Salmene 146:4
Når ånden forlater dem, vender de tilbake til jorden sin; på den dagen går deres planer til grunne.
Når ånden forlater dem, vender de tilbake til jorden sin; på den dagen går deres planer til grunne.
Når ånden forlater ham, vender han tilbake til støvet; den samme dagen går planene hans til grunne.
Når hans ånd forlater ham, vender han tilbake til sin jord; den dagen går planene hans til grunne.
Når ånden hans forlater ham, vender han tilbake til sin jord; den dagen er det ute med alle hans planer.
Når deres ånd forlater dem, vender de tilbake til jorden; på den dagen svinner deres planer bort.
Hans ånde går ut, han vender tilbake til sin jord. På den samme dag går hans planer til grunne.
Hans ånd svinner bort, han vender tilbake til jorden; på den dagen forsvinner hans tanker.
Når deres ånd går ut, vender de tilbake til jorden; den samme dagen faller alle deres planer sammen.
Når deres ånd forlater dem, vender de tilbake til jorden, på den dagen er deres planer til ende.
Når han gir opp ånden, vender han tilbake til jorden; samme dag går hans planer til grunne.
Hans ånde forsvinner, han vender tilbake til jorden; på samme dag opphører hans tanker.
Når han gir opp ånden, vender han tilbake til jorden; samme dag går hans planer til grunne.
When their breath departs, they return to the earth; on that very day their plans perish.
Når deres pust går ut, vender de tilbake til jorden. På den dagen går deres planer til grunne.
Hans Aand udfarer, han bliver til Jord igjen; paa den samme Dag forgaae hans stolte (Anslag).
His breath goeth forth, he returneth to his earth; in that very day his thoughts perish.
Når deres livsånde går ut, vender de tilbake til jorden. Samme dag går deres planer til grunne.
His breath departs, he returns to his earth; in that very day his thoughts perish.
His breath goeth forth, he returneth to his earth; in that very day his thoughts perish.
Deres ånd forlater dem, de vender tilbake til jorden. Den dagen går deres tanker til grunne.
Hans ånd forlater ham, han vender tilbake til jorden; den dagen går hans planer til grunne.
Hans ånde går ut, han vender tilbake til sin jord; den samme dagen går hans planer til grunne.
Når mennesket dør, blir det igjen til støv; den dagen er alle dets planer borte.
His breath{H7307} goeth forth,{H3318} he returneth{H7725} to his earth;{H127} In that very day{H3117} his thoughts{H6250} perish.{H6}
His breath{H7307} goeth forth{H3318}{(H8799)}, he returneth{H7725}{(H8799)} to his earth{H127}; in that very day{H3117} his thoughts{H6250} perish{H6}{(H8804)}.
Blessed is he that hath ye God of Iacob for his helpe, and whose hope is in the LORDE his God.
His breath departeth, and he returneth to his earth: then his thoughtes perish.
Blessed is he vnto whom the God of Iacob is an ayde: his trust is in God his Lorde.
His breath goeth forth, he returneth to his earth; in that very day his thoughts perish.
His spirit departs, and he returns to the earth. In that very day, his thoughts perish.
His spirit goeth forth, he returneth to his earth, In that day have his thoughts perished.
His breath goeth forth, he returneth to his earth; In that very day his thoughts perish.
His breath goeth forth, he returneth to his earth; In that very day his thoughts perish.
Man's breath goes out, he is turned back again to dust; in that day all his purposes come to an end.
His spirit departs, and he returns to the earth. In that very day, his thoughts perish.
Their life’s breath departs, they return to the ground; on that day their plans die.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14 Hvis han satte sitt hjerte på det og samlet sin ånd og sin pust tilbake til seg,
15 da ville alt kjød forgå samtidig, og mennesket vende tilbake til støvet.
4 Mennesket er som en pust, hans dager er som en flyktig skygge.
7 Da vender støvet tilbake til jorden som det var, og ånden vender tilbake til Gud som ga den.
29 Skjuler du ditt ansikt, blir de skremt. Tar du bort deres ånd, dør de og vender tilbake til støvet.
10 Men mannen dør og blir kraftløs; mennesket utånder, og hvor er han da?
11 Vann forsvinner fra sjøen, og elven blir tom og tørr.
12 Så også med mannen: Han legger seg og står ikke opp, inntil himmelen ikke er mer, våkner de ikke, lokkes ikke opp fra sin søvn.
19 For menneskenes barns skjebne er som dyrenes skjebne, de har den samme skjebne. Som den ene dør, slik dør den andre; de har alle én ånd, og menneskene har ingen fordel foran dyrene, for alt er forgjengelighet.
20 Alt går til det samme stedet: Alt er kommet fra støv, og alt vender tilbake til støvet.
22 Hold dere unna menneskene som bare har ånd i neseborene. Hva er de å regne for?
3 Sett ikke lit til fyrster, til mennesker som ikke kan frelse.
2 Som en blomst skyter han opp og visner, som en skygge flykter han bort og står ikke fast.
15 Menneskets liv er som gress, som blomsten på marken, slik blomstrer han.
16 Når vinden farer over den, er den borte, og stedet dens kjenner den ikke lenger.
9 Som en sky forsvinner og går bort, så stiger den som går ned til dødsriket, ikke opp igjen.
10 Han vender ikke tilbake til sitt hus, og stedet der han bodde, vil ikke kjenne ham igjen.
12 Deres innerste tanke er at husene deres skal være til evig tid, deres boliger for generasjoner. De kaller landene opp etter sine egne navn.
17 Vær ikke redd når en mann blir rik, når herligheten av hans hus vokser,
3 Du lar mennesket vende tilbake til støvet og sier: «Vend tilbake, dere mennesker.»
1 Min ånd er knust, mine dager er utslokket, gravene venter på meg.
20 Fra morgen til kveld blir de slått, uten at noen legger merke til det, de går evig til grunne.
21 Blir ikke deres teltstrenger rykket opp i dem? De dør, men ikke i visdom.
47 Hvor lenge, Herre, vil du skjule deg? Vil din vrede brenne som en ild til evig tid?
48 Tenk på hvor kortlivet jeg er! Hvor forgjeves har du skapt alle menneskene!
29 Han blir ikke rik, hans eiendeler vil ikke vare, hans eiendom vil ikke spre seg i jorden.
30 Han vil ikke unnslippe mørket; flammen vil gjøre hans grener tørre; av vindens pust blir han borte.
17 Hans minne vil gå tapt fra jorden, og han vil ikke ha noe navn ute.
11 Mine dager har gått, mine planer er brutt, mine hjertes ønsker.
22 Hans sjel nærmer seg graven, og hans liv til de som gir døden.
19 Selv om han selv velsigner sin sjel mens han lever, og folk priser deg når du gjør det godt for deg selv,
9 Ved Guds pust forgår de, og ved hans vrede utslettes de.
5 Herre, la meg kjenne mitt endelikt og hvor mange dager jeg har igjen, så jeg kan vite hvor forgjengelig jeg er.
6 Se, mine dager har du gjort lik noen håndsbredder, og min livslengde er som ingenting for deg. Bare tomhet er enhver mann som står fast, Sela.
5 Salig er den som har Jakobs Gud som sin hjelp, som setter sitt håp til Herren sin Gud.
7 vil han forsvinne for alltid som sin egen skitt; de som så ham, vil spørre: Hvor er han?
14 Vi må alle dø og er som vann som er utøst på jorden og ikke kan samles opp igjen. Men Gud tar ikke livet, han finner en vei så den bortviste ikke forblir utestengt fra ham.
6 Om morgenen blomstrer det og står i flor, om kvelden visner det og tørker inn.
15 Og også dette er et alvorlig onde: Helt som han kom, slik skal han gå. Hva nytte har han av å arbeide for vinden?
16 Alle hans dager spiser han i mørke, full av forargerelse og sykdom og harme.
5 Om menneskets dager er fastsatt, og hans måneders antall er hos deg, har du satt en grense han ikke kan overskride.
6 Se bort fra ham, så han får hvile, inntil han som en dagarbeider har glede av sin dag.
7 Gresset tørker, blomsten visner, fordi Herrens ånd blåser på det. Sannelig, folket er som gress.
14 Dere vet jo ikke hva som skal skje i morgen! Hva er livet deres? Dere er en vanndamp som viser seg en liten stund, og så blir borte.
10 så han kunne leve evig og aldri se graven.
19 Den rike legger seg, og han gjør det ikke mer; han åpner sine øyne, og så er han borte.
11 For solen går opp med brennende hete og tørker opp gresset, blomstene faller av, og deres skjønnhet forsvinner; slik vil også den rike forsmekte i sine veier.
26 Sammen ligger de i jorden, og mark dekker dem begge.
4 For han kom forgjeves og går bort i mørket, og hans navn blir skjult av mørket.
12 Mens det ennå er friskt, uten å bli plukket, vil det tørke raskere enn alt annet gress.