli reist opp.
4 Rop av glede for Herren, hele jorden; bryt ut med jubel, syng og spill.
3 For Herren har trøstet Sion, han har trøstet alle dens ruiner, han har gjort dens ørken som Eden og dens ødemark som Herrens hage. Glede og fryd finnes i den, takkesang og lovsang.
10 Gå, gå gjennom portene, rydd vei for folket! Bygg opp, bygg opp landeveien, fjern steinene, reis et banner for folkene.
3 Hør, konger! Lyss, fyrster! Jeg, til Herren, vil jeg synge, spille for Herren, Israels Gud.
4 Herre, da du dro ut fra Seir, da du drog fra Edoms marker, skalv jorden, himlene dryppet, skyene dryppet vann.
28 Om Kedar og Hasors kongeriker som Nebukadnesar, Babylons konge, slo, så sier Herren: Reis dere, dra opp mot Kedar og plyndre østens folk.
28 Forlat byene og bo i klippene, Moabs innbyggere. Bli som duer som bygger rede ved hulens åpninger.
12 unge menn og også jomfruer, gamle sammen med unge gutter.
10 Jeg vil gjøre Jerusalem til ruinhauger, et tilholdssted for sjakaler. Byene i Juda vil jeg legge øde, uten innbyggere.
5 Ve meg, som må bo i Mesjek, og bo blant Kedars telt.
9 Bryt ut i jubel, rop med glede sammen, dere Jerusalems ruiner! For Herren har trøstet sitt folk, han har forløst Jerusalem.
10 Gå over til kitteernes øyer og se, og send til Kedar og gi nøye akt; se om noe slikt har hendt!
2 Må Israel glede seg i sin skaper, Sions barn juble over sin konge.
4 Fjellene hoppet som værer, haugene som lam.
6 Rop høyt og syng av glede, dere som bor i Sion, for stor er den Hellige i Israel i deres midte.
3 En stemme roper: Rydd Herrens vei i ørkenen, gjør en jevn vei i ødemarken for vår Gud.
19 Til deg, Herre, roper jeg, for ilden har fortært ørkendybdene, og flammen har svidd alle markens trær.
30 Og du skal profetere alle disse ordene til dem og si til dem: 'Herren skal brøle fra det høye, fra sin hellige bolig skal han løfte sin stemme; han skal brøle sterkt over sin beitemark. En frydesang som de som tråkker druer i vinpressen, skal han rope ut mot alle jordens innbyggere.'
2 Hør, Gud, min rop; gi akt på min bønn.
2 Syng ære til hans navn, gi ham herlig pris!
15 Fra de eldgamle fjellenes topper og de evige haugene.
4 derfor, Israels fjell, hør Herrens ord: Så sier Herren Gud til fjellene og haugene, til bekkene og dalene, til de ødelagte ruinene og frafalne byene som er blitt til bytte og spott for de omliggende nasjonene.