Jesaja 32:9
Reis dere, dere kvinner som lever sorgløst; hør min røst, dere sorgløse døtre; gi øre til mine ord.
Reis dere, dere kvinner som lever sorgløst; hør min røst, dere sorgløse døtre; gi øre til mine ord.
Stå opp, dere sorgløse kvinner, hør min røst! Dere trygge døtre, lytt til min tale!
Sorgløse kvinner, stå opp, hør min røst! Trygge døtre, lytt til mitt ord!
Reis dere, dere sorgløse kvinner, hør min røst! Dere trygge døtre, lytt til min tale!
Dere sorgløse kvinner, reis dere og hør på stemmen min! Dere trygge døtre, lytt til budskapet mitt!
Reis dere, dere bekymringsløse kvinner; hør min stemme, dere selvsikre døtre; lytt til min tale.
Reis dere, dere kvinner som lever godt; hør min stemme, dere slappe døtre; lytt til mitt budskap.
Kvinner som er så rolige, reis dere, hør min stemme! Døtre som er så trygge, lytt til mine ord!
Stå opp, dere sorgløse kvinner, hør min røst, dere selvsikre døtre, lytt til mine ord.
Reis deg, dere kvinner som lever i trygghet; hør min stemme, dere sorgløse døtre; lytt til min tale.
Reis dere, kvinner som lever i velstand; hør min røst, dere uforsiktige døtre; lytt til mine ord.
Reis deg, dere kvinner som lever i trygghet; hør min stemme, dere sorgløse døtre; lytt til min tale.
Stå opp, dere kvinner som er trygge, hør min røst! Døtre som føler dere sikre, lytt til mitt ord!
Rise up, you women who are at ease; listen to my voice! You daughters who feel secure, pay attention to what I say!
Dere hensynsløse kvinner, stå opp og hør min røst; dere trygge døtre, gi akt på mine ord.
I Qvinder, (som ere saa) rolige, staaer op, hører min Røst! I Døttre, (som ere saa) trygge, vender Ørene til min Tale!
Rise up, ye women that are at ease; hear my voice, ye careless daughters; give ear unto my speech.
Reis dere, dere kvinner som er trygge; hør min stemme, dere bekymringsløse døtre; lytt til min tale.
Rise up, you women who are at ease; hear my voice, you careless daughters; give ear to my speech.
Reis dere, dere kvinner som er bekymringsløse, og hør min stemme; I sorgløse døtre, hør på min tale.
Kvinner, dere som er bekymringsfrie, reis dere, hør min røst, døtre, dere selvsikre, lytt til mitt ord.
Reis dere, dere kvinner som er i ro, og hør min røst; dere bekymringsløse døtre, lytt til min tale.
Lytt til min stemme, dere kvinner som lever i komfort; vær oppmerksom på mine ord, dere døtre som ikke frykter fare.
Rise up, ye women that are at ease, [and] hear my voice; ye careless daughters, give ear unto my speech.
Vp (ye rich and ydle cities), harken vnto my voyce. Ye careles cities, marcke my wordes.
Rise vp, ye women that are at ease: heare my voyce, ye carelesse daughters: hearken to my wordes.
Up ye riche and idle women, hearken vnto my voyce, ye carelesse daughters marke my wordes.
¶ Rise up, ye women that are at ease; hear my voice, ye careless daughters; give ear unto my speech.
Rise up, you women who are at ease, [and] hear my voice; you careless daughters, give ear to my speech.
Women, easy ones, rise, hear my voice, Daughters, confident ones, give ear `to' my saying,
Rise up, ye women that are at ease, `and' hear my voice; ye careless daughters, give ear unto my speech.
Rise up, ye women that are at ease, [and] hear my voice; ye careless daughters, give ear unto my speech.
Give ear to my voice, you women who are living in comfort; give attention to my words, you daughters who have no fear of danger.
Rise up, you women who are at ease! Hear my voice! You careless daughters, give ear to my speech!
The Lord Will Give True Security You complacent women, get up and listen to me! You carefree daughters, pay attention to what I say!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10I mange dager og år skal dere være urolige, dere sorgløse kvinner; for vinhøsten skal slå feil, innhøstingen skal ikke komme.
11Skjelv, dere kvinner som lever sorgløst; bli urolige, dere ubekymrede! Kle dere av, gjør dere bare, og bind sekkestrie om livet.
12De skal klage over brystene, over de skjønne markene, over den fruktbare vinstokken.
20Men hør Herrens ord, dere kvinner, og la øret ta imot ordet fra hans munn. Lær døtrene deres klagesang, og lær hver av dere naboen sin sørgesang.
8Så hør nå dette, du som hengir deg til lyst, som bor sorgløst, som sier i ditt hjerte: Jeg er, og ingen ved siden av meg. Jeg skal ikke sitte som enke, og jeg skal ikke oppleve å miste barn.
16Herren sier: Fordi Sions døtre er hovmodige, går med løftet nakke og lokkende øyne, tripper mens de går og lar det klirre om føttene,
4Hvorfor skryter du av dalene, din frodige dal, du frafalne datter, du som stolte på dine skatter og sa: Hvem kan komme mot meg?
23Lend øre og hør min røst; lytt og hør mine ord.
17Så sier Herren, hærskarenes Gud: Tenk etter, kall på klagekvinnene så de kan komme; send bud etter kyndige kvinner, så de kan komme.
9Hvorfor roper du så høyt? Har du ingen konge? Er din rådgiver omkommet? For veer har grepet deg som en fødende kvinne.
31Reis dere, dra opp mot det rike folket som bor trygt uten bekymring, sier Herren, et folk som verken har porter eller bommer, som bor for seg selv.
56Den ømmeste og mest forfinede kvinnen blant dere, som av ømhet og finhet ikke våget å sette fotsålen på bakken, hennes øye skal være ondt mot mannen i hennes favn, mot sønnen hennes og datteren hennes,
12Mitt folk: Barn er deres undertrykkere, og kvinner hersker over dem. Mitt folk, lederne dine fører deg vill og ødelegger stiene dine.
7Jeg ber dere, Jerusalems døtre, ved gasellene og markens hjorter: Vekk ikke kjærligheten og forstyrk den ikke før den selv vil.
10Hør, datter, gi akt og bøy ditt øre; glem også ditt eget folk og din fars hus.
9Kvinnene i mitt folk driver dere ut fra deres gode hus; fra deres barn har dere for alltid tatt bort min herlighet.
10Stå opp og dra bort! For dette er ikke stedet for hvile. Fordi det er urent, skal det ødelegge dere — ja, med en hard ødeleggelse.
4Jeg besverger dere, Jerusalems døtre: Vekk ikke kjærligheten, vekk den ikke før den selv vil.
22Hvor lenge vil du flakke omkring, du troløse datter? For Herren har skapt noe nytt i landet: En kvinne skal omfavne en mann.
4Og dørene mot gaten lukkes når lyden av kverningen blir svak, og man står opp ved fuglens røst, og alle sangens døtre blir dempet.
13Den tåpelige kvinnen er høylytt; hun er uforstandig og vet ingenting.
14For hun sitter ved døren til huset sitt, på en stol på byens høyeste steder,
15for å rope på forbipasserende som går rett fram på sine veier:
35Derfor, du skjøge, hør Herrens ord!
5Jeg ber dere, Jerusalems døtre, ved gasellene og hindene på marken, at dere ikke vekker eller oppjager kjærligheten før den selv vil.
3Hun har sendt ut sine tjenestekvinner; hun roper fra byens høyeste steder:
4Den som er uforstandig, vend hit; til den som mangler forstand, sier hun:
24Hør nå derfor på meg, dere barn, og lytt til ordene fra min munn.
9Rop dette ut blant folkeslagene: Rust dere til krig! Vekk de mektige krigerne! La alle krigsmennene rykke nær; la dem komme opp!
31For jeg hører en røst som av en kvinne i barnsnød, angst som hos en som føder sitt første barn, Sions datters røst; hun klager, hun brer ut hendene og sier: Ve meg nå! For min sjel er utslitt på grunn av mordere.
15Hun står også opp mens det ennå er natt, og gir mat til sin husstand og en porsjon til tjenestekvinnene sine.
2Rist støvet av deg; reis deg og sett deg, Jerusalem. Løs deg fra båndene om halsen, du fangne Sions datter.
33Men den som lytter til meg, skal bo trygt og være i ro uten frykt for det onde."
42Hos henne lød røsten fra en sorgløs mengde, og sammen med menn av alminnelig slag ble det brakt inn sabeere fra ørkenen, som satte armbånd på hendene deres og vakre kroner på hodene deres.
1Ve dere som lever trygt på Sion og stoler på Samarias fjell, dere som kalles de fremste blant folkene, som Israels hus kommer til!
1Kom ned og sett deg i støvet, du jomfru, Babylons datter; sett deg på bakken. Du har ikke lenger noen trone, du kaldeernes datter; for du skal ikke lenger kalles fin og bortskjemt.
9Hvor lenge vil du sove, du late? Når vil du stå opp av din søvn?
7Så hør derfor på meg nå, dere barn, og vik ikke fra mine ord.
33Litt søvn, litt slumring, litt folding av hendene for å hvile,
17Spenn beltet om livet, stå opp og tal til dem alt det jeg befaler deg. Vær ikke skremt av dem, ellers gjør jeg deg til skamme for øynene på dem.
18Og si: Så sier Herren Gud: Ve de kvinnene som syr bånd til alle håndledd og lager slør i alle størrelser til å sette på hodet for å fange sjeler! Vil dere fange mitt folks sjeler og la de sjeler som kommer til dere, få leve?
27Hun passer nøye på hvordan det går i huset, og spiser ikke latskapens brød.
28Barna hennes står fram og kaller henne lykkelig; også mannen hennes roser henne.
21Hva vil du si når han straffer deg? Du lærte dem jo å være herrer, til å være ledere over deg. Skal ikke smerter gripe deg som hos en kvinne i barnsnød?
12Og han sa: Du skal ikke lenger juble, du undertrykte jomfru, Sidons datter. Stå opp, dra over til Kittim; heller der skal du ikke få ro.
32Så hør på meg, barn, for salige er de som følger mine veier.
21Jeg talte til deg da det gikk deg godt, men du sa: Jeg vil ikke høre. Slik har du vært fra din ungdom av: Du har ikke lyttet til min røst.
15Hør og lytt! Vær ikke stolte, for Herren har talt.
13Se, folket ditt i din midte er som kvinner; portene i landet ditt står vide åpne for dine fiender; ilden skal fortære portbommene dine.
4Til dere, mennesker, roper jeg; min røst er til menneskenes barn.