Jeremia 49:31

Norsk KJV Aug 2025

Reis dere, dra opp mot det rike folket som bor trygt uten bekymring, sier Herren, et folk som verken har porter eller bommer, som bor for seg selv.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Esek 38:11 : 11 Du skal si: Jeg vil dra opp mot landet med ubefestede landsbyer; jeg vil gå til dem som er i ro og bor trygt, alle som bor uten murer og som verken har bommer eller porter.
  • Jes 47:8 : 8 Så hør nå dette, du som hengir deg til lyst, som bor sorgløst, som sier i ditt hjerte: Jeg er, og ingen ved siden av meg. Jeg skal ikke sitte som enke, og jeg skal ikke oppleve å miste barn.
  • 4 Mos 23:9 : 9 For fra toppen av klippene ser jeg ham, og fra haugene skuer jeg ham. Se, et folk som skal bo for seg selv og ikke bli regnet blant folkene.
  • 5 Mos 33:28 : 28 Så skal Israel bo trygt alene; Jakobs kilde skal være på et land med korn og vin; også hans himler skal dryppe dugg.
  • Mika 7:14 : 14 Gjet ditt folk med din stav, hjorden som er din arv, som bor for seg selv i skogen, midt i Karmel. La dem beite i Basan og Gilead, som i fordums dager.
  • Nah 1:12 : 12 Så sier Herren: Selv om de sitter trygt og også er mange, skal de likevel bli felt når han går fram. Selv om jeg har plaget deg, vil jeg ikke plage deg mer.
  • Sef 2:15 : 15 Dette er den jublende byen som levde sorgløst og sa i sitt hjerte: Jeg er den eneste, det finnes ingen ved siden av meg. Hvordan er hun blitt til en ødemark, et hvilested for dyr! Hver den som går forbi, skal plystre hånlig og riste på hånden.
  • Dom 18:7-9 : 7 Så dro de fem mennene av sted og kom til Laisj. De så folket som bodde der: de levde sorgløst, etter sidonernes vis, rolige og trygge. Det var ingen hersker i landet som kunne ydmyke dem i noe; de var langt borte fra sidonerne og hadde ikke handel med noe folk. 8 De kom tilbake til sine brødre i Sora og Esjtaol, og brødrene sa til dem: Hva sier dere? 9 De sa: Stå opp, så vi kan dra opp mot dem! For vi har sett landet, og se, det er svært godt. Sitter dere stille? Vær ikke late; dra av sted for å gå inn og ta landet i eie. 10 Når dere kommer dit, kommer dere til et trygt folk og til et romslig land, for Gud har gitt det i deres hånd – et sted hvor det ikke mangler noe av det som finnes på jorden.
  • Dom 18:27-28 : 27 De tok det Mika hadde laget, og presten han hadde, og kom til Laisj, til et folk som levde rolig og trygt. De slo dem med sverdets egg og brente byen ned. 28 Det var ingen som frelste dem, for den lå langt fra Sidon, og de hadde ikke handel med noe folk; og den lå i dalen ved Bet-Rehob. De bygde en by og bosatte seg der.
  • Sal 123:4 : 4 Vår sjel er overmåte mettet med hån fra de sorgløse og med forakt fra de stolte.
  • Jes 32:9 : 9 Reis dere, dere kvinner som lever sorgløst; hør min røst, dere sorgløse døtre; gi øre til mine ord.
  • Jes 32:11 : 11 Skjelv, dere kvinner som lever sorgløst; bli urolige, dere ubekymrede! Kle dere av, gjør dere bare, og bind sekkestrie om livet.
  • Jer 48:11 : 11 Moab har vært i ro fra sin ungdom, han har ligget i ro på sitt bunnfall. Han er ikke blitt helt fra kar til kar, og han er ikke gått i fangenskap. Derfor er smaken hans blitt værende i ham, og duften hans er ikke forandret.
  • Esek 30:9 : 9 Den dagen skal sendebud dra ut fra meg i skip for å gjøre de trygge etioperne redde, og stor angst skal komme over dem, som på Egypts dag; for se, det kommer.
  • Esek 39:6 : 6 Jeg vil sende ild over Magog og over dem som bor sorgløst i kystlandene. Og de skal kjenne at jeg er Herren.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 78%

    28Om Kedar og om Hasors kongeriker, som Nebukadnesar, kongen av Babylon, skal slå. Så sier Herren: Reis dere, dra opp mot Kedar og plyndre Østens folk.

    29De skal ta teltene deres og småfeet deres, ta med seg teppene deres, alle karene deres og kamelene deres. Og de skal rope over dem: Redsel på alle kanter!

    30Flykt, kom dere langt bort, søk dypt skjul, dere som bor i Hasor, sier Herren. For Nebukadnesar, kongen av Babylon, har lagt råd mot dere og tenkt ut en plan mot dere.

  • 78%

    11Du skal si: Jeg vil dra opp mot landet med ubefestede landsbyer; jeg vil gå til dem som er i ro og bor trygt, alle som bor uten murer og som verken har bommer eller porter.

    12for å ta bytte og rov, for å rekke hånden ut mot de øde stedene som nå er bebodd og mot folket som er samlet fra folkeslagene, som har skaffet seg buskap og gods og bor midt i landet.

  • 17Samle sammen eiendelene dine fra landet, du som bor i festningen.

  • 32Kamelene deres skal bli bytte, og mengden av buskapen deres et rov. Jeg vil spre for alle vinder dem som bor lengst ute, og jeg vil bringe ulykke over dem fra alle kanter, sier Herren.

  • 3For fra nord kommer et folk opp mot henne; de skal gjøre landet hennes øde, ingen skal bo der. De drar bort, de går sin vei, både mennesker og dyr.

  • 22Så sier Herren: Se, et folk kommer fra landet i nord, og et stort folk reises fra jordens ytterste ender.

  • 41Se, et folk kommer fra nord, og et stort folkeslag; mange konger reises opp fra jordens ytterste kanter.

  • 13Du som bor ved mange vann, rik på skatter, din ende er kommet, og målet for din grådighet er fullt.

  • 31Hyl, du port! Rop, du by! Du, hele Filisterlandet, er i oppløsning. For fra nord kommer det en røyk, og ingen blir borte fra sin rekke når tiden er inne.

  • 1Ve dere som lever trygt på Sion og stoler på Samarias fjell, dere som kalles de fremste blant folkene, som Israels hus kommer til!

  • 70%

    6For det skal komme en dag da vaktmennene på Efraims fjell skal rope: Stå opp, la oss gå opp til Sion, til Herren vår Gud.

    7For så sier Herren: Syng med glede for Jakob, rop høyt blant de største folkene; kunngjør, pris og si: Herre, frels ditt folk, Israels rest!

  • 6For se, jeg reiser opp kaldeerne, et bittert og hissig folk, som farer gjennom landets bredder for å ta i eie boliger som ikke er deres.

  • 27Reis et banner i landet, blås i horn blant folkene, gjør folkene klare mot henne, kall sammen mot henne kongerikene Ararat, Minni og Asjkenas; sett en anfører mot henne; la hestene rykke fram som en sverm av gresshopper.

  • 1Ve dem som drar ned til Egypt for å få hjelp, som støtter seg på hester og stoler på stridsvogner fordi de er mange, og på ryttere fordi de er svært sterke, men ikke ser til Israels Hellige og ikke søker Herren!

  • 8Så hør nå dette, du som hengir deg til lyst, som bor sorgløst, som sier i ditt hjerte: Jeg er, og ingen ved siden av meg. Jeg skal ikke sitte som enke, og jeg skal ikke oppleve å miste barn.

  • 69%

    18Løft øynene og se deg omkring: Alle disse samler seg og kommer til deg. Så sant jeg lever, sier HERREN: Du skal kle deg med dem alle som med et smykke og binde dem om deg som en brud.

    19For dine ødemarker og dine øde steder, landet som ble lagt i ruiner, skal nå være for trangt for innbyggerne, og de som oppslukte deg, skal være langt borte.

  • 15Se, jeg fører over dere et folk fra det fjerne, Israels hus, sier Herren: et mektig folk, et eldgammelt folk, et folk hvis språk du ikke kjenner og hvis tale du ikke forstår.

  • 9For se, jeg reiser og lar en forsamling av store folkeslag fra landet i nord komme opp mot Babylon. De skal stille seg opp mot henne; derfra skal hun bli tatt. Deres piler skal være som fra en mektig, dyktig mann; ingen vender tilbake forgjeves.

  • 15For se, jeg kaller på alle slektene i rikene i nord, sier HERREN. De skal komme, og hver skal sette sin trone ved inngangen til Jerusalems porter, mot alle murene rundt omkring, og mot alle byene i Juda.

  • Sak 2:6-7
    2 vers
    69%

    6Opp, opp! Kom dere ut og flykt fra landet i nord, sier Herren; for jeg har spredt dere til himmelens fire vinder, sier Herren.

    7Redd deg selv, Sion, du som bor hos Babels datter.

  • 9Reis dere, dere kvinner som lever sorgløst; hør min røst, dere sorgløse døtre; gi øre til mine ord.

  • 31Madmena er på farten; innbyggerne i Gebim samler seg for å flykte.

  • 4Hvorfor skryter du av dalene, din frodige dal, du frafalne datter, du som stolte på dine skatter og sa: Hvem kan komme mot meg?

  • 10Hør Herrens ord, dere folkeslag, og kunngjør det på de fjerne kyster og si: Han som spredte Israel, skal samle det og vokte det som en hyrde sin flokk.

  • 15Dette er den jublende byen som levde sorgløst og sa i sitt hjerte: Jeg er den eneste, det finnes ingen ved siden av meg. Hvordan er hun blitt til en ødemark, et hvilested for dyr! Hver den som går forbi, skal plystre hånlig og riste på hånden.

  • 20Se på Sion, våre høytiders by! Dine øyne skal se Jerusalem, en stille bolig, et telt som ikke skal tas ned; ingen av pluggene skal noen gang rykkes opp, og ingen av tauene skal briste.

  • 20Løft øynene og se dem som kommer fra nord! Hvor er hjorden som ble gitt deg, din vakre hjord?

  • 5Stå opp, la oss gå om natten og ødelegge palassene hennes.

  • 68%

    1Våkn opp, våkn opp! Kle deg i din styrke, Sion; kle deg i dine vakre klær, Jerusalem, den hellige byen. For fra nå av skal de uomskårne og urene aldri mer komme inn til deg.

    2Rist støvet av deg; reis deg og sett deg, Jerusalem. Løs deg fra båndene om halsen, du fangne Sions datter.

  • 9Gi Moab vinger, så han kan fly og slippe unna! For byene hans skal bli øde, uten noen som bor der.

  • 7Løven har kommet opp fra sitt kratt, og folkeslagenes ødelegger er på vei. Han har dratt ut fra sitt sted for å gjøre ditt land øde; dine byer skal legges i ruiner, uten en innbygger.

  • 19HERRE, min styrke, min borg og min tilflukt på nødens dag! Hedningene skal komme til deg fra jordens ender og si: Sannelig, våre fedre har arvet løgn, tomhet og ting som ikke gagner.

  • 19Du datter som bor i Egypt, gjør deg klar til å gå i fangenskap! For Nof skal bli øde, ligge forlatt uten innbygger.

  • 18Og mitt folk skal bo i fredelige boliger, i trygge hjem og på stille hvilesteder.

  • 2Byene i Aroer er forlatt; de blir til beitemarker for flokker, som legger seg der uten at noen skremmer dem.

  • 29Hele byen flykter for lyden av ryttere og bueskyttere; de går inn i krattet og klatrer opp på klippene. Hver by blir forlatt, og ikke et menneske bor i dem.

  • 11La dine farløse bli igjen, jeg skal holde dem i live; og la dine enker sette sin lit til meg.

  • 13På mitt folks land skal det skyte opp torner og tistler, ja, over alle hus der man gledet seg, i den glade byen.

  • 9For fra toppen av klippene ser jeg ham, og fra haugene skuer jeg ham. Se, et folk som skal bo for seg selv og ikke bli regnet blant folkene.

  • 11Derfor skal portene dine stå åpne hele tiden; de skal ikke lukkes dag eller natt, så man kan bringe til deg folkeslagenes rikdom, og deres konger kan bli ført fram.

  • 18For i dag gjør jeg deg til en befestet by, en jernsøyle og bronsemurer mot hele landet – mot Judas konger, mot dets fyrster, mot dets prester og mot folket i landet.

  • 19Se, han kommer opp som en løve fra krattet ved Jordan mot det sikre beitet. Men jeg lar ham brått flykte fra det. Og hvem er den utvalgte jeg kan sette over henne? For hvem er som jeg? Hvem kan stevne meg? Og hvilken hyrde kan stå seg mot meg?

  • 7Skal ikke de som skal bite deg, plutselig reise seg, og de som skal plage deg, våkne, så du blir til bytte for dem?