2 Krønikebok 32:19
De talte mot Jerusalems Gud slik som mot folkeslagenes guder på jorden, som var verk av menneskehender.
De talte mot Jerusalems Gud slik som mot folkeslagenes guder på jorden, som var verk av menneskehender.
De talte om Jerusalems Gud slik som om gudene til folkene på jorden, et verk av menneskehender.
De talte om Jerusalems Gud som om gudene til folkene på jorden, et verk av menneskehender.
De talte om Jerusalems Gud som om gudene til jordens folk, som er menneskehenders verk.
De sa om Jerusalem som om dens Gud var som gudene til de andre folkene, som er laget av menneskers hender.
De talte om Jerusalems Gud som om gudene til folkene på jorden, som er verk av menneskehender.
Og de talte mot Gud i Jerusalem, som mot gudene i jordens folk, som var lagd av menneskehender.
Og de snakket om Jerusalems Gud som om folkenes guder på jorden, som var menneskehenders verk.
De talte om Jerusalems Gud som om han var et av menneskers henders guder, en industrigud.
Og de talte mot Jerusalems Gud, som mot gudene til folkene på jorden, som er laget av menneskehender.
De talte imot Jerusalems Gud, som om han var en av de jordiske gudene, skapt av menneskehender.
Og de talte mot Jerusalems Gud, som mot gudene til folkene på jorden, som er laget av menneskehender.
De talte om Jerusalems Gud som om han var som nasjonenes guder, som er et verk av menneskehender.
They spoke about the God of Jerusalem as they did about the gods of the peoples of the earth—products of human hands.
De talte om Jerusalems Gud som om han var en av gudene til de andre folkeslagene, skapt av menneskehender.
Og de talede om Jerusalems Gud ligesom om Folkenes Guder paa Jorden, (som vare) Menneskenes Hænders Gjerning.
And they spake against the God of Jerusalem, as against the gods of the people of the earth, which were the work of the hands of man.
Og de talte mot Jerusalems Gud som mot gudene til folkene på jorden, som er verk av menneskehender.
And they spoke against the God of Jerusalem, as against the gods of the people of the earth, which were the work of men's hands.
De talte om Jerusalems Gud som om det var de samme som folkeslagenes guder på jorden, som er menneskehenders verk.
Og de talte mot Jerusalems Gud som mot gudene til folkene av landene – en skapelse av menneskehender.
Og de talte om Jerusalems Gud som om folkets guder på jorden, som er menneskehenders verk.
De snakket om Jerusalems Gud som om han var som gudene til folkene på jorden, et verk av menneskehender.
And they spake agaynst the God off Ierusalem, euen as agaynst the goddes off the nacions vpon earth, which were but the workes of mens hondes.
Thus they spake against the God of Ierusalem, as against the gods of the people of the earth, euen the workes of mans hands,
And they spake against the God of Hierusalem, as against the gods of the nations of the earth, whiche were the workes of the handes of men.
And they spake against the God of Jerusalem, as against the gods of the people of the earth, [which were] the work of the hands of man.
They spoke of the God of Jerusalem, as of the gods of the peoples of the earth, which are the work of men's hands.
and they speak against the God of Jerusalem as against the gods of the peoples of the land -- work of the hands of man.
And they spake of the God of Jerusalem, as of the gods of the peoples of the earth, which are the work of men's hands.
And they spake of the God of Jerusalem, as of the gods of the peoples of the earth, which are the work of men's hands.
Talking of the God of Jerusalem as if he was like the gods of the peoples of the earth, the work of men's hands.
They spoke of the God of Jerusalem, as of the gods of the peoples of the earth, which are the work of men's hands.
They talked about the God of Jerusalem as if he were one of the man-made gods of the nations of the earth.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Vet dere ikke hva jeg og fedrene mine har gjort med alle folkene i andre land? Var gudene til folkene i disse landene på noen måte i stand til å redde landene sine fra min hånd?
14Hvem blant alle gudene i de nasjonene som mine fedre fullstendig ødela, kunne redde sitt folk fra min hånd, så at deres Gud skulle være i stand til å redde dere fra min hånd?
15La derfor ikke Hiskia bedra dere eller overtale dere på denne måten, og tro ham ikke! For ingen gud i noen nasjon eller noe rike har vært i stand til å redde sitt folk fra min hånd og fra mine fedres hånd. Hvor mye mindre skal da deres Gud kunne redde dere fra min hånd!
16Og tjenerne hans talte enda mer mot Herren Gud og mot hans tjener Hiskia.
17Han skrev også brev for å spotte Herren, Israels Gud, og tale imot ham. Han sa: Som gudene til folkene i andre land ikke har reddet sitt folk fra min hånd, slik skal heller ikke Hiskias Gud redde sitt folk fra min hånd.
18Så ropte de med høy røst på hebraisk til folket i Jerusalem som sto på muren, for å skremme og forvirre dem, så de kunne ta byen.
19og kastet deres guder i ilden. For de var ikke guder, men menneskehenders verk, tre og stein; derfor kunne de ødelegge dem.
17Det er sant, Herre, at Assyrias konger har ødelagt folkene og landene deres
18og kastet gudene deres i ilden. For de var ikke guder, men et verk av menneskehender, tre og stein; derfor kunne de ødelegge dem.
4Deres avguder er sølv og gull, et verk av menneskehender.
15Hedningenes avguder er sølv og gull, verk av menneskehender.
8Landet deres er også fullt av avguder; de tilber det deres egne hender har laget, det deres egne fingre har gjort.
35Hvem blant alle landenes guder har reddet sitt land ut av min hånd, så Herren skulle redde Jerusalem ut av min hånd?
20Kan et menneske lage guder for seg selv? Men det er jo ikke guder.
19Hvor er Hamats og Arpads guder? Hvor er Sefarvajims guder? Har de berget Samaria ut av min hånd?
20Hvem blant alle disse landenes guder har berget sitt land ut av min hånd, så at Herren skulle berge Jerusalem ut av min hånd?
19Han brente Guds hus, rev ned Jerusalems mur, brente alle palassene der med ild og ødela alle de kostelige gjenstandene.
29Likevel laget hvert folk sine egne guder og satte dem i husene på offerhaugene som samaritanene hadde bygget, hvert folk i byene der de bodde.
30Folkene fra Babylon laget Sukkot-Benot, folkene fra Kuta laget Nergal, og folkene fra Hamat laget Asjima.
28Men hvor er dine guder som du laget deg? La dem stå opp, om de kan frelse deg i din trengselstid! For etter tallet på byene dine er dine guder, Juda.
16Og jeg vil avsi mine dommer over dem for all deres ondskap – at de har forlatt meg, brent røkelse for andre guder og tilbedt sine egne henders verk.
11Slik skal dere si til dem: De gudene som ikke har skapt himmelen og jorden, de skal gå til grunne fra jorden og under disse himlene.
32på grunn av all ondskapen til Israels barn og Judas barn, som de har gjort for å vekke min vrede – de, deres konger, deres fyrster, deres prester og deres profeter, mennene i Juda og Jerusalems innbyggere.
4De drakk vin og priste gudene av gull og sølv, av bronse, jern, tre og stein.
12Da skal Judas byer og Jerusalems innbyggere gå og rope til de gudene som de brenner røkelse for, men de skal slett ikke frelse dem når ulykken kommer over dem.
37Og han skal si: Hvor er deres guder, klippen som de satte sin lit til,
22Men sier dere til meg: «Vi stoler på Herren vår Gud» – er ikke det han som Hiskia har tatt bort høydene og alterene til, og sagt til Juda og Jerusalem: Bare foran dette alteret i Jerusalem skal dere tilbe?
8Derfor kom Herrens vrede over Juda og Jerusalem; han overga dem til ulykke, til forferdelse og til hånlig plystring, slik dere ser med egne øyne.
6Men nå bryter de på én gang ned utskjæringene med økser og hammere.
2Jordens konger reiser seg, og fyrstene rådslår sammen mot Herren og mot hans salvede:
18De forlot HERREN, sine fedres Gud, og dyrket Asera-stolpene og avgudene. Derfor kom vrede over Juda og Jerusalem for denne deres troløshet.
18De som lager dem, er som dem; slik er også hver den som setter sin lit til dem.
19For så sier Herren, hærskarenes Gud, om søylene, om havet, om understellene og om resten av karene som er igjen i denne byen:
8De som lager dem, blir like dem; det samme gjelder alle som setter sin lit til dem.
28Der skal dere tjene guder, et verk av menneskehender, av tre og stein, som verken ser, hører, spiser eller lukter.
20På grunn av dette ba kong Hiskia og profeten Jesaja, Amoz' sønn, og ropte til himmelen.
16De vakte hans nidkjærhet med fremmede guder; med vederstyggeligheter egget de ham til vrede.
9For de prøvde alle å skremme oss og sa: Hendene deres blir for svake til arbeidet, så det ikke blir fullført. Men nå, Gud, styrk hendene mine!
12Han har stadfestet sine ord, som han talte mot oss og mot våre dommere som dømte oss, ved å la en stor ulykke komme over oss. For under hele himmelen er det ikke gjort noe slikt som det som er gjort mot Jerusalem.
6De strør gull ut av pungen og veier sølv på vektskålen; de leier en gullsmed, og han lager det til en gud. De faller ned, ja, de tilber.
41Og i de dagene laget de en kalv, bar fram offer til avguden og gledet seg over sine egne henders verk.
9De retter sin munn mot himmelen, og tungen deres farer omkring på jorden.
36Og nå, derfor, sier HERREN, Israels Gud, om denne byen som dere sier skal overgis i hendene på Babylons konge ved sverd, hungersnød og pest:
11Herren skal være forferdelig mot dem; han vil gjøre ende på alle jordens guder. Alle folk skal tilbe ham, hver fra sitt sted, også alle hedningenes øyer.
18Så fortalte jeg dem hvordan min Guds gode hånd hadde vært over meg, og også om kongens ord som han hadde sagt til meg. Da sa de: La oss reise oss og bygge. Og de styrket hendene sine for dette gode arbeidet.
26For alle folkenes guder er avguder, men Herren har skapt himmelen.
26og fordi de gikk og tjente andre guder og tilba dem – guder de ikke kjente, og som han ikke hadde gitt dem.
16Men de hånte Guds sendebud, foraktet hans ord og mishandlet hans profeter, helt til Herrens vrede reiste seg mot hans folk, så det ikke fantes noen redning.
19Håndverkeren støper et gudebilde, og gullsmeden forgyller det og støper sølvkjeder.