Jeremia 20:8
For hver gang jeg taler, er det et rop om hjelp; jeg roper med høy røst om vold og ødeleggelse. For Herrens ord har blitt til skam for meg og en årsak til latter hele dagen.
For hver gang jeg taler, er det et rop om hjelp; jeg roper med høy røst om vold og ødeleggelse. For Herrens ord har blitt til skam for meg og en årsak til latter hele dagen.
Hver gang jeg taler, må jeg rope: Vold og ødeleggelse! For Herrens ord er blitt til spott og hån for meg dag etter dag.
For hver gang jeg taler, må jeg rope: «Vold og ødeleggelse!» For Herrens ord er blitt til spott og hån for meg hele dagen.
For hver gang jeg taler, må jeg rope: «Vold og ødeleggelse!» For Herrens ord er blitt meg til spott og hån hele dagen.
For hver gang jeg taler, må jeg rope og klage over vold og ødeleggelse. For Herrens ord har vært en byrde for meg, og til skam hele tiden.
For siden jeg talte, har jeg ropt ut, jeg har ropt om vold og ødeleggelse. Fordi Herrens ord har vært til skam for meg og til spott, hele dagen.
For siden jeg talte, har jeg ropt, jeg ropte vold og plyndring; fordi Herrens ord er blitt til forakt og spott for meg daglig.
For når jeg snakker, må jeg rope ut om vold og ødeleggelse; for Herrens ord har blitt til spott og hån for meg hele dagen.
For hver gang jeg taler, må jeg rope, må jeg rope ut vold og ødeleggelse. For Herrens ord har blitt til spott og hån for meg hele dagen.
For hver gang jeg talte, var det rop om vold og ødeleggelse, fordi Herrens ord daglig har blitt til vanære og spott for meg.
For siden jeg talte, ropte jeg ut; jeg utbrøt om vold og plyndring, for Herrens ord ble et vanæringsmerke for meg og en daglig hån.
For hver gang jeg talte, var det rop om vold og ødeleggelse, fordi Herrens ord daglig har blitt til vanære og spott for meg.
For hver gang jeg taler, roper jeg ut, «Vold og ødeleggelse!» For Herrens ord har blitt til spott og hån for meg hele dagen.
Whenever I speak, I cry out, proclaiming violence and destruction. So the word of the LORD has brought me insult and reproach all day long.
Hver gang jeg taler, må jeg rope ut og kunngjøre vold og ødeleggelse. For Herrens ord har blitt til spott og hån for meg dagen lang.
Thi naar jeg taler, maa jeg skrige (og) raabe om Vold og Ødelæggelse; thi Herrens Ord er blevet mig til Forhaanelse og Haanhed den ganske Dag.
For since I spake, I cried out, I cried violence and spoil; because the word of the LORD was made a reproach unto me, and a derision, daily.
For siden jeg talte, har jeg ropt, jeg har ropt vold og ødeleggelse; fordi Herrens ord har blitt en vanære for meg, og til daglig hån.
For since I spoke, I cried out, I cried violence and spoil; because the word of the LORD was made a reproach to me, and a derision, daily.
For since I spake, I cried out, I cried violence and spoil; because the word of the LORD was made a reproach unto me, and a derision, daily.
For så ofte jeg taler, må jeg rope; jeg roper om vold og ødeleggelse! Fordi Herrens ord har blitt til en spott for meg, og til hån hele dagen.
Fra den tid jeg begynte å tale, roper jeg om vold og ødeleggelse. For Herrens ord er blitt til spott og hån for meg hele dagen.
For når jeg snakker, roper jeg ut; jeg roper, Vold og ødeleggelse! fordi Herrens ord har blitt til spott for meg og til latter hele dagen.
For as often{H1767} as I speak,{H1696} I cry{H7121} out;{H2199} I cry,{H7121} Violence{H2555} and destruction! because the word{H1697} of Jehovah{H3068} is made a reproach{H2781} unto me, and a derision,{H7047} all the day.{H3117}
For since{H1767} I spake{H1696}{(H8762)}, I cried out{H2199}{(H8799)}, I cried{H7121}{(H8799)} violence{H2555} and spoil{H7701}; because the word{H1697} of the LORD{H3068} was made a reproach{H2781} unto me, and a derision{H7047}, daily{H3117}.
because I haue now preached longe agaynst malicious Tyranny, and shewed them off destruccion. For ye which cause they cast the worde off the LORDE in my teth, and take me euer to the worst.
For since I spake, I cryed out of wrong, and proclaimed desolation: therefore the word of the Lorde was made a reproche vnto me, and in derision daily.
For since I began to preache, I cryed out against violencie, and exclamed against oppression: for the whiche cause they cast the worde of the Lorde in my teeth, to my reproche continually.
For since I spake, I cried out, I cried violence and spoil; because the word of the LORD was made a reproach unto me, and a derision, daily.
For as often as I speak, I cry out; I cry, Violence and destruction! because the word of Yahweh is made a reproach to me, and a derision, all the day.
Because from the time I speak I cry out, `Violence and destruction,' I cry, For the word of Jehovah hath been to me For reproach and for derision all the day.
For as often as I speak, I cry out; I cry, Violence and destruction! because the word of Jehovah is made a reproach unto me, and a derision, all the day.
For as often as I speak, I cry out; I cry, Violence and destruction! because the word of Jehovah is made a reproach unto me, and a derision, all the day.
For as often as I speak, I cry out; I cry, Violence and destruction! because the word of Yahweh is made a reproach to me, and a derision, all the day.
For whenever I prophesy, I must cry out,“Violence and destruction are coming!” This message from the LORD has made me an object of continual insults and derision.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7 Å, Herre, du har bedratt meg, og jeg ble lurt; du er sterkere enn jeg, og du har vunnet over meg. Jeg har blitt til latter hele dagen, alle spotter meg.
9 Og hvis jeg sier: Jeg vil ikke tenke på ham, jeg vil ikke tale mer i hans navn, da er det som en brennende ild i mitt hjerte, stengt inne i mine bein, og jeg er trett av å holde det inne, jeg orker det ikke.
10 For mange hvisker ondt i mitt nærvær (det er frykt på alle kanter): De sier: Kom, la oss anklage ham; alle mine nærmeste venner som venter på min fall, sier: Kanskje han lar seg bedra, og vi kan få overtaket og hevne oss på ham.
11 Men Herren er med meg som en mektig kriger: derfor skal mine fiender snuble og ikke få overtaket over meg. De skal bli veldig skamfulle, fordi de ikke har handlet klokt; en evig skam som aldri skal bli glemt.
14 Jeg har blitt til spott for folket; jeg er deres sang hele dagen.
12 Kom til meg, alle dere som går forbi! Se på meg, og se om det finnes noen smerte som min smerte, som Herren har sendt over meg på sin brennende vredes dag.
13 Fra det høye har han sendt ild inn i mine bein, og den har overvunnet dem: hans nett er strakt ut for mine føtter, jeg er vendt tilbake av ham; han har gjort meg til en øde og svak person hele dagen.
8 Mine hatere taler ondt om meg hele dagen; de voldelige bruker navnet mitt som en forbannelse.
19 Smerte er min for jeg er såret! mitt sår kan ikke bli helbredet; og jeg sa, min sykdom er grusom, jeg kan ikke bli kvitt den.
5 Hva har jeg her da? sier Herren, for mitt folk er blitt tatt bort uten grunn; de er blitt ødelagt og roper ut av sorg, sier Herren, og hele dagen setter nasjonene mitt navn i skam.
19 Men jeg var lik et forsvarsløst lam ført til slakt; jeg hadde ingen anelse at de la onde planer mot meg, og sa: Kom, la oss gjøre hans mat til trøbbel, hindre ham fra de levendes land, så minnet om navnet hans ikke lenger finnes.
20 Men, hærskarenes Herre, som dømmer rettferdig, som prøver tanker og hjerte, la meg se din straff komme over dem: for jeg har lagt min sak fram for deg.
15 Min ydmykelse er alltid for meg, og mitt ansikt er dekket av skam,
16 På grunn av stemmen til han som sier skarpe og bitre ord; på grunn av hateren og den som straffer oss.
3 Jeg er urolig på grunn av de ondes stemme, på grunn av de onde ropene fra forbryterne; for de legger et tungt onde på meg, og de er grusomme i sitt hat mot meg.
6 Han har gjort meg til en skammens ord blant folkene; jeg har blitt et mål for deres spott.
16 Men for meg er ditt ord en glede, som gjør mitt hjerte glad; for jeg er kalt med ditt navn, Herre Gud over hærskarene.
17 Jeg satt ikke blant dem som er glade, og jeg hadde ingen glede; jeg holdt meg for meg selv på grunn av din hånd; for du har fylt meg med harme.
18 Hvorfor er min smerte uendelig og mitt sår uten håp om å bli helbredet? Ulykke meg, for du er som en strøm som gir falskt håp og som vann som ikke er pålitelig.
5 Hver dag misbruker de mine ord; alle deres tanker er onde mot meg.
10 Deres munner er åpne vidt mot meg; slagene fra hans bitre ord faller på mitt ansikt; alle sammen kommer de mot meg.
4 Derfor har jeg sagt: Vend dine øyne bort fra meg i min bitre gråt; jeg vil ikke bli trøstet over ødeleggelsen av min datters folk.
15 Se, de sier til meg, Hvor er Herrens ord? La det komme nå.
2 Hvor lenge, Herre, skal du ikke høre min rop? Jeg roper til deg om vold, men du frelser ikke.
3 Hvorfor lar du meg se urett, og hvorfor ser jeg på ondskap? For ødeleggelse og vold er foran meg; det er strid og bitre uenigheter.
8 Og om morgenen kom Herrens ord til meg og sa:
8 Deretter kom Herrens ord til meg og sa,
10 Mine fienders hånlige ord er som knuste ben i meg, når de daglig sier til meg: Hvor er din Gud?
20 Se, Herre, for jeg er i nød; de innerste delene av kroppen min er dypt beveget; hjertet mitt er vendt i meg; for jeg har vært ukontrollert: ute blir barna lagt for sverdet, og i huset er det død.
21 Hør min sorgens stemme; jeg har ingen trøster; alle mine fiender har hørt om mine problemer, de er glade fordi du har gjort det: la skjebnens dag komme når de skal være som meg.
14 Jeg har lenge vært stille, jeg har holdt meg tilbake og gjort ingenting: nå vil jeg rope som en kvinne i fødsel, puste hardt og raskt.
7 Jeg roper virkelig mot den voldelige mannen, men det er ingen svar: jeg roper om hjelp, men ingen tar min sak.
3 Ti ganger har dere hånet meg; dere føler ingen skam over å gjøre meg urett.
11 På grunn av alle mine motstandere har jeg blitt en skam for mine naboer; en gjenstand for hånlatter og frykt for mine venner. De som ser meg på gaten, flykter fra meg.
8 Og Herrens ord kom til meg, og sa,
16 For disse tingene gråter jeg; øynene mine strømmer med vann; for trøsteren som kunne gi meg nytt liv er langt fra meg: mine barn er blitt lagt øde, fordi fienden er sterk.
20 Det meldes om ødeleggelse på ødeleggelse; hele landet er gjort øde: plutselig er mine telt, med en gang mine draperier, lagt øde.
14 For jeg plages hele dagen, hver morgen blir jeg tuktet.
20 Mitt hjerte er knust av fornærmelser, jeg er full av sorg; jeg søkte noen til å ha medlidenhet med meg, men fant ingen; jeg hadde ingen til å trøste meg.
7 Alle som ser meg, ler av meg: de vrenger leppene og rister på hodet og sier,
18 Herren er rettferdig; for jeg har gått imot hans ordre: hør nå, alle dere folk, og se min smerte, mine jomfruer og mine unge menn har gått bort som fanger.
11 Han har vendt mine veier til side og revet meg i stykker; han har gjort meg til intet.
8 Men jeg er virkelig fylt av Herrens ånd, med kraft til å dømme og styrke til å klargjøre for Jakob hans urett og for Israel hans synd.
12 Jeg var i trygghet, men jeg er blitt brutt opp av hans hender; han har tatt meg i nakken, ristet meg i stykker; han har satt meg opp som et mål for sine piler.
10 Til hvem skal jeg gi ord, og vitne så de kan lytte? Se, deres ører er lukket, og de er ikke i stand til å følge med; Herrens ord har gjort dem til skamme, de har ingen glede i det.
13 Deres ord har vært harde mot meg, sier Herren. Likevel sier dere: Hva har vi sagt mot deg?
8 For Jerusalem er blitt svak, og ødeleggelse har kommet over Juda, fordi deres ord og handlinger er mot Herren, og vekker hans herlighets øyne til vrede.
8 Derfor har Herrens vrede kommet over Juda og Jerusalem, og han har gitt dem opp til å være en kilde til frykt, undring og skam, slik dere ser med egne øyne.
17 Og du skal si dette ordet til dem: La mine øyne renne med vann natt og dag, og la det ikke stoppe; for min folkes i jomfru datter er såret med et stort sår, med et veldig bittert slag.
21 For datteren av mitt folks ødeleggelse er jeg knust: jeg er kledd i sorgens klær; frykten har grepet meg.