Jesaja 26:18
Vi har vært med barn, vi har hatt smerte, vi har født vind; ingen frelse har kommet til jorden gjennom oss, og ingen barn har kommet til verden.
Vi har vært med barn, vi har hatt smerte, vi har født vind; ingen frelse har kommet til jorden gjennom oss, og ingen barn har kommet til verden.
Vi var med barn, vi vred oss i smerte; det var som om vi fødte vind. Vi har ikke utvirket noen frelse i landet, og jordens innbyggere kom ikke til verden.
Vi var svangre, vi vred oss, som om vi fødte vind. Frelse har vi ikke utvirket for landet, og de som bor i verden faller ikke.
Vi var gravide, vi vred oss; vi fødte liksom vind. Vi vant ikke frelse for landet, og jordens innbyggere falt ikke.
Vi var gravide, vi hadde rier, men vi fødte som om vi bare fikk vind. Vi førte ikke frelse til jorden, og ingen ble født til å bo i verden.
Vi har født, vi har hatt smerter, som om vi har født vind; vi har ikke utført noen frelse på jorden, heller ikke falt innbyggerne i verden.
Vi har vært med barn, vi har vært i smerte; vi har som om vi har født vind; vi har ikke oppnådd noen frelse på jorden; heller har ikke verdens innbyggere falt.
Vi unnfanget, vi var i smerte, men vi fødte kun vind. Vi fremmet ingen redning for landet, og verdens innbyggere falt ikke.
Vi har vært med barn, vi har hatt smerter; vi fødte vind; vi kunne ikke bringe frelse til jorden, og verdens innbyggere falt ikke.
Vi har vært med barn, vi har hatt smerter, vi har som om født vind; vi har ikke brakt noen frelse på jorden, og jordens innbyggere har ikke falt.
Vi har båret barn og vært i smerte, som om vi bare hadde frambrakt vind; vi har ikke oppnådd noen frelse på jorden, og heller ikke har verdens folk falt.
Vi har vært med barn, vi har hatt smerter, vi har som om født vind; vi har ikke brakt noen frelse på jorden, og jordens innbyggere har ikke falt.
Vi er blitt gravide, vi har hatt smerter, vi fødte, som det var luft. Vi skaffet ikke frelse på jorden, og innbyggerne i verden ble ikke født.
We were pregnant, we writhed in pain, but we gave birth only to wind. We have not brought salvation to the earth, and no one is born to inhabit the world.
Vi har vært med barn, vi har vridd oss i smerte, vi har født vind. Vi har ikke brakt frelse til jorden, og jordens innbyggere er ikke falt.
Vi undfangede, vare bange, (men) vi fødte (Noget) som Veir; vi skaffede Landet ikke (nogen) Frelse, og Jorderiges Indbyggere faldt ikke.
We have been with child, we have been in pain, we have as it were brought forth wind; we have not wrought any deliverance in the earth; neither have the inhabitants of the world fallen.
Vi har vært med barn, vi har hatt smerter, vi har som født vind; vi har ikke utført noen befrielse på jorden; heller ikke har verdens innbyggere falt.
We have been with child, we have been in pain, we have, as it were, brought forth wind; we have not wrought any deliverance in the earth, nor have the inhabitants of the world fallen.
We have been with child, we have been in pain, we have as it were brought forth wind; we have not wrought any deliverance in the earth; neither have the inhabitants of the world fallen.
Vi har vært med barn, vi har vært i smerte, vi har som det var gitt vind; vi har ikke oppnådd noen frelse på jorden, heller ikke har verdens innbyggere falt.
Vi har unnfanget, vi har hatt smerte. Vi har født vind, frelse gjør vi ikke på jorden, heller ikke faller verdens innbyggere.
Vi har vært svangre, vi har hatt smerte, vi har som det fostret vind; vi har ikke skapt noen frelse på jorden; og jordens innbyggere er ikke falt.
We have been with child,{H2029} we have been in pain,{H2342} we have as it were{H3644} brought forth{H3205} wind;{H7307} we have not wrought{H6213} any deliverance{H3444} in the earth;{H776} neither{H1077} have the inhabitants{H3427} of the world{H8398} fallen.{H5307}
We have been with child{H2029}{(H8804)}, we have been in pain{H2342}{(H8804)}, we have as it were{H3644} brought forth{H3205}{(H8804)} wind{H7307}; we have not wrought{H6213}{(H8799)} any deliverance{H3444} in the earth{H776}; neither{H1077} have the inhabitants{H3427}{(H8802)} of the world{H8398} fallen{H5307}{(H8799)}.
We are with childe, we trauayle, & beare, & with the sprete we bringe forth health, wherethorow the earth is vndestroyed, and the inhabitours of the worlde perish not.
We haue coceiued, we haue borne in paine, as though we should haue brought forth winde: there was no helpe in the earth, neither did the inhabitants of the world fall.
We haue ben with chylde and suffred paine, as though we had brought forth winde: for there is no saluation in the earth, neither do the inhabiters of the worlde submit them selues.
We have been with child, we have been in pain, we have as it were brought forth wind; we have not wrought any deliverance in the earth; neither have the inhabitants of the world fallen.
We have been with child, we have been in pain, we have as it were brought forth wind; we have not worked any deliverance in the earth; neither have the inhabitants of the world fallen.
We have conceived, we have been pained. We have brought forth as it were wind, Salvation we do not work in the earth, Nor do the inhabitants of the world fall.
We have been with child, we have been in pain, we have as it were brought forth wind; we have not wrought any deliverance in the earth; neither have the inhabitants of the world fallen.
We have been with child, we have been in pain, we have as it were brought forth wind; we have not wrought any deliverance in the earth; neither have the inhabitants of the world fallen.
We have been with child. We have been in pain. We gave birth, it seems, only to wind. We have not worked any deliverance in the earth; neither have the inhabitants of the world fallen.
We were pregnant, we strained, we gave birth, as it were, to wind. We cannot produce deliverance on the earth; people to populate the world are not born.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16 Herre, i vanskeligheter har våre øyne vært vendt mot deg, vi løftet opp en bønn når din straff var over oss.
17 Som en kvinne med barn, hvis tid er nær, er i nød og skriker i sin smerte; slik har vi vært foran deg, Herre.
24 Nyheten om det har nådd våre ører; våre hender har blitt svake: vi er i trøbbel og smerte, som smerten til en kvinne i fødsel.
7 Før hun fikk rier, fødte hun; før riene kom, fødte hun et guttebarn.
8 Hvem har hørt slikt? Hvem har sett slike ting? Kan et land fødes på én dag? Blir en nasjon født på et øyeblikk? For når Sions rier kom, fødte hun straks sine barn.
9 Skal jeg som lar fødsler begynne, ikke også fullføre dem? sier Herren. Skal jeg som lar døtre fødes, la dem bli holdt tilbake? sier din Gud.
9 Hvorfor roper du så høyt nå? Har du ingen konge, har din rådgiver gått til grunne, så smertene tar deg som en fødende kvinne?
10 Vri deg i smerte, datter av Sion, lik en fødende kvinne, for nå må du dra ut av byen og bo i åkrene, og du skal komme helt til Babylon. Der vil du bli frelst, der vil Herren fri deg fra dine fienders hånd.
3 Av denne grunn er jeg full av bitter sorg; smerter som fødselssmerter har kommet over meg: Jeg er bøyd ned av sorgen over det jeg hører; jeg er sjokkert over det jeg ser.
5 Dette er hva Herren har sagt: En stemme av skjelvende frykt har nådd våre ører, frykt og ikke fred.
6 Spør og se om det er mulig for en mann å ha fødselsveer: hvorfor ser jeg hver mann holde sine hender om livet som en kvinne i fødselsveer, og alle ansikter er blitt bleke?
31 En røst har kommet til mine ører som stemmen til en kvinne med fødselssmerter, smerten til en som gir liv til sitt første barn, stemmen til Sions datter, som kjemper for å puste, som rekker ut hendene og sier: Nå er sorgen min! for styrken har forlatt meg for dem som tar liv.
22 For vi vet at hele skapningen stønner og lider sammen helt til nå.
11 Vi lager lyder av sorg som bjørner, og triste lyder som duer: vi leter etter vår rett, men den er ikke der; etter frelse, men den er langt fra oss.
21 Når en kvinne skal føde, har hun sorg fordi hennes time er kommet; men når hun har født barnet, glemmer hun smerten for gleden over at et menneske er født til verden.
23 Å du som bor i Libanon, lager boligen din blant sedrene, hvor sterkt du skal bli barmhjertig når smerten kommer over deg, som på en kvinne i fødsel!
14 Jeg har lenge vært stille, jeg har holdt meg tilbake og gjort ingenting: nå vil jeg rope som en kvinne i fødsel, puste hardt og raskt.
13 Fødselssmerter kommer over ham: han er en uforstandig sønn, for nå er det ikke rett tidspunktet for ham å bli værende når barn skal fødes.
2 Hun var med barn; og hun ropte i fødselsveer.
20 Kornhøsten er forbi, sommeren er slutt, og ingen frelse har kommet til oss.
18 La dem raskt utstøte klagerop for oss, slik at tårer flyter fra våre øyne til de er som strømmer av vann.
19 For en lyd av gråt stiger opp fra Sion, et rop, Hvordan er ødeleggelsen kommet over oss? Vi er overveldet av skam fordi vi har forlatt vårt land; han har sendt oss bort fra vårt hus.
6 Skjelv og smerte grep dem, som en kvinne i fødselsveer.
15 Vi så etter fred, men ingen godhet kom; og etter en tid med velvære, men det er bare stor frykt.
18 Hun har ingen blant alle sine barn som leder henne; ikke en eneste av sønnene hun har tatt vare på tar henne i hånden.
19 Disse to ting har kommet over deg; hvem vil gråte for deg? Ødeleggelse og ruin; død fra mangel på mat, og fra sverdet; hvordan kan du bli trøstet?
17 Fordi han ikke drepte meg før jeg ble født: så min mors liv ville vært min grav, og hun ville vært med barn for alltid.
18 Hvorfor kom jeg ut av min mors liv for å se smerte og sorg, så mine dager skulle ende i skam?
19 Har du fullstendig gitt opp Juda? Er din sjel vendt bort fra Sion? Hvorfor har du gitt oss slag som ingen kan helbrede? Vi ventet på fred, men ingen gode ting kom; og på en tid med velstand, men det var bare stor frykt.
8 Deres hjerter vil fylles av frykt; smerter og sorger vil overmanne dem; de vil lide som en kvinne i fødsel; de vil stå målløse overfor hverandre; deres ansikter vil flamme.
25 For våre sjeler er knust til støvet; våre kropper er strukket ut på jorden.
9 Mor til syv har mistet sin styrke; hennes ånd er borte, hennes sol er gått ned mens det ennå er dag; hun er blitt til skamme og overvunnet; og de som er igjen vil jeg gi til sverdet foran deres fiender, sier Herren.
18 Hvorfor fikk du meg til å forlate min mors liv? Det hadde vært bedre for meg å ånde ut, og for ikke noe øye å ha sett meg,
10 Ta sølv, ta gull; for det er ingen ende på lageret; ta for dere en mengde av ønskelige ting.
19 Ve de som er med barn, og de som gir die i de dager!
4 Jorden sørger og svinner bort, verden er full av sorg og svinner bort, de mektige på jorden kommer til ingenting.
5 Våre angripere er på våre halser: utslitte av tretthet, har vi ingen ro.
16 Eller som et barn dødt ved fødselen kunne jeg aldri ha kommet til eksistens; som små barn som ikke har sett lyset.
8 Tjenere hersker over oss, og ingen kan lose oss ut av deres hender.
17 Våre øyne strekker seg fortsatt etter falsk hjelp: vi har speidet etter et folk som ikke kan gi frelse.
11 Mine øyne er sløvet av gråt, mine indre deler er dypt beveget, mitt indre er tømt ut på jorden over ødeleggelsen av min folkedatter; for de små barna og spedbarna som faller uten styrke på byens åpne plasser.
12 De sier til sine mødre: Hvor er korn og vin? mens de faller som såret på byens åpne plasser, mens livet deres er tømt ut på morens bryst.
43 Babylons konge har fått høre om dem, og hans hender er blitt svake: trøbbel har kommet over ham og smerte som en kvinne i fødselsveer.
17 Ve de som er gravide, og de som ammer i de dager!
19 Dine døde vil komme tilbake; deres døde kropper vil komme til liv igjen. De som er i støvet, våkner fra sin søvn og synger; for din dugg er en dugg av lys, og jorden vil bringe frem de døde.
20 Kom, mitt folk, inn i dine hemmelige steder og la dørene være lukket: hold deg trygg for en kort stund, til hans vrede er over.
14 Den mannen er en som gjør ondt; urettferdighetens sæd har født bedrag.
18 Hvilke smerter høres fra dyrene! Kveghjordene er fortvilet for det er ikke noe gress for dem; til og med saueflokkene er borte.
3 For slik har Herren sagt om sønnene og døtrene som blir født på dette stedet, og om deres mødre som føder dem, og om deres fedre som gir liv til dem i dette landet: