Salmenes bok 5:10
Hold dem skyldige, Gud. La dem falle for sine egne råd; driv dem ut i mengden av deres overtramp, for de har gjort opprør mot deg.
Hold dem skyldige, Gud. La dem falle for sine egne råd; driv dem ut i mengden av deres overtramp, for de har gjort opprør mot deg.
Gjør ende på dem, Gud; la dem falle for sine egne planer; støt dem bort for mengden av deres overtredelser, for de har gjort opprør mot deg.
For det er ingen sannhet i deres munn; deres indre er ødeleggelse. Strupen deres er en åpen grav, med tungen smigrer de.
For det finnes ingen pålitelighet i deres munn; deres indre er ødeleggelse. Strupen deres er en åpen grav; med tungen smigrer de.
For det finnes ingen sannhet i deres munn; deres hjerte er fullt av ondskap; deres strupe er som en åpen grav; de glatter over sin tunge.
Gud, døm dem; la dem falle ved sine egne råd; kast dem ut for deres mange overtredelser, for de har gjort opprør mot deg.
For det er ingen oppriktighet i deres munn; deres indre er fullt av ondskap. Deres strupe er en åpen grav, de smigrer med tungen.
Ødelegg dem, O Gud; la dem falle fra sine egne råd; kast dem ut for de har syndet mye; for de har gjort opprør mot deg.
For det er ingen sannhet i deres munn; deres indre er ondt. Deres hals er en åpen grav, med sin tunge smigrer de.
Ødelegg dem, Gud; la dem falle ved sine egne råd; kast dem ut for mengden av deres overtredelser, for de har gjort opprør mot deg.
For there is no truth in their mouths; their hearts are filled with destruction. Their throats are open graves; they flatter with their tongues.
Ødelegg dem, Gud; la dem falle på grunn av sine egne råd, og kast dem ut på grunn av deres utallige overtredelser, for de har rebellert mot deg.
Ødelegg dem, Gud; la dem falle ved sine egne råd; kast dem ut for mengden av deres overtredelser, for de har gjort opprør mot deg.
For det er ikke sannhet i deres munn; deres indre er ødeleggelse; der er deres strupe en åpen grav; de smigrer med tungen.
For det finnes ingen sannhet i deres munn; deres indre er full av ondskap, deres strupe er en åpen grav; de smigrer med sin tunge.
Thi i hans Mund er intet Bestandigt, (i) deres Inderste er megen Ondskab, deres Strube er en aabnet Grav, de smigre med deres Tunge.
Destroy thou them, O God; let them fall by their own counsels; cast them out in the multitude of their transgressions; for they have rebelled against thee.
Ødelegg dem, Gud; la dem falle ved sine egne råd; kast dem ut i mengden av deres overtredelser, for de har gjort opprør mot deg.
Destroy them, O God; let them fall by their own counsels; cast them out in the multitude of their transgressions, for they have rebelled against you.
Destroy thou them, O God; let them fall by their own counsels; cast them out in the multitude of their transgressions; for they have rebelled against thee.
Døm dem, Gud, la dem falle i sine egne planer. På grunn av deres mange synder, fordriv dem, for de har gjort opprør mot deg.
Døm dem skyldige, Gud; la dem falle ved sine egne planer; kast dem ut i mengden av deres overtredelser, for de har gjort opprør mot deg.
La dem bli tilintetgjort, Herre; la deres onde planer føre til fall; la dem bli drevet bort for alle sine synder, fordi de har gjort opprør mot deg.
Hold them guilty,{H816} O God;{H430} Let them fall{H5307} by their own counsels;{H4156} Thrust them out{H5080} in the multitude{H7230} of their transgressions;{H6588} For they have rebelled{H4784} against thee.
Destroy{H816}{(H8685)} thou them, O God{H430}; let them fall{H5307}{(H8799)} by their own counsels{H4156}; cast them out{H5080}{(H8685)} in the multitude{H7230} of their transgressions{H6588}; for they have rebelled{H4784}{(H8804)} against thee.
Punysh them (o God) that they maye perish in their owne ymaginacions: cast them out because of the multitude of their vngodlinesse, for they rebell agaynst the.
Destroy them, O God: let them fall from their counsels: cast them out for the multitude of their iniquities, because they haue rebelled against thee.
Destroy thou them O Lord, let them perishe through their owne counsailes: cast them out in the multitude of their vngodlinesse, for they haue rebelled against thee.
Destroy thou them, O God; let them fall by their own counsels; cast them out in the multitude of their transgressions; for they have rebelled against thee.
Declare them guilty, O God, Let them fall from their own counsels, In the abundance of their transgressions Drive them away, Because they have rebelled against Thee.
Hold them guilty, O God; Let them fall by their own counsels; Thrust them out in the multitude of their transgressions; For they have rebelled against thee.
Hold them guilty, O God; Let them fall by their own counsels; Thrust them out in the multitude of their transgressions; For they have rebelled against thee.
Send them to destruction, O Lord; let their evil designs be the cause of their fall; let them be forced out by all their sins; because they have gone against your authority.
Hold them guilty, God. Let them fall by their own counsels; Thrust them out in the multitude of their transgressions, for they have rebelled against you.
Condemn them, O God! May their own schemes be their downfall! Drive them away because of their many acts of insurrection, for they have rebelled against you.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9 For det er ingen troskap i deres munn. Deres hjerte er ødeleggelse. Deres strupe er en åpen grav. De smigrer med tungen.
11 Ikke drep dem, for at mitt folk ikke skal glemme. Spre dem med din makt, og slå dem ned, Herre, vårt skjold.
12 For synden i deres munn, og ordene på deres lepper, la dem bli fanget i sin stolthet, for de forbannelser og løgner de ytrer.
9 Når det gjelder dem som omgir meg, La uretten fra deres egne lepper dekke dem.
10 La brennende kull falle over dem. La dem bli kastet i ilden, I dype groper, slik at de aldri reiser seg.
18 Sannelig, Du setter dem på glatte steder. Du kaster dem ned i ødeleggelse.
19 Hvor plutselig blir de tilintetgjort! De blir fullstendig feid bort av skrekk!
22 La et skrik høres fra deres hus, når du plutselig bringer en flokk over dem; for de har gravd en fallgruve for å ta meg, og skjult feller for mine føtter.
23 Men, Herre, du kjenner alle deres råd mot meg for å drepe meg; tilgi ikke deres ondskap, slett heller ikke ut deres synd fra ditt syn; men la dem bli slått ned foran deg; handle med dem i din vredes tid.
15 La døden komme plutselig over dem. La dem fare levende ned i dødsriket. For ondskap er i deres bolig, midt iblant dem.
7 Skal de unngå straff ved urett? I din vrede, fell folkene, Gud.
8 La ødeleggelsen komme over ham uventet. La hans nett, som han har skjult, fange ham selv. La ham falle i ødeleggelsen.
9 Du vil gjøre dem som en brennende ovn i din vredes tid. Herren vil sluke dem i sin vrede. Ilden skal fortære dem.
10 Du vil ødelegge deres etterkommere fra jorden, deres avkom blant menneskebarna.
11 For de planla ondt mot deg. De konspirerte mot deg uten å lykkes.
5 Gud vil også ødelegge deg for alltid. Han vil gripe deg og dra deg ut av teltet ditt, og rykke deg opp fra de levendes land. Selah.
24 Utøs din vrede over dem. La din brennende harme gripe dem.
25 La deres bosted være ødelagt. La ingen bo i deres telt.
27 Legg skyld til deres skyld. La dem ikke komme inn i din rettferd.
10 De skal bli overgitt til sverdets makt. De skal bli til sjakalmat.
3 Hvor lenge vil dere angripe en mann? Alle ønsker å styrte ham, som en vegg som heller, som et gjerde som vakler.
4 De har fullt og fast bestemt seg for å styrte ham fra hans høye forsete. De fryder seg i løgn. De velsigner med munnen, men i hjertet forbanner de. Selah.
6 Knus tennene deres, Gud, i munnen deres. Bryt ut de sterke tennene på de unge løvene, Yahweh.
7 La dem forsvinne som vann som renner bort. Når de spenner buen, la pilene deres bli sløve.
23 Men du, Gud, vil føre dem ned i ødeleggelsens grav. Blodtørstige og svikefulle menn skal ikke leve halve sine dager, men jeg vil stole på deg.
7 Men Gud vil skyte på dem. De vil plutselig bli truffet av en pil.
8 Deres egne tunger skal ødelegge dem. Alle som ser dem, vil riste på hodet.
11 Fordi de gjorde opprør mot Guds ord, og foraktet den Høyestes råd.
20 For de taler ondt mot deg. Dine fiender misbruker ditt navn.
11 Men la alle som søker tilflukt hos deg, juble; la dem alltid rope av glede, fordi du forsvarer dem. La dem også som elsker ditt navn, glede seg i deg.
65 Du vil gi dem hjertets hardhet, din forbannelse over dem.
66 Du vil forfølge dem i vrede, og ødelegge dem under Herrens himler.
9 De løfter sin munn mot himmelen. Deres tunge vandrer gjennom jorden.
5 Du har refset folkene. Du har ødelagt de onde. Du har utslettet deres navn for alltid.
6 Du vil ødelegge dem som taler løgner. Herren avskyr den blodtørstige og bedragerske mannen.
2 De onde jager de svake i sin arroganse; De blir fanget i sine egne listige planer.
4 Gi dem etter deres gjerninger, og etter ugudeligheten i deres handlinger. La dem få etter verkene av deres hender. Gjengjeld dem det de fortjener.
17 La dem bli skuffet og forvirret for alltid. Ja, la dem bli forvirret og gå til grunne;
9 David sier: "La deres bord bli en snare, en felle, en snublestein, og en gjengjeldelse for dem.
10 La deres øyne bli formørket så de ikke ser, og bøy alltid deres rygg."
7 Hans munn er full av forbannelser, svik og undertrykkelse. Under tungen hans er det ugagn og urett.
23 Han har brakt over dem deres egen ondskap, og han vil utslette dem for deres urett. Herren, vår Gud, vil utslette dem.
10 De lukker sine ufølsomme hjerter. Med munnen taler de hovmodig.
5 For de har rotet seg sammen med ett sinn. De danner en allianse mot deg.
5 De knuser ditt folk, Herre, og undertrykker din arv.
3 «La oss sprenge deres lenker, og kaste deres bånd fra oss.»
9 Uttrykket i deres ansikt vitner mot dem. De viser sin synd som i Sodoma. De skjuler det ikke. Ve deres sjel! For de har brakt katastrofe over seg selv.
7 De har brent din helligdom til grunnen. De har vanhelliget din navns bolig.
15 La dem være foran Herren til enhver tid, så han kan utslette minnet om dem fra jorden,
10 For mine fiender snakker om meg. De som venter på min sjel, sammensverger seg,