Romerbrevet 3:5
Men hvis vår urettferdighet fremhever Guds rettferdighet, hva skal vi da si? Er Gud urettferdig når han utøser sin vrede? (Jeg taler på menneskelig vis)
Men hvis vår urettferdighet fremhever Guds rettferdighet, hva skal vi da si? Er Gud urettferdig når han utøser sin vrede? (Jeg taler på menneskelig vis)
Men hvis vår urett fremhever Guds rettferdighet, hva skal vi da si? Er Gud urettferdig som utøver straff? (jeg taler menneskelig)
Men dersom vår urett framhever Guds rettferdighet, hva skal vi da si? Er Gud urettferdig når han lar vreden komme? (Jeg taler på menneskevis.)
Men dersom vår urett framhever Guds rettferdighet, hva skal vi da si? Er Gud urettferdig når han lar vreden komme? (Jeg taler på menneskevis.)
Men hvis vår urettferdighet viser Guds rettferdighet, hva skal vi si? Er Gud urettferdig som bringer hevn? (Jeg taler som et menneske)
Men hvis vår urett gjør Guds rettferdighet tydeligere, hva skal vi da si? Er ikke Gud urettferdig når han fører vrede? (Jeg taler her som et menneske.)
Men hvis vår urettferdighet fremhever Guds rettferdighet, hva skal vi da si? Er Gud urettferdig når han straffer? (Jeg snakker menneskelig.)
Men dersom vår urettferdighet viser Guds rettferdighet, hva skal vi si da? Er Gud urettferdig når han viser vrede? — Jeg taler på menneskelig vis. —
Men hvis vår urettferdighet fremhever Guds rettferdighet, hva skal vi da si? Er Gud urettferdig når han fører sin vrede over oss? (Jeg taler menneskelig)
Men hvis vår urettferdighet fremhever Guds rettferdighet, hva skal vi da si? Er Gud urettferdig når han utøser sin vrede? (Jeg taler på menneskelig vis.)
Men hvis vår urettferdighet fremhever Guds rettferdighet, hva skal vi si? Er Gud urettferdig når han tar hevn? (Jeg taler som et menneske)
Men om vår urettferdighet fremhever Guds rettferdighet, hva skal vi da si? Er Gud urettferdig som tar hevn? (Jeg taler som et menneske)
Men hvis vår urett fremhever Guds rettferdighet, hva skal vi da si? Er Gud urettferdig når han viser vrede? (Jeg taler menneskelig.)
Men hvis vår urett fremhever Guds rettferdighet, hva skal vi da si? Er Gud urettferdig når han viser vrede? (Jeg taler menneskelig.)
Men dersom vår urettferdighet stadfester Guds rettferdighet, hva skal vi da si? Er Gud urettferdig når han lar harm komme? (Jeg taler på menneskelig vis)
But if our unrighteousness highlights the righteousness of God, what shall we say? Is God unjust for bringing His wrath on us? (I am speaking in human terms.)
Men hvis vår urettferdighet fremhever Guds rettferdighet, hva skal vi si? Er Gud urettferdig når han bringer vrede over oss? (Jeg taler menneskelig.)
Men dersom vor Uretfærdighed beviser Guds Retfærdighed, hvad ville vi da sige? mon Gud er uretfærdig, at han fører Vreden over os? — Jeg taler efter menneskelig Viis. —
But if our unrighteousness commend the righteousness of God, what shall we say? Is God unrighteous who taketh vengeance? (I speak as a man)
Men hvis vår urettferdighet fremhever Guds rettferdighet, hva skal vi si? Er Gud urettferdig når han tar hevn? (Jeg taler som et menneske)
But if our unrighteousness highlights the righteousness of God, what shall we say? Is God unrighteous who inflicts wrath? (I speak as a man)
But if our unrighteousness commend the righteousness of God, what shall we say? Is God unrighteous who taketh vengeance? (I speak as a man)
Men hvis vår urettferdighet fremhever Guds rettferdighet, hva skal vi da si? Er Gud urettferdig når han lar vreden komme? Jeg taler på menneskelig vis.
Men hvis vår urettferdighet viser Guds rettferdighet, hva skal vi da si? Er Gud urettferdig når han lar vreden komme? (Jeg taler som et menneske.)
Men hvis Guds rettferdighet støttes av vår urett, hva skal vi si da? Er det galt av Gud å bli sint (som noen kanskje sier)?
But{G1161} if{G1487} our{G2257} righteousness{G1343} commendeth{G4921} the righteousness{G1343} of God,{G2316} what{G5101} shall we say?{G2046} Is God{G2316} unrighteous{G94} who visiteth{G2018} with wrath?{G3709} (I speak{G3004} after the manner{G2596} of men.){G444}
But{G1161} if{G1487} our{G2257} unrighteousness{G93} commend{G4921}{(G5719)} the righteousness{G1343} of God{G2316}, what{G5101} shall we say{G2046}{(G5692)}?{G3361} Is God{G2316} unrighteous{G94} who taketh{G2018}{(G5723)} vengeance{G3709}?(I speak{G3004}{(G5719)} as{G2596} a man{G444})
Yf oure vnrightewesnes make the rightewesnes of God more excellent: what shall we saye? Is God vnrighteous which taketh vengeauce? I speake after the maner of me.
But yf it be so, that oure vnrighteousnes prayseth ye righteousnes of God, what shal we saye? Is God then vnrighteous, that he is angrie therfore? (I speake thus after the maner off men)
Now if our vnrighteousnes comend the righteousnes of God, what shal we say? Is God vnrighteous which punisheth? (I speake as a man.)
But yf our vnrighteousnes setteth foorth the righteousnes of God, what shall we saye? Is God vnryghteous which taketh vengeaunce? I speake after the maner of men,
But if our unrighteousness commend the righteousness of God, what shall we say? [Is] God unrighteous who taketh vengeance? (I speak as a man)
But if our unrighteousness commends the righteousness of God, what will we say? Is God unrighteous who inflicts wrath? I speak like men do.
But if our righteousness commendeth the righteousness of God, what shall we say? Is God unrighteous who visiteth with wrath? (I speak after the manner of men.)
But if our righteousness commendeth the righteousness of God, what shall we say? Is God unrighteous who visiteth with wrath? (I speak after the manner of men.)
But if the righteousness of God is supported by our wrongdoing what is to be said? is it wrong for God to be angry (as men may say)?
But if our unrighteousness commends the righteousness of God, what will we say? Is God unrighteous who inflicts wrath? I speak like men do.
But if our unrighteousness demonstrates the righteousness of God, what shall we say? The God who inflicts wrath is not unrighteous, is he?(I am speaking in human terms.)
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6 Ingenlunde! Hvordan skulle Gud ellers dømme verden?
7 For hvis Guds sannhet i min løgnaktighet har blitt enda mer til hans ære, hvorfor blir jeg da også dømt som en synder?
8 Og hvorfor ikke, som noen anklager oss for og sier at vi påstår: 'La oss gjøre det onde, for at det gode kan komme?' Deres dom er rettferdig.
9 Hva da? Er vi bedre? Ikke i det hele tatt! For vi har tidligere anklaget både jøder og grekere for at de alle er under synd,
10 som det står skrevet: 'Det er ingen rettferdig, ikke en eneste.
14 Hva skal vi da si? Er det urettferdighet hos Gud? Slett ikke!
3 Hva om noen var utro? Vil deres utroskap gjøre Guds trofasthet ugyldig?
4 Ingenlunde! La heller Gud være sann, og hvert menneske løgnaktig, som det står skrevet: 'For at du skal bli rettferdiggjort i dine ord, og seire når du blir dømt.'
17 For Guds rettferdighet blir i det åpenbart fra tro til tro, som det står skrevet: Den rettferdige skal leve av tro.
18 For Guds vrede er åpenbart fra himmelen over all ugudelighet og urettferdighet hos mennesker, som holder sannheten fanget i urettferdighet.
1 Derfor, du er uten unnskyldning, du menneske som dømmer andre. For når du dømmer en annen, fordømmer du deg selv, for du gjør de samme tingene som du dømmer.
2 Og vi vet at Guds dom er i samsvar med sannheten, over dem som driver med slike ting.
3 Tror du, du som dømmer andre som gjør slike ting, og likevel gjør dem selv, at du skal unnslippe Guds dom?
4 Eller forakter du Hans rikdom av godhet, overbærenhet og langmodighet, uten å vite at Guds godhet leder deg til omvendelse?
5 Men på grunn av din hardhet og ubotferdige hjerte, samler du vrede over deg selv til vreden kommer, og den rettferdige dommen fra Gud åpenbares,
6 som gir enhver igjen etter hans gjerninger.
17 Men hvis vi, mens vi søker å bli rettferdiggjort i Kristus, likevel finnes som syndere, er da Kristus en tjener for synden? Slett ikke!
26 for å vise sin rettferdighet i den nåværende tid, for å være rettferdig og gjøre ham rettferdig som har tro på Jesus.
3 Forvender Gud retten? Og forvender Den Mektige rettferdigheten?
30 Hva skal vi da si? at nasjoner som ikke søker rettferdighet har oppnådd rettferdighet, og rettferdighet som er av tro,
20 for menneskets vrede utfører ikke Guds rettferdighet.
5 Dette er et tegn på Guds rettferdige dom, for at dere skal regnes verdige til Guds rike, som dere også lider for.
6 For det er rettferdig av Gud å gi dem som plager dere - trengsel,
7 Hvis du har vært rettferdig, hva gir du Ham? Eller hva mottar Han fra din hånd?
33 Hvem kan anklage Guds utvalgte? Gud er den som rettferdiggjør.
5 Men for den som ikke arbeider, men tror på ham som erklærer den ugudelige rettferdig, blir troen regnet som rettferdighet.
6 Slik taler også David om saligheten til det menneske som Gud tilregner rettferdighet uten gjerninger:
17 Er et dødelig menneske mer rettferdig enn Gud? Er en mann mer ren enn sin skaper?
8 Men for dem som er stridig og ulydig mot sannheten, og som adlyder urettferdigheten, venter harme og vrede.
1 Hva skal vi si da? Skal vi fortsette å synde så nåden kan bli større?
7 Vil dere tale løgn for Gud? Vil dere forsvare Ham med svik?
3 De kjenner ikke Guds rettferdighet og prøver å etablere sin egen, og underkaster seg derfor ikke Guds rettferdighet.
11 Gud er en rettferdig dommer, og han er ikke vred hele tiden.
9 For hvis fordømmelsens tjeneste hadde herlighet, mye mer rikelig overgår rettferdighetens tjeneste i herlighet.
18 Så, derfor, som ved én overtredelse kom fordømmelse over alle mennesker, slik kommer det også gjennom én erklæring av rettferdighet rettferdiggjørelse til liv for alle mennesker.
21 For ham som ikke visste av synd, gjorde han til synd for oss, for at vi i ham skulle bli Guds rettferdighet.
11 Og mennesket sier: 'Sannelig er det lønn for de rettferdige; sannelig er det en Gud som dømmer på jorden!'
15 Hva så? Skal vi synde fordi vi ikke er under loven, men under nåden? Slett ikke!
8 Vil du også forkaste min dom? Vil du fordømme meg for at du selv skal være rettferdig?
23 Som erklærer den onde rettferdig for en bestikkelse, og tar fra den rettferdige hans rettferdighet.
5 For Job har sagt: 'Jeg er rettferdig, men Gud har snudd min rett bort fra meg.
19 Hevn dere ikke selv, kjære, men gi rom for vreden, for det er skrevet: 'Hevnen er Min, Jeg vil gjengjelde,' sier Herren.
18 Og om den rettferdige knapt blir frelst, hvor skal da den ugudelige og synderen finne sted?
2 For hvis Abraham ble erklært rettferdig ved gjerninger, har han noe å rose seg av – men ikke overfor Gud.
30 For vi kjenner ham som har sagt: 'Hevnen hører meg til, jeg skal gjengjelde,' sier Herren. Og igjen: 'Herren skal dømme sitt folk.'
2 Dette har du regnet som dom: Du har sagt – 'Min rettferdighet er større enn Guds.'
16 Og som av den ene som syndet er ikke nådegaven; for dommen ble til fordømmelse av den ene, men nådegaven er for mange overtramp til en erklæring av rettferdighet.
1 Når det er en strid mellom menn, og de har kommet frem til dommen, og de har dømt, og erklært uskyldig den rettferdige, og skyldig synderen,
31 Hvem våger å fordømme hans handlemåte ansikt til ansikt? Og for det han har gjort, hvem vil betale ham tilbake?
19 Da vil du si til meg, Hvorfor klandrer Han fortsatt? for hvem har motstått Hans vilje?