Hebreerbrevet 12:10
For fedrene våre tuktet oss jo for en kort tid etter det de selv syntes var best, men Gud gjør det til vårt beste, for at vi skal få del i hans hellighet.
For fedrene våre tuktet oss jo for en kort tid etter det de selv syntes var best, men Gud gjør det til vårt beste, for at vi skal få del i hans hellighet.
For de tuktet oss jo for noen få dager, slik de fant det best; men han gjør det til vårt beste, for at vi skal få del i hans hellighet.
De tuktet oss en kort tid slik de selv mente var best, men han gjør det til vårt beste, for at vi skal få del i hans hellighet.
De tuktet oss for en kort tid slik de mente var best, men han gjør det til vårt beste, for at vi skal få del i hans hellighet.
For de tukter oss sannsynligvis i noen dager etter sitt eget behag; men han for vårt beste, for at vi skal bli delaktige i hans hellighet.
De oppdro oss i en kort periode etter sitt eget beste, men han gjør det for vårt beste, for at vi skal kunne ta del i hans hellighet.
For de disiplinerte oss bare i noen få dager, som de ønsket; men han gir disiplin til vårt beste, så vi kan bli delaktige i hans hellighet.
For de tukter oss for en kort tid slik de synes best, men han gjør det til vårt beste, for at vi skal få del i hans hellighet.
For de refset oss etter sin egen vilje for en kort tid, men han gjør det til vårt gagn, for at vi skal få del i hans hellighet.
For de tuktet oss i en kort tid etter det som syntes dem rett, men han for vårt beste, for at vi skal få del i hans hellighet.
For de tukter oss en kort tid etter sin egen vilje; men han for vårt beste, for at vi skal få del i hans hellighet.
For de tuktet oss kun for en kort stund etter eget ønske, men han gjorde det for vårt beste, slik at vi kunne bli medhavere av hans hellighet.
For fedrene våre tuktet oss jo for en kort tid etter det de selv syntes var best, men Gud gjør det til vårt beste, for at vi skal få del i hans hellighet.
For de disiplinerte oss bare en kort tid etter det som syntes dem godt, men han gjør det for vårt beste, så vi kan få del i hans hellighet.
Our earthly fathers disciplined us for a few days as they thought best; but God disciplines us for our good, so that we may share in His holiness.
For de tukte oss for en kort tid slik det syntes dem best, men han tukter oss til vårt eget gagn, for at vi skal få del i hans hellighet.
Thi hine revsede os for faa Dage efter deres Tykke, men han (revser os) til Nytte, paa det vi skulle blive deelagtige i hans Hellighed.
For they verily for a few days chastened us after their own pleasure; but he for our profit, that we might be partakers of his holiness.
Våre jordiske fedre tuket oss for en kort tid etter sin fornuft, men Gud gjør det til vårt beste, for at vi skal få del i hans hellighet.
For they indeed for a few days chastened us as seemed best to them, but he for our benefit, that we may be partakers of his holiness.
For de tukted oss for en kort tid slik det syntes dem best, men han for vårt eget beste, for at vi skal få del i hans hellighet.
For de tukte oss for en kort tid slik det syntes dem riktig, men Gud gjør det for vårt eget beste, for at vi skal få del i hans hellighet.
For de tukted oss i noen få dager slik det syntes dem best; men han gjør det for vårt eget beste, for at vi skal få del i hans hellighet.
For de tukte oss for en kort tid, slik de fant det best; men Gud gjør det for vårt eget beste, for at vi skal bli hellige lik han selv.
For{G1063} they{G3811} indeed{G3303} for{G4314} a few{G3641} days{G2250} chastened{G3811} [us] as seemed{G2596} good{G1380} to them;{G846} but{G1161} he{G3588} for{G1909} [our] profit,{G4851} that{G1519} [we] may be partakers{G3335} of{G41} his{G846} holiness.{G41}
For{G1063} they verily{G3303} for{G4314} a few{G3641} days{G2250} chastened{G3811}{(G5707)} us after{G2596} their own{G846} pleasure{G1380}{(G5723)}; but{G1161} he for{G1909} our profit{G4851}{(G5723)}, that{G1519} we might be partakers{G3335}{(G5629)} of his{G846} holiness{G41}.
And they verely for a feaue dayes nurtred vs after their awne pleasure: but he learneth vs vnto that which is proffitable that we myght receave of his holines.
And they verely for a few dayes nurtred vs after their awne pleasure: but he lerneth vs vnto yt which is profitable, that we mighte receaue of his holynes.
For they verely for a few dayes chastened vs after their owne pleasure: but he chasteneth vs for our profite, that we might be partakers of his holinesse.
For they veryly, for a fewe dayes, chastened vs after their owne pleasure: but he, for our profite, that we myght be partakers of his holynesse.
For they verily for a few days chastened [us] after their own pleasure; but he for [our] profit, that [we] might be partakers of his holiness.
For they indeed, for a few days, punished us as seemed good to them; but he for our profit, that we may be partakers of his holiness.
for they, indeed, for a few days, according to what seemed good to them, were chastening, but He for profit, to be partakers of His separation;
For they indeed for a few days chastened `us' as seemed good to them; but he for `our' profit, that `we' may be partakers of his holiness.
For they indeed for a few days chastened [us] as seemed good to them; but he for [our] profit, that [we] may be partakers of his holiness.
For they truly gave us punishment for a short time, as it seemed good to them; but he does it for our profit, so that we may become holy as he is.
For they indeed, for a few days, punished us as seemed good to them; but he for our profit, that we may be partakers of his holiness.
For they disciplined us for a little while as seemed good to them, but he does so for our benefit, that we may share his holiness.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5 Og dere har glemt den formaning som taler til dere som til barn: Min sønn, forakt ikke Herrens tukt, og bli ikke motløs når du blir irettesatt av ham.
6 For den Herren elsker, den tukter han, og han refser hver sønn han tar imot.
7 Hvis dere tåler tukt, handler Gud med dere som med sønner. For hvilken sønn er det som en far ikke tukter?
8 Hvis dere derimot er uten tukt, som alle har fått del i, da er dere uekte barn og ikke sønner.
9 Videre hadde vi våre kjødelige fedre som irettesatte oss, og vi viste dem respekt. Skal vi ikke mye heller underordne oss åndenes Far, så vi kan leve?
11 Ingen tukt synes å være gledelig når den står på, men smertefull. Likevel gir den senere fredens frukt av rettferdighet for dem som blir oppøvd ved den.
11 Min sønn, forakt ikke Herrens tukt, og la ikke hans tilrettevisning trette deg.
12 For Herren tukter den han elsker, som en far sin sønn som han har glede i.
17 Se, lykkelig er den mann som Gud refser; derfor forakt ikke Den Allmektiges tukt:
5 Du skal forstå i ditt hjerte at slik en mann oppdrar sin sønn, slik oppdrar Herren din Gud deg.
32 Men når vi blir dømt, da blir vi tuktet av Herren, for at vi ikke skal bli fordømt sammen med verden.
12 Salig er den mann som du tukter, Herre, og lærer ved din lov;
4 Dere fedre, vekk ikke vrede hos barna deres, men oppdra dem i Herrens tukt og formaning.
24 Den som sparer riset, hater sin sønn, men den som elsker ham, tukter ham tidlig.
10 For det sømmet seg for ham, som alt er til for, og som alt er ved, å føre mange sønner til herlighet, å gjøre deres frelses høvding fullkommen gjennom lidelser.
11 For både han som helliggjør og de som blir helliggjort, er alle av én. Derfor skammer han seg ikke over å kalle dem brødre,
10 Men all nådens Gud, han som kalte dere til sin evige herlighet i Kristus Jesus, vil selv, etter at dere har lidd en kort stund, gjøre dere fullkomne, grunnfeste, styrke og befeste dere.
32 Men husk tilbake på tidligere dager da dere, etter at dere var blitt opplyst, holdt ut i harde lidelser,
33 noen ganger fordi dere ble stilt fram offentlig til spott og lidelse, og andre ganger fordi dere sto sammen med dem som ble behandlet slik.
34 For dere hadde medlidenhet med meg i mine lenker, og fant glede i at deres eiendeler ble plyndret, fordi dere visste at dere selv eier en bedre og varig eiendom i himmelen.
6 I dette gleder dere dere stort, selv om dere nå, om nødvendig, lider sorg for en kort tid under mange slags prøvelser.
29 Hvor mye strengere straff tror dere da ikke den har fortjent som har trampet Guds Sønn under fot, ansett paktens blod som han var helliget ved, som noe urent, og krenket nådens Ånd?
30 For vi kjenner ham som har sagt: «Hevnen hører meg til, jeg vil gjengjelde,» sier Herren. Og videre: «Herren skal dømme sitt folk.»
40 Gud hadde nemlig noe bedre for oss, for at de ikke skulle fullendes uten oss.
18 I omkring førti år bar han over med dem i ørkenen.
15 Gjør oss glade i forhold til de dager du har plaget oss, og de årene vi har sett det onde.
14 Streb etter fred med alle og etter hellighet, for uten dette skal ingen se Herren.
17 For vår lette trengsel, som bare varer et øyeblikk, virker for oss en uendelig og evig fylde av herlighet,
15 Også Den Hellige Ånd vitner om dette for oss. For først sier han:
1 Da vi nå har disse løftene, kjære venner, la oss rense oss selv fra all urenhet på kropp og ånd, og fullføre helliggjørelsen i frykt for Gud.
7 Derfor, som Den Hellige Ånd sier: «I dag, om dere hører hans røst,
17 Vær lydige mot deres ledere og underordne dere under dem. For de våker over deres sjeler som noen som skal avlegge regnskap; gjør det slik at de kan gjøre det med glede, ikke med sukk, for det ville være ulønnsomt for dere.
13 Hold ikke tilbaketukt fra barnet: for om du slår ham med staven, skal han ikke dø.
14 Du skal slå ham med staven og redde hans sjel fra dødsriket.
18 Tukt din sønn mens det er håp, men la ikke din sjel spare hans gråt.
14 For hele dagen har jeg blitt plaget og blitt tuktet hver morgen.
10 Han åpner også deres øre for rettledning og befaler at de vender tilbake fra ondskapen.
11 Hvis de adlyder og tjener ham, skal de tilbringe sine dager i lykke og sine år i glede.
10 Eller sier han dette helt og holdent for vår skyld? Jo, det er skrevet for vår skyld; for den som pløyer, bør pløye i håp, og den som tresker, bør gjøre det med håp om å få del i utbyttet.
17 Retter du på din sønn, vil han gi deg hvile; ja, han vil gi sjelen din glede.
6 For en slik mann er den straffen han fikk av flertallet, allerede tilstrekkelig.
12 Vi strever og arbeider med egne hender; når vi blir utskjelt, så velsigner vi; når vi blir forfulgt, holder vi ut;
6 Disse hendelsene er eksempler for oss, for at ikke vi skal ha lyst til det onde, slik som også de begjærte.
9 Nå gleder jeg meg, ikke fordi dere ble bedrøvet, men fordi deres bedrøvelse førte til omvendelse; for dere ble bedrøvet etter Guds sinn, slik at dere ikke skulle lide noen skade på grunn av oss.
7 For jorden som drikker regnet som stadig faller på den, og produserer vekster som er nyttige for dem som dyrker den, mottar velsignelse fra Gud.
14 Jeg vil være hans far, og han skal være min sønn. Hvis han gjør urett, vil jeg irettesette ham med menneskenes stokk, og med menneskers slag.
11 Dere vet hvordan vi formante, trøstet og vitnet for hver eneste en av dere, som en far gjør med sine barn,
20 For hvilken ros får dere om dere tåler tålmodig når dere blir slått på grunn av feiltrinn? Men om dere holder ut lidelse når dere gjør godt, dette finner nåde hos Gud.
24 Og la oss gi akt på hverandre for å oppmuntre til kjærlighet og gode gjerninger.
25 Han valgte heller å lide ondt sammen med Guds folk enn å ha en kortvarig nytelse av synden.