Jobs bok 15:30
Han vil ikke unnslippe mørket; flammen vil gjøre hans grener tørre; av vindens pust blir han borte.
Han vil ikke unnslippe mørket; flammen vil gjøre hans grener tørre; av vindens pust blir han borte.
Han skal ikke slippe ut av mørket; flammen skal tørke ut grenene hans, og ved pusten fra hans munn skal han bli borte.
Han skal ikke vike fra mørket; en flamme tørker hans skudd, og han feies bort av pusten fra hans munn.
Han slipper ikke unna mørket; flammen tørker ut skuddet hans, og han drives bort av pusten fra Guds munn.
Han skal ikke slippe unna mørket; flammen skal fortære alt han har bygget, og han vil gå til grunne ved Guds makt.
Han skal ikke gå ut av mørket; flammen skal tørke opp hans greiner, og ved hans munns pust skal han forsvinne.
Han skal ikke forlate mørket; flammen skal tørke opp hans greiner, og hans ånd skal forsvinne.
Han vil ikke holde seg unna mørket, en flamme vil fortære hans grener, og han vil bli borte ved pusten fra Guds munn.
Han skal ikke unnslippe mørket; flammen skal tørke opp hans skudd, og han vil bli bortført med Guds ånde.
Han skal ikke unnslippe mørket; flammen skal tørke opp hans grener, og ved sin egen pust skal han gå bort.
Han skal ikke vende ut av mørket; flammen skal tørke opp hans grener, og ved hans munns pust vil han forsvinne.
Han skal ikke unnslippe mørket; flammen skal tørke opp hans grener, og ved sin egen pust skal han gå bort.
He will not escape from darkness; a flame will dry up his branch, and the breath of God's mouth will carry him away.
Han vil ikke unnslippe fra mørket; en flamme vil tørke opp skuddene hans, og han vil bli borte i vinden.
Han skal ikke bortvige fra Mørket, en Lue skal tørre hans (unge) Qvist, og han skal bortvige ved hans Munds Aand.
He shall not depart out of darkness; the flame shall dry up his branches, and by the breath of his mouth shall he go away.
Han skal ikke unnslippe fra mørket; flammen skal tørke ut hans grener, og med sitt eget pust skal han forsvinne.
He shall not depart out of darkness; the flame shall dry up his branches, and by the breath of his mouth he shall go away.
He shall not depart out of darkness; the flame shall dry up his branches, and by the breath of his mouth shall he go away.
Han skal ikke komme ut av mørke; flammen skal tørke opp hans greiner, ved Guds pust skal han forsvinne.
Han vender seg ikke bort fra mørket, hans ømme greiner tørker flammen opp, og han vender seg bort ved hans åndepust!
Han skal ikke komme ut av mørket; flammen skal tørke opp hans grener, og ved Guds åndedrag skal han gå bort.
Han slipper ikke ut av mørket; hans grener brenner av flammen, og vinden tar vekk hans knopp.
He shall not depart{H5493} out of darkness;{H2822} The flame{H7957} shall dry up{H3001} his branches,{H3127} And by the breath{H7307} of [God's] mouth{H6310} shall he go away.{H5493}
He shall not depart{H5493}{(H8799)} out of darkness{H2822}; the flame{H7957} shall dry up{H3001}{(H8762)} his branches{H3127}, and by the breath{H7307} of his mouth{H6310} shall he go away{H5493}{(H8799)}.
He shal neuer come out of darcknesse, the flame shal drye vp his braunches, with ye blast of the mouth of God shal he be take awaie.
He shall neuer depart out of darkenesse: the flame shall drie vp his branches, and he shall goe away with the breath of his mouth.
He shall neuer depart out of darkenesse, the flame shal drye vp his branches, with the blast of ye mouth of God shall he be taken away.
He shall not depart out of darkness; the flame shall dry up his branches, and by the breath of his mouth shall he go away.
He shall not depart out of darkness; The flame shall dry up his branches, By the breath of God's mouth shall he go away.
He turneth not aside from darkness, His tender branch doth a flame dry up, And he turneth aside at the breath of His mouth!
He shall not depart out of darkness; The flame shall dry up his branches, And by the breath of `God's' mouth shall he go away.
He shall not depart out of darkness; The flame shall dry up his branches, And by the breath of [God's] mouth shall he go away.
He does not come out of the dark; his branches are burned by the flame, and the wind takes away his bud.
He shall not depart out of darkness. The flame shall dry up his branches. By the breath of God's mouth shall he go away.
He will not escape the darkness; a flame will wither his shoots and he will depart by the breath of God’s mouth.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
28 Han bor i ødelagte byer, i hus hvor ingen bor, tiltenkt til ruiner.
29 Han blir ikke rik, hans eiendeler vil ikke vare, hans eiendom vil ikke spre seg i jorden.
13 Deler av huden hans vil bli fortært, dødens førstefødte vil fortære hans lemmer.
14 Han vil bli revet bort fra sitt telts trygghet og ført til skrekkens konge.
15 Dette utenkelige skal bo i hans telt; det vil bli strødd svovel over hans bolig.
16 Under vil røttene hans tørke ut, og ovenfra vil hans grener visne.
17 Hans minne vil gå tapt fra jorden, og han vil ikke ha noe navn ute.
18 De vil jage ham fra lys til mørke, og fra verden vil de fordrive ham.
19 Han vil ikke ha noen etterkommere blant sitt folk, og ingen overlevende i hans bosted.
26 Fuldstendig mørke er gjemt for hans skatter; en ild som ikke er pustet på vil fortære ham; den vil fortære igjen i hans telt.
27 Himmelen vil avsløre hans skyld, og jorden vil reise seg mot ham.
28 Rikdommen i hans hus vil bli ført bort; den strømmer bort på hans vredes dag.
19 Han betrakter jern som halm og bronse som råtne trestammer.
20 Pilene fra baugen får ham ikke til å flykte; steiner fra slyngen er som strå for ham.
21 Klubber vurderes som halm, og han ler av larmen fra kastespydet.
5 Ja, lyset til de onde skal slukne, og flammen fra hans ild vil ikke skinne.
6 Lyset i teltet hans vil bli mørkt, og lampen over ham vil slukne.
7 Hans sterke steg vil krympes inn, og hans egen plan vil kaste ham ned.
31 La ham ikke stole på tomhet, han blir ført på villspor, for tomhet vil være hans belønning.
32 Før sin tid skal han bli tilintetgjort, og hans gren vil ikke være grønn.
33 Som en vinstokk vil han riste av sine umodne druer, som et oliventre vil han kaste av sin blomst.
7 vil han forsvinne for alltid som sin egen skitt; de som så ham, vil spørre: Hvor er han?
8 Som en drøm flyr han bort og finneres ikke, og han blir jaget bort som et syn om natten.
3 For han har smigret seg selv i sine egne øyne til å finne sin synd og hate.
2 Som en blomst skyter han opp og visner, som en skygge flykter han bort og står ikke fast.
20 Frykt overvelder ham som vann, om natten bærer en storm ham bort.
21 Østvinden løfter ham opp, og han forsvinner; den feier ham bort fra hans plass.
22 Gud kaster sine sår mot ham uten nåde; han flykter fra hans grep.
10 Han vender ikke tilbake til sitt hus, og stedet der han bodde, vil ikke kjenne ham igjen.
21 Lyden av redsel er i hans ører; i fred kommer ødeleggeren over ham.
22 Han stoler ikke på å vende tilbake fra mørke, han ser seg utsatt for sverdet.
23 Han streifer omkring etter brød, hvor er det? Han vet at dagen med mørke er klar til hånden hans.
9 Røyk steg opp fra hans nesebor, og en fortærende ild fra hans munn; glør brant ut fra ham.
8 Da skalv og ristet jorden, fjellenes grunnvoller skalv og skaket, for han var vred.
18 Ved Herren, hærskarenes Guds vrede, er landet stengt inne; folket blir som ildens brann. Ingen sparer sin bror.
4 For han kom forgjeves og går bort i mørket, og hans navn blir skjult av mørket.
28 Hans ånde er som en flom som når opp til halsen. Han vil sile nasjonene med ødeleggende tevn, og legge villfarelse i folkene gjennom en misledende tøyle.
11 Dere unnfanger halm og føder strå, deres ånd er en ild som vil fortære dere.
19 Selv om han selv velsigner sin sjel mens han lever, og folk priser deg når du gjør det godt for deg selv,
5 Du elsker ondt mer enn godt, falskhet mer enn å tale sannhet. Sela.
16 Den stammen som din høyre hånd plantet, og sønnen du har gjort sterk for deg.
18 Han er rask på vannoverflaten, deres del er forbannet på jorden; han vender ikke mot vinmarkenes vei.
15 Selv om han blomstrer blant sine brødre, skal en østlig vind komme, Herrens vind fra ørkenen. Hans kilder skal tørke ut, hans brønner skal bli uttørket. Den skal røve all deres dyrebare skatter.
9 Ved Guds pust forgår de, og ved hans vrede utslettes de.
15 Han lener seg mot sitt hus, men det står ikke; han holder fast ved det, men det blir ikke stående.
15 Derfor vil hans undergang komme plutselig; på et øyeblikk vil han bli knust, uten nåde for helbredelse.
24 Så snart er de plantet, så snart er de sådd, så snart har de satt rot i jorden. Da blåser han på dem, og de visner, og en storm fører dem bort som agner.
20 Deres øyne skal se deres egen undergang, og de skal drikke av Den Allmektiges vrede.
4 Når ånden forlater dem, vender de tilbake til jorden sin; på den dagen går deres planer til grunne.
20 For de ugudelige har ingen fremtid, de onde sin lampe skal slokkes.