Salmenes bok 22:16
Min styrke er tørket bort som et potteskår, og tungen min klistrer seg til ganen; du legger meg ned i dødsstøv.
Min styrke er tørket bort som et potteskår, og tungen min klistrer seg til ganen; du legger meg ned i dødsstøv.
For hunder omringer meg; en flokk av ugjerningsmenn har omsluttet meg; de har gjennomboret mine hender og føtter.
Min kraft er tørr som et potteskår, tungen min kleber ved ganen; du legger meg i dødens støv.
Min kraft er tørket ut som et potteskår, tungen kleber til ganen min; du legger meg i dødens støv.
Min kraft er blitt tørket som leirskår, og tungen min klistrer seg til ganen min. Du legger meg i dødens støv.
For hunder har omringet meg; de ondes forsamling har lukket meg inne; de har gjennomboret mine hender og mine føtter.
For hunder har omringet meg; de onde har omringet meg: de har gjennomboret mine hender og føtter.
Kreftene tørker inn som et potteskår, og tungen klistrer seg til ganen; du legger meg ned i dødens støv.
For hunder omringer meg; en flokk av onde mennesker har omringet meg; de har gjennomboret mine hender og føtter.
For hunder omringer meg, og en forsamling av onde omslutter meg; de har gjennomboret mine hender og mine føtter.
For hunder omringer meg; en flokk av onde mennesker har omringet meg; de har gjennomboret mine hender og føtter.
Min styrke er tørket opp som et potteskår, og min tunge klistrer seg til ganen. Du legger meg i dødens støv.
My strength is dried up like a broken piece of pottery, and my tongue sticks to the roof of my mouth; you lay me in the dust of death.
Min kraft er tørket ut som et potteskår, min tunge holder seg til ganen. Du legger meg i dødens støv.
Min Kraft er tørret som et Skaar, og min Tunge hænger ved mine Gummer, og du lægger mig i Dødens Støv.
For dogs have compassed me: the assembly of the wicked have inclosed me: they pierced my hands and my feet.
For hunder har omringet meg; en forsamling av onde har innesluttet meg; de har gjennomboret mine hender og mine føtter.
For dogs have surrounded me; the assembly of the wicked have enclosed me; they pierced my hands and my feet.
For dogs have compassed me: the assembly of the wicked have inclosed me: they pierced my hands and my feet.
For hunder har omringet meg. En mengde onde har omsluttet meg. De har gjennomboret mine hender og føtter.
Du legger meg i dødens støv, for hunder omringer meg, en samling av onde kretser rundt meg, gjennomborer mine hender og føtter.
For hunder omringer meg; En bande ugjerningsmenn har samlet seg omkring meg; De har gjennomboret mine hender og føtter.
Hunder omringer meg: jeg er omringet av en bande av ugjerningsmenn; de har gjennomboret mine hender og føtter.
For dogs have compassed me: A company of evil-doers have inclosed me; They pierced my hands and my feet.
For dogges are come aboute me, the coucell of ye wicked hath layed sege agaynst me.
For dogges haue compassed me, and the assemblie of the wicked haue inclosed me: they perced mine hands and my feete.
For dogges are come about me, the assemble of the wicked lay siege agaynst me: they haue pearced my handes and my feete, I may tell all my bones.
For dogs have compassed me: the assembly of the wicked have inclosed me: they pierced my hands and my feet.
For dogs have surrounded me. A company of evil-doers have enclosed me. They pierced my hands and my feet.
And to the dust of death thou appointest me, For surrounded me have dogs, A company of evil doers have compassed me, Piercing my hands and my feet.
For dogs have compassed me: A company of evil-doers have inclosed me; They pierced my hands and my feet.
For dogs have compassed me: A company of evil-doers have inclosed me; They pierced my hands and my feet.
Dogs have come round me: I am shut in by the band of evil-doers; they made wounds in my hands and feet.
For dogs have surrounded me. A company of evildoers have enclosed me. They have pierced my hands and feet.
Yes, wild dogs surround me– a gang of evil men crowd around me; like a lion they pin my hands and feet.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17For hunder omringer meg, en flokk av onde mennesker har omringet meg, de har stukket gjennom mine hender og mine føtter.
18Jeg kan telle alle mine bein; de ser på meg og stirrer.
19De deler mine klær mellom seg, og kaster lodd om mitt klesplagg.
20Men du, Herre, vær ikke langt borte! Min styrke, skynd deg å hjelpe meg!
12Vær ikke langt borte fra meg, for trangen er nær, og det er ingen som hjelper.
13Mange okser omringer meg, veldige okser fra Basan omringer meg.
14De spiler opp munnen mot meg, som en rovgrisk, brølende løve.
15Jeg renner ut som vann, alle mine bein løsner, hjertet mitt er som voks, det smelter inni meg.
9I sin vrede river han i stykker meg og hater meg; han skjærer tenner mot meg, min motstander stirrer stygt på meg.
10De har gapet mot meg med munnen, med hån slår de meg på kinnet; de samler seg mot meg.
11Gud har overgitt meg til urettferdighetene og kastet meg i de ondes hender.
12Jeg var i fred, men han har sønderrevet meg; han grep meg i nakken og knuste meg, han satte meg opp som et mål for seg.
13Hans bueskyttere omringer meg, han gjennomborer mine nyrer uten skånsel, han utgyter min galle på jorden.
11For han har brutt opp min streng, forløst min ydmykhet, og de kaster bort sitt tøy mot meg.
12På høyre side stiger ungfolene opp: De sparker vekk føttene mine og danner sine egne stier mot skadelige skyter.
13De har gjort det som er rett mot meg uklart, og til min ruin bidrar de, dog er det ingen som hjelper dem.
9Fra de onde som overvelder meg, mine dødsfiender omringer meg.
6Gud, vær opphøyd over himmelen, la din herlighet være over hele jorden.
15Men når jeg snublet, gledet de seg og samlet seg; mot meg samlet de seg i skulthet, jeg visste det ikke; de rev og slet uten stans.
16De hånte meg ondskapsfullt, de skjærte tenner mot meg.
11Mine veier har han avvist og revet sund, han har latt meg stå alene.
3Ja, mot meg vender han sin hånd, alltid om igjen, hele dagen.
4Han har slitt bort mitt kjød og min hud, han har knust mine ben.
5Han har bygd opp mot meg, omkranset meg med bitterhet og møye.
1Til korlederen: Etter melodien 'Morgenrødens hind', en salme av David.
22La et rop bli hørt fra deres hus, når du plutselig fører en hær mot dem. For de har gravd en grav for å fange meg og lagt feller under mine føtter.
13Fra det høye sendte han ild dypt i knoklene mine; han satte en snare for føttene mine, vendte meg tilbake, lot meg ligge forlatt, syk hele dagen.
14Han bandt et åk av mine synder; de vevet seg sammen og kom over nakken min. Han brøt min styrke; Herren overga meg i hendene på dem jeg ikke kan stå imot.
2Når de onde kommer imot meg for å fortære mitt kjød, mine motstandere og fiender, snubler og faller de.
4De skjerper tungen som en slange, gift fra en hoggorm har de under leppene. Sela.
5Herre, bevar meg fra voldsmannens hender, beskytt meg fra menn som planlegger å få meg til å falle.
6Dødsrikets snarer omringet meg, dødens feller lå foran meg.
53De kastet meg i groper og dekket meg med stein.
15Men jeg stoler på deg, Herre, og sier: Du er min Gud.
5Med Gud priser jeg hans ord. På Gud stoler jeg, jeg frykter ikke. Hva kan mennesker gjøre mot meg?
6Hele dagen fordreier de mine ord. Alle deres tanker er onde mot meg.
9Han har sperret mine veier med hugget stein, mine stier har han forvirret.
3Fienden har forfulgt meg, han har knust mitt liv ned til jorden. Han har latt meg bo i mørket som de som har vært døde for evig.
22Hvorfor forfølger dere meg som Gud gjør, og mettes ikke av mitt kjøtt?
14Gud, stolte har reist seg mot meg, en bande voldsmenn søker min sjel og de har ikke deg for øye.
7Men jeg er en orm og ikke et menneske, spottet av mennesker og foraktet av folket.
38Jeg jager mine fiender og fanger dem, jeg vender ikke tilbake før de er tilintetgjort.
17Om natten river det i knoklene i min kropp, og nervene mine har ingen hvile.
2Herre, straff meg ikke i din vrede, og tukt meg ikke i din harme.
17Din vrede har gått over meg, dine redsler har utslettet meg.
21De har hørt mine sukk, ingen trøster meg. Alle mine fiender har hørt min motgang, de er glade fordi du har gjort det. Du har brakt den dagen som du annonserte, og de ble som jeg.
27Du setter mine føtter i blokken og vokter alle mine veier; du gransker fotens røtter.
11De omringer nå mine skritt, de setter sine øyne til å legge meg ned på jorden.
19Alle mine nære venner avskyr meg, og de jeg elsket har vendt seg mot meg.
22For jeg er fattig og hjelpeløs, jeg har et hjerte gjennomboret av smerte.