Nahum 1:6
Hvem kan bestå hans vrede, og hvem kan reise seg mot hans brennende sinne? Hans harme strømmer ut som ild, og klippene brister foran ham.
Hvem kan bestå hans vrede, og hvem kan reise seg mot hans brennende sinne? Hans harme strømmer ut som ild, og klippene brister foran ham.
Hvem kan stå seg foran hans harme? Hvem kan holde ut i hans brennende vrede? Hans raseri blir utøst som ild, og klippene styrter ned for ham.
Hvem kan stå seg for hans harme, hvem kan holde stand i hans brennende vrede? Hans vrede er utøst som ild, og klippene brytes ned av ham.
Hvem kan holde stand for hans vrede, hvem kan reise seg mot gløden av hans harme? Hans vrede blir utøst som ild, og klippene knuses av ham.
Hvem kan stå imot hans vrede? Hvem kan stå foran hans brennende sinne? Hans vrede utøses som ild, og klippene sprenger foran ham.
Hvem kan bestå foran hans vrede? Hvem kan holde stand i hans brennende harme? Hans vredes glød renner ut som ild, og klippene brytes ned av ham.
Hvem kan stå imot hans vrede? Og hvem kan utholde hans raseri? Hans vrede utøses som ild, og steinene blir kastet ned av ham.
Hvem kan stå imot hans vrede, og hvem kan møte hans intense harme? Hans vrede spredes som ild, og klippene brister foran ham.
Hvem kan stå imot hans vrede? Hvem kan overleve hans brennende harme? Hans fryktelige vrede strømmer ut som en ild, og klippene sprenges av ham.
Hvem kan stå imot hans vrede? Og hvem kan tåle den brennende kraften i hans sinne? Hans raseri flyter ut som ild, og han knuser steinene.
Hvem kan stå imot hans vrede? Hvem kan overleve hans brennende harme? Hans fryktelige vrede strømmer ut som en ild, og klippene sprenges av ham.
Hvem kan stå seg mot hans vrede? Hvem kan holde ut hans brennende harme? Hans vrede strømmer ut som ild, og klippene brytes i stykker foran ham.
Who can stand before his indignation? Who can endure the heat of his anger? His wrath is poured out like fire, and the rocks are shattered before him.
Hvem kan stå seg mot hans vrede? Hvem kan motstå hans flammende harme? Hans vrede strømmer ut som en ild, og fjellene revner foran ham.
Hvo kan staae for hans Fortørnelse, og hvo kan bestaae for hans grumme Vrede? hans Grumhed er udøst som en Ild, og Klipperne sønderbrydes for ham.
Who can stand before his indigtion? and who can abide in the fierceness of his anger? his fury is poured out like fire, and the rocks are thrown down by him.
Hvem kan stå foran hans vrede? Og hvem kan holde ut i hans brennende sinne? Hans varme er utøst som ild, og klippene styrtes ned av ham.
Who can stand before his indignation? And who can endure the fierceness of his anger? His fury is poured out like fire, and the rocks are thrown down by him.
Who can stand before his indignation? and who can abide in the fierceness of his anger? his fury is poured out like fire, and the rocks are thrown down by him.
Hvem kan stå imot hans indignasjon? Hvem kan tåle hans heftige vrede? Hans harme blir utøst som ild, og klippene brytes i stykker av ham.
Hvem kan stå seg mot hans vrede? Hvem kan unngå hans brennende harme? Hans vrede utøses som ild, og fjellene brytes i stykker av ham.
Hvem kan bestå for hans harme? Og hvem kan holde ut hans brennende vrede? Hans vrede er utøst som ild, og klippene sprenges av ham.
Hvem kan stå seg mot hans vrede? og hvem kan utholde gløden av hans harme? Hans vrede slippes løs som ild, og klippene sprenges av ham.
Who can stand before his indignation? and who can abide in the fierceness of his anger? his wrath is poured out like fire, and the rocks are broken asunder by him.
Who can stand before his indignation? and who can abide in the fierceness of his anger? his fury is poured out like fire, and the rocks are thrown down by him.
Who maye endure before his wrath? Or who is able to abyde his grymme displeasure? His anger taketh on like fyre, and the harde rockes burst in sunder before him.
Who can stande before his wrath? Or who can abide in the fiercenesse of his wrath? His wrath is powred out like fire, and the rockes are broken by him.
Who can stande before his wrath? or who can rise vp before the anger of his countenaunce, his fiercenesse is powred out like fire, yea the rockes cleaue in peeces at his might.
Who can stand before his indignation? and who can abide in the fierceness of his anger? his fury is poured out like fire, and the rocks are thrown down by him.
Who can stand before his indignation? Who can endure the fierceness of his anger? His wrath is poured out like fire, and the rocks are broken apart by him.
Before His indignation who doth stand? And who riseth up in the heat of His anger? His fury hath been poured out like fire, And the rocks have been broken by Him.
Who can stand before his indignation? and who can abide in the fierceness of his anger? his wrath is poured out like fire, and the rocks are broken asunder by him.
Who can stand before his indignation? and who can abide in the fierceness of his anger? his wrath is poured out like fire, and the rocks are broken asunder by him.
Who may keep his place before his wrath? and who may undergo the heat of his passion? his wrath is let loose like fire and the rocks are broken open by him.
Who can stand before his indignation? Who can endure the fierceness of his anger? His wrath is poured out like fire, and the rocks are broken apart by him.
No one can withstand his indignation! No one can resist his fierce anger! His wrath is poured out like volcanic fire, boulders are broken up as he approaches.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Herren er en nidkjær og hevnende Gud. Herren tar hevn og er full av vrede. Herren tar hevn mot sine motstandere og holder fast ved sitt sinne mot sine fiender.
3Herren er sen til vrede og stor i makt, men han renser ikke for straff. Herren vandrer i storm og orkan, og skyene er støvet under hans føtter.
4Han truer havet og tørker det opp, han lar alle elvene tørke inn. Basan og Karmel visner, og blomsten i Libanon visner bort.
5Fjellene skjelver foran ham, og haugene smelter bort. Jorden skaker for hans ansikt, ja, hele verden og alle som bor der.
7I min nød kalte jeg på Herren, og til min Gud ropte jeg. Han hørte min stemme fra sitt tempel, og mitt rop nådde hans ører.
8Da skalv og rystet jorden, fjellene skaket, for han var harm.
8Da skalv og ristet jorden, himmelens grunnvoller beveget seg, de ristet fordi han var harm.
9Røyk steg ut av hans nesebor, fortærende ild fra hans munn, glør fikk det til å flamme.
3For se, Herren kommer ut fra sitt sted, han stiger ned og trår på jordens høyder.
4Fjellene smelter under ham og dalene sprekker opp som voks foran ilden, som vann som renner nedover bakken.
5Han flytter fjellene før de merker det, når han velter dem i sin vrede.
6Han ryster jorden fra dens sted, og dens søyler skjelver.
4Du som river deg selv i vrede, skal jorden bli forlatt for din skyld? Skal klippen flyttes fra sitt sted?
22For en ild er opptent i min vrede og brenner til dødsrikets dyp; den fortærer jorden og dens avling, og setter fjellenes grunnvoller i brann.
30Og Herren vil la sin majestets røst bli hørt, og sin maktstrake arm bli sett i din flammende vrede, med fortærende ild, skybrudd, storm og hagl.
7For ditt skrik, Jakobs Gud, sovnet de som dro i strid, både vogner og hester.
12Han gjorde mørket til sitt skjul, rundt seg satte han sitt telt, mørke vann og tette skyer.
13I glansen foran ham fór hans skyer forbi, med hagl og glødende kull.
3Ild går foran ham og fortærer hans fiender rundt omkring.
4Hans lyn opplyser verden, jorden ser og skjelver.
5Fjellene smelter som voks foran Herren, foran herren over hele jorden.
5Foran ham går pest, og sult farer ut etter hans føtter.
6Han står og ryster jorden, han ser og får folkeslag til å skjelve. De evige fjell blir knust, de eldgamle høyder synker sammen. Hans veier er fra evighet.
7Herren er god, et vern i trengselens dag. Han kjenner dem som søker tilflukt hos ham.
21For å gå inn i kløftene i klippene og i sprekkene i bergene, for Herrens redsel og for hans strålende majestet, når han reiser seg for å skremme jorden.
32Han ser på jorden, og den skjelver. Han rører ved fjellene, og de ryker.
6Gud er i dens midte, den skal ikke falle; Gud vil hjelpe den ved morgengry.
27Se, Herrens navn kommer fra det fjerne, brennende i vrede med en tung byrde; hans lepper er fulle av fiendskap, og hans tunge er som en fortærende ild.
9Med sin hånd rører han fjellet opp, og snur fjellene fra roten.
8Ild og hagl, snø og damp, stormvind som gjør hans ord!
17Han kaster isbiter som brødsmuler. Hvem kan stå imot hans kulde?
2Når du gjør fryktinngytende gjerninger vi ikke hadde forventet, du steg ned, og fjellene smeltet foran deg.
3Fra evighet av har man verken hørt eller lyttet, og øye har ikke sett noen Gud utenom deg som handler for dem som venter på ham.
11Herren har fullført sin vrede, utøst sitt brennende sinne, han tente en ild i Sion som fortærte dens grunnvoller.
10Når han nyser, stråler det ut lys, og hans øyne er som morgenens øyelokk.
13Glansen fra hans nærvær jagde vekk glør som ild.
31Så sier Herren Gud: Ta av kronen og sett ned diademet. Ikke mer skal det være høyt, det lave skal opphøyes og det høye skal bli ydmyket.
11Himmelens søyler skjelver og forundres ved hans trusel.
7Herrens røst skjærer ildflammer.
5Så vil han tale til dem i sin vrede og forskrekke dem i sin harme.
15For se, Herren kommer i ild, og hans vogner vil være som en virvelstorm, for å slippe ut sin vrede med glødende harme og sitt refsende ord i flammende ild.
14Min Gud, gjør dem som en virvlende støvsky, som halm for vinden.
3Vår Gud kommer, og han tier ikke. En fortærende ild går foran ham, og en mektig storm omgir ham.
18Verken deres sølv eller deres gull skal kunne redde dem på Herrens vredes dag. Hele jorden skal bli fortært av hans brennende sjalusi, for han skal gjøre en fullstendig slutt, ja, en forferdelig ende på alle innbyggerne på jorden."
13Gud holder ikke sin vrede tilbake; under ham må de stolte bøye seg.
6Han lar det regne glør over de onde; ild, svovel og brennende vind er deres del.
10Men Herren er en sann Gud, han er levende Gud og evig konge. Ved hans vrede skjelver jorden, og folkeslagene kan ikke holde ut hans harme.
18Skyene helte ut vann, himmelen lot sin røst lyde; ja, dine lyn fløy omkring.
5Herren, hærskarenes Gud, rører ved jorden så den smelter, og alle som bor der sørger. Jorden reiser seg som Nilen og synker som Nilen i Egypt.