1 Korinterne 13:11
Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte som et barn, resonnerte som et barn; men da jeg ble voksen, la jeg bort det barnlige.
Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte som et barn, resonnerte som et barn; men da jeg ble voksen, la jeg bort det barnlige.
Da jeg var barn, talte jeg som et barn, forstod jeg som et barn, tenkte jeg som et barn; da jeg ble voksen, la jeg det barnslige av meg.
Da jeg var barn, talte jeg som et barn, jeg tenkte som et barn, jeg resonnerte som et barn. Da jeg ble voksen, la jeg av det barnslige.
Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte som et barn, resonnerte som et barn. Men da jeg ble voksen, la jeg bort det barnslige.
Da jeg var barn, talte jeg som et barn, forstod som et barn, tenkte som et barn; men da jeg ble mann, la jeg bort det barnslige.
Da jeg var gutt, talte jeg som en gutt, tenkte som en gutt, resonerte som en gutt; men da jeg ble mann, la jeg unna det som hørte barndommen til.
Da jeg var barn, talte jeg som et barn, forsto som et barn, tenkte som et barn; men da jeg ble voksen, la jeg bort de barnslige tingene.
Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte jeg som et barn, resonnementerte jeg som et barn; men da jeg ble voksen, la jeg av det barnslige.
Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte jeg som et barn, dømte jeg som et barn; men da jeg blev mann, avla jeg det barnslige.
Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte jeg som et barn, dømte jeg som et barn; men da jeg ble voksen, la jeg av det barnlige.
Da jeg var barn, talte jeg som et barn, jeg forsto som et barn, jeg tenkte som et barn; men da jeg ble voksen, la jeg bort det barnslige.
Da jeg var barn, talte jeg som et barn, forsto som et barn og tenkte som et barn; men da jeg ble voksen, kastet jeg bort det som var barnslig.
Da jeg var et barn, talte jeg som et barn, forstod som et barn, tenkte som et barn. Men da jeg ble mann, la jeg av det barnslige.
Da jeg var et barn, talte jeg som et barn, forstod som et barn, tenkte som et barn. Men da jeg ble mann, la jeg av det barnslige.
Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte jeg som et barn og forstod jeg som et barn. Men da jeg ble voksen, tok jeg avstand fra det barnslige.
When I was a child, I talked like a child, I thought like a child, I reasoned like a child. When I became an adult, I put the ways of childhood behind me.
Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte jeg som et barn, forstod jeg som et barn. Men da jeg ble mann, la jeg av det barnslige.
Da jeg var et Barn, talede jeg som et Barn, tænkte jeg som et Barn, dømte jeg som et Barn; men da jeg blev Mand, aflagde jeg det Barnagtige.
When I was a child, I spake as a child, I understood as a child, I thought as a child: but when I became a man, I put away childish things.
Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte jeg som et barn, resonnerte jeg som et barn; men da jeg ble voksen, la jeg av det barnslige.
When I was a child, I spoke as a child, I understood as a child, I thought as a child: but when I became a man, I put away childish things.
When I was a child, I spake as a child, I understood as a child, I thought as a child: but when I became a man, I put away childish things.
Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte som et barn, forsto som et barn. Men da jeg ble mann, la jeg av det barnslige.
Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte som et barn, dømte som et barn; men da jeg ble mann, la jeg av det barnslige.
Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte som et barn, forstod som et barn. Men da jeg ble voksen, la jeg det barnlige vekk.
When{G3753} I was{G2252} a child,{G3516} I spake{G2980} as{G5613} a child,{G3516} I felt{G5426} as{G5613} a child,{G3516} I thought{G3049} as{G5613} a child:{G3516} now{G1161} that{G3753} I am become{G1096} a man,{G435} I have put away{G2673} childish{G3516} things.{G3588}
When{G3753} I was{G2252}{(G5713)} a child{G3516}, I spake{G2980}{(G5707)} as{G5613} a child{G3516}, I understood{G5426}{(G5707)} as{G5613} a child{G3516}, I thought{G3049}{(G5711)} as{G5613} a child{G3516}: but{G1161} when{G3753} I became{G1096}{(G5754)} a man{G435}, I put away{G2673}{(G5758)} childish things{G3516}.
When I was a chylde I spake as a chylde I vnderstode as a childe I ymagened as a chylde. But assone as I was a man I put awaye childesshnes.
Whan I was a childe, I spake as a childe, I vnderstode as a childe, I ymagined as a childe. But as soone as I was a man, I put awaye childishnes.
When I was a childe, I spake as a childe, I vnderstoode as a childe, I thought as a childe: but when I became a man, I put away childish thinges.
When I was a chylde, I spake as a childe, I vnderstode as a childe, I imagined as a chylde: But assoone as I was a man, I put away chyldishnesse.
When I was a child, I spake as a child, I understood as a child, I thought as a child: but when I became a man, I put away childish things.
When I was a child, I spoke as a child, I felt as a child, I thought as a child. Now that I have become a man, I have put away childish things.
When I was a child, I spake as a child, I felt as a child, I thought as a child: now that I am become a man, I have put away childish things.
When I was a child, I spake as a child, I felt as a child, I thought as a child: now that I am become a man, I have put away childish things.
When I was a child, I made use of a child's language, I had a child's feelings and a child's thoughts: now that I am a man, I have put away the things of a child.
When I was a child, I spoke as a child, I felt as a child, I thought as a child. Now that I have become a man, I have put away childish things.
When I was a child, I talked like a child, I thought like a child, I reasoned like a child. But when I became an adult, I set aside childish ways.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9 For vi forstår stykkevis, og vi taler profetisk stykkevis.
10 Men når det fullkomne kommer, skal det som er stykkevis, ta slutt.
19 Men i menigheten vil jeg heller tale fem ord med min forstand, for å kunne lære andre, enn tusenvis av ord i en uforståelig tunge.
20 Brødre, vær ikke barn i forstand, men vær som barn i det onde; i forstand, vær voksne.
12 Nå ser vi i et speil, i en gåte; men da skal vi se ansikt til ansikt. Nå forstår jeg stykkevis, men da skal jeg forstå fullt ut, slik jeg også fullt ut er kjent.
13 inntil vi alle når fram til enheten i troen og i erkjennelsen av Guds Sønn, til en fullmoden mann, til et mål av fylden i Kristus.
14 Da skal vi ikke lenger være som barn som kastes hit og dit, drevet av enhver læres vind, bedratt av menneskers list og bedrag,
15 men i kjærlighet skal vi holde fast ved sannheten, og på alle måter vokse opp til ham som er hodet, Kristus.
1 Og jeg, brødre, kunne ikke tale til dere som til åndelige mennesker, men som til livets barn – som til barn i Kristus.
2 Med melk ga jeg dere næring, ikke med fast føde, for dere var ennå ikke i stand til det, og det er dere heller ikke nå.
3 For dere er fortsatt kjødelige, for der hvor det er misunnelse, strid og splittelser blant dere, er dere ikke da kjødelige og lever som mennesker?
12 for selv om dere etter tiden burde være lærere, trenger dere igjen at noen lærer dere de første prinsippene i Guds ord, og dere har blitt som de som trenger melk, og ikke fast føde,
13 for enhver som får melk, er uerfaren i rettferdighetens ord - for han er et barn,
14 den faste føden er for de fullvoksne, de som på grunn av bruken har trent sine sanser til å skjelne både godt og ondt.
1 Og jeg sier at så lenge arvingen er et barn, skiller han seg ikke fra en tjener, selv om han er herre over alt.
2 Men han er under oppsyn av formyndere og forvaltere inntil den tiden faren har bestemt.
3 Slik var det også med oss da vi var barn, under verdens grunnkrefter som vi var treller under.
14 Som lydige barn, la dere ikke lenger lede av de begjær dere hadde da dere levde i uvitenhet,
2 Men jeg har roet og stilnet min sjel, som et barn som er avvent hos sin mor; som et avvent barn er min sjel hos meg.
10 Fjern sorg fra hjertet ditt, og hold det onde borte fra kroppen din, for ungdom og oppvekst er forfengelighet!
2 Jesus kalte et barn til seg og stilte det midt iblant dem,
3 og sa: 'Sannelig, jeg sier dere: Hvis dere ikke vender om og blir som barn, kommer dere ikke inn i himmelriket.'
4 Den som ydmyker seg som dette barnet, er den største i himmelriket.
1 Legg da bort all ondskap, all svik, hykleri, misunnelse og all baktalelse.
2 Som nyfødte barn skal dere lengte etter den rene melk fra Ordet, så dere kan vokse ved den.
13 dette taler vi også om, ikke med ord som mennesker lærer, men i ord lært av Den Hellige Ånd, der vi sammenligner åndelige ting med åndelige ting.
14 Og det naturlige menneske tar ikke imot de ting som hører til Guds Ånd, for de er dårskap for ham, og han kan ikke kjenne dem, fordi de vurderes åndelig;
17 Sannelig, jeg sier dere: Den som ikke tar imot Guds rike som et lite barn, kommer ikke inn i det.'
15 sannelig sier jeg dere, den som ikke mottar Guds rike som et barn, kommer ikke inn i det.'
11 Selv ved sine handlinger blir en ungdom kjent, om hans handlinger er rene og rette.
15 La oss da, så mange som er fullkomne, tenke slik, og hvis dere tenker annerledes i noe, skal Gud også åpenbare dette for dere.
6 Selv om jeg er uerfaren i tale, er jeg det ikke i kunnskap; i alt har vi vært tydelige for dere.
22 Dere skal legge av den gamle mennesket som hører til den tidligere livsførselen og er fordervet ved bedragerske lyster,
10 Dere har ikledd dere det nye, som fornyes til kunnskap etter bildet av han som har skapt det.
6 Veiled en ung mann på hans vei, også når han blir gammel vil han ikke avvike fra den.
15 og fordi du fra barndommen har kjent de hellige skrifter, som kan gjøre deg vis til frelse, ved troen i Kristus Jesus;
9 Hvem skal han lære kunnskap? Og hvem skal han gi forståelse av budskapet? De avvent fra melk, de tatt fra brystene,
28 Og nå, små barn, bli i ham, så vi kan ha frimodighet når han åpenbares, og ikke bli skamfulle for ham ved hans komme.
15 Som til forstandige taler jeg; døm selv om det jeg sier.
1 Om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, er jeg blitt som en lydende malm eller en klingende bjelle.
7 Blant dem vandret også dere før, da dere levde i dem.
13 Brødre, jeg regner ikke meg selv for å ha grepet det, men én ting gjør jeg: jeg glemmer det som er bak og strekker meg ut etter det som er foran,
21 Mine barn, hold dere borte fra avgudene! Amen.
12 Natten er nesten over, og dagen er nær. La oss derfor legge bort mørkets gjerninger og ta på oss lysets rustning.
6 Disse tingene, brødre, har jeg overført på meg selv og Apollos for deres skyld, så dere kan lære av oss å ikke tenke utover det som står skrevet, slik at ingen av dere skal bli oppblåste, den ene overfor den andre.
33 Mine barn, jeg skal være hos dere bare en liten stund til. Dere vil søke meg, og som jeg sa til jødene, sier jeg nå til dere: Dit jeg går, kan dere ikke komme.
1 Når det gjelder de åndelige gaver, brødre, vil jeg ikke at dere skal være uvitende.
17 Det jeg sier nå, sier jeg ikke som Herren ville sagt det, men i dumskap, i denne selvsikkerheten av å rose.
2 Mine kjære, nå er vi Guds barn, og det er ennå ikke blitt åpenbart hva vi skal være. Men vi vet at når han blir åpenbart, skal vi bli like ham, for vi skal se ham som han er.
2 Om noen mener han vet noe, har han ennå ikke kjent det slik han bør kjenne det.