Jeremia 18:12
Men de sier: Det er håpløst! Vi vil følge våre egne planer, og hver og en vil gjøre etter sitt onde hjertes planer.
Men de sier: Det er håpløst! Vi vil følge våre egne planer, og hver og en vil gjøre etter sitt onde hjertes planer.
Men de sier: Det er nytteløst! Vi vil gå etter våre egne planer, og hver og en vil gjøre etter sitt onde hjertes trass.
Men de sier: Det er nytteløst! Vi vil følge våre egne planer, og hver og en vil gjøre etter sitt onde, trassige hjerte.
Men de sa: Det er håpløst! Vi vil følge våre egne planer, og enhver av oss vil handle etter sitt onde og harde hjerte.
Men de vil si: Det vil ikke bli som det er sagt. Vi vil følge våre egne tanker, og hver enkelt av oss vil handle etter sitt onde hjerte.
Men de sa: Det er ingen håp; vi vil følge våre egne planer, og hver går etter sitt onde hjertes tanker.
Men de sa: "Det er ingen håp; vi vil følge våre egne veier og gjøre det som vårt hjertes fantasi dikterer."
Men de sa: Det er håpløst; vi vil følge våre egne tanker og handle etter våre slemmeste ønsker.
Men de sier: Det nytter ikke, for vi vil følge våre egne tanker, og vi vil handle etter vårt onde hjertes ønsker.
Men de sa: Det er ingen håp, vi vil følge våre egne planer, og hver av oss vil gjøre etter sitt onde hjertes tanke.
Men de svarte: 'Det finnes ingen håp; vi vil gå vår egen vei, og hver av oss vil følge det som vårt onde hjerte begjærer.'
Men de sa: Det er ingen håp, vi vil følge våre egne planer, og hver av oss vil gjøre etter sitt onde hjertes tanke.
Men de vil si: Det er nyttesløst! Vi vil gå etter våre egne tanker, og hver vil handle etter sitt hårde hjertes onde innskytelser.»
But they will say, ‘It’s no use. We will continue to follow our own plans, and each of us will act according to the stubbornness of his own evil heart.’
Men de vil si: Det er forgjeves. Vi vil følge våre egne tanker, og hver vil handle etter sitt onde hjerte.
Men de sagde: Det er forloret; thi vi ville vandre efter vore Tanker, og gjøre, hver efter sit det onde Hjertes Stivhed.
And they said, There is no hope: but we will walk after our own devices, and we will every one do the imagination of his evil heart.
Men de sa: «Det er ingen håp, vi vil følge våre egne planer, og hver av oss vil handle etter sitt onde hjertes innbilninger.»
And they said, There is no hope: but we will walk after our own plans, and we will everyone do the imagination of his evil heart.
Men de sier: Det er forgjeves; for vi vil følge våre egne planer, og vi vil gjøre hver og en etter hans onde hjertes hårdhet.
Men de sa: Det er nytteløst. Vi vil følge våre egne planer, og hver av oss vil gjøre etter sitt onde hjertes stahet.
Men de sier: Det er forgjeves; vi vil følge våre egne planer og gjøre hver etter sitt onde hjertes hardhet.
Men de vil si: Det nytter ikke; vi vil følge våre egne planer, og hver av oss vil gjøre som hans onde hjerte vil.
But they saye: No more of this, we will folowe oure owne ymaginacions, and do euery ma acordinge to the wilfulnesse of his owne mynde.
But they sayde desperately, Surely wee will walke after our owne imaginations, and doe euery man after the stubburnnesse of his wicked heart.
But they sayde, No more of this, we wyll folowe our owne imaginations, and do euery man accordyng to the wilfulnesse of his owne mynde.
And they said, There is no hope: but we will walk after our own devices, and we will every one do the imagination of his evil heart.
But they say, It is in vain; for we will walk after our own devices, and we will do everyone after the stubbornness of his evil heart.
And they have said, It is incurable, For after our own devices we do go, And each the stubbornness of his evil heart we do.
But they say, It is in vain; for we will walk after our own devices, and we will do every one after the stubbornness of his evil heart.
But they say, It is in vain; for we will walk after our own devices, and we will do every one after the stubbornness of his evil heart.
But they will say, There is no hope: we will go on in our designs, and every one of us will do what he is moved by the pride of his evil heart to do.
But they say, It is in vain; for we will walk after our own devices, and we will do everyone after the stubbornness of his evil heart.
But they just keep saying,‘We do not care what you say! We will do whatever we want to do! We will continue to behave wickedly and stubbornly!’”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10men dersom det gjør det onde for mine øyne, så det ikke adlyder min røst, da angrer jeg det gode jeg sa jeg ville gjøre for dem.
11Gå derfor og tal til mennene i Juda og til Jerusalems innbyggere: Så sier Herren: Se, jeg former en ulykke mot dere og legger en plan mot dere. Vend dere nå, hver og en, fra deres onde vei, og gjør veiene og gjerningene deres gode.
12Men dere har gjort verre enn fedrene deres. Se, hver og en følger sitt onde hjertes innfall, så dere ikke vil høre på meg.
8Men de adlød ikke og vendte ikke øret til; hver og en fulgte sitt onde hjertes tanker. Derfor vil jeg la alle ordene i denne pakten komme over dem—dem jeg befalte dem å gjøre, men som de ikke gjorde.
24Men de ville ikke høre og vendte ikke øret til. De fulgte sine egne råd og sitt onde hjertes innfall; de gikk bakover og ikke framover.
17Til dem som forakter meg, sier de stadig: Herren har sagt: Dere skal ha fred! Og til hver den som følger sitt eget hjertes innfall, sier de: Ulykke skal ikke komme over dere.
13Herren sier: Fordi de har forlatt min lov, som jeg la fram for dem, og ikke har hørt på min røst og ikke vandret etter den,
14men fulgt sitt eget hjertes innfall og Baal-gudene som fedrene deres lærte dem,
10Dette onde folket, som nekter å høre mine ord, som følger sitt eget hjertes innfall og følger andre guder for å tjene og tilbe dem, skal bli som dette beltet, som ikke duger til noe.
7Føttene deres løper til det onde, de skynder seg å utgyte uskyldig blod; tankene deres er fulle av urett, ødeleggelse og undergang er på deres veier.
8Fredens vei kjenner de ikke, og retten finnes ikke på deres stier; de har gjort stiene sine krokete, den som går på dem, skal ikke kjenne fred.
8Dere skal ikke gjøre slik som vi gjør her i dag – hver og en gjør det som han selv synes er rett.
12Derfor overlot jeg dem til deres hjertes egenvilje; de fulgte sine egne råd.
31derfor skal de spise frukten av sin egen vei og mettes av sine egne planer.
23Men dette folket har et troløst og opprørsk hjerte; de gjør opprør og går bort.
18et hjerte som legger onde planer, føtter som er raske til å løpe til det onde,
9Et menneskes hjerte legger opp sin vei, men HERREN styrer hans skritt.
21Mange planer er i en manns hjerte, men Herrens råd, det står fast.
2En manns vei er rett i hans egne øyne, men Herren veier hjertene.
25Hold foten din fra å bli bar og halsen din fra tørste! Men du sa: Det er håpløst. Nei, for fremmede har jeg elsket, og etter dem vil jeg gå.
12De har fornektet Herren og sagt: «Det er ikke han; ulykke skal ikke komme over oss; verken sverd eller hungersnød skal vi se.»
21Men over dem som med hjertet følger sine motbydelige ting og sine styggedommer, vil jeg la deres ferd komme over deres eget hode, sier Herren Gud.
16Så sier Herren: Stå på veiene, se etter og spør etter de gamle stiene, etter hvor den gode veien er, og gå på den, så skal dere finne hvile for sjelene deres. Men de sa: Vi vil ikke gå på den.
10Så sier Herren Gud: På den tiden skal tanker komme opp i ditt sinn, og du skal tenke ut en ond plan.
18Vårt hjerte har ikke vendt seg bort, og våre skritt har ikke veket av fra din vei.
17På den tiden skal de kalle Jerusalem Herrens trone, og alle folkene skal samle seg til den, til Herrens navn, til Jerusalem. De skal ikke lenger vandre etter sitt onde hjertes tanker.
13Derfor sier Herren: Spør nå blant folkeslagene: Hvem har hørt slike ting? Israels jomfru har gjort noe helt forferdelig.
3Derfor sier HERREN: Se, mot denne slekten legger jeg en ulykke; fra den skal dere ikke kunne fri nakken, og dere skal ikke gå fram i stolthet, for denne tiden er ond.
5Hvorfor har dette folket i Jerusalem glidd tilbake i et vedvarende frafall? De holder fast ved svik, de vil ikke vende om.
6Jeg lyttet og hørte, men de talte ikke rett. Ingen angret sin ondskap og sa: Hva er det jeg har gjort? Hver og en løp sin egen vei, som hesten stormer inn i striden.
12Det er en vei som synes rett for et menneske, men enden på den er dødens veier.
5Og Gud så at menneskenes ondskap var stor på jorden, og at alle tankene og planene i menneskets hjerte bare var onde hele tiden.
19Hør, du jord! Se, jeg fører ulykke over dette folket, frukten av deres tanker, fordi de ikke har lyttet til mine ord og min lov, men har forkastet den.
20Svik er i hjertet hos dem som planlegger ondt, men de som råder til fred, har glede.
18Din vei og dine gjerninger har brakt dette over deg; dette er din ondskap. Den er bitter, den når helt til ditt hjerte.
16For føttene deres løper til det onde, de skynder seg å utgyte blod.
18De lurer på våre skritt, så vi ikke kan gå i gatene våre. Vår ende er nær, våre dager er fulle – ja, vår ende er kommet.
11Fra deg er det kommet en som legger onde planer mot Herren, en ond rådgiver.
12Alle er kommet ut av veien, alle er sammen blitt unyttige; det finnes ingen som gjør godt, ikke en eneste.
4De innretter ikke sine gjerninger slik at de kan vende om til sin Gud; for utuktens ånd er midt iblant dem, og de kjenner ikke Herren.
15Vi ventet på fred, men noe godt kom ikke; på en tid for helbredelse, men se: uro!
3Alle har veket av; alle er blitt urene. Det er ingen som gjør godt, ikke en eneste.
13Vi har gjort opprør og løyet mot HERREN, vendt oss bort fra vår Gud, talt om undertrykkelse og frafall, unnfanget og uttalt løgnord fra hjertet.
16Ødeleggelse og elendighet er på deres veier.
14Dere sier: Det er forgjeves å tjene Gud. Hva vinning har vi av å holde hans forskrift og at vi har gått i sørgedrakt for Herren over hærskarene?
14Derfor har Herren våket over ulykken og latt den komme over oss. For Herren vår Gud er rettferdig i alle de gjerninger han gjør, og vi hørte ikke på hans røst.
11Mine dager er forbi; mine forsetter, ja til og med hjertets tanker, er brutt.
11Fordi dommen over en ond gjerning ikke blir fullbyrdet straks, er menneskenes hjerter fast bestemt på å gjøre ondt.
3Kanskje vil de lytte og hver og en vende om fra sin onde vei, så jeg kan angre det onde som jeg har tenkt å gjøre mot dem på grunn av deres onde gjerninger.