Jesaja 24:16
Fra jordens ytterste ende har vi hørt sanger: Ære til den rettferdige! Men jeg sa: Min tæring, min tæring! Ve meg! De troløse har handlet troløst; ja, de troløse har handlet svært troløst.
Fra jordens ytterste ende har vi hørt sanger: Ære til den rettferdige! Men jeg sa: Min tæring, min tæring! Ve meg! De troløse har handlet troløst; ja, de troløse har handlet svært troløst.
Fra jordens ende hører vi sanger: «Heder til den rettferdige!» Men jeg sier: «Jeg tæres bort, jeg tæres bort, ve meg! Forrædere har forrådt, ja, i forræderi har forrædere forrådt.»
Fra jordens ender hører vi sanger: «Ære til den rettferdige!» Men jeg sier: «Min tæring, min tæring! Ve meg! Forrædere har forrådt, ja, med svik har forrædere forrådt.»
Fra jordens ender hører vi sanger: Ære til den rettferdige! Men jeg sier: Jeg tørrer hen, jeg tørrer hen! Ve meg! De troløse handler troløst, ja, troløst handler de troløse!
Fra jordens ende hører vi sanger: 'Ære til den rettferdige!' Men jeg sier: 'Jeg er i nød, jeg er i nød; ve meg! Forræderne har sviktet, ja, forræderne har handlet svikefullt!'
Fra jordens ende har vi hørt sanger: Ære til den rettferdige. Men jeg sa: Min elendighet, min elendighet, ve meg! De forræderske har opptrådt svikefullt, ja, de forræderske har handlet svært svikefullt.
Fra jordens ytterste kanter har vi hørt sanger, ære til de rettferdige. Men jeg sa: Jeg lider; de svikefulle handler svikefullt.
Vi hører lovsanger fra jordens ytterste ende til ære for den rettferdige; men nå må jeg si: Jeg er svak, jeg er svak, ve meg! For de troløse handler troløst, ja, med troløshet er de troløse.
Fra jordens ender hører vi sanger: 'Ære til den rettferdige!' Men jeg sier, 'Jeg er hemmelig, jeg er hemmelig. Ve meg! Forrædere har forrådt, ja, forrædere har forrådt.'
Fra jordens ytterste ende har vi hørt sanger, en ære til den rettferdige. Men jeg sa: Min svakhet, min svakhet, ve meg! De forræderiske har handlet forræderisk; ja, forræderne har virkelig handlet forræderisk.
Fra jordens ytterste har vi hørt sanger til ære for de rettferdige. Men jeg sa: «Min magresom, min magresom, ve meg! De bedragerske forhandlerne har handlet forrædersk; ja, de har handlet svært forrædersk.»
Fra jordens ytterste ende har vi hørt sanger, en ære til den rettferdige. Men jeg sa: Min svakhet, min svakhet, ve meg! De forræderiske har handlet forræderisk; ja, forræderne har virkelig handlet forræderisk.
Fra jordens ytterste kanter hører vi sanger: 'Ære til den rettferdige!' Men jeg sier: 'Mitt tap, mitt tap! Ve meg! Forrædere har forrådt, ja, forrædere har grusomt forrådt.'
From the ends of the earth, we hear songs: 'Glory to the Righteous One.' But I said, 'I perish, I perish, woe to me! The treacherous betray, with treachery the treacherous betray.'
Fra jordens ytterste ender hører vi sanger: "Ære til den rettferdige!" Men jeg sier: "Jeg visner bort! Ve meg! Forræderne har forrådt, ja, forræderne har forrådt grovt."
Vi høre Lovsange fra Jordens yderste (Ende), den Retfærdige til Ære; men (nu) maa jeg sige: Jeg er mager, jeg er mager, vee mig! thi de Troløse handle troløst, ja, med Troløshed handle de Troløse troløst.
From the uttermost part of the earth have we heard songs, even glory to the righteous. But I said, My leanness, my leanness, woe unto me! the treacherous dealers have dealt treacherously; yea, the treacherous dealers have dealt very treacherously.
Fra jordens ytterste kant har vi hørt sanger, ære til den rettferdige. Men jeg sa: Min elendighet, min elendighet, ve meg! De svikefulle forræderne har handlet svikefullt; ja, de svikefulle forræderne har opptrådt svært svikefullt.
From the uttermost part of the earth we have heard songs, even glory to the righteous. But I said, 'My leanness, my leanness, woe unto me! The treacherous dealers have dealt treacherously; indeed, the treacherous dealers have dealt very treacherously.'
Fra jordens ytterste deler har vi hørt sanger: Ære til den rettferdige. Men jeg sa: Jeg visner bort, jeg visner bort, ve meg! de svikefulle har handlet svikefullt; ja, de svikefulle har handlet svært svikefullt.
Fra jordens ende hørte vi sanger: Den rettferdiges herlighet. Men jeg sier: "Jeg blir tynn, jeg blir tynn, ve meg!" Svikefulle forrædere har forrådt, ja, forrædere har sviket.
Fra verdens ende har vi hørt sanger: Ære til den rettferdige. Men jeg sa: Jeg tørker inn, jeg tørker inn, ve meg! Forræderne har handlet forrædersk; ja, forræderne har handlet svært forrædersk.
Fra den fjerneste delen av jorden kommer lyden av sanger, ære til de rettferdige. Men jeg sa, jeg visner bort, visner bort, forbannelsen er over meg! Løgnerne fortsetter i sin falske vei, ja, de fortsetter å opptre falskt.
From the uttermost part of the earth have we heard songs: Glory to the righteous. But I said, I pine away, I pine away, woe is me! the treacherous have dealt treacherously; yea, the treacherous have dealt very treacherously.
We heare songes sunge to the prayse of the rightuous, fro al the endes of the worlde. Therfore I must speake: O my vnfrutfulnesse, o my pouerte, Wo is me, all is ful of synneres, which offende of purpose and malice.
From the vttermost part of the earth wee haue heard praises, euen glory to the iust, and I sayd, My leanesse, my leanesse, woe is mee: the transgressours haue offended: yea, the transgressours haue grieuously offended.
From the vttermost part of the earth haue we hearde prayses and myrth, because of the righteous: And I sayde, I knowe a thing in secrete, I knowe a thing in secrete, wo is me: the transgressours haue offended, the transgressours haue greeuously offended.
¶ From the uttermost part of the earth have we heard songs, [even] glory to the righteous. But I said, My leanness, my leanness, woe unto me! the treacherous dealers have dealt treacherously; yea, the treacherous dealers have dealt very treacherously.
From the uttermost part of the earth have we heard songs: Glory to the righteous. But I said, I pine away, I pine away, woe is me! the treacherous have dealt treacherously; yes, the treacherous have dealt very treacherously.
From the skirt of the earth we heard songs, The desire of the righteous. And I say, `Leanness `is' to me, Leanness `is' to me, wo `is' to me.' Treacherous dealers dealt treacherously, Yea, treachery, treacherous dealers dealt treacherously.
From the uttermost part of the earth have we heard songs: Glory to the righteous. But I said, I pine away, I pine away, woe is me! the treacherous have dealt treacherously; yea, the treacherous have dealt very treacherously.
From the uttermost part of the earth have we heard songs: Glory to the righteous. But I said, I pine away, I pine away, woe is me! the treacherous have dealt treacherously; yea, the treacherous have dealt very treacherously.
From the farthest part of the earth comes the sound of songs, glory to the upright. But I said, I am wasting away, wasting away, the curse is on me! The false ones go on in their false way, yes, they go on acting falsely.
From the uttermost part of the earth have we heard songs. Glory to the righteous! But I said, "I pine away! I pine away! woe is me!" The treacherous have dealt treacherously. Yes, the treacherous have dealt very treacherously.
From the ends of the earth we hear songs– the Just One is majestic. But I say,“I’m wasting away! I’m wasting away! I’m doomed! Deceivers deceive, deceivers thoroughly deceive!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Slik skal det være midt i landet, blant folket: som når et oliventre ristes, som etterplukking når vinhøsten er over.
14De skal løfte sin røst, de skal synge om Herrens majestet; fra havet skal de rope høyt.
15Derfor: gi Herren ære i ildene, ja, Herrens, Israels Guds navn, på havets øyer.
19HERRE, min styrke, min borg og min tilflukt på nødens dag! Hedningene skal komme til deg fra jordens ender og si: Sannelig, våre fedre har arvet løgn, tomhet og ting som ikke gagner.
3Landet skal bli fullstendig tømt og fullstendig plyndret, for Herren har talt dette ordet.
4Jorden sørger og visner, verden vansmekter og visner; de stolte blant jordens folk vansmekter.
11Alt hennes folk sukker, de leter etter brød; de har gitt sine kostbarheter for mat for å holde livet oppe. Se, HERRE, og merk deg det, for jeg er blitt foraktet.
12Er det ingenting for dere, alle dere som går forbi? Se og se om det finnes en smerte lik min smerte, den som er påført meg, som HERREN har latt komme over meg på sin brennende vredes dag.
13Fra det høye sendte han ild inn i mine ben, og den trengte igjennom dem. Han spente et nett for mine føtter, han fikk meg til å snu tilbake. Han gjorde meg øde og kraftløs hele dagen.
1Budskap om ørkenen ved havet. Som stormer fra sør feier fram, slik kommer det fra ørkenen, fra et fryktinngytende land.
2Et hardt syn er blitt kunngjort for meg: Den svikefulle farer svikefullt fram, og plyndreren plyndrer. Rykk fram, Elam! Beleir, Media! All hennes sukk har jeg gjort ende på.
3Derfor er livet mitt fylt av smerte; rier har grepet meg som hos en fødende kvinne. Jeg krummet meg da jeg hørte det, jeg ble forferdet da jeg så det.
18HERREN er rettferdig, for jeg har gjort opprør mot hans ord. Hør, jeg ber dere, alle folk, og se min smerte: mine jomfruer og mine unge menn er gått i fangenskap.
19Jeg ropte på mine elskere, men de svek meg. Prestene mine og mine eldste utåndet i byen mens de lette etter mat for å holde livet oppe.
20Se, HERRE, for jeg er i nød! Mine innvoller er i opprør, hjertet har vendt seg i meg, for jeg har gjort alvorlig opprør. Ute gjør sverdet folk barnløse, i huset er det som døden.
21De har hørt at jeg sukker; det er ingen som trøster meg. Alle mine fiender har hørt om min ulykke; de gleder seg over at du har gjort det. Du vil føre fram den dagen du har varslet, og de skal bli lik meg.
22La all deres ondskap komme fram for deg, og gjør mot dem som du har gjort mot meg for alle mine overtredelser. For mine sukk er mange, og hjertet mitt er svakt.
10For jeg hørte mange baktale: Skrekk på alle kanter! Meld fra, sier de, så skal vi melde fra. Alle mine fortrolige lurer på når jeg skal snuble: Kanskje han lar seg lokke, så får vi overtaket på ham og kan ta vår hevn over ham.
19Har du helt forkastet Juda? Vemmes din sjel ved Sion? Hvorfor har du slått oss så det ikke finnes legedom for oss? Vi ventet på fred, men det kom ikke noe godt; på helbredelsens tid, men se – ulykke!
1Ve deg som plyndrer, selv om du ikke ble plyndret, og som handler svikefullt, selv om de ikke handlet svikefullt mot deg! Når du gjør slutt på å plyndre, skal du selv bli plyndret; når du setter punktum for din svikefullhet, skal de handle svikefullt mot deg.
2Herren, vær nådig mot oss; vi har ventet på deg. Vær vår arm hver morgen, vår frelse også i trengselens tid.
17Redsel, og gropen og snaren, er over deg, du jordens innbygger.
16Da jeg hørte det, skalv mitt indre; mine lepper dirret ved lyden. Råte kom inn i mine ben, jeg ristet der jeg stod, så jeg kan hvile på trengselens dag – når han drar opp mot folket, vil han trenge inn i det med sine tropper.
24Vi har hørt ryktet om dem; hendene våre er blitt slappe; angst har grepet oss, smerte som hos en fødende kvinne.
17Alt dette har kommet over oss; likevel har vi ikke glemt deg, og vi har ikke vært troløse mot din pakt.
14Derfor har Herren våket over ulykken og latt den komme over oss. For Herren vår Gud er rettferdig i alle de gjerninger han gjør, og vi hørte ikke på hans røst.
15Vi ventet på fred, men noe godt kom ikke; på en tid for helbredelse, men se: uro!
5Ve meg at jeg må bo som fremmed i Mesjek, at jeg bor i Kedars telt!
1Rettferdig er du, HERRE, når jeg går i rette med deg; men la meg tale med deg om dine dommer: Hvorfor lykkes de ugudeliges vei? Hvorfor er alle lykkelige, de som handler så troløst?
7Herre, rettferdigheten tilhører deg, men oss tilhører skam i ansiktet, slik som i dag, både mennene i Juda, innbyggerne i Jerusalem og hele Israel, både de som er nær og de som er langt borte, i alle de landene dit du har drevet dem, på grunn av den troløshet de har vist mot deg.
15Se, de sier til meg: Hvor er HERRENS ord? La det komme nå!
13Ve dem! for de har flyktet fra meg. Ødeleggelse over dem! for de har forbrytt seg mot meg. Selv om jeg har forløst dem, har de likevel talt løgn mot meg.
4Den dagen skal en stemme opp en spottesang mot dere og synge en dyster klagesang: Vi er fullstendig plyndret! Han har forandret mitt folks jordlodd. Hvordan kunne han ta det fra meg? Ved å drive bort eierne har han delt opp åkrene våre.
25Vår sjel er bøyd ned i støvet, magen vår klistrer seg til jorden.
11For Israels hus og Judas hus har handlet svært troløst mot meg, sier Herren.
19For en klagerøst høres fra Sion: Hvordan er vi plyndret! Vi er dypt beskjemmet og forvirret, fordi vi har forlatt landet, fordi boligene våre har kastet oss ut.
2Å, om jeg i ørkenen hadde et herberge for veifarende, så jeg kunne forlate mitt folk og gå bort fra dem! For de er alle ekteskapsbrytere, en forsamling av svikefulle.
20Ulykke på ulykke ropes, for hele landet er ødelagt. Plutselig er teltene mine ødelagt, mine teltduker i et øyeblikk.
12Hør på meg, dere hardhjertede, dere som er langt borte fra rettferdighet:
19Ve meg for min skade! Mitt sår er alvorlig. Men jeg sa: Sannelig, dette er min sorg, og den må jeg bære.
16Alle dine fiender har gapet mot deg; de hveser og gnisser tenner. De sier: Vi har slukt henne. Sannelig, dette er dagen vi ventet på; vi fant den, vi så den.
10Å, mitt treskede korn, kornet på mitt treskegulv! Det jeg har hørt fra Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud, har jeg kunngjort for dere.
15Men da jeg var i ulykke, gledet de seg og samlet seg; ja, de nedrige samlet seg mot meg uten at jeg visste det. De sønderrev meg og holdt ikke opp.
16For dette gråter jeg; mitt øye, mitt øye renner av tårer, fordi trøsteren som skulle gi min sjel lindring, er langt borte fra meg. Barna mine er forlatte, for fienden vant.
13Deres ord har vært harde mot meg, sier Herren. Men dere sier: Hva er det vi har talt mot deg?
15Fordi dere sier: Vi har gjort en pakt med døden, og med dødsriket har vi et forlik. Når den flommende svøpen farer forbi, skal den ikke komme til oss, for vi har gjort løgn til vårt tilfluktssted og skjult oss under falskhet.
5Kystlandene så det og fryktet; jordens ender skalv, de nærmet seg og kom.
7Se, de tapre roper ute; fredens sendebud gråter bittert.
16Er ikke maten tatt bort for øynene våre, ja, gleden og jubelen fra vår Guds hus?
27Hvorfor sier du, Jakob, og taler du, Israel: Min vei er skjult for Herren, og min rett blir forbigått av min Gud?