Jobs bok 33:2

En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

Se, nå har jeg åpnet min munn, min tunge har talt i min munn.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Job 3:1 : 1 Deretter åpnet Job munnen sin og forbannet den dagen han ble født.
  • Job 31:30 : 30 neither har jeg latt min munn synde ved å ønske en forbannelse over hans sjel.
  • Sal 78:2 : 2 Jeg vil åpne min munn med et bilde: jeg vil uttale gåtefulle ord av gammel tid.
  • Matt 5:2 : 2 Og han åpnet munnen sin og underviste dem, og sa:

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 1Derfor, Job, ber jeg deg, hør på mine taler og lytt til alle mine ord.

  • 3Mine ord skal være om mitt hjertes oppriktighet, og mine lepper skal tydelig uttale kunnskap.

  • 20Jeg vil tale for å få lettelse: Jeg vil åpne mine lepper og svare.

  • 16Derfor åpner Job sin munn forgjeves; han mangfoldiggjør ord uten kunnskap.

  • 74%

    31Vær oppmerksom, Job, lytt til meg: hold fred, så skal jeg tale.

    32Hvis du har noe å si, svar meg: si det, for jeg ønsker å rettferdiggjøre deg.

  • 15Herre, åpne mine lepper, så min munn kan forkynne din pris.

  • Job 3:1-2
    2 vers
    74%

    1Deretter åpnet Job munnen sin og forbannet den dagen han ble født.

    2Og Job sa:

  • 74%

    6Hør, for jeg vil tale om fremragende ting; og mine leppers åpning skal være rett.

    7For min munn skal tale sannhet; og ondskap er en vederstyggelighet for mine lepper.

  • 2For munnen til de onde og løgnens munn er åpnet mot meg; de har snakket mot meg med en løgnaktig tunge.

  • 17Jeg ropte til ham med min munn, og han ble opphøyd med min tunge.

  • 8Sannelig, du har talt i min hørsel, og jeg har hørt lyden av dine ord, som sa,

  • 73%

    3Da svarte Job Herren og sa:

    4Se, jeg er ussel; hva skal jeg svare deg? Jeg vil legge hånden på munnen.

  • 5Men hvem ville ikke ønske at Gud ville snakke, og åpne sine lepper mot deg,

  • 1Jeg sa: Jeg vil vokte min vei, så jeg ikke synder med tungen. Jeg vil legge bånd på min munn mens de onde er foran meg.

  • 6Hør nå min begrunnelse, og lytt til min munns forsvar.

  • 9Da rakte Herren ut hånden og rørte ved munnen min. Og Herren sa til meg: Se, jeg har lagt mine ord i din munn.

  • 13Med mine lepper har jeg erklært alle dommene fra din munn.

  • 2Jeg vil åpne min munn med et bilde: jeg vil uttale gåtefulle ord av gammel tid.

  • 3Sett en vakt, HERRE, for min munn; vokt mine leppers dør.

  • 71%

    17Hør nøye på min tale, og min erklæring med deres ører.

    18Se nå, jeg har forberedt min sak; jeg vet at jeg vil bli rettferdiggjort.

    19Hvem er det som vil stride med meg? For nå, hvis jeg tier, vil jeg oppgi ånden.

  • 14som mine lepper har uttalt, og som min munn har talt, da jeg var i nød.

  • 1Da svarte Job og sa:

  • 4Mine lepper skal ikke tale ondskap, og min tunge skal ikke uttale svik.

  • 1Da svarte Job Herren og sa:

  • 1Lytt, dere himler, så vil jeg tale; og hør, du jord, ordene fra min munn.

  • 131Jeg åpnet min munn og sukket, for jeg lengtet etter dine bud.

  • 1Men Job svarte og sa,

  • 1Da svarte Job og sa:

  • 3Mitt hjerte ble hett innenfor meg mens jeg tenkte, brant ilden opp; da talte jeg med min tunge:

  • 1Da svarte Job og sa:

  • 3Min munn skal tale visdom, og hjertets meditasjon skal handle om forstand.

  • 9Jeg var stum, jeg åpnet ikke min munn, fordi du handlet.

  • 4Hør, jeg ber deg, og jeg skal tale: Jeg vil spørre deg, og du skal si meg svar.

  • 35Job har talt uten kunnskap, og hans ord manglet visdom.

  • 2Herrens Ånd talte gjennom meg, og hans ord var på min tunge.

  • 22Herrens hånd hadde vært over meg om kvelden før han som var rømt, kom, og han åpnet min munn før morgenen kom, så min munn ble åpnet, og jeg var ikke lenger stum.

  • 1Og Job svarte og sa:

  • 8Åpne din munn for den stumme, i saken til alle som er bestemt til undergang.

  • 1Da svarte Job og sa:

  • 1Men Job svarte og sa:

  • 5For munnen din åpenbarer din urett, og du velger å tale som en listig.

  • 27og mitt hjerte ble hemmelig forført, og jeg har kysset min hånd med munnen;

  • 11Derfor vil jeg ikke holde tilbake min munn; jeg vil tale i min sjels angst; jeg vil klage i min ånds bitterhet.

  • 5Se på meg og bli forundret, legg hånden over munnen.