Jeremia 49:31
Reis dere, dra opp mot det rike folket som bor trygt uten bekymring, sier Herren, et folk som verken har porter eller bommer, som bor for seg selv.
Reis dere, dra opp mot det rike folket som bor trygt uten bekymring, sier Herren, et folk som verken har porter eller bommer, som bor for seg selv.
Stå opp, dra mot et folk som er trygt og bor i sikkerhet, sier Herren. De har verken porter eller slåer; de bor for seg selv.
Reis dere, dra opp mot det folket som lever trygt, som bor i sikkerhet, sier Herren. Det har verken porter eller bom; de bor for seg selv.
Stå opp, dra opp mot det sorgløse folket som bor trygt, sier HERREN, som verken har porter eller bommer, og som bor for seg selv.
Stå opp og gå imot et rolig folk, som bor trygt, sier Herren. De har verken porter eller bom, de bor for seg selv.
Reis deg, gå opp til det trygge folket, som bor uten bekymring, sier Herren, som verken har dører eller låser, som bor alene.
Reis dere, dra opp til den rike nasjonen, som lever uten bekymringer, sier Herren, som ikke har porter eller stenger, som bor alene.
Reis deg, dra mot et folk som bor trygt, sier Herren. De har verken porter eller bjelker, de bor alene.
Reis opp, dra mot det folkeslaget som bor bekymringsløst der, sier Herren, som hverken har porter eller slåer, som bor alene.
Stå opp, gå til den mektige nasjonen som lever uten bekymringer, sier Herren, den som verken har porter eller gjerder og som bor alene.
Reis opp, dra mot det folkeslaget som bor bekymringsløst der, sier Herren, som hverken har porter eller slåer, som bor alene.
Reis dere, dra opp mot det folket som lever trygt, som bor ubeskyttet, sier Herren. De har verken porter eller bommer, de bor alene.
Rise up, attack a nation at ease, living in security, declares the LORD, a people without gates and bars, who dwell alone.
Stå opp, gå opp mot det sikre folket, som bor trygt, sier Herren. De har verken dører eller stenger, de bor alene.
Staaer op, drager op til et Folk, (som er) roligt, som boer tryggeligen, siger Herren; det haver hverken dobbelte Porte eller Stænger, de boe alene.
Arise, get you up unto the wealthy nation, that dwelleth without care, saith the LORD, which have neither gates nor bars, which dwell alone.
Stå opp, gå opp mot det rike folket, som bor trygt, sier Herren, som hverken har porter eller bommer, som bor alene.
Arise, go up to the wealthy nation, that dwells without care, says the LORD; which have neither gates nor bars, which dwell alone.
Reis dere, dra opp til et folk som er ubekymret, som bor uten bekymring, sier Herren; som verken har porter eller bommer, som bor alene.
Stå opp, dra opp mot en trygg nasjon, som bor trygt, sier Herren. De har verken dører med slå eller bom, de bor alene.
Reis dere, gå opp til en nasjon som er trygg, som bor uten bekymring, sier Herren; de har verken porter eller bommer, de bor alene.
Opp! gå mot et folk som lever i ro og uten frykt for fare, sier Herren, uten dører eller låser, som lever alene.
Arise, & get you vp agaynst yonder rich & carelesse people (saieth the LORDE) which haue nether gates ner dore barres, & that dwell not together.
Arise, & get you vp vnto the welthy nation that dwelleth without care, saith the Lord, which haue neither gates nor barres, but dwel alone.
Aryse and get you vp against yonder rythe and carelesse people saith the Lorde, whiche haue neither gates nor doore barres, but dwell alone.
Arise, get you up unto the wealthy nation, that dwelleth without care, saith the LORD, which have neither gates nor bars, [which] dwell alone.
Arise, go up to a nation that is at ease, that dwells without care, says Yahweh; that have neither gates nor bars, that dwell alone.
Rise ye, go up unto a nation at rest, Dwelling confidently, an affirmation of Jehovah, It hath no two-leaved doors nor bar, Alone they do dwell.
Arise, get you up unto a nation that is at ease, that dwelleth without care, saith Jehovah; that have neither gates nor bars, that dwell alone.
Arise, get you up unto a nation that is at ease, that dwelleth without care, saith Jehovah; that have neither gates nor bars, that dwell alone.
Up! go against a nation which is living in comfort and without fear of danger, says the Lord, without doors or locks, living by themselves.
Arise, go up to a nation that is at ease, that dwells without care, says Yahweh; that have neither gates nor bars, that dwell alone.
The LORD says,“Army of Babylon, go and attack a nation that lives in peace and security. They have no gates or walls to protect them. They live all alone.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
28Om Kedar og om Hasors kongeriker, som Nebukadnesar, kongen av Babylon, skal slå. Så sier Herren: Reis dere, dra opp mot Kedar og plyndre Østens folk.
29De skal ta teltene deres og småfeet deres, ta med seg teppene deres, alle karene deres og kamelene deres. Og de skal rope over dem: Redsel på alle kanter!
30Flykt, kom dere langt bort, søk dypt skjul, dere som bor i Hasor, sier Herren. For Nebukadnesar, kongen av Babylon, har lagt råd mot dere og tenkt ut en plan mot dere.
11Du skal si: Jeg vil dra opp mot landet med ubefestede landsbyer; jeg vil gå til dem som er i ro og bor trygt, alle som bor uten murer og som verken har bommer eller porter.
12for å ta bytte og rov, for å rekke hånden ut mot de øde stedene som nå er bebodd og mot folket som er samlet fra folkeslagene, som har skaffet seg buskap og gods og bor midt i landet.
17Samle sammen eiendelene dine fra landet, du som bor i festningen.
32Kamelene deres skal bli bytte, og mengden av buskapen deres et rov. Jeg vil spre for alle vinder dem som bor lengst ute, og jeg vil bringe ulykke over dem fra alle kanter, sier Herren.
3For fra nord kommer et folk opp mot henne; de skal gjøre landet hennes øde, ingen skal bo der. De drar bort, de går sin vei, både mennesker og dyr.
22Så sier Herren: Se, et folk kommer fra landet i nord, og et stort folk reises fra jordens ytterste ender.
41Se, et folk kommer fra nord, og et stort folkeslag; mange konger reises opp fra jordens ytterste kanter.
13Du som bor ved mange vann, rik på skatter, din ende er kommet, og målet for din grådighet er fullt.
31Hyl, du port! Rop, du by! Du, hele Filisterlandet, er i oppløsning. For fra nord kommer det en røyk, og ingen blir borte fra sin rekke når tiden er inne.
1Ve dere som lever trygt på Sion og stoler på Samarias fjell, dere som kalles de fremste blant folkene, som Israels hus kommer til!
6For det skal komme en dag da vaktmennene på Efraims fjell skal rope: Stå opp, la oss gå opp til Sion, til Herren vår Gud.
7For så sier Herren: Syng med glede for Jakob, rop høyt blant de største folkene; kunngjør, pris og si: Herre, frels ditt folk, Israels rest!
6For se, jeg reiser opp kaldeerne, et bittert og hissig folk, som farer gjennom landets bredder for å ta i eie boliger som ikke er deres.
27Reis et banner i landet, blås i horn blant folkene, gjør folkene klare mot henne, kall sammen mot henne kongerikene Ararat, Minni og Asjkenas; sett en anfører mot henne; la hestene rykke fram som en sverm av gresshopper.
1Ve dem som drar ned til Egypt for å få hjelp, som støtter seg på hester og stoler på stridsvogner fordi de er mange, og på ryttere fordi de er svært sterke, men ikke ser til Israels Hellige og ikke søker Herren!
8Så hør nå dette, du som hengir deg til lyst, som bor sorgløst, som sier i ditt hjerte: Jeg er, og ingen ved siden av meg. Jeg skal ikke sitte som enke, og jeg skal ikke oppleve å miste barn.
18Løft øynene og se deg omkring: Alle disse samler seg og kommer til deg. Så sant jeg lever, sier HERREN: Du skal kle deg med dem alle som med et smykke og binde dem om deg som en brud.
19For dine ødemarker og dine øde steder, landet som ble lagt i ruiner, skal nå være for trangt for innbyggerne, og de som oppslukte deg, skal være langt borte.
15Se, jeg fører over dere et folk fra det fjerne, Israels hus, sier Herren: et mektig folk, et eldgammelt folk, et folk hvis språk du ikke kjenner og hvis tale du ikke forstår.
9For se, jeg reiser og lar en forsamling av store folkeslag fra landet i nord komme opp mot Babylon. De skal stille seg opp mot henne; derfra skal hun bli tatt. Deres piler skal være som fra en mektig, dyktig mann; ingen vender tilbake forgjeves.
15For se, jeg kaller på alle slektene i rikene i nord, sier HERREN. De skal komme, og hver skal sette sin trone ved inngangen til Jerusalems porter, mot alle murene rundt omkring, og mot alle byene i Juda.
6Opp, opp! Kom dere ut og flykt fra landet i nord, sier Herren; for jeg har spredt dere til himmelens fire vinder, sier Herren.
7Redd deg selv, Sion, du som bor hos Babels datter.
9Reis dere, dere kvinner som lever sorgløst; hør min røst, dere sorgløse døtre; gi øre til mine ord.
31Madmena er på farten; innbyggerne i Gebim samler seg for å flykte.
4Hvorfor skryter du av dalene, din frodige dal, du frafalne datter, du som stolte på dine skatter og sa: Hvem kan komme mot meg?
10Hør Herrens ord, dere folkeslag, og kunngjør det på de fjerne kyster og si: Han som spredte Israel, skal samle det og vokte det som en hyrde sin flokk.
15Dette er den jublende byen som levde sorgløst og sa i sitt hjerte: Jeg er den eneste, det finnes ingen ved siden av meg. Hvordan er hun blitt til en ødemark, et hvilested for dyr! Hver den som går forbi, skal plystre hånlig og riste på hånden.
20Se på Sion, våre høytiders by! Dine øyne skal se Jerusalem, en stille bolig, et telt som ikke skal tas ned; ingen av pluggene skal noen gang rykkes opp, og ingen av tauene skal briste.
20Løft øynene og se dem som kommer fra nord! Hvor er hjorden som ble gitt deg, din vakre hjord?
5Stå opp, la oss gå om natten og ødelegge palassene hennes.
1Våkn opp, våkn opp! Kle deg i din styrke, Sion; kle deg i dine vakre klær, Jerusalem, den hellige byen. For fra nå av skal de uomskårne og urene aldri mer komme inn til deg.
2Rist støvet av deg; reis deg og sett deg, Jerusalem. Løs deg fra båndene om halsen, du fangne Sions datter.
9Gi Moab vinger, så han kan fly og slippe unna! For byene hans skal bli øde, uten noen som bor der.
7Løven har kommet opp fra sitt kratt, og folkeslagenes ødelegger er på vei. Han har dratt ut fra sitt sted for å gjøre ditt land øde; dine byer skal legges i ruiner, uten en innbygger.
19HERRE, min styrke, min borg og min tilflukt på nødens dag! Hedningene skal komme til deg fra jordens ender og si: Sannelig, våre fedre har arvet løgn, tomhet og ting som ikke gagner.
19Du datter som bor i Egypt, gjør deg klar til å gå i fangenskap! For Nof skal bli øde, ligge forlatt uten innbygger.
18Og mitt folk skal bo i fredelige boliger, i trygge hjem og på stille hvilesteder.
2Byene i Aroer er forlatt; de blir til beitemarker for flokker, som legger seg der uten at noen skremmer dem.
29Hele byen flykter for lyden av ryttere og bueskyttere; de går inn i krattet og klatrer opp på klippene. Hver by blir forlatt, og ikke et menneske bor i dem.
11La dine farløse bli igjen, jeg skal holde dem i live; og la dine enker sette sin lit til meg.
13På mitt folks land skal det skyte opp torner og tistler, ja, over alle hus der man gledet seg, i den glade byen.
9For fra toppen av klippene ser jeg ham, og fra haugene skuer jeg ham. Se, et folk som skal bo for seg selv og ikke bli regnet blant folkene.
11Derfor skal portene dine stå åpne hele tiden; de skal ikke lukkes dag eller natt, så man kan bringe til deg folkeslagenes rikdom, og deres konger kan bli ført fram.
18For i dag gjør jeg deg til en befestet by, en jernsøyle og bronsemurer mot hele landet – mot Judas konger, mot dets fyrster, mot dets prester og mot folket i landet.
19Se, han kommer opp som en løve fra krattet ved Jordan mot det sikre beitet. Men jeg lar ham brått flykte fra det. Og hvem er den utvalgte jeg kan sette over henne? For hvem er som jeg? Hvem kan stevne meg? Og hvilken hyrde kan stå seg mot meg?
7Skal ikke de som skal bite deg, plutselig reise seg, og de som skal plage deg, våkne, så du blir til bytte for dem?