Salmenes bok 22:10
For du er den som dro meg frem fra morslivet, du gav meg trygghet ved min mors bryst.
For du er den som dro meg frem fra morslivet, du gav meg trygghet ved min mors bryst.
Fra mors liv var jeg overlatt til deg; fra min mors mage er du min Gud.
For du dro meg ut av mors liv, du gjorde meg trygg ved min mors bryst.
Du dro meg ut av mors liv; du gjorde meg trygg ved min mors bryst.
Du dro meg opp fra mors liv, du ga meg trygghet ved min mors bryst.
Jeg ble kastet på deg fra mors liv: du er min Gud fra min mors mage.
Jeg ble kastet til deg fra mors liv; du er min Gud fra jeg var i mors liv.
Du er den som førte meg ut av mors liv, som lot meg hvile trygt ved min mors bryst.
Fra mors liv har jeg vært overlatt til deg; fra min mors mage har du vært min Gud.
Fra min fødsel ble jeg overlatt til deg; du har vært min Gud helt fra min mors mage.
Fra mors liv har jeg vært overlatt til deg; fra min mors mage har du vært min Gud.
For du er den som dro meg ut fra mors liv; du lot meg stole på deg fra min mors bryst.
Yet you brought me out of the womb; you made me secure on my mother’s breasts.
For du er den som tok meg ut av mors liv, du gjorde meg trygg ved min mors bryster.
Du er dog den, som drog mig af (Moders) Liv, som gjorde, at jeg forlod mig (paa dig, der jeg laae) ved min Moders Bryst.
I was cast upon thee from the womb: thou art my God from my mother's belly.
På deg ble jeg kastet fra fødselen av; fra min mors mage er du min Gud.
I was cast upon You from the womb; You are my God from my mother’s belly.
I was cast upon thee from the womb: thou art my God from my mother's belly.
Fra min mors liv har jeg blitt kastet på deg. Du er min Gud fra min mors fødsel.
På deg ble jeg kastet fra mors liv, fra mors liv er du min Gud.
Fra fødselen var jeg overlatt til deg; Du er min Gud fra min mors liv.
Jeg ble overlatt til deg fra fødselen; fra mors liv er du min Gud.
I haue bene left vnto the euer sence I was borne, thou art my God, eue fro my mothers wombe.
I was cast vpon thee, euen from ye wombe: thou art my God from my mothers belly.
I haue ben left vnto thee euer since I was borne: thou art my God euen from my mothers wombe.
I was cast upon thee from the womb: thou [art] my God from my mother's belly.
I was thrown on you from my mother's womb. You are my God since my mother bore me.
On Thee I have been cast from the womb, From the belly of my mother Thou `art' my God.
I was cast upon thee from the womb; Thou art my God since my mother bare me.
I was cast upon thee from the womb; Thou art my God since my mother bare me.
I was in your hands even before my birth; you are my God from the time when I was in my mother's body.
I was thrown on you from my mother's womb. You are my God since my mother bore me.
I have been dependent on you since birth; from the time I came out of my mother’s womb you have been my God.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Alle som ser meg, håner meg; de rister på hodet og spotter.
9Sett din sak hos Herren! La ham redde ham, la ham utfri ham, siden han har behag i ham!
5For du er mitt håp, Herre Gud, min tillit fra min ungdom av.
6På deg har jeg støttet meg fra mors liv, fra min mors skjød. Du er min beskytter, alltid er du min lovsang.
7Jeg har vært som et tegn for mange, men du er min sterke tilflukt.
13For du har skapt mitt indre, du har vevd meg i min mors liv.
14Jeg takker deg fordi jeg er underfullt laget; underfulle er dine verk, og min sjel vet det så vel.
15Mine bein var ikke gjemt for deg da jeg ble dannet i det skjulte, vevd i jordens dyp.
16Dine øyne så meg da jeg var et foster; i din bok var de alle skrevet opp, de dager som ble formet, før en eneste av dem var kommet.
17For hvorfor ble jeg ikke drept i mors liv, så min mor ble min grav og hennes liv et evig foster?
18Hvorfor kom jeg ut av mors liv for bare å se slit og sorg, så mine dager ender i skam?
11Fra fødselen har jeg vært overlatt til deg, fra mors liv har du vært min Gud.
1Lykkes, øyer, og hør etter, folkeslag langt borte! Herren kalte meg fra morsliv av, fra min mors skjød har han nevnt mitt navn.
18for fra min ungdom har de vokst opp hos meg som hos en far, og fra min mors liv har jeg vært deres veileder—
3Hør på meg, Jakobs hus, og all resten av Israels hus, som er blitt båret fra mors liv, og er blitt støttet fra mors skjød.
5For jeg kjenner mine overtredelser, og min synd står alltid for meg.
18Hvorfor førte du meg ut fra mors liv? Jeg kunne ha dødd uten å bli sett.
19Jeg skulle ha vært som om jeg aldri hadde vært, ført fra mors liv til graven.
9Skjul ikke ditt ansikt for meg, vis ikke bort din tjener i vrede; du har vært min hjelp. Forlat meg ikke og gå ikke bort fra meg, min frelses Gud.
10For selv om min far og min mor forlater meg, samler Herren meg opp.
10For den lukket ikke dørene til min mors liv, eller skjulte sorgen for mine øyne.
11Hvorfor døde jeg ikke fra mors livet, hvorfor gikk jeg ikke bort ved å forlate livmoren?
12Hvorfor kom knærne meg i møte, og hvorfor lot brystene meg die?
5Før jeg dannet deg i morslivet, kjente jeg deg. Før du ble født, helliget jeg deg; jeg satte deg til en profet for folkeslagene.
23Fra evighet er jeg innsatt, fra begynnelsen, før jorden ble til.
24Da det ikke fantes dype vann, ble jeg født, før det sprudlet av vannrike kilder.
25Før fjellene var nedsenket, før høydene, ble jeg født.
8Nei, du har ikke hørt, du har ikke visst, heller ikke fra før har dine ører vært åpne, for jeg visste at du ville handle svikefullt, og du har blitt kalt en overtreder fra mors liv.
14For jeg hører mange baktale meg, frykt fra alle kanter, når de slår seg sammen imot meg og legger planer om å ta livet av meg.
4Om din fødsel: Den dagen du ble født, ble ikke navlesnoren din skåret av, du ble ikke vasket i vann for å bli renset, og du ble verken gnidd med salt eller svøpet.
5Ingen øyne syntes synd på deg, så de gjorde noe av dette mot deg av medfølelse. Du ble kastet ut på marken, foraktet på dagen du ble født.
3Han sa: "I min nød ropte jeg til Herren, og Han svarte meg. Fra dødsrikets dyp ropte jeg om hjelp, og Du hørte min stemme.
4Du kastet meg i dypet, midt i havet, og vannstrømmen omringet meg. Alle dine bølger og brenninger gikk over meg.
3Da jeg var en sønn hos min far, sart og min mors ene barn,
26Jeg vil strekke hans hånd over havet og hans høyre over elvene.
16Eller som et skjult dødfødt barn hadde jeg ikke vært til; som barn som aldri så lyset.
8Dine hender har formet meg og skapt meg, likevel elsker du å knuse meg.
10Har du ikke hellet meg ut som melk og tørket meg som ost?
22Lovet være Herren, for han har gjort sin misunnelse for meg i en beleiret by.
15Har ikke han som har skapt meg i mors liv, også skapt dem? Har ikke den samme Gud formet oss i mors liv?
17Gud, du har lært meg siden min ungdom, og til nå forteller jeg om dine underverk.
17Han rakte ut fra det høye og grep meg, dro meg opp av store vann.
10For jeg spiste aske som brød, og blandet min drikke med tårer,
16Da kom elveleiene til syne, og jordens grunnvoller ble blottlagt ved din trusel, Herre, ved din neses ånde.
1Bevar meg, Gud, for i deg søker jeg tilflukt.
14Forbannet være den dag jeg ble født! Måtte den dag min mor fødte meg, ikke bli velsignet!
6De stolte har lagt feller for meg, de har strukket ut nett ved stien, snarer har de satt opp for meg. Sela.
2For du er min Gud, mitt tilfluktssted, hvorfor har du forkastet meg? Hvorfor må jeg vandre i sorg under fiendens undertrykkelse?
22Du kalte som på en høytidsdag mine fryktede alle veier rundt. Ingen har på Herrens vredes dag riddet eller sluppet unna. De jeg har båret og oppdratt min fiende har fortært.
15Kan en kvinne glemme sitt diende barn, så hun ikke har medfølelse med sønn av sitt skjød? Selv om disse skulle glemme, vil jeg ikke glemme deg.