Jobs bok 8:15
Han støtter seg til sitt hus, men det vil ikke holde; han holder fast i det, men det vil ikke bestå.
Han støtter seg til sitt hus, men det vil ikke holde; han holder fast i det, men det vil ikke bestå.
Han støtter seg til sitt hus, men det står ikke; han griper fast om det, men det holder ikke.
Han støtter seg til sitt hus, men det står ikke; han griper det, men det reiser seg ikke.
Han støtter seg til huset sitt, men det står ikke; han tar tak i det, men det blir ikke stående.
Han lener seg mot sitt hus, men det står ikke fast; han holder fast ved det, men det holder ikke.
Han skal støtte seg på sitt hus, men det skal ikke stå; han skal holde det fast, men det skal ikke bestå.
Han skal lene seg mot huset sitt, men det skal ikke stå; han skal holde fast ved det, men det skal ikke vare.
Han stoler på sitt hus, men det skal ikke bestå; han holder fast ved det, men det skal ikke stå stødig.
Han skal lene seg på sitt hus, men det skal ikke stå; han skal holde fast ved det, men det skal ikke vare.
Han vil lene seg mot sitt hus, men det vil ikke stå; han vil holde fast, men det vil ikke vare.
Han skal lene seg på sitt hus, men det skal ikke stå; han skal holde fast ved det, men det skal ikke vare.
Han lener seg mot sitt hus, men det står ikke; han holder fast ved det, men det blir ikke stående.
They lean on their house, but it does not stand; they grasp it, but it does not hold firm.
De støtter seg på sitt hus, men det står ikke; de holder fast ved det, men det holder ikke.
Han skal forlade sig fast paa sit Huus, men det skal ikke bestaae; han skal holde sig til det, men det skal ikke staae (fast).
He shall lean upon his house, but it shall not stand: he shall hold it fast, but it shall not endure.
Han skal lene seg til sitt hus, men det skal ikke stå; han skal holde fast ved det, men det skal ikke vare.
He shall lean on his house, but it will not stand; he shall hold it fast, but it will not endure.
He shall lean upon his house, but it shall not stand: he shall hold it fast, but it shall not endure.
Han skal lene seg på sitt hus, men det skal ikke stå. Han skal holde fast i det, men det skal ikke vare.
Han støtter seg på sitt hus — men det står ikke: Han holder fast i det — men det varer ikke.
Han skal støtte seg til sitt hus, men det skal ikke stå: Han skal holde seg fast ved det, men det skal ikke bestå.
Han ser til sin familie for støtte, men den er ikke der; han setter sitt håp til den, men det fører til ingenting.
He leeneth him vpo his house, but he shal not stonde: he holdeth him fast by it, yet shal he not endure.
He shall leane vpon his house, but it shall not stand: he shal holde him fast by it, yet shall it not endure.
He shal leane vpon his house, but it shal not stande: he shall holde him fast by it, yet shall it not endure.
He shall lean upon his house, but it shall not stand: he shall hold it fast, but it shall not endure.
He shall lean on his house, but it shall not stand. He shall cling to it, but it shall not endure.
He leaneth on his house -- and it standeth not: He taketh hold on it -- and it abideth not.
He shall lean upon his house, but it shall not stand: He shall hold fast thereby, but it shall not endure.
He shall lean upon his house, but it shall not stand: He shall hold fast thereby, but it shall not endure.
He is looking to his family for support, but it is not there; he puts his hope in it, but it comes to nothing.
He shall lean on his house, but it shall not stand. He shall cling to it, but it shall not endure.
He leans against his house but it does not hold up, he takes hold of it but it does not stand.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Han lever i sine skudd foran solen, og hans grein vokser i hagen hans.
17Rundt sin stokk slynger røttene seg, et hus av stein holder den fast.
14Hans tillit blir kappet av, og hans tilflukt er som edderkoppens hus.
28Han bor i ødelagte byer, i hus som ikke er bebodd, som er bestemt for ruiner.
29Han skal ikke bli rik, hans formue skal ikke bestå, og hans eiendom skal ikke vare på jorden.
30Han skal ikke unnslippe mørket; flammen skal tørke opp hans skudd, og han vil bli bortført med Guds ånde.
31La ham ikke stole på tomhet, og derfor bli ført på villspor, for tomhet skal bli hans belønning.
32Før hans tid skal det oppfylles, og hans grein skal ikke bli grønn.
33Han skal riste av seg som en vinranke sin umodne frukt og kaste av seg som et oliventre sine blomster.
14Han blir revet bort fra sitt trygge telt og dratt til redselens konge.
15Det gror svovel over hans bolig, det ligger øde i hans bosted.
16Røttene hans tørker nedenfra, og frukten visner ovenfra.
17Minnet om ham vil bli utslettet fra jorden, og hans navn vil ikke være kjent utenfor.
18Han bygger sitt hus som møllens, som en hytte laget av en vakt.
19Han legger seg rik, men gjør det ikke lenge; han åpner øynene, og så er han borte.
6Lyset skal bli mørkt i hans telt, og lampen over ham skal slukne.
7Hans sterke steg skal bli trange, og hans egne råd skal felle ham.
8For hans føtter føres i garnet, han går på et nett.
28Den som stoler på sin rikdom, vil falle, men de rettferdige vil blomstre som en grønn gren.
29Den som bringer ulykke over sitt hus, skal arve vind, og en dåre vil bli tjener for den kloke.
9De sitter fast til hverandre; de griper hverandre og skiller seg ikke fra.
7Derfor skal Gud også ødelegge deg for alltid. Han skal gripe deg og rive deg ut av teltet og rykke deg opp med rot fra de levendes land. Sela.
27Himmelen vil åpenbare hans synd, og jorden vil reise seg mot ham.
28Hans husgård blir dratt bort på Guds vredes dag.
15Derfor skal hans ulykke komme plutselig; blir han knust, er det uten helbredelse.
13Ulykkelig er den som bygger sitt hus med urett og sine loftskammer uten rettferdighet, som får sin neste til å arbeide gratis og ikke lønner ham for hans arbeid.
14Han sier: Jeg vil bygge meg en stor bolig med rommelige loft, hugger ut vinduer, paneler det med sedertre og maler det rødt.
10Han vender ikke tilbake til sitt hus, og stedet ser ham ikke mer.
12Mens det ennå er i grøden og ikke høstet, vil det tørke før alt annet gress.
7For det er håp for et tre: selv om det felles, kan det vokse opp igjen, og dets nye skudd slutter ikke å komme.
8Om dets rot blir gammel i jorden og dets stamme dør i støvet,
19For han har knust de fattige og forlatt dem; han har ranet et hus han ikke bygget.
20Fordi hans indre kjente ingen fred, skal han ikke få beholde noe av det han ettertrakter.
11De ondes hus skal ødelegges, men de rettskafnes bolig skal blomstre.
13Men det skal ikke gå vel med den onde, heller ikke skal han forlenge sine dager som en skygge, fordi han ikke frykter Gud.
19Han har hverken avkom eller etterkommere blant sitt folk, det finnes ingen overlevende i hans bolig.
2Som en blomst vokser han opp og visner, han flykter som en skygge og består ikke.
6Han skal være som en busk i ørkenen og ikke se noe godt komme. Han skal bo i uttørkede steder i ødemarken, i et salt land hvor ingen bor.
14Hvis han river ned, kan ingen bygge opp igjen; sperrer han inne noen, kan ingen åpne.
8Han skal være som et tre plantet ved vann, som strekker sine røtter mot bekken; det frykter ikke når varmen kommer, og dets blad forblir frodig. I tørkeåret er det uten bekymring og slutter ikke å bære frukt.
13Deres rikdom skal bli utplyndret og deres hus forlatt. De skal bygge hus, men ikke bo i dem; de skal plante vingårder, men ikke drikke av vinen deres.
19Så vil han vende tilbake til sine egne festninger, men han vil snuble, falle, og blir ikke å finne mer.
6Han sier i sitt hjerte: "Jeg skal aldri vakle, fra slekt til slekt er jeg fri for ulykke."
18På grunn av latskap synker taket sammen, og på grunn av slappe hender drypper huset.
7De onde blir veltet omkull og er borte, men de rettferdiges hus blir stående.
24Men ingen strekker ut hånden til ruinen; når ulykken rammer, roper de ikke om hjelp.
30En kvinne skal du forlove deg med, men en annen mann skal ligge med henne. Hus skal du bygge, men ikke bo i det. En vingård skal du plante, men du skal ikke høste av den.
19Hvor mye mer de som bor i leirhus, som har sitt fundament i støvet; de knuses lettere enn møll.
9Ve den som higer etter urett vinning for sitt hus for å sette reiret sitt i høyden for å redde seg fra ulykkens hånd!
12Sulten skal tære på hans styrke, og ulykke venter ved hans side.