Daniel 10:17
Hvordan kan denne din tjener tale med min herre? For jeg hadde straks ingen styrke igjen, og det er ikke pust igjen i meg.
Hvordan kan denne din tjener tale med min herre? For jeg hadde straks ingen styrke igjen, og det er ikke pust igjen i meg.
Hvordan kan denne din tjener tale med min herre? For nå har jeg ingen kraft igjen, og det er ikke pust igjen i meg.
Hvordan kan din tjener tale med min herre? For nå er det ingen styrke i meg, og pusten er borte fra meg.
Hvordan kan min herres tjener tale med min herre? For nå er det ingen kraft i meg, og det er ingen pust igjen i meg.
Hvordan kan din tjener tale med slike ord som disse? For nå er ingen styrke blitt igjen i meg, og jeg er utmattet.
Hvordan kan min herres tjener snakke med denne min herre? For nå er det ingen styrke igjen i meg, heller ikke er det ånd tilbake i meg."
For hvordan kan jeg som tjeneren din tale med deg? For jeg har ikke mer styrke igjen, og jeg klarer knapt å puste.
Hvordan kan denne tjener tale med min Herre? For ingen styrke er blitt værende i meg, og ånden er borte fra meg.
Hvordan kan min herres tjener tale med min herre? For ingen styrke er igjen i meg, og pusten har forlatt meg.
Hvordan kan da denne min herres tjener tale med denne min herre? For hos meg er det ingen styrke igjen, og ikke engang pust er det igjen i meg.»
For hvordan kan tjeneren til denne min herre tale med ham, når jeg straks var helt kraftløs og ikke hadde en dråpe pust igjen?
Hvordan kan da denne min herres tjener tale med denne min herre? For hos meg er det ingen styrke igjen, og ikke engang pust er det igjen i meg.»
Hvordan kan denne din tjener tale med min herre? For fra nå av er ingen styrke igjen i meg, og ånden er borte fra meg.'
How can I, your servant, speak with you, my lord? My strength is gone, and I can hardly breathe.
Hvordan kan min herres tjener tale med min herre nå? For ingen styrke er tilbake i meg, og ingen ånd er igjen i meg.'
Og hvorledes kan denne min Herres Tjener tale med denne min Herre? thi (hvad) mig (angaaer), fra nu af bestaaer ingen Kraft i mig, og (min) Aande er ikke bleven tilovers i mig.
For how can the servant of this my lord talk with this my lord? for as for me, straightway there remained no strength in me, neither is there breath left in me.
Hvordan kan denne herrens tjener tale med denne herre? For meg er det ingen styrke igjen, heller ikke noen pust i meg.
For how can the servant of this my lord speak with this my lord? For as for me, immediately there remained no strength in me, nor is there breath left in me.
For hvordan kan denne min herres tjener tale med denne min herre? for min del var det ingen styrke igjen i meg, heller ingen pust ble igjen i meg.
Hvordan kan en tjener av min herre tale med en som min herre? Jeg har ingen styrke igjen, ja, ånde er ikke blitt i meg.
Hvordan kan jeg, din herres tjener, tale med min herre? For så snart denne styrken forlot meg, var det ingen pust tilbake i meg.»
Hvordan kan denne din tjener snakke med min herre? For min styrke forlot meg straks, og det var ikke pust i kroppen.
How maye my lordes seruaunt then talke with my lorde? seinge there is no strength in me, so that I can not take my breth?
For howe can the seruant of this my Lorde talke with my Lord being such one? for as for me, straight way there remained no strength in me, neither is there breath left in me.
For howe can the seruaunt of this my Lorde, talke with my Lorde being such a one? And as for me, straight way there remayned no strength in me, neither is there breath left in me.
For how can the servant of this my lord talk with this my lord? for as for me, straightway there remained no strength in me, neither is there breath left in me.
For how can the servant of this my lord talk with this my lord? for as for me, immediately there remained no strength in me, neither was there breath left in me.
And how is the servant of this my lord able to speak with this my lord? as for me, henceforth there remaineth in me no power, yea, breath hath not been left in me.
For how can the servant of this my lord talk with this my lord? for as for me, straightway there remained no strength in me, neither was there breath left in me.
For how can the servant of this my lord talk with this my lord? for as for me, straightway there remained no strength in me, neither was there breath left in me.
For how may this servant of my lord have talk with my lord? for, as for me, straight away my strength went from me and there was no breath in my body.
For how can the servant of this my lord talk with this my lord? for as for me, immediately there remained no strength in me, neither was there breath left in me.
How, sir, am I able to speak with you? My strength is gone, and I am breathless.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Nå er jeg kommet for å la deg forstå hva som skal hende ditt folk i de siste dager, for synet gjelder en tid som ennå ligger langt framme.
15Da han hadde talt slike ord til meg, vendte jeg ansiktet mot jorden og ble stum.
16Og se, en som lignet en menneskesønn rørte ved leppene mine. Da åpnet jeg munnen, talte og sa til ham som sto foran meg: Min herre, ved dette synet har min angst overveldet meg, og jeg har ikke mer kraft.
18Da rørte en som så ut som en mann ved meg igjen, og han styrket meg,
19og han sa: Du høyt elskede mann, frykt ikke. Fred være med deg! Vær sterk, ja, vær sterk! Da han talte til meg, ble jeg styrket og sa: La min herre tale, for du har styrket meg.
20Han sa: Vet du hvorfor jeg er kommet til deg? Nå vender jeg tilbake for å kjempe mot Persias fyrste. Og når jeg drar ut, se, da skal Hellas’ fyrste komme.
7Jeg, Daniel, var den eneste som så synet; mennene som var med meg, så det ikke, men en stor skjelving kom over dem, så de flyktet og skjulte seg.
8Så ble jeg alene tilbake og så dette store synet. All kraft forlot meg; min farge forsvant fra meg, og jeg hadde ingen styrke igjen.
9Likevel hørte jeg lyden av ordene hans. Da jeg hørte lyden av ordene hans, falt jeg i dyp søvn med ansiktet mot jorden.
10Og se, en hånd rørte ved meg og satte meg opp på knærne og på håndflatene.
11Han sa til meg: Daniel, du høyt elskede, forstå ordene jeg taler til deg og stå oppreist, for nå er jeg sendt til deg. Da han talte disse ordene til meg, reiste jeg meg skjelvende.
12Han sa: Frykt ikke, Daniel. Fra den første dagen du satte deg fore å forstå og ydmyket deg for din Gud, ble dine ord hørt, og jeg er kommet på grunn av dine ord.
22Herrens hånd kom over meg om kvelden, før den som hadde rømt, kom. Han åpnet min munn til han kom til meg om morgenen; da ble min munn åpnet, og jeg var ikke lenger stum.
23Da kom Herrens ord til meg og sa:
17Han kom bort dit jeg sto. Da han kom, ble jeg redd og falt på mitt ansikt. Men han sa til meg: Forstå dette, du menneskesønn! For synet gjelder tiden for enden.
18Mens han talte til meg, falt jeg i dyp søvn med ansiktet mot jorden. Men han rørte ved meg og stilte meg opp.
15Da fór en ånd forbi mitt ansikt; hårene på kroppen reiste seg.
16Den stanset, men jeg kunne ikke skjelne dens skikkelse. Et bilde var for mine øyne; det var stille, og jeg hørte en røst som sa:
10Hjertet mitt hamrer, min kraft svikter meg; selv lyset i øynene mine er borte.
6Da sa jeg: Å, Herre HERRE! Se, jeg kan ikke tale, for jeg er ung.
15Jeg, Daniel, ble dypt urolig i ånden i mitt indre, og synene i hodet mitt skremte meg.
1Min ånd er knust, mine dager er til ende; gravene står klare for meg.
19Hvem er den som vil føre sak mot meg? For nå, hvis jeg tier, må jeg gi opp ånden.
3så lenge jeg har livspust i meg, og Guds ånd er i mine nesebor,
15Grunnen til at jeg nå er kommet for å tale om dette til min herre kongen, er at folket har skremt meg. Din tjenestekvinne sa: Jeg vil nå tale til kongen; kanskje kongen vil oppfylle sin tjenestekvinnes bønn.
13Han svarte meg: Vet du ikke hva dette er? Jeg sa: Nei, min herre.
27Jeg, Daniel, besvimte og var syk i noen dager. Etterpå sto jeg opp og tok meg av kongens gjøremål. Jeg var forferdet over synet, men ingen forsto det.
4Da tok jeg til orde og sa til engelen som talte med meg: Hva er dette, min herre?
5Engelen som talte med meg, svarte: Vet du ikke hva dette er? Jeg sa: Nei, min herre.
9Han sa igjen: Stå over meg, jeg ber deg, og slå meg i hjel, for dødsangsten har grepet meg, for livet er ennå i meg.
18Hva mer kan David si til deg om den ære du har vist din tjener? For du kjenner din tjener.
1Han sa til meg: Du menneskesønn, reis deg opp, så vil jeg tale til deg.
2Da han talte til meg, kom Ånden inn i meg og reiste meg opp på føttene, så jeg hørte ham som talte til meg.
13Skån meg, så jeg kan få igjen kreftene, før jeg går bort og ikke er mer.
22Der var Herrens hånd over meg, og han sa til meg: Reis deg, gå ut på sletten, så vil jeg tale med deg der.
15Min kraft er tørket ut som et potteskår; tungen klistrer seg til ganen; du legger meg i dødens støv.
16Jeg ropte på tjeneren min, men han svarte ikke; jeg ba ham innstendig.
8Jeg hørte, men forsto det ikke. Da sa jeg: Herre, hva blir enden på dette?
6Da ble kongens ansikt forandret, og tankene forstyrret ham, så hofteleddene sviktet og knærne slo mot hverandre.
4Guds Ånd har skapt meg, og Den Allmektiges pust har gitt meg liv.
10Ta din plage bort fra meg; jeg går til grunne under slaget fra din hånd.
10For mitt liv svinner hen i sorg, og mine år i sukk; min kraft svikter på grunn av min skyld, og mine ben tæres bort.
14Så løftet Ånden meg opp og tok meg bort. Jeg gikk bitter og opprørt i min ånd, men Herrens hånd var sterk over meg.
35Da skulle jeg tale uten å frykte ham. Men slik er det ikke med meg.
18Han lar meg ikke få trekke pusten, men fyller meg med bitterhet.
19Om det gjelder kraft, se, han er sterk; og om det gjelder rett, hvem kan fastsette en tid for at jeg kan føre min sak?
10Ingen er så dristig at han våger å vekke ham; hvem kan da holde stand for meg?
5Da sa jeg: Ve meg! Jeg er fortapt, for jeg er en mann med urene lepper, og jeg bor blant et folk med urene lepper. For mine øyne har sett Kongen, Herren, hærskarenes Gud.
11Jeg sa: Jeg skal ikke se Herren, ja, Herren, i de levendes land; jeg skal ikke lenger skue mennesker blant dem som bor i verden.
16Når det gjelder meg, har jeg ikke skyndt meg bort fra å være en hyrde som følger deg; jeg har heller ikke ønsket ulykkens dag. Du vet det: Det som kom fra mine lepper, var rett for ditt ansikt.