1 Kongebok 18:17
Da Ahab fikk se Elia, sa han til ham: Er det du som fører ulykke over Israel?
Da Ahab fikk se Elia, sa han til ham: Er det du som fører ulykke over Israel?
Da Akab fikk se Elia, sa han til ham: Er det du som fører Israel i ulykke?
Da Ahab fikk se Elia, sa han til ham: Er det du, du som fører ulykke over Israel?
Da Akab sa Elia, sa Akab til ham: Er det deg, du som bringer ulykke over Israel?
Da Akab så Elia, sa Akab til ham: 'Er det deg, du som plager Israel?'
Da Akab så Elia, sa Akab til ham: Er det du, Israels plager?
Og det hendte, da Ahab så Elias, at Ahab sa til ham: Er du den som skaper problemer for Israel?
Da Akab så Elia, spurte han: Er du den som har brakt ulykke over Israel?
Da Akab så Elia, sa han til ham: Er det du, Israels forpester?
Da Akab så Elia, sa Akab til ham: Er du her, du som fører ulykke over Israel?
Da Ahab så Elias, spurte han: Er du den som plager Israel?
Da Akab så Elia, sa Akab til ham: Er du her, du som fører ulykke over Israel?
Da Akab så Elia, sa han til ham: 'Er du her, du som fører ødeleggelse over Israel?'
When Ahab saw Elijah, he said to him, "Is that you, you troubler of Israel?"
Da Akab fikk se Elia, sa Akab til ham: «Er det deg, Israels plager?»
Og det skede, der Achab saae Elias, da sagde Achab til ham: Er du den, som forstyrrer Israel?
And it came to pass, when Ahab saw Elijah, that Ahab said unto him, Art thou he that troubleth Israel?
Da Akab så Elia, sa han til ham: Er det du som volder trengsel for Israel?
And it came to pass, when Ahab saw Elijah, that Ahab said to him, Are you he who troubles Israel?
Det skjedde, da Akab så Elia, at Akab sa til ham: Er det deg, du som volder Israel trengsler?
Da Akab så Elia, sa Akab til ham: 'Er det du, Israels ulykke?'
Så da Akab så Elia, sa Akab til ham: Er det deg, du som fører ulykke over Israel?
Da Akab så Elia, sa han til ham: Er det deg, du som forstyrrer Israel?
And whan Achab sawe Elias, Achab sayde vnto him: Art thou he that troublest Israel?
And when Ahab saw Eliiah, Ahab said vnto him, Art thou he that troubleth Israel?
And it fortuned that when Ahab sawe Elias, he saide vnto him: Art thou he that troubleth Israel?
¶ And it came to pass, when Ahab saw Elijah, that Ahab said unto him, [Art] thou he that troubleth Israel?
It happened, when Ahab saw Elijah, that Ahab said to him, Is it you, you troubler of Israel?
and it cometh to pass at Ahab's seeing Elijah, that Ahab saith unto him, `Art thou he -- the troubler of Israel?'
And it came to pass, when Ahab saw Elijah, that Ahab said unto him, Is it thou, thou troubler of Israel?
And it came to pass, when Ahab saw Elijah, that Ahab said unto him, Is it thou, thou troubler of Israel?
And when he saw Elijah, Ahab said to him, Is it you, you troubler of Israel?
It happened, when Ahab saw Elijah, that Ahab said to him, "Is that you, you troubler of Israel?"
When Ahab saw Elijah, he said to him,“Is it really you, the one who brings disaster on Israel?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18Han svarte: Det er ikke jeg som fører ulykke over Israel, men du og din fars hus, fordi dere har forlatt Herrens bud, og du har fulgt Baalene.
14Og nå sier du: Gå, si til din herre: Se, Elia er her – da kommer han til å drepe meg.
15Da sa Elia: Så sant Herren, hærskarenes Gud, lever, han som jeg står for: I dag skal jeg sannelig vise meg for ham.
16Obadja gikk da for å møte Ahab og fortalte det. Og Ahab gikk for å møte Elia.
20Akab sa til Elia: Har du funnet meg, min fiende? Han svarte: Jeg har funnet deg, fordi du har solgt deg til å gjøre det som er ondt i Herrens øyne.
6De delte så landet mellom seg for å dra gjennom det. Ahab gikk én vei for seg selv, og Obadja gikk en annen vei for seg selv.
7Mens Obadja var på vei, se, da møtte Elia ham. Obadja kjente ham igjen, kastet seg ned med ansiktet mot jorden og sa: Er det du, min herre Elia?
8Han svarte: Det er meg. Gå og si til din herre: Se, Elia er her.
9Han sa: Hva har jeg gjort, siden du vil overgi din tjener i Ahabs hånd, så han dreper meg?
10Så sant Herren din Gud lever: Det finnes ikke et folk eller rike som min herre ikke har sendt for å lete etter deg. Og når de sa: Han er ikke her, tok han ed av det riket og det folket på at de ikke hadde funnet deg.
11Og nå sier du: Gå, si til din herre: Se, Elia er her.
12Men så snart jeg går fra deg, vil Herrens Ånd føre deg bort til et sted jeg ikke vet; og når jeg kommer og sier det til Ahab, og han ikke finner deg, vil han drepe meg. Men jeg, din tjener, har fryktet Herren fra min ungdom.
27Da Akab hørte disse ordene, rev han klærne sine og tok sekkestrie om kroppen. Han fastet, lå i sekkestrie og gikk stille og forsiktig.
28Da kom Herrens ord til Elia fra Tisjbe og sa:
29Ser du hvordan Akab ydmyker seg for meg? Fordi han ydmyker seg for meg, vil jeg ikke føre ulykken i hans dager. Først i hans sønns dager vil jeg føre ulykken over hans hus.
17Da kom Herrens ord til Elia fra Tisjbe og sa:
18Reis deg, gå ned og møt Akab, Israels konge, som er i Samaria. Se, han er i Nabots vinmark, der han er gått ned for å ta den i eie.
1Etter lang tid kom Herrens ord til Elia i det tredje året: Gå og vis deg for Ahab, så vil jeg sende regn over landet.
2Elia gikk av sted for å vise seg for Ahab. Det var en hard hungersnød i Samaria.
3Ahab kalte til seg Obadja, som var forvalter i huset hans. (Obadja fryktet Herren svært:
7Han spurte dem: Hva slags mann var det som kom dere i møte og sa disse ordene til dere?
8De svarte: Han hadde en kappe av hår og et lærbelte om livet. Da sa han: Det er Elia fra Tisjbe.
9Da sendte kongen en kaptein over femti mann med sine femti til ham. Han gikk opp til Elia, og se, han satt på toppen av en høyde. Kapteinen ropte til ham: Du Guds mann, kongen sier: Kom ned!
1Elia tisbiten, en av innbyggerne i Gilead, sa til Akab: Så sant Herren, Israels Gud, lever, han som jeg står for, skal det ikke komme dugg eller regn i disse årene uten etter mitt ord.
2Da kom Herrens ord til ham:
20Ahab sendte da bud til alle israelittene og samlet profetene på fjellet Karmel.
21Elia trådte fram for hele folket og sa: Hvor lenge vil dere halte til begge sider? Er Herren Gud, så følg ham! Men er det Baal, så følg ham! Men folket svarte ham ikke et ord.
13Se, en profet kom til Akab, Israels konge, og sa: Så sier Herren: Har du sett hele denne store hæren? Se, i dag vil jeg gi den i din hånd, og du skal kjenne at jeg er Herren.
14Akab sa: Ved hvem? Han svarte: Så sier Herren: Ved de unge mennene som hører til provinsfyrstene. Da sa han: Hvem skal ta kommandoen i slaget? Han svarte: Du.
36Ved tiden for kveldsofferet trådte Elia, profeten, fram og sa: Herre, Abrahams, Isaks og Israels Gud, la det bli kjent i dag at du er Gud i Israel, og at jeg er din tjener, og at jeg har gjort alt dette etter ditt ord.
3Men Herrens engel sa til Elia fra Tisjbe: Stå opp, gå ut og møt sendebudene fra kongen i Samaria, og si til dem: Er det fordi det ikke finnes noen Gud i Israel at dere går for å spørre Baal-Sebub, guden i Ekron?
18Da sa hun til Elia: Hva har jeg med deg å gjøre, du Guds mann? Er du kommet til meg for å minne om min synd og ta livet av sønnen min?
13Da Elia hørte det, dekket han ansiktet med kappen sin, gikk ut og stilte seg ved inngangen til hulen. Og se, en røst kom til ham og sa: Hva gjør du her, Elia?
9Der kom han til en hule og tok inn der. Og se, Herrens ord kom til ham, og han sa til ham: Hva gjør du her, Elia?
15Da sa Herrens engel til Elia: Gå ned med ham; vær ikke redd for ham. Han sto opp og gikk ned med ham til kongen.
1Akab fortalte Jesabel alt det Elia hadde gjort, og også hvordan han hadde drept alle profetene med sverd.
2Da sendte Jesabel et sendebud til Elia og sa: Må gudene gjøre så med meg og mer til om jeg ikke gjør ditt liv som livet til en av dem innen i morgen på denne tiden.
17Israels konge sa til Josjafat: Sa jeg ikke at han ikke ville profetere godt om meg, men bare ondt?
45I mellomtiden ble himmelen svart av skyer og vind, og det kom et kraftig regn. Ahab kjørte og dro til Jisreel.
46Herrens hånd kom over Elia. Han bandt kjortelen opp om livet og løp foran Ahab helt til inngangen til Jisreel.
18Israels konge sa til Josjafat: Sa jeg ikke til deg at han ikke profeterer noe godt om meg, men bare ondt?
41Elia sa til Ahab: Gå opp, spis og drikk, for det lyder som bruset av mye regn.
42Ahab gikk opp for å spise og drikke. Men Elia gikk opp på toppen av Karmel. Han bøyde seg ned mot jorden og la ansiktet mellom knærne.
43Han sa til tjeneren sin: Gå opp nå og se ut mot havet! Han gikk opp, så og sa: Det er ingenting. Da sa Elia: Gå tilbake, sju ganger.
19Og Herren sa: Hvem vil lokke Akab, Israels konge, så han drar opp og faller ved Ramot i Gilead? Den ene sa slik, den andre sånn.
13Elisa sa til Israels konge: Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til din fars profeter og din mors profeter! Men Israels konge sa til ham: Nei! For Herren har kalt disse tre kongene sammen for å gi dem i Moabs hånd.
24Da sa kvinnen til Elia: Nå vet jeg ved dette at du er en Guds mann, og at Herrens ord i din munn er sannhet.
21Da Israels konge fikk se dem, sa han til Elisa: Min far, skal jeg slå dem i hjel? Skal jeg slå dem i hjel?
11Da ble kongen i Aram svært urolig for dette. Han kalte sine tjenere til seg og sa: Kan dere ikke vise meg hvem av oss som holder med Israels konge?
17Da han kom til Samaria, drepte han alt som var igjen av Akabs hus i Samaria, helt til han hadde utslettet ham, slik Herren hadde talt til Elia.