Salmene 146:4

Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

Når ånden forlater dem, vender de tilbake til jorden sin; på den dagen går deres planer til grunne.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Sal 104:29 : 29 Skjuler du ditt ansikt, blir de skremt. Tar du bort deres ånd, dør de og vender tilbake til støvet.
  • Fork 12:7 : 7 Da vender støvet tilbake til jorden som det var, og ånden vender tilbake til Gud som ga den.
  • 1 Mos 2:7 : 7 Da formet Herren Gud mennesket av jordens støv, og blåste livets ånde i hans nese, og mennesket ble en levende skapning.
  • 1 Kor 2:6 : 6 Vi taler imidlertid visdom blant de som er modne; men en visdom, ikke av denne tidsalder eller av denne verdens herskere, som går til grunne.
  • 1 Mos 3:19 : 19 I ditt ansikts svette skal du spise ditt brød til du vender tilbake til jorden. For av den er du tatt. Støv er du, og til støv skal du vende tilbake."
  • 1 Mos 6:17 : 17 Se, jeg vil bringe en stor flom med vann over jorden for å ødelegge alt levende under himmelen. Alt på jorden skal dø.
  • Job 14:21 : 21 Hans barn blir æret, men han vet det ikke; de blir nedvurdert, men han forstår det ikke.
  • Job 17:1 : 1 Min ånd er knust, mine dager er utslokket, gravene venter på meg.
  • Job 17:11 : 11 Mine dager har gått, mine planer er brutt, mine hjertes ønsker.
  • Sal 33:10 : 10 Herren omstyrter folkenes planer, han gjør folks tanker til intet.
  • Sal 90:3 : 3 Du lar mennesket vende tilbake til støvet og sier: «Vend tilbake, dere mennesker.»
  • Jes 2:22 : 22 Hold dere unna menneskene som bare har ånd i neseborene. Hva er de å regne for?
  • Klag 4:20 : 20 Vår livsånd, HERRENS salvede, ble fanget i deres graver, hun som vi sa vi skulle leve i hennes skygge blant nasjonene.
  • Dan 5:23 : 23 Du har opphøyd deg selv mot himmelens Herre. Karene fra hans hus er blitt brakt til deg, og du og dine stormenn, dine hustruer og medhustruer drakk vin av dem. Du lovpriste gudene av sølv og gull, bronse, jern, tre og stein, som verken ser, hører eller forstår. Men den Gud som har din livsånde i sin hånd, og som styrer alle dine veier, har du ikke æret.
  • Job 27:3 : 3 så lenge min ånde er i meg og Guds ånd er i mine nesebor,
  • Job 14:10 : 10 Men mannen dør og blir kraftløs; mennesket utånder, og hvor er han da?

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 80%

    14 Hvis han satte sitt hjerte på det og samlet sin ånd og sin pust tilbake til seg,

    15 da ville alt kjød forgå samtidig, og mennesket vende tilbake til støvet.

  • 4 Mennesket er som en pust, hans dager er som en flyktig skygge.

  • 7 Da vender støvet tilbake til jorden som det var, og ånden vender tilbake til Gud som ga den.

  • 29 Skjuler du ditt ansikt, blir de skremt. Tar du bort deres ånd, dør de og vender tilbake til støvet.

  • 76%

    10 Men mannen dør og blir kraftløs; mennesket utånder, og hvor er han da?

    11 Vann forsvinner fra sjøen, og elven blir tom og tørr.

    12 Så også med mannen: Han legger seg og står ikke opp, inntil himmelen ikke er mer, våkner de ikke, lokkes ikke opp fra sin søvn.

  • 76%

    19 For menneskenes barns skjebne er som dyrenes skjebne, de har den samme skjebne. Som den ene dør, slik dør den andre; de har alle én ånd, og menneskene har ingen fordel foran dyrene, for alt er forgjengelighet.

    20 Alt går til det samme stedet: Alt er kommet fra støv, og alt vender tilbake til støvet.

  • 22 Hold dere unna menneskene som bare har ånd i neseborene. Hva er de å regne for?

  • 3 Sett ikke lit til fyrster, til mennesker som ikke kan frelse.

  • 2 Som en blomst skyter han opp og visner, som en skygge flykter han bort og står ikke fast.

  • 75%

    15 Menneskets liv er som gress, som blomsten på marken, slik blomstrer han.

    16 Når vinden farer over den, er den borte, og stedet dens kjenner den ikke lenger.

  • 74%

    9 Som en sky forsvinner og går bort, så stiger den som går ned til dødsriket, ikke opp igjen.

    10 Han vender ikke tilbake til sitt hus, og stedet der han bodde, vil ikke kjenne ham igjen.

  • 12 Deres innerste tanke er at husene deres skal være til evig tid, deres boliger for generasjoner. De kaller landene opp etter sine egne navn.

  • 17 Vær ikke redd når en mann blir rik, når herligheten av hans hus vokser,

  • 3 Du lar mennesket vende tilbake til støvet og sier: «Vend tilbake, dere mennesker.»

  • 1 Min ånd er knust, mine dager er utslokket, gravene venter på meg.

  • 73%

    20 Fra morgen til kveld blir de slått, uten at noen legger merke til det, de går evig til grunne.

    21 Blir ikke deres teltstrenger rykket opp i dem? De dør, men ikke i visdom.

  • 72%

    47 Hvor lenge, Herre, vil du skjule deg? Vil din vrede brenne som en ild til evig tid?

    48 Tenk på hvor kortlivet jeg er! Hvor forgjeves har du skapt alle menneskene!

  • 72%

    29 Han blir ikke rik, hans eiendeler vil ikke vare, hans eiendom vil ikke spre seg i jorden.

    30 Han vil ikke unnslippe mørket; flammen vil gjøre hans grener tørre; av vindens pust blir han borte.

  • 17 Hans minne vil gå tapt fra jorden, og han vil ikke ha noe navn ute.

  • 11 Mine dager har gått, mine planer er brutt, mine hjertes ønsker.

  • 22 Hans sjel nærmer seg graven, og hans liv til de som gir døden.

  • 19 Selv om han selv velsigner sin sjel mens han lever, og folk priser deg når du gjør det godt for deg selv,

  • 9 Ved Guds pust forgår de, og ved hans vrede utslettes de.

  • 72%

    5 Herre, la meg kjenne mitt endelikt og hvor mange dager jeg har igjen, så jeg kan vite hvor forgjengelig jeg er.

    6 Se, mine dager har du gjort lik noen håndsbredder, og min livslengde er som ingenting for deg. Bare tomhet er enhver mann som står fast, Sela.

  • 5 Salig er den som har Jakobs Gud som sin hjelp, som setter sitt håp til Herren sin Gud.

  • 7 vil han forsvinne for alltid som sin egen skitt; de som så ham, vil spørre: Hvor er han?

  • 14 Vi må alle dø og er som vann som er utøst på jorden og ikke kan samles opp igjen. Men Gud tar ikke livet, han finner en vei så den bortviste ikke forblir utestengt fra ham.

  • 6 Om morgenen blomstrer det og står i flor, om kvelden visner det og tørker inn.

  • 71%

    15 Og også dette er et alvorlig onde: Helt som han kom, slik skal han gå. Hva nytte har han av å arbeide for vinden?

    16 Alle hans dager spiser han i mørke, full av forargerelse og sykdom og harme.

  • 71%

    5 Om menneskets dager er fastsatt, og hans måneders antall er hos deg, har du satt en grense han ikke kan overskride.

    6 Se bort fra ham, så han får hvile, inntil han som en dagarbeider har glede av sin dag.

  • 7 Gresset tørker, blomsten visner, fordi Herrens ånd blåser på det. Sannelig, folket er som gress.

  • 14 Dere vet jo ikke hva som skal skje i morgen! Hva er livet deres? Dere er en vanndamp som viser seg en liten stund, og så blir borte.

  • 10 så han kunne leve evig og aldri se graven.

  • 19 Den rike legger seg, og han gjør det ikke mer; han åpner sine øyne, og så er han borte.

  • 11 For solen går opp med brennende hete og tørker opp gresset, blomstene faller av, og deres skjønnhet forsvinner; slik vil også den rike forsmekte i sine veier.

  • 26 Sammen ligger de i jorden, og mark dekker dem begge.

  • 4 For han kom forgjeves og går bort i mørket, og hans navn blir skjult av mørket.

  • 12 Mens det ennå er friskt, uten å bli plukket, vil det tørke raskere enn alt annet gress.