Ordspråkene 31:21
Hun frykter ikke for sitt hus om vinteren, for hele hennes hus er kledd i skarlagen.
Hun frykter ikke for sitt hus om vinteren, for hele hennes hus er kledd i skarlagen.
Hun frykter ikke snø for sin husstand, for hele hennes husstand er kledd i skarlagen.
Hun frykter ikke snø for sitt hus, for hele hennes hus er kledd i skarlagen.
Hun frykter ikke for sin huslyd når det snør, for hele huset er kledd i skarlagen.
Hun frykter ikke for sitt hus når det snør, for hele hennes husstand har klær av skarlagen.
Hun frykter ikke for snøen for sitt hus; for hele hennes hus er kledd i skarlagen.
Hun er ikke redd for snø for familien sin; for hele husholdningen hennes er kledd i rødt.
Hun frykter ikke for snøen for sitt hus, for alle i hennes hus er kledd i skarlagen.
Hun frykter ikke for sitt hus når snøen kommer, for hele hennes hus er kledd i skarlagen.
Hun frykter ikke for snøen for sitt hus, for hele hennes hus er kledd i skarlagen.
Hun er ikke redd for snøen for sin husstand, for alle er iført røde klær.
Hun frykter ikke for snøen for sitt hus, for hele hennes hus er kledd i skarlagen.
Hun frykter ikke snø for sin husstand, for hele hennes hus er kledd i skarlagen.
She is not afraid for her household when it snows, for all of them are clothed in scarlet.
Hun frykter ikke for sitt hus når det snør, for alle i hennes hus er kledd i skarlagen.
Hun frygter ikke Sneen for sit Huus; thi alt hendes Huusfolk er beklædt med dobbelte (Klæder).
She is not afraid of the snow for her household: for all her household are clothed with scarlet.
Hun frykter ikke snøen for sin husstand, for hele hennes husstand er kledd i skarlagen.
She is not afraid of the snow for her household, for all her household are clothed in scarlet.
She is not afraid of the snow for her household: for all her household are clothed with scarlet.
Hun frykter ikke snøen for sitt hus, for hele hennes hus er kledd i skarlagen.
Hun frykter ikke for snøen for sitt hus; for hele hennes hus er kledd med skarlagen.
Hun frykter ikke snøen for sin familie, for alle i hennes hus er kledd i rødt.
She is not afraid of the snow for her household; For all her household are clothed with scarlet.
She feareth not yt the colde of wynter shal hurte hir house, for all hir housholde folkes are duble clothed.
She feareth not the snowe for her familie: for all her familie is clothed with skarlet.
She feareth not that the colde of wynter shall hurt her housholde, for all her housholde folkes are clothed with scarlet.
She is not afraid of the snow for her household: for all her household [are] clothed with scarlet.
She is not afraid of the snow for her household; For all her household are clothed with scarlet.
She is not afraid of the snow for her household; For all her household are clothed with scarlet.
She is not afraid of the snow for her household; For all her household are clothed with scarlet.
She has no fear of the snow for her family, for all those in her house are clothed in red.
She is not afraid of the snow for her household; for all her household are clothed with scarlet.
She would not fear for her household in winter, because all of her household were clothed with scarlet,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22Hun lager seg prydde tekkener, lin og purpur er hennes klær.
23Hennes mann er kjent i byens porter, der han sitter sammen med landets eldste.
24Linplagg lager hun og selger, og belter gir hun til kjøpmannen.
25Styrke og ære er hennes klær, og hun gleder seg over fremtiden.
26Hun åpner sin munn med visdom, og trofasthetens lære er på hennes tunge.
27Hun våker over sitt hus' veier, og spiser ikke latskapens brød.
28Hennes sønner har reist seg og kaller henne velsignet, hennes mann, og han priser henne,
29"Mange døtre har gjort det godt, men du overgår dem alle."
30Ynde er svikefull, og skjønnhet forgjengelig, men en kvinne som frykter Herren, skal roses.
31Gi henne av frukten av hennes hender, og hennes gjerninger roser henne i byens porter!
10Hvem finner en dyktig kvinne? Hennes verdi er langt over rubiner.
11Hennes manns hjerte stoler på henne, og han mangler ingen vinning.
12Hun gjør ham bare godt og ikke ondt, alle hennes livs dager.
13Hun søker ull og lin, og arbeider med glede med sine hender.
14Hun er som handelsmannens skip og bringer mat fra det fjerne.
15Hun står opp mens det ennå er natt, og gir mat til sitt hus, og en del til sine tjenestejenter.
16Hun vurderer en mark og kjøper den, av frukten av sitt arbeid planter hun en vingård.
17Hun omgjorder sine hofter med styrke og forsterker sine armer.
18Hun merker at hennes handel er god, hennes lampe slokkes ikke om natten.
19Hun strekker ut sin hånd til spolen, og hennes hender griper om vevstaven.
20Hun åpner sin hånd til den fattige, og rekker ut sine hender til den trengende.
19Hvis jeg ser noen uten klær gå til grunne, og ingen dekke til de trengende,
20har ikke hans hofter velsignet meg, og varmet seg med min saues ull?
11høylytt er hun og trassig, hennes føtter finner ikke ro i huset.
12Nå er hun ute på gaten, nå på torgene, og ved hvert hjørne ligger hun i bakhold.
15Hun er mer kostbar enn perler, og ingen av dine skatter kan sammenlignes med henne.
16Langt liv ligger i hennes høyre hånd, rikdom og ære i hennes venstre.
17Hennes veier er vennlige, og alle hennes stier fører til fred.
18Hun er et livets tre for dem som holder fast ved henne, og lykkelig er de som beholder henne.
1En klok kvinne bygger sitt hjem, mens en tåpelig river det ned med egne hender.
8Men hun forbereder om sommeren sin mat, Hun samler inn føden om høsten.
9Hun gir ditt hode en krans av nåde, hun gir deg en krone av skjønnhet.
13Kongens datter er full av herlighet, hennes klær er brodert med gull.
14I mange farger føres hun til kongen, jomfruer følger etter henne, hennes veil diges.
16Hennes unger har blitt hardføre uten hennes pleie, forgjeves er hennes strev, uten frykt.
7De lar de nakne overnatte uten klær, uten dekke i kulden.
25Alle kloke kvinner spant med sine hender og brakte spunnet garn av blått, purpur, skarlagen og fint lin.
10Hvem er hun som skinner som morgenen, vakker som månen, klar som solen, fryktinngytende som hærskarer med banner?
4En dyktig kvinne er en krone for sin ektemann, men den som skaper skam, er som råte i hans ben.
56Den mest vennlige og delikate kvinne blant dere, som aldri ville sette sålen av sin fot på bakken på grunn av delikatesse og subtilitet, vil få et ondt øye mot mannen av sin barm, mot sin sønn og datter.
9Bedre å bo på et hjørne av taket enn i hus med en kranglevoren kvinne.
14Hun sitter ved inngangen til sitt hus, på en trone på byens høye steder,
24Bedre å sitte på en takhjørnet enn å bo i hus med en stridbar kvinne.
21Hun sa: 'La det være som dere har sagt,' og hun sendte dem bort, og de dro. Hun bandt den skarlagens tråden til vinduet.
14Hus og rikdom er fedrenes arv, men en forstandig kone er fra Herren.
6Forlat henne ikke, så bevarer hun deg; elsk henne, så vokter hun deg.
3Din kone er som en fruktbar vinranke ved sidene av ditt hus, dine sønner som unge oliventrær rundt ditt bord.
18Hun hadde en lang kappe på seg, for slik gikk kongens døtre, de som var jomfruer, kledd. Hans tjener kastet henne ut og boltet døren etter henne.
21Hun ledet ham bort med sin mengde av ord, med sine smigrende lepper tvang hun ham.
23En avskydd kvinne når hun regjerer, og en tjenestepike som etterfølger sin frue.