Jobs bok 37:4
Umiddelbart etter det gir han sin mektige røst et drønn.
Umiddelbart etter det gir han sin mektige røst et drønn.
Etter den brøler en røst; han tordner med sin høyhets røst, og han holder dem ikke tilbake når hans røst høres.
Etter den brøler en røst; han tordner med sin majestetiske røst. Han holder dem ikke tilbake når hans stemme høres.
Etter den brøler en røst; han tordner med sin majestetiske røst, og han holder dem ikke tilbake når hans stemme høres.
Etter det brøler en stemme; han tordner med sin storslagenhets stemme, og han stanser ikke dem når hans stemme høres.
Etter dette brøler en stemme; han tordner med sin storhet og stanser ikke når stemmen hans høres.
Så brøler han med sin stemme, han tordner med sin mektige røst, og når hans stemme lyder, holder han dem ikke tilbake.
Etter lyden runger hans mektige stemme. Han lar det tordne med sin majestetiske røst, og holder det ikke tilbake når hans stemme høres.
Etter det brøler en stemme: han tordner med sin majestetiske stemme, og han vil ikke holde dem tilbake når hans stemme høres.
After it, His voice roars; He thunders with His majestic voice, and He does not hold them back when His voice is heard.
Deretter brøler en røst; han tordner med sin storslåtte stemme, og han lar ingenting stå i ro når hans røst høres.
Etter det brøler en stemme: han tordner med sin majestetiske stemme, og han vil ikke holde dem tilbake når hans stemme høres.
Deretter brøler stemmen hans, han tordner med sin majestetiske røst. Og han holder dem ikke tilbake når hans stemme høres.
Etter det brøler hans røst; han tordner med sin majestetiske røst, og han sparer dem ikke når hans røst høres.
Derefter brøler han (med sin) Røst, han tordner med sin høie Røst, og naar hans Røst skal høres, da undertrykker han dem ikke.
After it a voice roareth: he thundereth with the voice of his excellency; and he will not stay them when his voice is heard.
Etter lynet brøler en stemme: han tordner med sin majestetiske stemme, og han holder dem ikke tilbake når hans stemme høres.
After it a voice roars: he thunders with the voice of his majesty; and he does not hold them back when his voice is heard.
After it a voice roareth: he thundereth with the voice of his excellency; and he will not stay them when his voice is heard.
Etter den brøler en stemme. Han tordner med sin majestets røst; han holder ikke tilbake noe når hans stemme høres.
Etter det kommer et brøl - Han tordner med sin herlige stemme, og Han holder dem ikke tilbake når Hans røst høres.
Etter det brøler en stemme; han tordner med sin majestetiske stemme; og han holder ikke lynene tilbake når hans stemme høres.
Etter det høres en stemme, tordnende ut hans ords kraft; han holder ikke tilbake sine tordenglans; fra sin munn lyder hans stemme.
After{H310} it a voice{H6963} roareth;{H7580} He thundereth{H7481} with the voice{H6963} of his majesty;{H1347} And he restraineth{H6117} not [the lightnings] when his voice{H6963} is heard.{H8085}
After{H310} it a voice{H6963} roareth{H7580}{(H8799)}: he thundereth{H7481}{(H8686)} with the voice{H6963} of his excellency{H1347}; and he will not stay{H6117}{(H8762)} them when his voice{H6963} is heard{H8085}{(H8735)}.
A roaringe voyce foloweth him: for his glorious magesty geueth soch a thondre clappe, that (though a man heare it) yet maye he not perceaue it afterwarde. It geueth an horrible sownde,
After it a noyse soundeth: hee thundereth with the voyce of his maiestie, and hee will not stay them when his voyce is heard.
A roring voyce foloweth it: for his glorious maiestie geueth a thuder clappe, & he will not stay whe his voyce is heard.
After it a voice roareth: he thundereth with the voice of his excellency; and he will not stay them when his voice is heard.
After it a voice roars. He thunders with the voice of his majesty; He doesn't hold back anything when his voice is heard.
After it roar doth a voice -- He thundereth with the voice of His excellency, And He doth not hold them back, When His voice is heard.
After it a voice roareth; He thundereth with the voice of his majesty; And he restraineth not `the lightnings' when his voice is heard.
After it a voice roareth; He thundereth with the voice of his majesty; And he restraineth not [the lightnings] when his voice is heard.
After it a voice is sounding, thundering out the word of his power; he does not keep back his thunder-flames; from his mouth his voice is sounding.
After it a voice roars. He thunders with the voice of his majesty. He doesn't hold back anything when his voice is heard.
After that a voice roars; he thunders with an exalted voice, and he does not hold back his lightning bolts when his voice is heard.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5 Gud roper med sin stemme; han utfører store undere som vi ikke kan forstå.
6 For han befaler snøen: 'Falle på jorden!' og til regnet: 'Kom med styrke!'
2 Lytt til hans mektige røst, som runger med autoritet.
3 Under hele himmelen erkjenner vi hans stemmes kraft, og hans lys stråler ut over jordens vidder.
17 Vannene så deg, Gud; vannene så deg og skalv; dypene ristet.
18 Vannene flommet over; skyene buldret, og dine piler traff.
3 Herrens røst er over vannene; Gud av ære majestetisk, Herren hersker over de store vannene.
4 Herrens røst er kraftfull, Herrens røst er praktfull.
16 Når han lar sin røst høres, bruser vannene i himmelen, og han lar damp stige fra jordens ender. Han lager lyden av lyn for regnet og lar vinden slippe ut fra sine forråd.
13 Når Herren lar sin røst høres, bruser vannmassene i himmelen; han lar skyer stige opp fra jordens ender. Han skaper lyn for regnet og sender vinden fra sine lager.
14 Herren tordnet fra himmelen, den Høyeste løftet sin røst.
15 Han sendte ut piler og spredte dem; lynene skjøt ut og forvirret dem.
14 Se, dette er bare et glimt av hans veier; hva er vel et lite fragment av det vi hører om ham! Men hans mektige torden, hvem kan virkelig forstå?
4 Hans lyn opplyser hele verden; jorden ser det og skjelver.
32 Han duser lys med sine hender og befaler det til å falle.
33 Hans torden erklærer sin makt, for den som stiger opp i vrede.
22 Gull kommer fra nord; en ærbødig frykt omgir Gud.
23 Den Allmektige er uforståelig; han er majestetisk i styrke, rettferdighet og visdom, og han gir ingen svar.
26 da skapte han en lov for regnet og en vei for tordenskyene,
7 Ved din mektige befaling flykter de, fra lyden av ditt tordenrop forsvinner de raskt.
12 Han gjorde mørket til sitt skjul, som et telt rundt seg, tykke skyer av mørke vann.
13 Fra glansen foran ham drev hans skyer frem, med hagl og glødende ild.
29 Kan nogen forstå bredden av skyene og lydene fra hans paviljong?
34 Kan du rope til skyene så vannmasser dekker deg?
35 Kan du sende lyn så de farer frem og sier til deg: 'Her er vi'?
7 Han lar skyer stige opp fra jordens ender; han skaper lyn for regnet og bringer vinden ut fra sine skattkamre.
30 Herrens store stemme skal bli hørt, og hans arm som slår, skal bli sett, i brennende vrede, med regnskyll, storm og hagl.
9 Har du en arm som Gud, og kan du tordne med en stemme som hans?
8 Han samler vannet i skyene; de holder seg hele.
9 Han skjuler sitt ansikt for sin trone og dekker den med skyer.
8 Ild og hagl, snø og tåke, stormvind som utfører hans befaling.
14 Lytt til dette, Job, stå stille og se på Guds underfulle verk.
15 Vet du hvordan Gud gir dem ordre og får sitt lys til å skinne gjennom skyene?
7 Herrens røst hugger ut flammer.
25 Hvem har åpnet kanaler for regnets styrter og veier for tordenskyene,
25 Han talte og reiste en stormvind.
11 Han fyller skyene med fuktighet og skaper lynene med mektige krefter.
12 Og han gir visdom i skyene til å oppfylle sine ordre over jorden.
11 Søyler i himmelen skjelver under hans makt.
12 Med sin kraft stilnet han havet; med sin visdom brøt han kaoset.
15 Se, han holder tilbake vannene, de tørker ut; han slipper dem løs, og de oversvømmer landet.
33 Syng for Gud, dere riker på jorden, lovsyng Herren, Sela.
27 For han henter ned dråpene av vann, som får regnet til å falle fra dampen.
6 Hvem kan stå imot hans vrede? Hvem kan stå foran hans brennende sinne? Hans vrede utøses som ild, og klippene sprenger foran ham.
29 Når han gir ro, hvem kan da dømme? Når han skjuler sitt ansikt, hvem kan da se ham, enten det gjelder et folk eller en enkelt mann?
3 Herren er tålmodig, men mektig i kraft; han lar ikke den skyldige gå ustraffet.
7 Du som grunnlegger fjellene med din kraft, du som er ombeltet med styrke.