Jobs bok 2:8
Job tok et potteskår og skrapte seg med det mens han satt i asken.
Job tok et potteskår og skrapte seg med det mens han satt i asken.
Han tok et potteskår for å skrape seg med og satte seg ned i asken.
Han tok seg et potteskår for å skrape seg med, der han satt i asken.
Han tok seg et potteskår for å skrape seg med, og han satt i asken.
Job tok et stykke skrap for å skrape seg, mens han satt i støvet.
Og han tok seg et potteskår for å skrape seg med det mens han satt i asken.
Og han tok en skår av et leirkar for å skrape seg, og han satte seg ned blant asken.
Og Job tok et potteskår for å skrape seg med mens han satt midt i asken.
Job tok et potteskår for å skrape seg med, der han satt i asken.
Og han tok seg en potteskår for å skrape seg med, mens han satt blant asken.
Job tok seg en pottebit for å skrape seg med, og han satt blant asken.
Og han tok seg en potteskår for å skrape seg med, mens han satt blant asken.
Job tok en gamle potteskår for å skrape seg med, der han satt midt i asken.
Then Job took a piece of broken pottery to scrape himself as he sat among the ashes.
Job tok et potteskår for å skrape seg med, mens han satt i asken.
Og han tog sig et Potteskaar til at skrabe sig dermed, og han sad midt i Asken.
And he took him a potsherd to scrape himself withal; and he sat down among the ashes.
Og han tok seg et potteskår for å skrape seg med, og han satte seg ned blant asken.
And he took a potsherd to scrape himself with, and he sat down among the ashes.
And he took him a potsherd to scrape himself withal; and he sat down among the ashes.
Han tok seg et potteskår for å skrape seg med mens han satt blant asken.
Og han tok en pottskår for å skrape seg med, og han satt blant asken.
Og han tok et knust stykke av et krus, og sittende i støvet, gned han seg med dets skarpe kant.
And he took{H3947} him a potsherd{H2789} to scrape{H1623} himself therewith; and he sat{H3427} among{H8432} the ashes.{H665}
And he took{H3947}{(H8799)} him a potsherd{H2789} to scrape{H1623}{(H8692)} himself withal; and he sat down{H3427}{(H8802)} among{H8432} the ashes{H665}.
so that he sat vpon the grounde in the asshes, and scraped of the etter off his sores with a potsherde.
And he tooke a potsharde to scrape him, and he sate downe among the ashes.
And he toke a potsharde to scrape hym: and he sat downe among the asshes.
And he took him a potsherd to scrape himself withal; and he sat down among the ashes.
He took for himself a potsherd to scrape himself with, and he sat among the ashes.
And he took him a potsherd to scrape himself therewith; and he sat among the ashes.
And he took him a potsherd to scrape himself therewith; and he sat among the ashes.
And he took a broken bit of a pot, and, seated in the dust, was rubbing himself with the sharp edge of it.
He took for himself a potsherd to scrape himself with, and he sat among the ashes.
Job took a shard of broken pottery to scrape himself with while he was sitting among the ashes.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2 Herren spurte Anklageren: 'Hvor kommer du fra?' Anklageren svarte Herren: 'Fra å streife omkring på jorden.'
3 Herren sa til Anklageren: 'Har du lagt merke til min tjener Job? Det finnes ingen som ham på jorden, en fullkommen og rettskaffen mann som frykter Gud og vender seg bort fra det onde. Han holder fortsatt fast på sin integritet, selv om du har oppmuntret meg til å ødelegge ham uten grunn.'
4 Anklageren svarte Herren: 'Hud for hud! Alt en mann eier, vil han gi for sitt liv.
5 Men strekk ut hånden din og rør ved hans ben og kjøtt, og han vil nok forbanne deg ansikt til ansikt.'
6 Herren sa til Anklageren: 'Se, han er i din hånd, men spar livet hans.'
7 Så forlot Anklageren Herrens nærvær og slo Job med vonde sår fra hode til fotsåle.
19 Han kaster meg i søle, og jeg er blitt som støv og aske.
9 Hans kone sa til ham: 'Holder du enda fast på din integritet? Forbann Gud og dø!'
10 Men han svarte henne: 'Du taler som en av de tåpelige kvinnene. Skal vi ta imot det gode fra Gud og ikke det vonde?' Job syndet ikke med sine lepper i alt dette.
20 Da reiste Job seg, rev sin kappe, klippet av håret og kastet seg på jorden og tilba.
21 Han sa: 'Naken kom jeg ut av min mors liv, og naken skal jeg vende tilbake. Herren gav, og Herren tok. Velsignet være Herrens navn.'
6 Derfor forakter jeg det og angrer i støv og aske.
7 Og etter at Herren hadde talt disse ord til Job, sa Herren til Elifas fra Teman: 'Min vrede er tent mot deg og dine to venner, for dere har ikke talt rett om meg, som min tjener Job har gjort.
8 Ta derfor sju okser og sju værer, og gå til min tjener Job, og ofre et brennoffer for dere selv. Og min tjener Job skal be for dere, for jeg vil ta hensyn til ham så jeg ikke gjør noe dumt med dere, for dere har ikke talt rett om meg, som min tjener Job har gjort.
16 Og han har knust tennene mine med grus, han har dekket meg med aske.
6 En dag da Guds sønner kom for å tre fram for Herren, var også Anklageren blant dem.
7 Herren spurte Anklageren: 'Hvor kommer du fra?' Anklageren svarte Herren: 'Fra å streife omkring på jorden og vandre rundt på den.'
8 Da sa Herren til Anklageren: 'Har du lagt merke til min tjener Job? Det finnes ingen som ham på jorden. Han er hederlig og rettskaffen, frykter Gud og holder seg borte fra det onde.'
9 Anklageren svarte Herren: 'Er det uten grunn at Job frykter Gud?
10 Har Du ikke beskyttet ham, hans hus og alt han eier på alle kanter?
11 Du har velsignet hans henders verk, og hans eiendom har vokst i landet. Men rek bare ut Din hånd og rør ved alt han eier, så vil han sikkert forbanne Deg rett i ansiktet.'
12 Da sa Herren til Anklageren: 'Se, alt han eier er i din hånd, bare rør ikke ved ham selv.' Så gikk Anklageren bort fra Herrens åsyn.
15 Sekker har jeg sydd på huden min og valset i støvet min ære.
8 Og Herren sa til Moses og Aron: 'Ta fulle hender av sot fra en ovn, og Moses skal kaste det opp mot himmelen i Faraos nærvær,
9 og det skal bli til fint støv over hele Egyptens land, og det skal bli til byller som bryter ut med verk, på mennesker og dyr, i hele Egyptens land.'
10 De tok sot fra ovnen og stilte seg foran Farao, og Moses kastet det opp mot himmelen, og det ble til byller med verk på mennesker og dyr.
1 Og Job svarte og sa:
2 Hvor lenge skal dere plage min sjel og såre meg med ord?
31 fordyper Du meg likevel i forderv, og mine klær avskyr meg.
14 Og han har brutt det som en pottemakers kar, Knust - uten skånsel, Og det finnes ikke et skår igjen Til å ta ild fra bålet, Eller øse vann fra en brønn.
1 Etter dette åpnet Job munnen og forbannet sin dag.
2 Og Job svarte og sa:
9 For jeg har spist aske som brød, og blandet min drikke med tårer,
30 Under ham er det spisse lerkekubber; han sprer kvikksølv over slammet.
5 Huden min er kledd i mark og støv, min hud er skrumpet og avskyelig.
4 Han har slitt ut mitt kjøtt og min hud, han har knust mine bein.
1 Og Job svarte og sa:
3 Og Job svarte Herren og sa:
1 Og Job svarte og sa:
1 Da svarte Job og sa:
19 Han blir tuktet med smerter på sengen, og kjerubenes strid er utholdende.
1 Og Job svarte og sa:
13 Fra høyden har han sendt ild inn i mine bein, og det har beseiret meg. Han har lagt et nett for mine føtter, vendt meg om, gjort meg øde, syk hele dagen.
29 Han legger munnen i støvet, kanskje er det håp.
11 La kjelen stå tom på glørne, så kobberet blir varmt og glødende, og urenheten kan smelte i den, slik at rusten blir borte.
21 Ha medlidenhet, ha medlidenhet med meg, mine venner, for Guds hånd har slått meg.
6 Da budskapet nådde kongen av Ninive, reiste han seg fra tronen og tok av seg sin æresdrakt. Han kledde seg i sekkestrie og satte seg i aske.
1 Og Job fortsetter med å løfte sitt bilde, og sier:
11 Han avleder mine veier, han river meg i stykker, han gjør meg til en ødemark.
7 Hvem er som Job? Han drikker hån som vann,