1 Korinterbrev 8:2
Om noen mener han vet noe, har han ennå ikke kjent det slik han bør kjenne det.
Om noen mener han vet noe, har han ennå ikke kjent det slik han bør kjenne det.
Og om noen mener at han vet noe, vet han ennå ikke slik han burde vite.
Den som mener at han vet noe, har ennå ikke forstått det slik han burde forstå det.
Men om noen mener at han vet noe, har han ennå ikke lært å kjenne det slik en bør.
Og dersom noen tror at han vet noe, vet han ennå ikke slik som han burde.
Men dersom noen mener at han vet noe, så har han ikke forstått det slik han burde.
Og hvis noen tror at han kjenner noe, vet han ikke noe som han burde vite.
Hvis noen tror at de vet noe, har de ennå ikke forstått det slik de burde.
Og hvis noen mener at han vet noe, vet han intet ennå som han burde vite.
Hvis noen mener at han vet noe, har han ennå ikke forstått det slik han burde.
Og hvis noen mener at han vet noe, vet han ingenting ennå, slik han burde vite.
Om noen tror at han vet noe, vet han ikke det han egentlig burde vite.
Hvis noen mener å kjenne noe, vet han ennå ikke noe slik han burde vite.
Hvis noen mener å kjenne noe, vet han ennå ikke noe slik han burde vite.
Hvis noen tror at han vet noe, har han ennå ikke kjent det slik han burde.
If anyone thinks they know something, they do not yet know as they ought to know.
Hvis noen tror at han vet noe, kjenner han det ennå ikke slik han burde kjenne det.
men dersom Nogen tykkes sig at vide Noget, han haver endnu aldrig vidst Noget saaledes, som det bør sig at vide;
And if any man think that he knoweth any thing, he knoweth nothing yet as he ought to know.
Hvis noen tror at han vet noe, så vet han ennå ikke slik som han burde vite.
And if anyone thinks that he knows anything, he knows nothing yet as he ought to know.
And if any man think that he knoweth any thing, he knoweth nothing yet as he ought to know.
Hvis noen mener at han vet noe, vet han fortsatt ikke som han burde vite.
Om noen mener at han vet noe, så vet han ennå ikke slik han burde vite.
Hvis noen tenker at han har kunnskap, har han ennå ikke den rette kunnskapen om noe.
{G1161} If{G1487} any man{G5100} thinketh{G1380} that he knoweth{G1492} anything,{G5100} he knoweth{G1097} not{G3762} yet{G3764} as{G2531} he ought{G1163} to know;{G1097}
And{G1161} if any man{G1536} think{G1380}{(G5719)} that he knoweth{G1492}{(G5760)} any thing{G5100}, he knoweth{G1097}{(G5758)} nothing{G3762} yet{G3764} as{G2531} he ought{G1163}{(G5748)} to know{G1097}{(G5629)}.
If eny man thinke that he knoweth eny thinge he knoweth nothynge yet as he ought to knowe.
Neuertheles yf eny ma thinke yt he knoweth eny thinge, he knoweth not yet how he oughte to knowe.
Nowe, if any man thinke that hee knoweth any thing, hee knoweth nothing yet as hee ought to knowe.
If any man thynke that he knoweth any thing, he knoweth nothing yet as he ought to know.
And if any man think that he knoweth any thing, he knoweth nothing yet as he ought to know.
But if anyone thinks that he knows anything, he doesn't yet know as he ought to know.
If any man thinketh that he knoweth anything, he knoweth not yet as he ought to know;
If any man thinketh that he knoweth anything, he knoweth not yet as he ought to know;
If anyone seems to himself to have knowledge, so far he has not the right sort of knowledge about anything;
But if anyone thinks that he knows anything, he doesn't yet know as he ought to know.
If someone thinks he knows something, he does not yet know to the degree that he needs to know.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Når det gjelder mat ofret til avguder, vet vi at vi alle har kunnskap; men kunnskap gjør stolt, mens kjærlighet bygger opp.
3 Men om noen elsker Gud, er han kjent av Gud.
4 Når det gjelder å spise noe som er ofret til avguder, vet vi at en avgud ikke er noe i verden, og at det ikke finnes noen annen Gud enn én.
3 For hvis noen mener seg å være noe, men ikke er noe, bedrager han seg selv.
37 Hvis noen mener seg å være profet eller åndelig, la ham erkjenne at det jeg skriver til dere, er Herrens påbud.
38 Men hvis noen er uviten, la ham være uviten.
10 Men for oss har Gud åpenbart dette ved sin Ånd, for Ånden gransker alle ting, selv Guds dyp.
11 For hvem blant mennesker vet hva som er i mennesket, bortsett fra ånden i mennesket? Slik vet ingen hva som er i Gud, bortsett fra Guds Ånd.
7 Men denne kunnskapen er ikke i alle mennesker; noen, med samvittighet for avguden inntil nå, spiser det som noe ofret til avguder, og deres samvittighet, som er svak, blir besmittet.
8 Men mat gir oss ikke nærhet til Gud, om vi spiser, er vi ikke bedre; og om vi ikke spiser, mangler vi ikke noe.
9 Men pass på at denne friheten ikke blir til en snublestein for de som er svake.
10 For hvis noen ser deg som har kunnskap, spise i et avgudstempel, blir ikke hans, som er svak, samvittighet styrket til å spise det som er ofret til avguder?
11 Og den svake bror, som Kristus døde for, går tapt på grunn av din kunnskap.
14 Og det naturlige menneske tar ikke imot de ting som hører til Guds Ånd, for de er dårskap for ham, og han kan ikke kjenne dem, fordi de vurderes åndelig;
15 men den som er åndelig, dømmer alt, og han selv blir ikke dømt av noen;
16 for hvem har kjent Herrens sinn, så han kan undervise Ham? Men vi har Kristi sinn.
18 La ingen bedra seg selv; hvis noen blant dere anser seg selv som vis i denne tidsalder, la ham bli en narr, så han kan bli vis.
19 For denne verdens visdom er dårskap for Gud, for det står skrevet: 'Han fanger de vise i deres kløktighet.'
20 Og igjen: 'Herren kjenner de vises tanker, at de er forfengelige.'
21 La derfor ingen rose seg av mennesker, for alt er deres,
6 Disse tingene, brødre, har jeg overført på meg selv og Apollos for deres skyld, så dere kan lære av oss å ikke tenke utover det som står skrevet, slik at ingen av dere skal bli oppblåste, den ene overfor den andre.
4 er han oppblåst av stolthet, uten å vite noe, men er opptatt av spørsmål og ordstrider, hvorav det oppstår misunnelse, strid, baktalelse, onde mistanker,
4 For jeg er ikke bevisst noe galt hos meg selv, men det innebærer ikke at jeg er rettferdiggjort. Herren er den som dømmer meg.
8 Den som ikke elsker, har ikke kjent Gud, for Gud er kjærlighet.
9 For vi forstår stykkevis, og vi taler profetisk stykkevis.
3 På dette vet vi at vi kjenner ham: Hvis vi holder hans bud.
4 Den som sier: 'Jeg kjenner ham', men ikke holder hans bud, er en løgner, og sannheten er ikke i ham.
9 Hva vet du som vi ikke vet? Forstår du noe vi ikke gjør?
2 Jeg vet like mye som dere gjør. Jeg er ikke mindre enn dere.
8 for når disse ting finnes hos dere og vokser, vil de ikke gjøre dere uvirksomme eller ufruktbare i kunnskapen om vår Herre Jesus Kristus,
9 for den som mangler disse ting er blind, korthugget, og har glemt utrenselsen av sine gamle synder;
7 For han vet ikke hva som vil skje; for når det skal skje, hvem kan fortelle ham det?
15 La oss da, så mange som er fullkomne, tenke slik, og hvis dere tenker annerledes i noe, skal Gud også åpenbare dette for dere.
12 Nå ser vi i et speil, i en gåte; men da skal vi se ansikt til ansikt. Nå forstår jeg stykkevis, men da skal jeg forstå fullt ut, slik jeg også fullt ut er kjent.
12 Derfor, den som mener han står, la ham passe seg så han ikke faller.
17 Den som vet hva godt han burde gjøre, men ikke gjør det, han synder.
2 Og om jeg har profetisk gave og kjenner alle hemmeligheter og all kunnskap, og har all tro så jeg kan flytte fjell, men ikke har kjærlighet, da er jeg ingenting.
9 De er alle klare for den forstandige, Og opprette for dem som finner kunnskap.
7 de ønsker å være lærere av loven, men forstår verken hva de sier eller hva de hevder.
7 Ser dere på de ytre ting? Hvis noen stoler på at han hører Kristus til, la ham tenke dette på nytt, at slik som han hører Kristus til, så hører også vi til Kristus.
16 Derfor kjenner vi fra nå av ingen etter kjødet; enda om vi har kjent Kristus etter kjødet, kjenner vi ham nå slik ikke lenger.
1 Når det gjelder de åndelige gaver, brødre, vil jeg ikke at dere skal være uvitende.
6 Selv om jeg er uerfaren i tale, er jeg det ikke i kunnskap; i alt har vi vært tydelige for dere.
9 (For vi er av i går og vet ingenting, for våre dager på jorden er en skygge.)
16 Igjen sier jeg, la ingen tro at jeg er en dåre; men hvis dere gjør det, motta meg som en dåre, så jeg også kan rose meg litt.
7 som alltid lærer, men aldri kan komme til sannhetens erkjennelse,
7 Tenk over det jeg sier, for Herren vil gi deg innsikt i alt.
18 og kjenner Hans vilje, og godkjenner de bedre ting, da du er opplært av loven.
19 Og du har tillit til at du er en veileder for de blinde, et lys for dem som er i mørke,
11 Han kjenner menneskenes tanker, at de er tomhet.