Jesaia 38:13
Jeg er stille til morgenen; som en løve knuser han alle mine bein. Fra dag til natt fører du meg til min ende.
Jeg er stille til morgenen; som en løve knuser han alle mine bein. Fra dag til natt fører du meg til min ende.
Jeg ventet til morgenen: Som en løve bryter han alle mine ben. Fra dag til natt gjør du ende på meg.
Jeg ropte til morgenen. Som en løve bryter han alle mine ben; fra dag til natt gjør du ende på meg.
Jeg ropte til morgenen; som en løve bryter han alle mine ben. Fra dag til natt gjør du ende på meg.
Jeg ventet til morgen, som en løve, slik vil han bryte alle mine bein; fra dag til natt skal du fullføre meg.
Jeg tenkte om morgenen at han ville bryte alle mine bein som en løve; fra dag til natt vil du sette en stopper for meg.
Jeg ventet med tålmodighet til morgenen. Som en løve knuser han alle mine ben. Fra dag til natt lar du meg ende.
Jeg ropte ut til morgen: Som en løve sønderriver han alle mine ben; fra dag til natt vil du gjøre ende på meg.
Jeg regnet til morgenen, at han som en løve ville bryte alle mine ben: fra dag til natt vil du gjøre ende på meg.
«Jeg mente helt til morgenen at, som en løve, ville han knuse alle mine bein; fra dag til natt vil du få meg til å ende.»
Jeg regnet til morgenen, at han som en løve ville bryte alle mine ben: fra dag til natt vil du gjøre ende på meg.
Jeg roper for hjelp til morgen, lik en løve som knuser alle mine ben, fra dag til natt avslutter du min eksistens.
I have calmed myself until morning; like a lion, He breaks all my bones. Day and night You bring me to an end.
Jeg roper stille til morgenen; som en løve bryter han alle mine ben, fra dag til natt gjør du ende på meg.
Jeg stillede mig indtil om Morgenen; som en Løve, saa sønderbryder han alle mine Been; fra om Dagen indtil Natten vil du (fuldkommeligen) gjøre Ende med mig.
I reckoned till morning, that, as a lion, so will he break all my bones: from day even to night wilt thou make an end of me.
Jeg ventet til morgenen: Som en løve, slik vil han knuse alle mine ben. Fra dag til natt vil du gjøre ende på meg.
I counted till morning, that as a lion, so will He break all my bones: from day to night You make an end of me.
I reckoned till morning, that, as a lion, so will he break all my bones: from day even to night wilt thou make an end of me.
Jeg døyvet meg til morgenen; lik en løve knuste han alle mine ben; fra dag til natt skal du ende mitt liv.
Jeg har ropt etter ham til morgenen som en løve, så bryter han alle mine ben, fra dag til natt fullender du meg.
Jeg roet meg til morgenen; som en løve brøt han alle mine knokler. Fra dag til natt gjør du ende på meg.
Jeg roper i smerte til morgenen, det er som om en løve knuser alle mine bein.
I quieted{H7737} [myself] until morning;{H1242} as a lion,{H738} so he breaketh{H7665} all my bones:{H6106} From day{H3117} even to night{H3915} wilt thou make an end{H7999} of me.
I reckoned{H7737}{(H8765)} till morning{H1242}, that, as a lion{H738}, so will he break{H7665}{(H8762)} all my bones{H6106}: from day{H3117} even to night{H3915} wilt thou make an end{H7999}{(H8686)} of me.
I thought I wolde haue lyued vnto the morow, but he brussed my bones like a lyon, and made an ende of me in one daye.
I rekoned to the morning: but he brake all my bones, like a lion: from day to night wilt thou make an ende of me.
I thought I woulde haue lyued vntyll the morowe, but he brused my bones lyke a lion: and in one day thou wylt make an ende of me.
I reckoned till morning, [that], as a lion, so will he break all my bones: from day [even] to night wilt thou make an end of me.
I quieted [myself] until morning; as a lion, so he breaks all my bones: From day even to night will you make an end of me.
I have set `Him' till morning as a lion, So doth He break all my bones, From day unto night Thou dost end me.
I quieted `myself' until morning; as a lion, so he breaketh all my bones: From day even to night wilt thou make an end of me.
I quieted [myself] until morning; as a lion, so he breaketh all my bones: From day even to night wilt thou make an end of me.
I am crying out with pain till the morning; it is as if a lion was crushing all my bones.
I waited patiently until morning. He breaks all my bones like a lion. From day even to night you will make an end of me.
I cry out until morning; like a lion he shatters all my bones; you turn day into night and end my life.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12 Hjemmet mitt er blitt revet bort som et telt; jeg har vevd livets tråd, men nå klipper han meg fra veven. Fra dag til natt fører du meg til min ende.
16 Og nå vanner min sjel bort fra meg; dager med lidelse holder meg fanget.
17 Om natten gnager det i beina mine; mine plager gir meg aldri fred.
3 Men han vender alltid sin hånd mot meg.
4 Han har knust kroppen min og huden min; han har brutt benene mine og fylt meg med fortvilelse.
10 Han er som en bjørn som lurer, og en løve som ligger i skjul.
11 Han har tatt meg bort fra mine veier og gjort meg til et spott.
13 Sterke okser fra Basan omringer meg; de mektige okser fra Basan omringer meg.
14 De åpner munnen mot meg som en brølende løve som river sitt bytte.
15 Jeg renner bort som vann; alle mine bein er ute av ledd. Hjertet mitt smelter som voks; det smelter inne i meg.
13 Fra det høye sendte han ild inn i mine ben, og den skulle bli min ødeleggelse. Han har lagt ut et nett for mine føtter, og han har ført meg tilbake. Han har gjort meg ensom, og hele dagen er jeg plaget.
3 Når jeg var stille, føltes det som om mine bein ble tunge av sorg hele dagen.
12 Jeg var i fred, men han knuste meg; han grep meg i nakken og knuste meg; han har gjort meg til sitt mål.
13 Hans bueskyttere omringer meg; de rammer mine nyrer uten medfølelse; de heller min galle ut på jorden.
14 Han knuser meg uten opphold; han stormer mot meg som en kriger.
14 Jeg kvitre som en svale, og klager som en due; mine øyne ser sorgfullt opp mot himmelen. Herre, jeg er undertrykt; vær min beder!
15 Hva skal jeg si? Han har både talt og gjort det. Jeg vil leve ydmykt gjennom alle mine år på grunn av smerten i sjelen min.
8 For bena mine er tynget med smerte, og jeg har ingen helse i kroppen min.
2 Herre min Gud, til deg søker jeg tilflukt. Frels meg fra alle som forfølger meg, og redd meg.
4 Når jeg legger meg, tenker jeg: 'Når skal jeg stå opp?' Men natten varer ved, og jeg er fylt med angst til daggry.
10 Vær nådig mot meg, Herre, for jeg er i nød! Mine øyne er sliten av sorg, ja, også min sjel og min kropp.
10 Jeg sa: 'I mine dager skal jeg gå til dødsrikets porter; jeg er nå adskilt fra de gjenværende årene av livet mitt.'
17 Men jeg vil rope til Gud, og Herren vil frelse meg.
40 Om dagen ble jeg utmattet av varmen, og om natten var kulden uutholdelig. Søvnen forlot meg.
3 For fienden jager min sjel; han har presset livet mitt ned i støvet.
4 Min ånd er nedtrykt; mitt indre er fylt med angst.
2 Herre, hvor lenge vil du glemme meg for alltid? Hvor lenge vil du skjule ditt ansikt for meg?
19 Men jeg var som et tamt lam som blir ført til slakteren. Jeg visste ikke at de planla onde handlinger mot meg og sa: 'La oss ødelegge treet med dets frukt, la oss kutte ham av fra de levendes land, så hans navn ikke huskes mer.'
17 Hunder omringer meg, en bande av onde mennesker omgir meg. De har gjennomboret hender og føtter.
7 Men nå har Gud overveldet meg; han har ødelagt livet mitt.
8 Han har reist meg som et vitne; min nød roper ut mot meg.
9 Hans vrede har revet meg i stykker; han har gnisset tenner mot meg, og min fiende stirrer skarpt på meg.
11 Mine dager er over; lengselen min er knust, jeg har mistet mine dyrebare visjoner.
14 Hvorfor skulle jeg risikere livet mitt?
15 Se, om han dreper meg, vil jeg fortsatt ha håp; men jeg vil forsvare mine veier for hans ansikt.
5 Mitt hjerte er knust og visner som gress, for jeg har glemt å spise mitt brød.
17 Herre, hvor lenge vil du stå og se på dette? Redde min sjel fra ødeleggelsene deres, mitt liv fra løvene!
14 For jeg har vært plaget hele dagen, og har blitt straffet hver morgen.
11 På grunn av Din vrede og harme, løftet Du meg opp og kastet meg vekk.
28 Og han, som et råttent legeme, blir fortært, som et plagg som møll har spist.
6 Mine sår råtner på grunn av min dårskap.
13 Hør min bønn, Herre, og lyt til mitt rop; vær ikke stille når jeg gråter, for jeg er en fremmed hos deg, akkurat som mine forfedre.
19 Mennesket blir også talt til med smerte i sin seng og plages av uro i sine bein.
2 Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg? Hvorfor er du så langt borte fra å redde meg, så langt unna mine hjelpesløse rop?
13 Hvis jeg setter mitt håp til graven, mister jeg all håp i mørket.
10 Herre, all min lengsel er åpen for deg, og mine sukk er kjent for deg.
23 når folkeslagene er samlet, og kongeriker kommer sammen for å tjene Herren.
4 Han sender hjelp fra himmelen og redder meg; han beskytter meg mot dem som forfølger meg. (Pause) Gud sender sin miskunn og sin trofasthet.
10 Jeg er stum; jeg åpner ikke munnen min, for du har grepet inn.
16 Han har knust tennene mine med grus; han kastet meg ned i støvet, som om jeg ikke betyr noe.