Klagesangene 4:5
De som spiste delikate retter er ensomme i gatene; De som ble oppdratt i skarlagen omfavner møddinger.
De som spiste delikate retter er ensomme i gatene; De som ble oppdratt i skarlagen omfavner møddinger.
De som levde fint, ligger øde på gatene; de som ble oppfostret i purpur, omfavner søppelhaugene.
De som spiste delikatesser, ligger øde i gatene; de som ble oppfostret i purpur, omfavner søppelhaugene.
De som spiste delikatesser, ligger øde på gatene; de som var oppfostret i purpur, omfavner søppelhauger.
De som tidligere nøt delikatesser, ligger nå på gaten; de som vokste opp i storhet, klamrer seg til søppelhaugene.
De som spiste delikat mat er fortapt i gatene; de som ble oppdratt i skarlagen omfavner søppelhaugene.
De som ble pleiet med delikate måltider er nå forlatt i gatene; de som ble oppdratt i skarlet omfavner avføring.
De som spiste delikat mat, ligger øde på gatene; de som vokste opp i purpur, omfavner nå asken.
De som pleide å spise delikatesser, ligger forlatt i gatene; de som vokste opp i purpur, klemmer om søppelhaugene.
De som pleide å spise fint, er nå ensomme i gatene; de som er oppdratt i purpur, omfavner nå søppeldynger.
De som en gang spiste med delikatesse, ligger nå forlatt i gatene; de som ble oppdratt i skarlagen, har blitt forvandlet til møkkhauger.
De som pleide å spise fint, er nå ensomme i gatene; de som er oppdratt i purpur, omfavner nå søppeldynger.
De som spiste delikatesser ligger nå øde ute, og de som ble båret på purpur ligger i skitten.
Those who once feasted on delicacies now lie desolate in the streets; those who were brought up in fine crimson embrace ash heaps.
De som en gang spiste delikatesser, ligger nå i gatene. De som vokste opp i purpur, omfavner nå askehauger.
De, som aade de nydelige (Retter), ere ødelagte paa Gaderne, de, som vare opfostrede i Skarlagen, de omfavne Skarnet.
They that did feed delicately are desote in the streets: they that were brought up in scarlet embrace dunghills.
De som fikk spise delikatesser, er fortapt i gatene. De som ble oppdratt i purpur, omfavner avfallshaugene.
Those who ate delicacies are desolate in the streets; those who were brought up in scarlet embrace dunghills.
They that did feed delicately are desolate in the streets: they that were brought up in scarlet embrace dunghills.
De som er vant med delikat mat er hjemløse i gatene; De som ble oppdratt i purpur omfavner søppelhaugene.
De som spiste delikatesser er i ødemarken alene, de som ble støttet av skarlagen har omfavnet møkkdynger.
De som var vant til delikate retter visner bort i gatene: de som bar purpur som barn ligger strukket ut i støvet.
They that did feed{H398} delicately{H4574} are desolate{H8074} in the streets:{H2351} They that were brought up{H539} in scarlet{H8438} embrace{H2263} dunghills.{H830}
They that did feed{H398}{(H8802)} delicately{H4574} are desolate{H8074}{(H8738)} in the streets{H2351}: they that were brought up{H539}{(H8803)} in scarlet{H8438} embrace{H2263}{(H8765)} dunghills{H830}.
They that were wonte to fayre delicatly, perishe in the stretes: they that afore were brought vp in purple, make now moch of donge.
They that did feede delicately, perish in the streetes: they that were brought vp in skarlet, embrace the dongue.
They that were wont to fare delicatelye perishe in the streetes: they that afore were brought vp in purple, make nowe muche of doung.
They that did feed delicately are desolate in the streets: they that were brought up in scarlet embrace dunghills.
Those who did feed delicately are desolate in the streets: Those who were brought up in scarlet embrace dunghills.
Those eating of dainties have been desolate in out-places, Those supported on scarlet have embraced dunghills.
They that did feed delicately are desolate in the streets: They that were brought up in scarlet embrace dunghills.
Those who were used to feasting on delicate food are wasted in the streets: those who as children were dressed in purple are stretched out on the dust.
Those who did feed delicately are desolate in the streets: Those who were brought up in scarlet embrace dunghills.
ה(He) Those who once feasted on delicacies are now starving to death in the streets. Those who grew up wearing expensive clothes are now dying amid garbage.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3 Selv sjakalene drar ut brystene, de gir die til sine unger; Mitt folks datter er blitt grusom, som strutsene i ørkenen.
4 Den sugende barns tunge klistrer seg til ganen av tørst; Småbarna ber om brød, men ingen bryter det til dem.
8 Deres ansikt er svartere enn kull; de er ikke kjent igjen i gatene: Huden deres klistrer seg til beina, den er vissen, den er blitt som en pinne.
9 De som blir drept med sverd er bedre enn de som blir drept av sult; For disse svinner bort, gjennomboret, for mangel på markens frukter.
10 De medfølende kvinners hender har kokt sine egne barn; De var deres mat i ødeleggelsen av mitt folks datter.
5 De som var mette, har leid seg ut for brød; og de som var sultne, er ikke lenger sultne. Ja, den som var ufruktbar, har født sju, men hun som hadde mange barn, visner bort.
6 For synden til mitt folks datter er større enn Sodomas synd, Som ble omstyrtet i et øyeblikk, uten at noen hender ble lagt på henne.
4 Dere som ligger på elfenbensenger og strekker dere på deres divaner, og spiser lammene fra flokken og kalvene fra fjøset.
9 Det finnes de som river det farløse barnet fra brystet og tar det fattiges pant.
10 Slik går de rundt nakne uten klær, og mens de er sultne, bærer de kornbåndene.
11 De lager olje innenfor disse menns vegger; de tråkker deres vinpresser, men tørster.
11 Mine øyne svikter av tårer, mitt hjerte er i angst; min lever er utøst på jorden, på grunn av ødeleggelsen til min folkedatter, fordi de små barna og spedbarna besvimer i byens gater.
12 De sier til sine mødre: Hvor er korn og vin? Når de besvimer som sårede i byens gater, når deres sjel utøses i sine mødres fang.
4 Hans barn er langt fra trygghet, og de knuses ved porten, og det finnes ingen som redder dem.
5 Den sultne eter opp hans høst, og til og med fra tornene tar han den; og fellen gapet etter deres rikdom.
17 Da skal lammene beite som på egne beitemarker, og fremmede skal spise på de rikes forlatte marker.
14 De vandrer som blinde menn i gatene, de er besmittet med blod, Slik at menn ikke kan berøre klærne deres.
3 De er magre av sult og hungersnød; de gnager den tørre jorden i øde og ødelagte steder.
4 De skal dø av smertefulle dødsfall; de skal ikke bli sørget over eller begravet, men skal ligge som gjødsel på bakken. De skal bli fortært av sverd og hungersnød; deres døde kropper skal bli mat for himmelens fugler og jordens dyr.
19 Disse to ting har rammet deg, hvem skal sørge over deg? Ødeleggelse og ruin, hungersnød og sverd; hvordan skal jeg trøste deg?
20 Dine sønner har besvimt, de ligger i alle gatehjørner som en gasell i et nett; de er fulle av Herrens vrede, din Guds irettesettelse.
11 All hennes folk sukker, de søker brød; De har gitt sine verdifulle ting for mat til å styrke sjelen: Se, Herre, og behold; for jeg er blitt elendig.
5 Folket skal undertrykkes, hver av sin neste; barnet skal oppføre seg hovmodig mot den gamle, og den simple mot de ærefulle.
14 Du skal spise, men ikke bli mettet, og din ydmykelse skal være i din midte; du skal legge vekk, men ikke redde; og det du redder, vil jeg overgi til sverdet.
5 Ingen lot blikket fylles av medynk for å gjøre noe slikt for deg. Du ble kastet ut på marken, fordi man hadde avsky for din person, den dagen du ble født.
30 Og du, når du er blitt øde, hva vil du da gjøre? Selv om du klær deg i skarlagen, pynter deg med gullsmykker og forstørrer dine øyne med sminke, forgjeves gjør du deg vakker; dine elskere forakter deg, de søker ditt liv.
4 Har ikke onde mennesker forstand, de som eter mitt folk som de eter brød, og ikke påkaller Gud?
11 Derfor, siden dere tramper på de fattige og tar skatter av deres korn: dere har bygd hus av hugget stein, men dere skal ikke bo i dem; dere har plantet vakre vingårder, men dere skal ikke drikke vinen av dem.
10 Men hun ble ført i fangenskap, hennes små barn ble knust ved hvert gates hjørne, og de kastet lodd om hennes æresmenn, og alle hennes store menn ble bundet i lenker.
17 for at de skal mangle brød og vann, bli forferdet overfor hverandre og tæres bort i sin synd.
10 Hun er tom, og øde og tilintetgjort; hjertet smelter, og knærne skjelver sammen, og angst er i alle lender, og ansiktene til dem alle er blitt bleke.
7 De som trakter etter støvet fra jorden på de fattiges hode, og avviser de ydmykes vei; og en mann og hans far går til den samme piken, for å vanhellige mitt hellige navn.
4 Hør dette, dere som vil sluke de trengende og få de fattige i landet til å svikte,
7 Derfor skal dere nå gå i fangenskap med de første som går i fangenskap; og de som lever i overflod, skal ta slutt.
4 De fjerner de trengende fra veien: De fattige på jorden gjemmer seg alle sammen.
5 Se, som ville esler i ørkenen, går de ut til sitt arbeid og søker nøye etter mat; ødemarken gir dem brød til deres barn.
4 Jorden sørger og visner bort, verden sykner hen og visner bort, de mektige blant jordens folk blir svake.
17 For de spiser ondskapens brød og drikker voldens vin.
11 De har krenket kvinnene i Sion, jomfruene i Juda byer.
12 De skal slå brystene for de skjønne marker, for de fruktbare vinrankene.
8 For alle bord er fulle av spy og urenhet, så det ikke finnes noe rent sted.
28 og han har bodd i øde byer, i hus som ingen har bebodd, som var klare til å bli ruinhauger;
10 De skal spise, men ikke bli mette; de skal drive hor, men ikke øke i antall; fordi de har sluttet å ta hensyn til Herren.
19 De skal kaste sitt sølv på gatene, og deres gull skal være som urent; deres sølv og gull skal ikke kunne redde dem på Herrens vredes dag: de skal ikke mette sine sjeler, heller ikke fylle sine mager; for dette har vært snublestenen for deres urett.
4 Har alle ugjerningsmennene ingen fornuft, de som fortærer mitt folk som de spiser brød, og ikke kaller på Herren?
8 De lever av mitt folks synd, og de retter sitt hjerte mot deres urett.
23 Mye mat finnes på de fattiges åkere; men det finnes de som går til grunne på grunn av urettferdighet.
26 O datter av mitt folk, bind deg med sekkestrie, og rull deg i aske: gjør klage som for en eneste sønn, en bitter sorg; for ødeleggeren skal plutselig komme over oss.
28 De er blitt fete, de skinner: ja, de overgår i ondskapens gjerninger; de forsvarer ikke saken, saken til de farløse, for at de skal få fremgang; og de dømmer ikke de fattiges rett.
7 Ditt land er øde, dine byer er brent med ild; fremmede fortærer landet ditt rett foran øynene dine, og det er øde, som omvelt av fremmede.