Jeremia 15:18
Hvorfor er min smerte uendelig og mitt sår uten håp om å bli helbredet? Ulykke meg, for du er som en strøm som gir falskt håp og som vann som ikke er pålitelig.
Hvorfor er min smerte uendelig og mitt sår uten håp om å bli helbredet? Ulykke meg, for du er som en strøm som gir falskt håp og som vann som ikke er pålitelig.
Hvorfor er min smerte vedvarende, og mitt sår ulegelig, som nekter å bli helbredet? Vil du være helt og fullt for meg som en bedrager, som en bekk som tørker ut?
Hvorfor er min smerte uten ende og mitt sår uhelbredelig, det nekter å leges? Skal du virkelig være for meg som en svikefull bekk, som vann en ikke kan stole på?
Hvorfor er min smerte uten ende og mitt sår uhelbredelig, uvillig til å leges? Vil du virkelig være for meg som en svikefull bekk, et vann det ikke går an å stole på?
Hvorfor er min smerte uhelbredelig og mitt sår ulægelig, som ikke vil leges? Vil du være for meg som en bedragersk bekk, som vann som er uten liv?
Hvorfor er min smerte vedvarende og mitt sår uhelbredelig, som nekter å bli helbredet? Vil du være for meg som bedratte vann som svikter?
Hvorfor er smerten min evig, og såret mitt uhelbredelig, som ikke vil bli leget? Vil du være helt for meg som en løgner, og som vann som tørker ut?
Hvorfor varer min smerte evig og mitt sår er uhelbredelig, så det ikke vil leges? Du har blitt som en bedragersk kilde for meg, som vann som ikke er pålitelig.
Hvorfor er smerten min evig og såret mitt uhelbredelig, uten villighet til å leges? Vil du være som en bedragersk bekk for meg, som vann som svikter?
Hvorfor er min smerte vedvarende, og mitt sår uhelbredelig, som nekter å bli helbredet? Vil du være for meg som en svikaktig kilde, som vann som svikter?
Hvorfor er min smerte evigvarende, og såret mitt uhelbredelig – nægter å la seg lege? Vil du være for meg som en løgner, og som vann som svikter?
Hvorfor er min smerte vedvarende, og mitt sår uhelbredelig, som nekter å bli helbredet? Vil du være for meg som en svikaktig kilde, som vann som svikter?
Hvorfor er min smerte evig, og mitt sår uhelbredelig, som nekter å leges? Vil du virkelig være for meg som en villedende bekker, som upålitelige vann?
Why has my pain become perpetual, and my wound incurable, refusing to be healed? Will You indeed be to me like a deceptive stream, waters that are unreliable?
Hvorfor er min smerte uhelbredelig og mitt sår ulegelig, som nekter å la seg lege? Vil du være for meg som en svikefulle bekk, som vann som man ikke kan stole på?
Hvorfor varer min Pine evindeligen, og min Plage er ulægelig, saa den ikke vil læges? du er vist bleven mig ligesom en skuffende (Kilde), (som) Vande, der ikke ere bestandige.
Why is my pain perpetual, and my wound incurable, which refuseth to be healed? wilt thou be altogether unto me as a liar, and as waters that fail?
Hvorfor er min smerte evig, og mitt sår uhelbredelig, som nekter å leges? Vil du være som en bedrager for meg og som vann som svikter?
Why is my pain perpetual, and my wound incurable, refusing to be healed? will you be altogether to me as a liar, and as waters that fail?
Why is my pain perpetual, and my wound incurable, which refuseth to be healed? wilt thou be altogether unto me as a liar, and as waters that fail?
Hvorfor er min smerte vedvarende, og mitt sår uhelbredelig, som nekter å bli helbredet? Vil du virkelig være for meg som en svikefull bekk, som vann som svikter?
Hvorfor er min smerte varig? Og hvorfor er mitt sår uhelbredelig? Det nekter å hele. Du er for meg som en sviktende bekk, vann som ikke holder.
Hvorfor er min smerte uopphørlig, og mitt sår uhelbredelig, som nekter å bli helbredet? Vil du virkelig være for meg som en svikefull bekk, som vann som svikter?
Why is my pain{H3511} perpetual,{H5331} and my wound{H4347} incurable,{H605} which refuseth{H3985} to be healed?{H7495} wilt thou indeed be unto me as a deceitful{H391} [brook], as waters{H4325} that fail?{H539}
Why is my pain{H3511} perpetual{H5331}, and my wound{H4347} incurable{H605}{(H8803)}, which refuseth{H3985}{(H8765)} to be healed{H7495}{(H8736)}? wilt thou be altogether unto me as a liar{H391}, and as waters{H4325} that fail{H539}{(H8738)}?
Shall my heuynes endure for euer? Are my plages then so greate, yt they maye neuer be healed? Wilt thou be as a water, that falleth, and can not contynue?
Why is mine heauines continuall? And my plague desperate and cannot be healed? why art thou vnto me as a lyar, and as waters that faile?
Shall my heauinesse endure for euer? Are my plagues then so great that they may neuer be healed? Wylt thou be as one that is false, and as a water that falleth, and can not continue?
Why is my pain perpetual, and my wound incurable, [which] refuseth to be healed? wilt thou be altogether unto me as a liar, [and as] waters [that] fail?
Why is my pain perpetual, and my wound incurable, which refuses to be healed? will you indeed be to me as a deceitful [brook], as waters that fail?
Why hath my pain been perpetual? And my wound incurable? It hath refused to be healed, Thou art surely to me as a failing stream, Waters not stedfast.
Why is my pain perpetual, and my wound incurable, which refuseth to be healed? wilt thou indeed be unto me as a deceitful [brook], as waters that fail?
Why is my pain perpetual, and my wound incurable, which refuseth to be healed? wilt thou indeed be unto me as a deceitful `brook', as waters that fail?
Why is my pain perpetual, and my wound incurable, which refuses to be healed? will you indeed be to me as a deceitful [brook], as waters that fail?
Why must I continually suffer such painful anguish? Why must I endure the sting of their insults like an incurable wound? Will you let me down when I need you like a brook one goes to for water, but that cannot be relied on?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12 For Herren har sagt: Din sykdom kan ikke helbredes og din skade er bitter.
13 Det er ingen hjelp for din skade, ingenting som kan leges.
14 Dine elskere tenker ikke lenger på deg, de følger ikke lenger etter deg; for jeg har gitt deg skaden fra en fiende, til og med grusom straff;
15 Hvorfor roper du etter hjelp på grunn av din skade? For din smerte kan aldri tas bort: fordi ditt onde var så stort og dine synder ble mange, har jeg gjort dette mot deg.
6 Selv om jeg har rett, er jeg fortsatt i smerte; mitt sår kan ikke helbredes, selv om jeg ikke har gjort noe galt.
19 Smerte er min for jeg er såret! mitt sår kan ikke bli helbredet; og jeg sa, min sykdom er grusom, jeg kan ikke bli kvitt den.
19 Har du fullstendig gitt opp Juda? Er din sjel vendt bort fra Sion? Hvorfor har du gitt oss slag som ingen kan helbrede? Vi ventet på fred, men ingen gode ting kom; og på en tid med velstand, men det var bare stor frykt.
13 Herre, Israels håp, alle som gir deg opp vil bli satt til skamme; de som går bort fra deg vil bli kuttet av fra jorden, fordi de har gitt opp Herren, kilden til levende vann.
14 Gjør meg frisk, Herre, så vil jeg bli frisk; vær min frelser, så vil jeg være trygg: for du er mitt håp.
15 Se, de sier til meg, Hvor er Herrens ord? La det komme nå.
12 Kom til meg, alle dere som går forbi! Se på meg, og se om det finnes noen smerte som min smerte, som Herren har sendt over meg på sin brennende vredes dag.
13 Fra det høye har han sendt ild inn i mine bein, og den har overvunnet dem: hans nett er strakt ut for mine føtter, jeg er vendt tilbake av ham; han har gjort meg til en øde og svak person hele dagen.
5 Hvorfor vil dere ha stadig mer straff? Hvorfor fortsetter dere i deres onde veier? Hvert hode er utmattet og hvert hjerte er svakt.
6 Kroppen, fra hode til fot, er full av sykdom; det er et virvar av åpne sår, merker etter slag, og opprevet kjøtt: blodstrømmen har ikke blitt stoppet, og ingen olje er lagt på sårene.
18 Sorgen har rammet meg! Mitt hjerte i meg er svakt.
1 Til dirigenten. En salme av David. Vil du for alltid glemme meg, Herre? Skal ditt ansikt alltid være vendt bort fra meg?
17 Jeg satt ikke blant dem som er glade, og jeg hadde ingen glede; jeg holdt meg for meg selv på grunn av din hånd; for du har fylt meg med harme.
17 For jeg ville bli knust av hans storm, mine sår ville forøkes uten grunn.
16 For disse tingene gråter jeg; øynene mine strømmer med vann; for trøsteren som kunne gi meg nytt liv er langt fra meg: mine barn er blitt lagt øde, fordi fienden er sterk.
19 Av denne grunn har Herren sagt: Hvis du vil vende tilbake, så vil jeg igjen la deg stå foran meg; og hvis du bringer frem det som er verdifullt og ikke det som er verdiløst, skal du være som min munn: la dem vende tilbake til deg, men ikke gå tilbake til dem.
14 Jeg renner bort som vann, og alle mine ben er ute av ledd: mitt hjerte er som voks, det smelter i mitt indre.
15 Min strupe er tørr som et potteskår; min tunge kleber seg til ganen, og dødsstøv dekker leppene mine.
15 Hva skal jeg si? Det er han som har gjort det. Hele min tid er jeg urolig, jeg vrir meg uten hvile.
10 Mitt liv fortsetter i sorg, og mine år i gråt; min styrke svikter på grunn av min synd, og mine ben er svekket.
19 Hvor lenge vil det vare før dine øyne snur seg bort fra meg, så jeg får et øyeblikks pusterom?
20 Se, Herre, for jeg er i nød; de innerste delene av kroppen min er dypt beveget; hjertet mitt er vendt i meg; for jeg har vært ukontrollert: ute blir barna lagt for sverdet, og i huset er det død.
5 Mine sår er forgiftet og illeluktende på grunn av min dårskap.
24 Hvorfor er ditt ansikt skjult for meg, som om jeg var talt blant dine hatere?
17 Og du skal si dette ordet til dem: La mine øyne renne med vann natt og dag, og la det ikke stoppe; for min folkes i jomfru datter er såret med et stort sår, med et veldig bittert slag.
17 For jeg vil gjøre deg frisk igjen og helbrede dine sår, sier Herren, fordi de har kalt deg en utstøtt, og sagt, Det er Sion som ingen bryr seg om.
34 Hvorfor gir dere meg da trøst med ord uten nytte, når dere ser at det ikke er noe annet enn bedrag i deres svar?
7 Å, Herre, du har bedratt meg, og jeg ble lurt; du er sterkere enn jeg, og du har vunnet over meg. Jeg har blitt til latter hele dagen, alle spotter meg.
8 For hver gang jeg taler, er det et rop om hjelp; jeg roper med høy røst om vold og ødeleggelse. For Herrens ord har blitt til skam for meg og en årsak til latter hele dagen.
6 Du har forlatt meg, sier Herren, du har vendt tilbake: derfor strekker min hånd seg ut mot deg for å ødelegge deg; jeg er lei av å endre min hensikt.
3 Du sa: Ve meg! For Herren har gitt meg sorg i tillegg til min smerte; jeg er trett av lyden av min sorg, og jeg får ingen hvile.
2 Hvor lenge vil dere gjøre livet mitt bittert, knuse meg med ord?
17 Mine føtter er nær ved å falle, og min sorg er alltid der.
13 Hva eksempel skal jeg gi deg? hvilken sammenligning skal jeg gjøre for deg, Sions jomfrudatter? hva skal jeg gjøre lik deg, så jeg kan gi deg trøst, Jerusalem? for din ødeleggelse er stor som havet: hvem kan helbrede deg?
7 For min kropp brenner av smerte; hele min kropp er syk.
2 Hvorfor var det ingen mann der når jeg kom? Og ingen til å svare på min røst? Har min hånd blitt så svak at den ikke kan kjempe for dere? Eller har jeg ingen kraft til å frigjøre dere? Se, ved mitt ord tørker havet opp, jeg gjør elvene til ørken: Deres fisk dør av vannmangel og blir til vond lukt.
3 Min sjel er i dyp smerte; og du, Herre, hvor lenge?
22 La all deres ondskap komme foran deg; gjør mot dem som du har gjort mot meg for alle mine synder: for høy er lyden av min sorg, og hjertets styrke er borte.
18 Hvorfor fikk du meg til å forlate min mors liv? Det hadde vært bedre for meg å ånde ut, og for ikke noe øye å ha sett meg,
17 Min sjel er drevet langt fra freden, jeg har ikke lenger noen hukommelse av det gode.
18 Og jeg sa, Min styrke er borte, og mitt håp fra Herren.
2 Du er min styrkes Gud; hvorfor har du støtt meg bort? Hvorfor må jeg gå omkring i sorg på grunn av mine fienders angrep?
3 Hvorfor lar du meg se urett, og hvorfor ser jeg på ondskap? For ødeleggelse og vold er foran meg; det er strid og bitre uenigheter.
35 De har overvunnet meg, vil du si, og jeg kjenner ingen smerte; de slo meg uten at jeg følte det: når skal jeg våkne fra vinen? Jeg vil søke den igjen.
1 Om bare hodet mitt var en strøm av vann og øynene mine som kilder til tårer, så jeg kunne gråte dag og natt over de døde blant folket mitt!
3 Mine tårer har vært min mat dag og natt, mens de hele tiden sier til meg: Hvor er din Gud?