Jeremia 20:16
La den mannen bli som de byer Herren ødela uten omvendelse; la ham høre gråt om morgenen og rop ved middagstid.
La den mannen bli som de byer Herren ødela uten omvendelse; la ham høre gråt om morgenen og rop ved middagstid.
Må den mannen bli som de byene Herren omstyrtet uten medynk. Må han høre skrik om morgenen og krigsrop ved middagstid,
Må den mannen bli som de byene som Herren ødela uten å angre. Må han høre skrik om morgenen og alarmrop ved middagstid,
Måtte den mannen bli som de byene Herren ødela uten å angre, måtte han høre skrik om morgenen og alarmrop ved middagstid.
La den mannen bli som de byene som Herren ødela uten anger; la ham høre rop om morgenen og krigsrop ved middagstid.
La den mannen bli som de byene Herren ødela uten anger, og la ham høre skrik om morgenen og rop ved middagstid.
Og la denne mannen bli som byene som Herren ødela og ikke angret på; la ham høre skriket om morgenen og ropet ved middagstid;
Måtte den mannen bli som byene Herren ødela uten anger! Måtte han høre skrik om morgenen og alarm ved middagstid!
Måtte han bli som de byene Herren ødela uten medfølelse. Måtte han høre skrik om morgenen og krigsrop ved middagstid.
La den mannen bli som de byene Herren omstyrtet uten anger; la ham høre rop om morgenen og skrik ved middagstid;
La den mannen bli som de byene Herren omstyrtet uten anger; la ham høre rop om morgenen og skrik ved middagstid;
La den mannen bli som byene Herren ødela uten anger; la ham høre rop om morgenen og frykt midt på dagen.
May that man be like the cities the LORD overthrew without relenting. May he hear cries of distress in the morning and shouts of alarm at noon.
La han være som byene Herren ødela uten å angre. La ham høre skrik om morgenen og kamplarm ved middagstid,
Og den samme Mand vorde som de Steder, hvilke Herren omkastede og angrede det ikke! og han høre et Raab om Morgenen, og et Skrig om Middagstiden!
And let that man be as the cities which the LORD overthrew, and repented not: and let him hear the cry in the morning, and the shouting at noontide;
Og la den mannen bli som byene Herren ødela uten anger; la ham høre ropet om morgenen og krigsrop ved middagstid.
And let that man be as the cities which the LORD overthrew, and did not repent: and let him hear the cry in the morning, and the shouting at noontime;
La den mannen bli som byene som Herren omstyrtet uten anger; la ham høre rop om morgenen og skrik ved middagstid,
La den mannen bli som byene Herren omstyrtet uten anger. La ham høre skrik om morgenen og rop ved middagstid,
La den mannen bli som byene som Herren ødela uten anger: la ham høre skrik om morgenen og rop ved middagstid;
Må den mannen bli som byene Herren ødela uten nåde: La rop om hjelp nå hans ører om morgenen, og lyden av krig midt på dagen.
And let that man{H376} be as the cities{H5892} which Jehovah{H3068} overthrew,{H2015} and repented{H5162} not: and let him hear{H8085} a cry{H2201} in the morning,{H1242} and shouting{H8643} at noontime;{H6256}
And let that man{H376} be as the cities{H5892} which the LORD{H3068} overthrew{H2015}{(H8804)}, and repented{H5162}{(H8738)} not: and let him hear{H8085}{(H8804)} the cry{H2201} in the morning{H1242}, and the shouting{H8643} at noontide{H6256}{H6672};
Let it happen vnto that man, as to the cities which ye LORDE turned vpside downe (when he had longe herde the wicked rumoure of them)
And let that man be as the cities, which the Lord hath ouerturned and repented not: and let him heare the cry in the morning, and the showting at noone tide,
Let it happen vnto that man, as to the cities whiche the Lorde turned vpsidedowne and repented not: Let hym heare crying in the morning, and at noone day lamentable howling.
And let that man be as the cities which the LORD overthrew, and repented not: and let him hear the cry in the morning, and the shouting at noontide;
Let that man be as the cities which Yahweh overthrew, and didn't repent: and let him hear a cry in the morning, and shouting at noontime;
Then hath that man been as the cities, That Jehovah overthrew, and repented not, And he hath heard a cry at morning, And a shout at time of noon.
And let that man be as the cities which Jehovah overthrew, and repented not: and let him hear a cry in the morning, and shouting at noontime;
And let that man be as the cities which Jehovah overthrew, and repented not: and let him hear a cry in the morning, and shouting at noontime;
May that man be like the towns overturned by the Lord without mercy: let a cry for help come to his ears in the morning, and the sound of war in the middle of the day;
Let that man be as the cities which Yahweh overthrew, and didn't repent: and let him hear a cry in the morning, and shouting at noontime;
May that man be like the cities that the LORD destroyed without showing any mercy. May he hear a cry of distress in the morning and a battle cry at noon.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14 Forbannet være den dag jeg ble født; la ikke den dag min mor fødte meg være velsignet.
15 Forbannet være den mann som brakte bud til min far og sa: 'Et barn er født til deg', og gjorde ham overmåte glad.
17 For han tok ikke mitt liv fra livmoren, for at min mor skulle hatt meg som sin grav, og at hennes liv skulle vært fri for meg.
3 La den dagen forsvinne da jeg ble født, og den natten da det ble sagt: «Et mannlig barn er unnfanget.»
4 La den dagen være i mørke; la ikke Gud se ned på den fra oven, og la ikke lyset skinne over den.
21 Forbered en slakt for hans barn på grunn av farenes urett, slik at de ikke skal reise seg, ei heller innhente landet eller fylle jordens overflate med byer.
40 Som Gud omveltet Sodom og Gomorra og deres nabobyer, sier Herren, slik skal ingen lenger bo der, og ingen menneskesønn skal bosette seg der.
21 Overgi derfor deres barn til sultens herjinger, og la deres blod flyte ved sverdets kraft; la deres hustruer ende opp uten barn og bli enker, og la deres menn falle—la også deres unge menn bli drept med sverdet i kamp.
22 La et rop gå opp fra deres hjem når du plutselig sender en hær mot dem, for de har gravd en grop for å fange meg og lagt feller for mine føtter.
18 Som ved ødeleggelsen av Sodom, Gomorra og byene rundt dem, sier Herren, skal ingen bo der; ikke engang et menneskesønn skal oppholde seg der.
7 Se, la den natten være ensom, og la ingen munter røst trenge inn i den.
8 La dem som forbanner dagen, forbanne den; dem som er klare til å uttrykke sin sorg, la dem gjøre det.
9 La stjernene i dens skumring bli mørke; la den søke etter lys, men finne det ikke; og la den heller ikke se daggryet.
20 Og Herren sa: «For skriket fra Sodom og Gomorra er stort, og deres synd er svært alvorlig;
18 For at Herren ikke skal se det, bli misfornøyd, og vende sin vrede mot ham.
13 De smerter som en fødende kvinne opplever, vil ramme ham; han er en uvitende sønn, for han burde ikke ha oppholdt seg lenge i tiden for barnefødsel.
20 Mors liv skal glemme ham; ormen vil spise ham med behag; han skal ikke lenger bli husket, og ondskapen skal knuses som et tre.
21 Den onde bønnfaller den ufruktbare som ikke føder og gjør ingen gavn for enkemoren.
12 La ingen vise ham barmhjertighet, og la ingen behandle hans farløse barn med nåde.
19 Og Babylon, kongedømmenes prakt og kaldeernes skjønnhet, skal være som da Gud styrtet Sodoma og Gomorra.
18 Min sønn, ta ham til rette mens det fortsatt er håp, og unnlat ikke å irettesette ham når han roper.
8 Og jeg vil gjøre denne byen øde og skremmende; enhver som passerer, skal bli forbløffet og gispet av alle dens ødeleggelser.
14 Derfor skal det oppstå et opprør blant ditt folk, og alle dine festninger skal bli plyndret, slik Shalman plyndret Betharbel på slagmarken; moderen ble knust i stykker over sine barn.
15 Slik vil Bethel gjøre mot dere på grunn av deres store ondskap; om morgenen skal Israels konge fullstendig bli kuttet bort.
12 Ve den som bygger en by med blod og grunnlegger en by med urett!
20 Men hør Herrens ord, dere kvinner, la ørene få høre ordet fra hans munn, og lær deres døtre sørgesang og hver sin nabo klagesang.
20 Se, o Herre, og vurder dem du har berørt – skal kvinnene få nyte sin avling, og små barn leve? Skal presten og profeten bli drept i Herrens helligdom?
21 Unge og gamle ligger spredd på gatene; mine jomfruer og unge menn har falt for sverdet. Du tok deres liv på din vredes dag, du drepte uten å vise barmhjertighet.
12 Menn stønner ut fra byen, og de såredes sjeler roper; likevel påfører ikke Gud dem dårskap.
3 En klagesang skal stige opp fra Horonaim, en sang om ødeleggelse og stor redsel.
20 Da begynte han å irettesette byene der han hadde utført de fleste av sine mektige gjerninger, fordi de ikke hadde omvendt seg.
8 Å, datter av Babylon, du som skal ødelegges; salig er han som gir deg den lønn du fortjener for det du har gjort oss.
28 Han bor i øde byer, i hus hvor ingen bor, som allerede er i ferd med å forfalle til ruiner.
27 Himmelen skal avsløre hans urett, og jorden skal reise seg imot ham.
10 La hans barn forbli som nomader og tigge; la dem søke sitt brød på øde steder.
16 «Det skal være en dag med jubelhorn og alarm mot de befestede byer og de høye tårn.»
17 Slik han frydet seg over å banne, la det ramme ham; slik han ikke tok glede i å velsigne, la det være fjernt fra ham.
6 Herren angret dette: Også dette skal ikke skje, sier Herren, Gud.
3 For slik sier Herren om sønnene og døtrene som er født her, om mødrene som fødte dem, og om fedrene som unnfanget dem i dette land:
15 Rop mot henne fra alle sider – hun har strukket ut sin hånd; hennes fundamenter har falt, murene er revet ned; for dette er Herrens hevn. Gjengjeld henne etter hennes gjerninger!
14 Den som roser sin venn med høy røst, når han tidlig stiger opp, skal regnes som en forbannelse for ham.
25 Han ødela disse byene, hele slettene, alle byens innbyggere og alt som vokste opp fra jorden.
3 Ellers skulle jeg kaste henne naken, stille henne som på den dagen hun ble født, gjøre henne til en øde ørken, sette henne som et uttørket land og drepe henne av tørst.
14 La hans fedres urettferdighet bli husket av Herren, og la ikke hans mors synd bli utslettet.
19 Disse ting har rammet deg: ødeleggelse, undergang, hungersnød og sverd. Hvem skal trøste deg?
6 Jeg har bortkuttet nasjonene: deres tårn er øde; jeg har gjort gatene deres foreldreløse, slik at ingen ferdes der; deres byer er ødelagte, så det er ingen mennesker, ingen innbyggere.
20 Hans øyne skal se hans undergang, og han skal drikke den Allmektiges vrede.
17 Hans minne skal forsvinne fra jorden, og han skal ikke ha noe navn i gatene.
20 De som kommer etter ham, vil bli forbauset over hans dag, slik de som var før, ble skremt.