Daniel 10:17

Norsk KJV Aug 2025

Hvordan kan denne din tjener tale med min herre? For jeg hadde straks ingen styrke igjen, og det er ikke pust igjen i meg.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Mos 24:10-11 : 10 De så Israels Gud. Under hans føtter var det som et brolagt verk av safirstein, som selve himmelens klarhet. 11 På Israels fremste menn la han ikke sin hånd. De så Gud, og de spiste og drakk.
  • Jes 6:1-5 : 1 I det året kong Ussia døde, så jeg Herren sitte på en trone, høy og opphøyd, og slepet på kappen hans fylte templet. 2 Over den sto serafene; hver av dem hadde seks vinger: med to dekket han ansiktet, med to dekket han føttene, og med to fløy han. 3 Og den ene ropte til den andre: Hellig, hellig, hellig er Herren, hærskarenes Gud! Hele jorden er full av hans herlighet. 4 Ved røsten av ham som ropte, ristet dørstolpene, og huset ble fylt av røyk. 5 Da sa jeg: Ve meg! Jeg er fortapt, for jeg er en mann med urene lepper, og jeg bor blant et folk med urene lepper. For mine øyne har sett Kongen, Herren, hærskarenes Gud.
  • Matt 22:43-44 : 43 Han sa til dem: Hvordan kan da David, drevet av Ånden, kalle ham Herre når han sier: 44 Herren sa til min Herre: Sett deg ved min høyre hånd, til jeg får lagt dine fiender som skammel for dine føtter.
  • Mark 12:36 : 36 David selv har sagt ved Den hellige ånd: Herren sa til min Herre: Sett deg ved min høyre hånd, til jeg får lagt dine fiender som fotskammel for dine føtter.
  • Joh 1:18 : 18 Ingen har noen gang sett Gud. Den enbårne Sønnen, som er ved Faderens bryst, han har gjort ham kjent.
  • 2 Mos 33:20 : 20 Men han sa: Du kan ikke få se mitt ansikt, for intet menneske kan se meg og leve.
  • Dom 6:22 : 22 Da Gideon skjønte at det var Herrens engel, sa han: Akk, Herre Gud! For jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt.
  • Dom 13:21-23 : 21 Herrens engel viste seg ikke mer for Manoa og hans kone. Da forsto Manoa at det var Herrens engel. 22 Og Manoa sa til sin kone: Vi kommer helt sikkert til å dø, for vi har sett Gud. 23 Men hans kone sa til ham: Hadde Herren villet drepe oss, ville han ikke ha tatt imot brennoffer og grødeoffer av våre hender. Han ville heller ikke ha latt oss se alt dette, og han ville ikke nå ha latt oss høre slike ord.
  • 1 Mos 32:20 : 20 Og dere skal også si: Se, din tjener Jakob er bak oss. For han sa: Jeg vil gjøre ham mild med gaven som går foran meg; siden vil jeg se ansiktet hans. Kanskje vil han ta imot meg.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 87%

    14Nå er jeg kommet for å la deg forstå hva som skal hende ditt folk i de siste dager, for synet gjelder en tid som ennå ligger langt framme.

    15Da han hadde talt slike ord til meg, vendte jeg ansiktet mot jorden og ble stum.

    16Og se, en som lignet en menneskesønn rørte ved leppene mine. Da åpnet jeg munnen, talte og sa til ham som sto foran meg: Min herre, ved dette synet har min angst overveldet meg, og jeg har ikke mer kraft.

  • 79%

    18Da rørte en som så ut som en mann ved meg igjen, og han styrket meg,

    19og han sa: Du høyt elskede mann, frykt ikke. Fred være med deg! Vær sterk, ja, vær sterk! Da han talte til meg, ble jeg styrket og sa: La min herre tale, for du har styrket meg.

    20Han sa: Vet du hvorfor jeg er kommet til deg? Nå vender jeg tilbake for å kjempe mot Persias fyrste. Og når jeg drar ut, se, da skal Hellas’ fyrste komme.

  • 78%

    7Jeg, Daniel, var den eneste som så synet; mennene som var med meg, så det ikke, men en stor skjelving kom over dem, så de flyktet og skjulte seg.

    8Så ble jeg alene tilbake og så dette store synet. All kraft forlot meg; min farge forsvant fra meg, og jeg hadde ingen styrke igjen.

    9Likevel hørte jeg lyden av ordene hans. Da jeg hørte lyden av ordene hans, falt jeg i dyp søvn med ansiktet mot jorden.

    10Og se, en hånd rørte ved meg og satte meg opp på knærne og på håndflatene.

    11Han sa til meg: Daniel, du høyt elskede, forstå ordene jeg taler til deg og stå oppreist, for nå er jeg sendt til deg. Da han talte disse ordene til meg, reiste jeg meg skjelvende.

    12Han sa: Frykt ikke, Daniel. Fra den første dagen du satte deg fore å forstå og ydmyket deg for din Gud, ble dine ord hørt, og jeg er kommet på grunn av dine ord.

  • 70%

    22Herrens hånd kom over meg om kvelden, før den som hadde rømt, kom. Han åpnet min munn til han kom til meg om morgenen; da ble min munn åpnet, og jeg var ikke lenger stum.

    23Da kom Herrens ord til meg og sa:

  • 70%

    17Han kom bort dit jeg sto. Da han kom, ble jeg redd og falt på mitt ansikt. Men han sa til meg: Forstå dette, du menneskesønn! For synet gjelder tiden for enden.

    18Mens han talte til meg, falt jeg i dyp søvn med ansiktet mot jorden. Men han rørte ved meg og stilte meg opp.

  • 70%

    15Da fór en ånd forbi mitt ansikt; hårene på kroppen reiste seg.

    16Den stanset, men jeg kunne ikke skjelne dens skikkelse. Et bilde var for mine øyne; det var stille, og jeg hørte en røst som sa:

  • 10Hjertet mitt hamrer, min kraft svikter meg; selv lyset i øynene mine er borte.

  • 6Da sa jeg: Å, Herre HERRE! Se, jeg kan ikke tale, for jeg er ung.

  • 15Jeg, Daniel, ble dypt urolig i ånden i mitt indre, og synene i hodet mitt skremte meg.

  • 1Min ånd er knust, mine dager er til ende; gravene står klare for meg.

  • 19Hvem er den som vil føre sak mot meg? For nå, hvis jeg tier, må jeg gi opp ånden.

  • 3så lenge jeg har livspust i meg, og Guds ånd er i mine nesebor,

  • 15Grunnen til at jeg nå er kommet for å tale om dette til min herre kongen, er at folket har skremt meg. Din tjenestekvinne sa: Jeg vil nå tale til kongen; kanskje kongen vil oppfylle sin tjenestekvinnes bønn.

  • 13Han svarte meg: Vet du ikke hva dette er? Jeg sa: Nei, min herre.

  • 27Jeg, Daniel, besvimte og var syk i noen dager. Etterpå sto jeg opp og tok meg av kongens gjøremål. Jeg var forferdet over synet, men ingen forsto det.

  • Sak 4:4-5
    2 vers
    68%

    4Da tok jeg til orde og sa til engelen som talte med meg: Hva er dette, min herre?

    5Engelen som talte med meg, svarte: Vet du ikke hva dette er? Jeg sa: Nei, min herre.

  • 9Han sa igjen: Stå over meg, jeg ber deg, og slå meg i hjel, for dødsangsten har grepet meg, for livet er ennå i meg.

  • 18Hva mer kan David si til deg om den ære du har vist din tjener? For du kjenner din tjener.

  • 68%

    1Han sa til meg: Du menneskesønn, reis deg opp, så vil jeg tale til deg.

    2Da han talte til meg, kom Ånden inn i meg og reiste meg opp på føttene, så jeg hørte ham som talte til meg.

  • 13Skån meg, så jeg kan få igjen kreftene, før jeg går bort og ikke er mer.

  • 22Der var Herrens hånd over meg, og han sa til meg: Reis deg, gå ut på sletten, så vil jeg tale med deg der.

  • 15Min kraft er tørket ut som et potteskår; tungen klistrer seg til ganen; du legger meg i dødens støv.

  • 16Jeg ropte på tjeneren min, men han svarte ikke; jeg ba ham innstendig.

  • 8Jeg hørte, men forsto det ikke. Da sa jeg: Herre, hva blir enden på dette?

  • 6Da ble kongens ansikt forandret, og tankene forstyrret ham, så hofteleddene sviktet og knærne slo mot hverandre.

  • 4Guds Ånd har skapt meg, og Den Allmektiges pust har gitt meg liv.

  • 10Ta din plage bort fra meg; jeg går til grunne under slaget fra din hånd.

  • 10For mitt liv svinner hen i sorg, og mine år i sukk; min kraft svikter på grunn av min skyld, og mine ben tæres bort.

  • 14Så løftet Ånden meg opp og tok meg bort. Jeg gikk bitter og opprørt i min ånd, men Herrens hånd var sterk over meg.

  • 35Da skulle jeg tale uten å frykte ham. Men slik er det ikke med meg.

  • 67%

    18Han lar meg ikke få trekke pusten, men fyller meg med bitterhet.

    19Om det gjelder kraft, se, han er sterk; og om det gjelder rett, hvem kan fastsette en tid for at jeg kan føre min sak?

  • 10Ingen er så dristig at han våger å vekke ham; hvem kan da holde stand for meg?

  • 5Da sa jeg: Ve meg! Jeg er fortapt, for jeg er en mann med urene lepper, og jeg bor blant et folk med urene lepper. For mine øyne har sett Kongen, Herren, hærskarenes Gud.

  • 11Jeg sa: Jeg skal ikke se Herren, ja, Herren, i de levendes land; jeg skal ikke lenger skue mennesker blant dem som bor i verden.

  • 16Når det gjelder meg, har jeg ikke skyndt meg bort fra å være en hyrde som følger deg; jeg har heller ikke ønsket ulykkens dag. Du vet det: Det som kom fra mine lepper, var rett for ditt ansikt.