Dommernes bok 11:10
Gileads eldste sa til Jefta: Herren være vitne mellom oss: Vi skal gjøre slik du har sagt.
Gileads eldste sa til Jefta: Herren være vitne mellom oss: Vi skal gjøre slik du har sagt.
Da sa Gileads eldste til Jefta: Herren skal være vitne mellom oss: Vi vil gjøre som du har sagt.
De eldste i Gilead sa til Jefta: Herren være vitne mellom oss: Slik som du har sagt, skal vi gjøre.
Og Gileads eldste sa til Jefta: HERREN skal være vitne mellom oss, om vi ikke gjør som du sier.
De eldste i Gilead sa til Jefta: 'Herren skal være vitne mellom oss; vi skal gjøre som du sier.'
De eldste i Gilead svarte Jefta: «Herren være vitne mellom oss; vi skal gjøre som du har sagt.»
Og Gileads eldste sa til Jeptah: "Herren vitner mellom oss, om vi ikke gjør som du har sagt."
De eldste i Gilead svarte Jefta: Herren er vårt vitne hvis vi ikke gjør som du sier.
De eldste i Gilead sa til Jefta: «Herren er vårt vitne, vi skal gjøre som du sier.»
De eldste i Gilead sa til Jefta: Herren er vitne mellom oss, hvis vi ikke gjør som du sier.
Eldste i Gilead sa: 'Må Herren være vitne mellom oss om at vi vil oppfylle dine ord.'
De eldste i Gilead sa til Jefta: Herren er vitne mellom oss, hvis vi ikke gjør som du sier.
Gileads eldste sa til Jefta: «Herren er vårt vitne. Vi skal gjøre som du sier.»
The elders of Gilead said to Jephthah, 'The Lord is our witness; we will certainly do as you say.'
De eldste i Gilead svarte: 'Herren er vitne mellom oss: Vi skal gjøre slik som du sier.'
Da sagde de Ældste af Gilead til Jephthah: Herren skal være Tilhører imellem os, dersom vi ikke skulde gjøre saaledes efter dine Ord.
And the elders of Gilead said unto Jephthah, The LORD be witness between us, if we do not so according to thy words.
De eldste i Gilead sa til Jefta: «Herren skal være vitne mellom oss, om vi ikke gjør som du sier.»
And the elders of Gilead said to Jephthah, The LORD be witness between us, if we do not do according to your words.
Gileads eldste sa til Jefta: Herren være vitne mellom oss; det du har sagt, det skal vi gjøre.
De eldste i Gilead sa til Jefta: 'Herren er vitne mellom oss - hvis vi ikke gjør som du sier.'
De eldste i Gilead sa til Jefta: Herren skal være vitne mellom oss; sannelig, ifølge dine ord skal vi gjøre.
Lederne i Gilead sa til Jefta: Herren skal være vårt vitne: vi vil gjøre som du sier.
The Elders of Gilead saide vnto Iephthae: The LORDE be hearer betwene vs, yf we do not as thou hast sayde.
And the Elders of Gilead saide to Iphtah, The Lorde be witnesse betweene vs, if we doe not according to thy wordes.
And the elders of Gilead sayd to Iephthah: The Lorde be witnesse betweene vs, if we do not according to thy wordes.
And the elders of Gilead said unto Jephthah, The LORD be witness between us, if we do not so according to thy words.
The elders of Gilead said to Jephthah, Yahweh shall be witness between us; surely according to your word so will we do.
And the elders of Gilead say unto Jephthah, `Jehovah is hearkening between us -- if according to thy word we do not so.'
And the elders of Gilead said unto Jephthah, Jehovah shall be witness between us; surely according to thy word so will we do.
And the elders of Gilead said unto Jephthah, Jehovah shall be witness between us; surely according to thy word so will we do.
And the responsible men of Gilead said to Jephthah, May the Lord be our witness: we will certainly do as you say.
The elders of Gilead said to Jephthah, "Yahweh shall be witness between us; surely according to your word so will we do."
The leaders of Gilead said to Jephthah,“The LORD will judge any grievance you have against us, if we do not do as you say.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Da gikk Jefta med Gileads eldste, og folket gjorde ham til overhode og anfører over seg. Jefta la fram alle sine ord for Herren i Mispa.
12Jefta sendte sendebud til kongen over ammonittene og sa: Hva har du med meg å gjøre siden du kommer mot meg for å kjempe i mitt land?
5Da ammonittene gikk til krig mot Israel, dro Gileads eldste for å hente Jefta fra landet Tob.
6De sa til Jefta: Kom og bli vår anfører, så vi kan kjempe mot ammonittene.
7Jefta sa til Gileads eldste: Var det ikke dere som hatet meg og drev meg ut av min fars hus? Hvorfor kommer dere nå til meg når dere er i nød?
8Gileads eldste sa til Jefta: Nettopp derfor vender vi oss nå til deg, så du kan gå med oss og kjempe mot ammonittene, og bli vårt overhode over alle innbyggerne i Gilead.
9Jefta sa til Gileads eldste: Dersom dere henter meg hjem igjen for å kjempe mot ammonittene, og Herren gir dem i min hånd, vil dere da gjøre meg til deres overhode?
27Derfor har jeg ikke syndet mot deg, men du gjør meg urett når du fører krig mot meg. Herren, dommeren, får dømme i dag mellom israelittene og ammonittene.
28Men kongen over ammonittene ville ikke høre på de ordene Jefta sendte ham.
29Da kom Herrens Ånd over Jefta. Han dro gjennom Gilead og Manasse, dro gjennom Mispa i Gilead, og fra Mispa i Gilead dro han mot ammonittene.
30Jefta avla et løfte til Herren og sa: Hvis du sannelig gir ammonittene i min hånd,
31da skal det som enn kommer ut gjennom dørene i huset mitt for å møte meg når jeg vender tilbake i fred fra ammonittene, tilhøre Herren, og jeg vil ofre det som et brennoffer.
32Så dro Jefta mot ammonittene for å kjempe mot dem, og Herren ga dem i hans hånd.
5Da sa de til Jeremia: Herren være et sant og trofast vitne mellom oss, om vi ikke gjør i ett og alt det Herren din Gud sender deg til oss med.
1Mennene fra Efraim samlet seg, dro nordover og sa til Jefta: «Hvorfor dro du over for å kjempe mot ammonittene uten å kalle oss med deg? Vi skal brenne huset ditt over deg med ild.»
2Jefta sa til dem: «Jeg og folket mitt var i hard strid med ammonittene. Da jeg kalte på dere, reddet dere meg ikke ut av deres hånd.»
3«Da jeg så at dere ikke kom meg til hjelp, satte jeg livet på spill, dro over mot ammonittene, og Herren ga dem i min hånd. Hvorfor har dere da kommet opp mot meg i dag for å kjempe mot meg?»
4Da samlet Jefta alle mennene i Gilead og kjempet mot Efraim. Gileadittene slo Efraim, fordi de sa: «Dere gileaditter er Efraims flyktninger, midt blant efraimittene og blant manassittene.»
5Gileadittene tok kontroll over vadestedene over Jordan foran efraimittene. Når en av de efraimittene som hadde sluppet unna sa: «La meg komme over», spurte gileadittene ham: «Er du en efraimitt?» Hvis han svarte: «Nei,»
14Jefta sendte på nytt sendebud til kongen over ammonittene.
15Han sa til ham: Så sier Jefta: Israel tok verken landet til Moab eller landet til ammonittene.
27men for at det skal være et vitne mellom oss og dere og våre etterkommere etter oss, at vi vil gjøre HERRENS tjeneste for hans ansikt med våre brennoffer og våre slaktoffer og våre fredsoffer, så ikke deres barn i kommende tider skal si til våre barn: Dere har ingen del i HERREN.
28Derfor sa vi: Når de i framtiden sier slik til oss eller våre etterkommere, da kan vi svare: Se, en kopi av HERRENS alter, som våre fedre laget – ikke for brennoffer og ikke for slaktoffer, men som et vitne mellom oss og dere.
28De svarte: Vi har tydelig sett at Herren er med deg. Derfor sa vi: La det nå være en ed mellom oss, mellom oss og deg, og la oss slutte en pakt med deg,
7Jefta var dommer i Israel i seks år. Så døde Jefta fra Gilead og ble gravlagt i en av byene i Gilead.
17Da sa mennene til henne: Vi vil være uten skyld i denne eden som du får oss til å sverge.
11Derfor sa våre eldste og alle innbyggerne i landet vårt til oss: Ta med dere mat til reisen, gå og møt dem og si til dem: Vi er deres tjenere. Slutt nå en pakt med oss.
22Da sa Josva til folket: Dere er vitner mot dere selv på at dere har valgt HERREN for dere, for å tjene ham. De sa: Vi er vitner.
32Hvis du går med oss – ja, om du går med oss – vil vi gjøre mot deg det gode som Herren gjør mot oss.
34Og rubenittene og gadittene kalte alteret Ed, for det skal være et vitne mellom oss om at HERREN er Gud.
3Da flyktet Jefta fra brødrene sine og bosatte seg i landet Tob. Der samlet det seg løse menn om Jefta, og de dro ut sammen med ham.
18Da sa folket og høvdingene i Gilead til hverandre: Hvem er den mannen som vil begynne kampen mot ammonittene? Han skal være leder over alle innbyggerne i Gilead.
23om vi har bygd oss et alter for å vende oss bort fra å følge HERREN, eller for å bære fram på det brennoffer eller grødeoffer, eller for å bære fram fredsoffer på det – la da HERREN selv kreve det av oss.
24Nei, vi har gjort det av frykt for dette: At deres barn en gang i fremtiden kan si til våre barn: Hva har dere med HERREN, Israels Gud, å gjøre?
19Men alle fyrstene sa til hele forsamlingen: Vi har sverget dem en ed ved Herren, Israels Gud. Derfor kan vi nå ikke røre dem.
20Dette vil vi gjøre med dem: Vi lar dem leve, for at ikke vrede skal komme over oss på grunn av eden vi har sverget dem.
31Da svarte gadittene og rubenittene: Som Herren har sagt til dine tjenere, slik vil vi gjøre.
1Da kom Nahasj, ammonitten, og slo leir mot Jabesj i Gilead. Alle mennene i Jabesj sa til Nahasj: Slutt en pakt med oss, så skal vi tjene deg.
27Og Josva sa til hele folket: Se, denne steinen skal være et vitne mot oss; for den har hørt alle HERRENS ord som han har talt til oss. Derfor skal den være et vitne mot dere, så dere ikke fornekter deres Gud.
10Da sa mennene i Jabesj: I morgen kommer vi ut til dere, og dere kan gjøre med oss det som synes godt for dere.
35Da han så henne, flengte han klærne sine og sa: Ve meg, min datter! Du har brakt meg i dyp nød og er blant dem som gjør meg ondt. For jeg har åpnet min munn for Herren, og jeg kan ikke ta det tilbake.
10Men dersom de sier: Kom opp til oss!, så går vi opp. For Herren har gitt dem i vår hånd. Dette skal være et tegn for oss.
28Kall sammen for meg alle de eldste i stammene deres og lederne deres, så jeg kan tale disse ordene i deres ører og kalle himmel og jord til vitne mot dem.
20Men hvis du røper vårt ærend, da er vi løst fra eden du har fått oss til å sverge.
40at Israels døtre hvert år gikk for å sørge over Jefta gileadittens datter, fire dager i året.
5Han sa til dem: Herren er vitne mot dere, og hans salvede er vitne i dag, på at dere ikke har funnet noe hos meg. Og de svarte: Han er vitne.
5for at jeg kan holde eden jeg har sverget deres fedre, å gi dem et land som flyter med melk og honning, slik det er i dag. Da svarte jeg og sa: Amen, Herre.
12Da sa de: Vi skal gi det tilbake og ikke kreve noe av dem; vi vil gjøre som du sier. Jeg kalte da prestene og tok ed av dem på at de skulle gjøre i samsvar med dette løftet.