Salmenes bok 106:43
Mange ganger reddet han dem, men de gjorde opprør med sine råd og ble ydmyket for sin synd.
Mange ganger reddet han dem, men de gjorde opprør med sine råd og ble ydmyket for sin synd.
Mange ganger fridde han dem ut; men de krenket ham med sine råd, og de ble ydmyket for sin urett.
Mange ganger fridde han dem ut, men de trosset ham med sine planer, og de sank ned i sin skyld.
Mange ganger reddet han dem, men de var gjenstridige i sine planer og sank ned under sin skyld.
Mange ganger reddet han dem, men de gjorde opprør med sine planer og ble ydmyket av sin skyld.
Mange ganger frelste han dem, men de vakte harme med sine råd, og de ble utarmet av sin misgjerning.
Mange ganger frelste han dem; men de provoserte ham med sitt råd, og ble ydmyket for sin urett.
Han fridde dem mange ganger, men de trosset ham med sitt råd, og ble nedtrykt på grunn av sin synd.
Mange ganger fridde han dem ut, men de gjorde oppstandelse mot hans råd og sank ned i sin synd.
Mange ganger reddet han dem, men de gjorde opprør med sine råd og ble ydmyket for sin synd.
Han frelste dem mange ganger, men de satte ham på prøve med sine råd og ble straffet for sin synd.
Mange ganger reddet han dem, men de trassige fulgte sine egne råd, og sank ned i sin skyld.
Many times He delivered them, but they were rebellious in their plans and sank into their iniquity.
Mange ganger utfriede Han dem, men de trassiggjorde med sine råd og ble ydmyket av sin misgjerning.
Han friede dem mange Gange; men de, de forbittrede (ham) med deres Raad, og de bleve nedtrykte for deres Misgjerningers Skyld.
Many times did he deliver them; but they provoked him with their counsel, and were brought low for their iniquity.
Mange ganger reddet han dem, men de gjorde ham harm med sine planer, og ble ydmyket for sin skyld.
Many times he delivered them, but they provoked him with their counsel, and were brought low for their iniquity.
Mange ganger befridde han dem, men de var opprørske i sine råd, og ble ydmyket i sin ondskap.
Mange ganger frelste Han dem, men de gjorde opprør mot Hans råd og sank ned i deres synd.
Mange ganger reddet han dem, men de var trassige i sine planer og ble ydmyket i sin skyld.
Gang på gang befridde han dem; men deres hjerter var vendt bort fra hans vilje, og de ble overvunnet av sine synder.
Many times did he deliver them; But they were rebellious in their counsel, And were brought low in their iniquity.
Many a tyme dyd he delyuer them, but they prouoked him with their owne invecions, and were brought downe for their wickednesse.
Many a time did hee deliuer them, but they prouoked him by their counsels: therefore they were brought downe by their iniquitie.
Many a time dyd God deliuer them, but they rebelled against hym with their owne inuentions: and were brought downe for their wickednes.
Many times did he deliver them; but they provoked [him] with their counsel, and were brought low for their iniquity.
Many times he delivered them, But they were rebellious in their counsel, And were brought low in their iniquity.
Many times He doth deliver them, And they rebel in their counsel, And they are brought low in their iniquity.
Many times did he deliver them; But they were rebellious in their counsel, And were brought low in their iniquity.
Many times did he deliver them; But they were rebellious in their counsel, And were brought low in their iniquity.
Again and again he made them free; but their hearts were turned against his purpose, and they were overcome by their sins.
Many times he delivered them, but they were rebellious in their counsel, and were brought low in their iniquity.
Many times he delivered them, but they had a rebellious attitude, and degraded themselves by their sin.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
44Men han la merke til deres nød da han hørte deres rop;
45han husket sin pakt for deres skyld og angret etter sin store nåde.
46Han lot dem finne barmhjertighet hos alle dem som bortførte dem.
39De ble urene ved sine handlinger og drev hor med sine oppfinnelser.
40Så ble Herrens vrede tent mot hans folk, og han avskyet sin arv.
41Han overga dem i hendene på folkeslagene, og de som hatet dem, hersket over dem.
42Deres fiender undertrykte dem, og de ble underkastet under deres hånd.
40Hvor ofte utfordret de ham i ørkenen, og bedrøvet ham i ødemarken!
41Ja, de vendte seg bort og fristet Gud, og begrenset Israels Hellige.
42De husket ikke hans hånd, eller den dagen da han fridde dem fra fienden.
56Likevel fristet og utfordret de den høyeste Gud, og holdt ikke hans vitnesbyrd:
26Likevel var de ulydige og gjorde opprør mot deg, kastet din lov bak sin rygg, drepte dine profeter som vitnet mot dem for å vende dem til deg, og fremprovoserte store utfordringer.
27Derfor overga du dem i hendene til deres fiender, som plaget dem; og i deres nød, når de ropte til deg, hørte du dem fra himmelen; og i din store barmhjertighet gav du dem frelsere, som reddet dem fra fiendenes hånd.
28Men etter at de fikk ro, gjorde de igjen ondt foran deg, derfor overga du dem i fiendenes hånd, slik at de hersket over dem, men når de vendte om og ropte til deg, hørte du dem fra himmelen; og mange ganger reddet du dem etter din barmhjertighet.
29Du vitnet mot dem for å bringe dem tilbake til din lov, men de handlet hovmodig og hørte ikke på dine bud, men syndet mot dine påbud, (som om en mann gjør, han skal leve ved dem;) og de trakk skulderen til seg, gjorde nakken stiv og ville ikke høre.
30Men over mange år bar du over med dem, og du vitnet mot dem ved din ånd gjennom dine profeter; men de ville ikke høre; og da overga du dem i hendene på folkeslagene omkring.
39Igjen, de er redusert og nedbøyd gjennom undertrykkelse, sorg og nød.
6Da ropte de til Herren i sin nød, og han reddet dem ut av deres trengsler.
32De gjorde ham forbitret ved Meribas vann, så det gikk ille med Moses på grunn av dem.
33For de egget opp hans ånd, så han talte uoverveid med leppene.
11Fordi de gjorde opprør mot Guds ord, og foraktet den Høyes råd.
12Derfor bøyde han deres hjerte med slit; de falt, og ingen hjalp dem.
13Da ropte de til Herren i sin nød, og han reddet dem ut av deres trengsler.
29De gjorte Herren vred ved sine handlinger, og en pest brøt ut blant dem.
17Likevel syndet de enda mer mot ham ved å utfordre den Høyeste i ørkenen.
38Men han, full av medlidenhet, tilga deres misgjerning, og ødela dem ikke: ja, mange ganger vendte han sin vrede bort, og vekket ikke opp all sin harme.
9Han truet Rødehavet, og det tørket opp; han ledet dem gjennom dypet som gjennom ørken.
10Han reddet dem fra fiendens hånd og løskjøpte dem fra motstanderens makt.
25men klaget i teltene sine og lyttet ikke til Herrens røst.
26Derfor løftet han hånden mot dem for å styrte dem i ørkenen,
13Men snart glemte de hans gjerninger; de ventet ikke på hans råd.
14De lot seg friste av sine lyster i ørkenen og satte Gud på prøve i ødemarken.
18I omkring førti år bar han over med dem i ørkenen.
16Men de og våre fedre handlet hovmodig, gjorde nakken stiv og hørte ikke på dine bud.
17De nektet å adlyde, og de glemte de under du hadde gjort blant dem. De gjorde nakken stiv og bestemte seg for å vende tilbake til sitt slaveri, men du er en Gud som er villig til å tilgi, nådig og barmhjertig, sen til vrede og full av stor godhet, og du forlot dem ikke.
18Da de til og med hadde laget seg en støpt kalv og sa: Dette er din Gud som førte deg opp fra Egypt, og handlet på en utrolig provoserende måte,
1Mange ganger har de plaget meg siden min ungdom, kan Israel nå si:
2Mange ganger har de plaget meg siden min ungdom, men likevel har de ikke overvunnet meg.
7Våre forfedre forstod ikke dine undergjerninger i Egypt; de husket ikke din store nåde, men utfordret deg ved havet, ved Rødehavet.
19Da roper de til Herren i sin nød, og han redder dem ut av deres trengsler.
17Dårer, på grunn av deres overtredelser og på grunn av deres misgjerninger, lider.
10Men de gjorde opprør og bedrøvet hans hellige Ånd: derfor ble han deres fiende, og han kjempet mot dem.
28Da roper de til Herren i sin nød, og han fører dem ut av deres trengsler.
58For de opphisset hans vrede med sine offersteder, og vakte hans sjalusi med sine utskårne bilder.
36De tilbad deres avguder, som ble en felle for dem.
16De vakte hans sjalusi med fremmede guder, med avskyeligheter vakte de hans vrede.
33Derfor fortapte han deres dager i tomhet, og deres år i nød.
21De glemte Gud, sin frelser, som hadde gjort store ting i Egypt;
16Men de spottet Guds sendebud, foraktet hans ord og misbrukte hans profeter, inntil Herrens vrede ble reist mot hans folk, inntil det ikke var noen kur.
9da viser han dem deres gjerninger og hvordan de har overgått i overtredelser.