Salmene 69:2
Frels meg, Gud, for min sjel er oversvømt av dype vann.
Frels meg, Gud, for min sjel er oversvømt av dype vann.
Jeg synker ned i dypt dynd, der det ikke er fotfeste; jeg er kommet ut på dypt vann, og flommen skyller over meg.
Frels meg, Gud, for vannet har nådd meg til halsen.
Frels meg, Gud, for vannet har nådd helt til halsen.
Jeg synker ned i dyp gjørme uten fotfeste; jeg har kommet inn i dype vann, og vannstrømmen skyller over meg.
Jeg synker i dyp søle, der jeg ikke har noe sted å stå: jeg er kommet inn i dype vann, hvor flommene strømmer over meg.
Gud, frels meg, for vannet truer med å drukne meg.
Gud, frels meg! For vannet har nådd meg til livet trues.
Jeg synker i dyp gjørme, hvor jeg ikke kan stå; jeg har kommet inn i dypt vann, hvor flomvannet oversvømmer meg.
Jeg synker ned i dyp gjørme, der det ikke finnes fast grunn; jeg har nådd dype vann, hvor flomene oversvømmer meg.
Jeg synker i dyp gjørme, hvor jeg ikke kan stå; jeg har kommet inn i dypt vann, hvor flomvannet oversvømmer meg.
Frels meg, Gud, for vannet har nådd meg til halsen.
Save me, God, because the waters have come up to my neck.
Frels meg, Gud, for vannet har nådd sjelens dybder.
Gud! frels mig, thi Vandet er kommet indtil Sjælen.
I sink in deep mire, where there is no standing: I am come into deep waters, where the floods overflow me.
Jeg synker ned i dyp leire, der jeg ikke kan stå fast. Jeg har kommet inn i dype vann, og strømmene skyller over meg.
I sink in deep mire, where there is no footing; I have come into deep waters, where the floods overflow me.
I sink in deep mire, where there is no standing: I am come into deep waters, where the floods overflow me.
Jeg synker ned i dyp myr hvor jeg ikke finner feste. Jeg har kommet inn i dypt vann, flommer skyller over meg.
Jeg har sunket i dyp myr, og det finnes ingen fast grunn, jeg har kommet inn i dypt vann, og flommen oversvømmer meg.
Jeg synker ned i dyp gjørme, hvor det ikke er noe fast grunnlag; jeg har kommet inn i dype vann, hvor flomvannene oversvømmer meg.
Jeg har sunket ned i bunnløs myr, uten støtte å stå på; jeg har kommet inn i dype vann, bølgene skyller over meg.
I sink{H2883} in deep{H4688} mire,{H3121} where there is no standing:{H4613} I am come{H935} into deep{H4615} waters,{H4325} where the floods{H7641} overflow{H7857} me.
I sink{H2883}{H8804)} in deep{H4688} mire{H3121}, where there is no standing{H4613}: I am come{H935}{H8804)} into deep{H4615} waters{H4325}, where the floods{H7641} overflow{H7857}{H8804)} me.
I sticke fast in the depe myre, where no grounde is: I am come into depe waters, and the floudes wil drowne me.
I sticke fast in the deepe myre, where no staie is: I am come into deepe waters, and the streames runne ouer me.
I am ouer the head in deepe myre where I feele no grounde: I plunge in deepe waters where the streame ouerwhelmeth me.
I sink in deep mire, where [there is] no standing: I am come into deep waters, where the floods overflow me.
I sink in deep mire, where there is no foothold. I have come into deep waters, where the floods overflow me.
I have sunk in deep mire, And there is no standing, I have come into the depths of the waters, And a flood hath overflown me.
I sink in deep mire, where there is no standing: I am come into deep waters, where the floods overflow me.
I sink in deep mire, where there is no standing: I am come into deep waters, where the floods overflow me.
My feet are deep in the soft earth, where there is no support; I have come into deep waters, the waves are flowing over me.
I sink in deep mire, where there is no foothold. I have come into deep waters, where the floods overflow me.
I sink into the deep mire where there is no solid ground; I am in deep water, and the current overpowers me.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 For sangeren, til melodien «Liljene». Av David.
13 De som sitter i porten, taler nedsettende om meg og latterliggjør meg med sanger.
14 Men jeg, min bønn er til deg, Herre, på en nådens tid. Gud, i din store barmhjertighet, svar meg med din sikre frelse.
15 Red meg ut av gjørmen, la meg ikke bli trukket ned. Frels meg fra dem som hater meg, og fra dypet.
16 La ikke flommene skylle over meg, la ikke dypet sluke meg, og la ikke brønnens munn kvele meg.
17 Svar meg, Herre, for din nåde er god. Vend deg til meg i din store barmhjertighet.
3 Jona sa: Jeg ropte til Herren i min nød, og han svarte meg. Fra dødsriket ropte jeg, og du hørte stemmen min.
4 Du kastet meg ut i dypet. Strømmer omringet meg, og bølgene dine raste over meg.
5 Jeg tenkte: Jeg er bortført fra din nærhet, men jeg vil fortsatt se ditt hellige tempel.
6 Vann flommet over meg til sjelen, dypet omsluttet meg, sjøgress kveilet seg rundt hodet mitt.
6 Hvorfor er du trist, min sjel? Hvorfor urolige? Sett ditt håp til Gud, for jeg skal fremdeles prise ham, min frelse og min Gud.
7 Min Gud, jeg er i dyp nød; derfor minnes jeg deg fra Jordans land og Hermons fjell, fra Misars høyder.
3 Jeg har sunket ned i gjørmen, og vannflommene skyller over meg.
54 Vann strømmet over mitt hode, jeg sa: Jeg er avskåret.
55 Jeg kalte på ditt navn, Herre, fra dypet av graven.
5 Dødens bølger omfavnet meg, og de dype strømmene fra mørket truet meg.
6 Dødsrikets snarer omringet meg, feller fra døden overfalt meg.
4 Jeg roper til Herren, som er verdig til lovprisning, og jeg blir frelst fra mine mektige fiender.
5 Dødens reip omkranset meg, og flommene av urett skremte meg.
17 Han rakte ut fra det høye og grep meg; han dro meg opp av dype vann.
19 Han kaster meg i gjørma; jeg er blitt som støv og aske.
16 Havets bunnvelv ble synlige, jordens grunnvoller ble avdekket ved din trussel, Herre, ved pusten fra din vrede.
1 En sang om oppstigningene til Herren. Fra dypene roper jeg til deg, Herre.
6 Frigjort blant de døde, som de falne som ligger i graven, de som ikke lenger huskes og er skilt fra din hånd.
7 Du har lagt meg i den dypeste grop, i mørke steder, i dypet.
6 For i døden kan ingen huske deg; hvem vil prise deg i dødsriket?
2 Hør på min bønn, Gud; gi akt på mitt rop!
3 Døden omfattet meg, og jeg var overveldet av sorg; jeg fant bare nød og smerte.
14 Som en flom stormer de frem, og ruller inn i ødeleggelsen.
14 De åpner munnen mot meg som en brølende løve som river sitt bytte.
15 Jeg renner bort som vann; alle mine bein er ute av ledd. Hjertet mitt smelter som voks; det smelter inne i meg.
29 La dem bli strøket ut av livets bok, og ikke bli skrevet sammen med de rettferdige.
4 Da ville vannene ha oversvømt oss; de ville ha druknet oss i sine rasende bølger.
5 Da ville de overveldende vannene ha slukt oss helt.
3 La min bønn komme frem for deg; vend ditt øre til mitt rop.
4 For min sjel er fylt med plager, og mitt liv nærmer seg døden.
24 For foran måltidet mitt kommer mine sukke, og klagene mine renner som vann.
3 For fienden jager min sjel; han har presset livet mitt ned i støvet.
4 Min ånd er nedtrykt; mitt indre er fylt med angst.
12 Herre, du vil ikke holde tilbake din barmhjertighet mot meg; la din godhet og sannhet alltid omgi meg.
6 Jeg roper til deg, Herre; jeg sier: Du er mitt skjul, min beskyttelse i de levendes land.
24 Jeg har gravd og drukket fra fremmede vann, og med mine føtter har jeg tørket opp Egypts elver.
2 Men mine føtter var nesten på vei til å snuble; mine skritt var nesten ute av kontroll.
6 Derfor skal enhver from be til deg når du er nær; selv når strømmer av vann fyller seg, skal de ikke nå ham.
6 Mine sår råtner på grunn av min dårskap.
6 Løft deg opp over himmelen, Gud! La din herlighet fylle hele jorden!
7 Skynd deg å svare meg, Herre! Min sjel er i ferd med å bli utslettet. Skjul ikke ditt ansikt for meg, ellers mister jeg håpet.
14 Mine overtredelser er bundet som et åk om hans hånd, de er snoet rundt min hals; han har svekket min styrke. Herren har gitt meg i hendene på dem jeg ikke kan stå imot.
9 Du har ikke overgitt meg i fiendens hånd, men satt mine føtter i et romslig sted.
2 Min stemme roper til Gud; jeg roper, og min stemme når frem til Gud, og han vil høre meg.