Jobs bok 30:3
De er magre av sult og hungersnød; de gnager den tørre jorden i øde og ødelagte steder.
De er magre av sult og hungersnød; de gnager den tørre jorden i øde og ødelagte steder.
Magre av nød og sult holdt de seg for seg selv; de flyktet ut i ørkenen, til et land som fra før var øde og ødslig.
I nød og sult, utmagret, gnager de på den tørre ødemarken, i øde og ødslige trakter.
Utmattet av mangel og sult, utmagrede, gnager de i det tørre landet, om natten i øde og ødeland.
De strever i trengsel og sult; de lider om natten, forlatt og utmattet i mørket.
Av mangel og sult var de ensomme; de flyktet ut i ødemarken, i den øde og ødslige fortiden.
De var ensomme av sult og hungersnød; de flyktet til ørkenen som en gang var øde.
De som er ensomme på grunn av nød og sult, de som flyktet til tørre steder, til mørke, til ødelagte og forlatte steder,
Uten mat og i sult er de ensomme, de flykter fra tørre steder midt i ødeleggelse og ruin.
Av nød og sult var de ensomme; de flyktet inn i ødemarken, til et goldt og øde land.
Av mangel og hungersnød var de ensomme; de flyktet til ødemarken, en gang øde og forlatt.
Av nød og sult var de ensomme; de flyktet inn i ødemarken, til et goldt og øde land.
De er utmagrede av mangel og sult, flykter til den tørre ødemarken hvor intet annet enn ødeleggelse finnes.
They are gaunt from poverty and hunger; they gnaw the dry ground in desolate wastelands.
De er utmagrede av sult og nød. De flykter til tørre steder, i mørket av ørkenens tørrhet og ødeleggelse.
(De, som vare) eenlige for Mangel og for Hunger, ja, som flyede til tørre (Steder), til Mørkhed, til øde og ødelagte (Stæder),
For want and famine they were solitary; fleeing into the wilderness in former time desolate and waste.
Av nød og sult var de isolert; de flyktet til ødemarken, i en tid som var øde og tom.
For want and famine they were solitary, fleeing into the wilderness in former times desolate and waste.
For want and famine they were solitary; fleeing into the wilderness in former time desolate and waste.
De er utsultede og magre, de gnager tørt land i ødelandets mørke.
Med nød og sult er de fylt, de flykter til et tørt sted, som tidligere var øde og forlatt.
De er utmagret av matmangel, biter i den tørre jorden; deres eneste håp om liv finnes i ødemarken.
They are gaunt{H1565} with want{H2639} and famine;{H3720} They gnaw{H6207} the dry ground,{H6723} in the gloom{H570} of wasteness{H4875} and desolation.{H7722}
For want{H2639} and famine{H3720} they were solitary{H1565}; fleeing{H6207}{(H8802)} into the wilderness{H6723} in former time{H570} desolate{H7722} and waste{H4875}.
For very misery & honger, they wente aboute in the wildernesse like wretches & beggers,
For pouertie and famine they were solitary, fleeing into the wildernes, which is darke, desolate and waste.
For very miserie and hunger they fled into the wildernesse, a darke place, horrible and waste,
For want and famine [they were] solitary; fleeing into the wilderness in former time desolate and waste.
They are gaunt from lack and famine. They gnaw the dry ground, in the gloom of waste and desolation.
With want and with famine gloomy, Those fleeing to a dry place, Formerly a desolation and waste,
They are gaunt with want and famine; They gnaw the dry ground, in the gloom of wasteness and desolation.
They are wasted for need of food, biting the dry earth; their only hope of life is in the waste land.
They are gaunt from lack and famine. They gnaw the dry ground, in the gloom of waste and desolation.
gaunt with want and hunger, they would roam the parched land, by night a desolate waste.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4 De plukker salturt blant buskene; og gyvelens røtter er deres mat.
5 De drives bort fra blant folk; man roper etter dem som etter en tyv.
6 Så de bor i skremmende daler, i hull i jorden og i fjellene.
7 Blant buskene roper de; under brenneslene samles de.
4 De vandret i ørkenen på en øde vei; de fant ingen by å bo i.
5 Sultne og tørste, deres sjel svekket i dem.
4 De fjerner de trengende fra veien: De fattige på jorden gjemmer seg alle sammen.
5 Se, som ville esler i ørkenen, går de ut til sitt arbeid og søker nøye etter mat; ødemarken gir dem brød til deres barn.
9 Vi skaffer vårt brød med livet som innsats, på grunn av sverdet i ørkenen.
9 De som blir drept med sverd er bedre enn de som blir drept av sult; For disse svinner bort, gjennomboret, for mangel på markens frukter.
17 Frøene råtner under sine jordklumper; låvene ligger øde, kornkamrene brytes ned, for kornet er visnet.
18 Hvordan stønner dyrene! Buskapens flokker er forvirret, fordi de ikke har beite, ja, saueflokkene lider nød.
19 Til deg roper jeg, Herre, for ilden har fortært markens beitemarker, og flammen har brent opp alle trærne på marken.
20 Ja, markens dyr sukker til deg; for bekkene er tørket opp, og ilden har fortært markens beitemarker.
17 for at de skal mangle brød og vann, bli forferdet overfor hverandre og tæres bort i sin synd.
2 Ja, hva skal jeg med styrken i deres hender? De er menn som modne år har forsvunnet fra.
3 En ild fortærer foran dem, og bak dem brenner en flamme; landet er som Edens hage foran dem og bak dem en øde villmark; ja, ingen slipper unna dem.
10 Slik går de rundt nakne uten klær, og mens de er sultne, bærer de kornbåndene.
13 Likevel skal landet være øde på grunn av dem som bor der, for frukten av deres gjerninger.
24 De skal konsumere av sult, og fortæres av brennende hete og bitter ødeleggelse; jeg vil sende dyrenes tenner mot dem, med krypede dyrs gift av støvet.
15 De skal streife omkring etter mat, og hvis de ikke blir mette, blir de hele natten.
21 Og de skal gå gjennom det, hardt plaget og sultne; og når de blir sultne, skal de bli rasende og forbanne sin konge og sin Gud, og de skal se oppover.
22 Og de skal se mot jorden, og se, nød og mørke, angstens mørke; og de skal bli drevet bort i tett mørke.
10 For den befestede byen er ensom, en bosted forlatt og forlatt, som en ørken: der skal kalven beite, der skal den legge seg, og fortære dens grener.
10 Hun er tom, og øde og tilintetgjort; hjertet smelter, og knærne skjelver sammen, og angst er i alle lender, og ansiktene til dem alle er blitt bleke.
5 Den sultne eter opp hans høst, og til og med fra tornene tar han den; og fellen gapet etter deres rikdom.
28 og han har bodd i øde byer, i hus som ingen har bebodd, som var klare til å bli ruinhauger;
12 Og de skal vandre fra hav til hav, og fra nord til øst; de skal løpe fram og tilbake for å søke Jehovas ord, og de skal ikke finne det.
5 Selv dådyret føder på marken og forlater sin unge, for det er ingen gress.
6 Og de ville eslene står på de bare høydene, de peser etter luft som sjakaler; deres øyne svikter, for det er ingen beite.
6 De sa heller ikke: Hvor er Herren, som førte oss ut av landet Egypt, som ledet oss gjennom ørkenen, gjennom et land av ødemarker og avgrunner, gjennom et land av tørke og dødsskygge, gjennom et land ingen reiste gjennom eller bodde i?
6 For han skal bli som en busk i ørkenen, og han skal ikke se når det gode kommer, men skal bo på skrinn jord i ørkenen, i et saltland uten beboere.
11 De har gjort det til en øde; det sørger for meg, er øde; hele landet er øde, fordi ingen tar det til hjertet.
21 Hans kropp svinner bort så den ikke kan sees, og hans bein, som ikke ble sett, stikker ut.
17 For selv om fikentreet ikke skal blomstre, heller ikke skal det være frukt på vintrærne; oljetreets arbeid skal mislykkes, og markene skal ikke gi noen mat; flokken skal kuttes av fra innhegningen, og det skal ikke være noe fe i fjøsene.
5 De ble spredt fordi det ingen hyrde var; og de ble mat for alle markens dyr og spredt.
10 Jeg vil gråte og klage for fjellene, og for markene i ørkenen, en sørgesang, for de er brent opp, så ingen kan vandre gjennom; hverken kan man høre stemmene til buskapen; både fuglene i himmelen og dyrene er flyktet, de er borte.
5 De som spiste delikate retter er ensomme i gatene; De som ble oppdratt i skarlagen omfavner møddinger.
7 De skal bli øde blant landene som er øde; og hennes byer skal være blant byene som har lidd.
17 Når de blir varme, svinner de; når det er varmt, forsvinner de fra sitt sted.
18 Karavanene som reiser deres vei, vender om; de går opp i ødemarken og omkommer.
6 Etter sin beiteplass ble de mette; de ble mette, og deres hjerte ble opphøyet; derfor har de glemt meg.
11 Han har vendt mine veier til side og revet meg i stykker; han har gjort meg øde.
5 De som var mette, har leid seg ut for brød; og de som var sultne, er ikke lenger sultne. Ja, den som var ufruktbar, har født sju, men hun som hadde mange barn, visner bort.
18 Deres sjel avskyr all slags mat; og de nærmer seg dødens porter.
19 Våre forfølgere var raskere enn himmelens ørner: De jaget oss på fjellene, de lå i bakhold for oss i ørkenen.
37 De ble steinet, saget i stykker, fristet, ble drept ved sverdet; de vandret omkring i saue- og geiteskinn, utarmet, plaget og mishandlet
15 For de flyktet fra sverdene, fra det dragne sverdet, og fra den spente bue, og fra krigens grusomhet.
34 fruktbart land til saltslette, for ondskapen til dem som bor der.
30 De var ennå ikke blitt kvitt begjæret; maten var fortsatt i deres munn,