Jesaia 42:11
Ødemarken og dens byer skal løfte røsten, byene som Kedar bor i. Innbyggerne i Sela skal synge, fra fjellenes topper roper de.
Ødemarken og dens byer skal løfte røsten, byene som Kedar bor i. Innbyggerne i Sela skal synge, fra fjellenes topper roper de.
La ørkenen og byene der løfte røsten, landsbyene hvor Kedar bor. La de som bor på klippen synge, la dem rope fra fjelltoppene.
Ørkenen og byene der skal stemme i, landsbyene der Kedar bor. De som bor i Sela, skal juble; fra fjelltoppene skal de rope høyt.
Ørkenen og dens byer skal løfte røsten, landsbyene der Kedar bor. De som bor i Sela, skal juble; fra fjelltoppene skal de rope høyt.
Ørkenen og dens byer skal løfte stemmene, førene som bor i Kedar. De som bor på fjellene skal juble av glede, fra fjelltoppene skal de rope høyt.
La ørkenen og dens byer løfte sin stemme, landsbyene der Kedar bor, la klippens innbyggere synge, la dem rope fra fjellets topp.
La ørkenen og byene heve sin stemme, landsbyene hvor Kedar bor: la innbyggerne av klippene synge, og la dem rope fra toppen av fjellene.
Ørkenen og dens byer skal løfte stemmen, også byene der Kedar bor; de som bor på klippen skal juble, de skal rope fra fjelltoppene.
Ødemarken og dens byer skal løfte røsten, boplassene hvor Kedar bor. De som bor på fjellet skal juble, og de skal rope fra fjelletopper.
La ødemarken og dens byer heve sin røst, landsbyene som Kedar bor i: la de som bor på klippen synge, la dem rope fra fjelltoppene.
La ørkenen og dens byer løfte sin røst, og landsbyene i Kedar; la de som bor på fjellene synge, og la dem rope fra fjelltopper.
La ødemarken og dens byer heve sin røst, landsbyene som Kedar bor i: la de som bor på klippen synge, la dem rope fra fjelltoppene.
Ørkenen og dens byer skal løfte sin røst, bosetningene der Kedar bor. De som bor på klippen, skal rope av glede, og fra fjellenes topp skal de rope.
Let the wilderness and its cities lift up their voices, along with the villages where Kedar lives. Let the inhabitants of the rock sing for joy; let them shout from the top of the mountains.
Ørkenen og dens byer skal løfte sin røst, landsbyene der Kedar bor. De som bor i Sela skal juble, de skal rope fra fjelltoppene.
Ørken og dens Stæder skulle opløfte (Røsten, ja) Byer, som Kedar beboer; de skulle synge (med Fryd), som boe paa en Klippe, de skulle raabe fra Bjergenes Top.
Let the wilderness and the cities thereof lift up their voice, the villages that Kedar doth inhabit: let the inhabitants of the rock sing, let them shout from the top of the mountains.
La ørkenen og dens byer løfte røsten, landsbyene hvor Kedar bor; la Sela-invånerne synge, la dem rope fra fjelltoppene.
Let the wilderness and its cities lift up their voice, the villages that Kedar inhabits: let the inhabitants of the rock sing, let them shout from the top of the mountains.
Let the wilderness and the cities thereof lift up their voice, the villages that Kedar doth inhabit: let the inhabitants of the rock sing, let them shout from the top of the mountains.
La ørkenen og dens byer løfte opp sine røster, landsbyene hvor Kedar bor; la dem som bor på Sela synge, la dem rope fra fjelltoppene.
La ørkenen og dens byer løfte opp sin røst, de landsbyene som Kedar bebor; la Sela's innbyggere synge, la dem rope fra fjelltoppene.
La ødelandet og dets flokker gledes, la teltsirkler av Kedar juble; la folket i steinlandene rope av glede, fra fjellten toppen la dem lyde en gledessang.
Let the wilderness{H4057} and the cities{H5892} thereof lift up{H5375} [their voice], the villages{H2691} that Kedar{H6938} doth inhabit;{H3427} let the inhabitants{H3427} of Sela{H5553} sing,{H7442} let them shout{H6681} from the top{H7218} of the mountains.{H2022}
Let the wilderness{H4057} and the cities{H5892} thereof lift up{H5375}{(H8799)} their voice, the villages{H2691} that Kedar{H6938} doth inhabit{H3427}{(H8799)}: let the inhabitants{H3427}{(H8802)} of the rock{H5553} sing{H7442}{(H8799)}, let them shout{H6681}{(H8799)} from the top{H7218} of the mountains{H2022}.
Let the wildernes with hir cities lift vp hir voyce, the townes also that be in Cedar. Let them be glad that syt vpon rockes of stone, and let them crie downe from the hie mountaynes:
Let the wildernesse and the cities thereof lift vp their voyce, the townes that Kedar doeth inhabite: let the inhabitants of the rocks sing: let them shoute from the toppe of the mountaines.
Let the wildernesse with the cities lift vp her voyce, the townes also that they of Cedar dwell in: let them be glad that sit vpon rockes of stone, and let them crye downe from the high mountaines,
Let the wilderness and the cities thereof lift up [their voice], the villages [that] Kedar doth inhabit: let the inhabitants of the rock sing, let them shout from the top of the mountains.
Let the wilderness and the cities of it lift up [their voice], the villages that Kedar does inhabit; let the inhabitants of Sela sing, let them shout from the top of the mountains.
Let the wilderness and the cities thereof lift up [their voice], the villages that Kedar doth inhabit; let the inhabitants of Sela sing, let them shout from the top of the mountains.
Let the wilderness and the cities thereof lift up `their voice', the villages that Kedar doth inhabit; let the inhabitants of Sela sing, let them shout from the top of the mountains.
Let the waste land and its flocks be glad, the tent-circles of Kedar; let the people of the rock give a glad cry, from the top of the mountains let them make a sound of joy.
Let the wilderness and its cities raise their voices, with the villages that Kedar inhabits. Let the inhabitants of Sela sing. Let them shout from the top of the mountains!
Let the wilderness and its cities shout out, the towns where the nomads of Kedar live! Let the residents of Sela shout joyfully; let them shout loudly from the mountaintops.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12 De gir Jehovah ære, og på øyene forkynner de hans pris.
10 Syng en ny sang til Jehova, hans pris fra jordens ende, dere som går ned til havet, og dets fylde, øyene og deres innbyggere.
14 De løfter opp sin stemme, de synger om Herrens storhet, de roper høyt fra havet.
1 Ørkenen og det tørre land gleder seg, og ørkenen jubler og blomstrer som en rose.
2 Den blomstrer og fryder seg med jubel og sang. Libanons prakt er gitt til den, Karmel og Sarons skjønnhet. De ser Jehovas ære, vår Guds herlighet.
13 Syng, himler, og gled deg, jord! Bryt ut i jubel, fjell! For Herren har trøstet sitt folk, og Han forbarmer seg over sine nødlidende.
8 Herrens stemme ryster ørkenen, Herren ryster Kadesj-ørkenen.
32 Rikene på jorden, syng for Gud, pris Herren. Selah.
12 Ødemarkens beitemarker drypper, og høydens glede kler seg på.
32 Havet bruser med sitt innhold, åkeren jubler, og alt som er på den,
14 for alle høye fjell og for alle opphøyede høyder,
11 Himmelen skal glede seg, og jorden fryde seg, havet og dets fylde skal bruse.
12 Marken skal juble, alt som er på den, da skal alle trærne i skogen synge.
7 Hele verden er blitt rolig og stille, de har kommet i sang.
6 De må bo i skremmende daler, i hull i jorden og fjellsprekker.
11 Gled deg, Sions berg, døtrene av Juda fryder seg, på grunn av dine dommer.
11 Syng lovsang til Jehova, som bor i Sion, forkynn blant folkene hans gjerninger.
23 Syng, himmel, for Herren har gjort det, rop, jordens dyp, bryt ut, fjell, i sang, skog og hvert tre i den! For Herren har gjenløst Jakob, og i Israel viser han sin herlighet.
29 Sang skal være for dere som i en natt helliget til fest, Og hjertets glede som den som går med pipe, For å gå inn til Herrens fjell, Til Israels klippe.
6 Fjell, at dere hopper som værer! Åser, som lam!
7 Havet og alt som fyller det bruser, verden og alle som bor der.
8 Elver klapper i hendene, fjellene jubler sammen.
12 Med glede skal dere dra ut, og med fred skal dere føres fram. Fjellene og haugene skal bryte ut i jubel foran dere, og alle trær på marken skal klappe i hendene.
11 Ved ropene fra vannstedene skal de fortelle om Herrens rettferdige gjerninger, Hans rettferdige handlinger i Israels landsbyer, deretter hersket Herrens folk ved portene.
9 Fjell og alle høyder, Frukttrær og alle sedertre,
21 for å gå inn i fjellhulene og kløftene i klippene, for Herrens frykt og hans herlighets prakt, når han reiser seg for å skremme jorden.
7 Alle Keds flokk samles til deg, Nebajots værer står til din tjeneste. De kommer behagelig på mitt alter, og jeg skal gjøre mitt vakre hus enda vakrere.
11 Jeg gjør alle mine fjell til veier, og mine veier skal bli opphøyet.
4 Jordens alle kanter, rop av glede for Herren! Bryt ut og syng av glede, syng lovsang.
3 For Herren har trøstet Sion, Han har trøstet alle hennes ruinplasser, og gjort hennes ødemark som Eden og hennes ørken som Herrens hage. Glede og fryd finnes i henne, takksigelser og sangens lyd.
10 Gå gjennom portene, gå gjennom! Rydd veien for folket! Bygg opp, bygg opp veibanen, rens den for steiner, løft opp et banner for folkene.
3 Hør, dere konger; lytt, dere fyrster. Jeg vil synge, jeg vil lovprise Herren, Israels Gud.
4 Herre, når du gikk ut fra Seir, da du steg opp fra Edoms mark, skalv jorden, og himlene dryppet, ja, skyene lot vann dryppe.
28 Om Kedar og rikene i Hazar, som Nebukadnesar, kongen av Babel, har slått: Så sier Herren: Reis dere, dra opp mot Kedar, og herj østens sønner.
28 Forlat byene og bo i klippene, dere innbyggere i Moab, vær som en due som bygger rede ved kanten av en brønn.
12 Unge menn og også jomfruer, Gamle menn sammen med unge,
10 For fjellene løfter jeg gråt og klage, og for ørkenens boliger en sørgesang. For de er brent opp uten noen som går forbi, og de har ikke hørt lyden av buskap. Fra himmelens fugler til dyrene har de flyktet, de har gått bort.
5 Ve meg, for jeg bor i Mesech, jeg lever blant teltene i Kedar.
9 Bryt ut i jubel og syng sammen, Jerusalems ruiner, for Herren har trøstet sitt folk, han har gjenløst Jerusalem.
10 For gå over til kystene av Kittim og se, og send til Kedar og overvei nøye, og se om noe slikt har skjedd.
2 Israel gleder seg i sin skaper, Sions sønner fryder seg i sin konge.
4 Fjellene hoppet som værer, åsene som lam.
6 Rop høyt og syng, du som bor i Sion, for stor er Israels Hellige midt iblant deg!'
3 En røst roper: Rydd i ørkenen vei for Herren, gjør i ødemarken en jevn vei for vår Gud.
19 Til deg, Herre, roper jeg, for ilden har fortært de vakre engene i ødemarken, og en flamme har brent opp alle trær i marken.
30 Og du skal profetere for dem alle disse ordene, og si til dem: Herren brøler fra det høye sted, og fra sin hellige bolig lar han høre sin røst, han brøler sannelig mot sin bolig, et rop som av folk som tråkker druer, Gud gir svar til alle i landet.
2 Fra landets ende roper jeg til deg, i mitt hjertes svakhet. Du leder meg til en klippe som er høyere enn meg.
2 Lovpris Hans navns ære, gjør Hans pris ærerik!
15 og med det ypperste av eldgamle fjell, og med det kostbare av evige åser,
4 skal dere, Israels fjell, høre Herrens ord: Så sier Herren Gud til fjell og hauger, til elver og daler, til de ødelagte og forlatte stedene og byene som har blitt til rov og spott for resten av folkene rundt omkring.