Matteus 14:9

Norsk KJV Aug 2025

Kongen ble bedrøvet; men på grunn av eden og for deres skyld som satt til bords med ham, befalte han at det skulle gis henne.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 4 Mos 30:5-8 : 5 Men hvis faren, den dagen han hører det, avviser det, skal ingen av hennes løfter eller båndene hun har lagt på seg, gjelde; og Herren skal tilgi henne, fordi faren avviste det. 6 Og dersom hun hadde en ektemann da hun avla løftet eller uttalte noe med sine lepper som bandt henne, 7 og ektemannen hørte det og forholdt seg taus den dagen han hørte det, da skal løftene hennes gjelde, og båndene hun bandt seg med, skal gjelde. 8 Men hvis ektemannen avviste det den dagen han hørte det, da skal han gjøre hennes løfte som hun avla, og det hun uttalte med sine lepper og bandt seg med, ugyldig; og Herren skal tilgi henne.
  • Dom 11:30-31 : 30 Jefta avla et løfte til Herren og sa: Hvis du sannelig gir ammonittene i min hånd, 31 da skal det som enn kommer ut gjennom dørene i huset mitt for å møte meg når jeg vender tilbake i fred fra ammonittene, tilhøre Herren, og jeg vil ofre det som et brennoffer.
  • Dom 11:39 : 39 Da de to månedene var gått, vendte hun tilbake til sin far, og han gjorde med henne etter løftet han hadde avlagt. Hun hadde ikke kjent noen mann. Og det ble en skikk i Israel
  • Dom 21:1 : 1 Israels menn hadde avlagt ed i Mispa og sagt: Ingen av oss skal gi sin datter til Benjamin som kone.
  • Dom 21:7-9 : 7 Hva skal vi gjøre for koner til dem som er igjen, siden vi har sverget ved Herren at vi ikke vil gi dem noen av våre døtre til koner? 8 Så sa de: Hvilken av Israels stammer er det som ikke kom opp til Herren i Mispa? Og se, det kom ingen til leiren fra Jabesj i Gilead til forsamlingen. 9 For folket ble talt opp, og se, ingen av innbyggerne i Jabesj i Gilead var der. 10 Da sendte forsamlingen dit tolv tusen av de tapreste menn og bød dem: Gå og slå innbyggerne i Jabesj i Gilead med sverdets egg, også kvinner og barn. 11 Dette er det dere skal gjøre: Dere skal fullstendig utrydde hver mann og enhver kvinne som har ligget med en mann. 12 De fant blant innbyggerne i Jabesj i Gilead fire hundre unge jomfruer som ikke hadde kjent noen mann ved å ligge med en mann. Dem førte de til leiren i Silo, som er i Kanaans land. 13 Hele forsamlingen sendte så noen for å tale til Benjamins sønner som var ved Rimmon-klippen, og for å tilby dem fred. 14 Da kom Benjamin tilbake på den tiden, og de ga dem konene de hadde spart i live av kvinnene fra Jabesj i Gilead. Men det var likevel ikke nok for dem. 15 Folket angret for Benjamin, fordi Herren hadde gjort et brudd i Israels stammer. 16 Da sa de eldste i forsamlingen: Hva skal vi gjøre for koner til dem som er igjen, siden kvinnene er utryddet blant Benjamin? 17 Og de sa: De som er sluppet unna i Benjamin må få et arvelodd, så ikke en stamme blir utslettet av Israel. 18 Men vi kan ikke gi dem koner av våre døtre, for israelittene har sverget: Forbannet være den som gir en kone til Benjamin. 19 Da sa de: Se, det er hvert år en Herrens høytid i Silo, et sted nord for Betel, øst for veien som går opp fra Betel til Sikem, og sør for Lebona. 20 De bød Benjamins sønner: Gå og legg dere på lur i vinmarkene. 21 Se etter: Når Silo-døtrene kommer ut for å danse, så skal dere komme fram fra vinmarkene, og hver mann skal gripe seg en kone blant Silo-døtrene og dra til Benjamins land. 22 Når så deres fedre eller brødre kommer til oss for å klage, skal vi si til dem: Vær nå vennlige mot dem for vår skyld. For vi skaffet ikke hver av dem en kone i krigen; og dere ga dem ikke deres døtre nå, så dere blir ikke skyldige. 23 Benjamins sønner gjorde slik og tok seg, etter tallet, koner blant dem som danset, som de grep. Så dro de av sted og vendte tilbake til sin arvelodd, bygde opp igjen byene og bosatte seg der.
  • 1 Sam 14:24 : 24 Israelittene var hardt plaget den dagen, for Saul hadde lagt folket under ed og sagt: Forbannet være den som spiser noe før kvelden kommer, før jeg har tatt hevn over mine fiender. Derfor smakte ingen av folket mat.
  • 1 Sam 14:28 : 28 Da tok en av mennene til orde og sa: Din far har strengt lagt folket under ed og sagt: Forbannet være den som spiser noe i dag! Og folket er utmattet.
  • 1 Sam 14:39-45 : 39 For så sant Herren lever, han som frelser Israel: selv om det er hos Jonatan, min sønn, skal han sannelig dø. Men ingen av hele folket svarte ham. 40 Da sa han til hele Israel: Still dere på den ene siden, så står jeg og Jonatan, min sønn, på den andre siden. Folket sa til Saul: Gjør det som synes godt for deg. 41 Saul sa til Herren, Israels Gud: Gi et klart svar! Og loddet traff Saul og Jonatan, men folket gikk fri. 42 Saul sa: Kast lodd mellom meg og Jonatan, min sønn. Og loddet traff Jonatan. 43 Saul sa til Jonatan: Fortell meg hva du har gjort. Jonatan fortalte og sa: Jeg smakte bare litt honning med enden av staven som var i min hånd. Se, nå må jeg dø. 44 Saul sa: Gud gjøre så mot meg og mer til: Du skal sannelig dø, Jonatan! 45 Men folket sa til Saul: Skal Jonatan dø, han som har gitt Israel denne store frelsen? Aldri! Så sant Herren lever, skal ikke et hår på hans hode falle til jorden, for i dag har han handlet sammen med Gud. Så folket berget Jonatan, og han slapp å dø.
  • 1 Sam 25:22 : 22 Gud gjøre så og mer med Davids fiender, om jeg lar noen mannsperson bli igjen av alt som tilhører ham når morgenen gryr.
  • 1 Sam 25:32-34 : 32 Da sa David til Abigail: Velsignet være Herren, Israels Gud, som sendte deg i dag for å møte meg. 33 Velsignet være ditt råd, og velsignet være du, som i dag har holdt meg fra å komme til å utgyte blod og fra å ta hevn med min egen hånd. 34 For sannelig, så sant Herren, Israels Gud, lever, han som har holdt meg tilbake fra å gjøre deg ondt: Hvis du ikke hadde skyndt deg og kommet meg i møte, ville det ikke ved morgengry ha vært igjen hos Nabal en eneste mannsperson.
  • 1 Sam 28:10 : 10 Da svor Saul ved Herren og sa: Så sant Herren lever, ingen straff skal ramme deg for dette.
  • 2 Kong 6:31-33 : 31 Han sa: Gud må gjøre så mot meg og mer til om hodet til Elisa, Sjafats sønn, blir sittende på ham i dag. 32 Elisa satt i huset sitt, og de eldste satt hos ham. Kongen sendte en mann fra seg. Men før budbringeren kom til ham, sa han til de eldste: Ser dere at denne morderens sønn har sendt noen for å ta hodet mitt? Når budbringeren kommer, så steng døren og hold ham fast ved døren. Hører dere ikke lyden av hans herres skritt bak ham? 33 Mens han ennå talte med dem, kom budbringeren ned til ham, og han sa: Se, denne ulykken er fra Herren. Hvorfor skulle jeg vente på Herren lenger?
  • Fork 5:2 : 2 Vær ikke for rask med munnen, og la ikke hjertet ditt skynde seg å si noe for Gud; for Gud er i himmelen og du er på jorden; derfor la ordene dine være få.
  • Dan 6:14-16 : 14 Da kongen hørte dette, ble han svært urolig og harm på seg selv. Han satte seg fore å redde Daniel, og han strevde helt til solnedgang for å få ham befridd. 15 Da kom mennene igjen til kongen og sa: Vit, konge, at medernes og persernes lov er at ingen forordning eller påbud som kongen fastsetter, kan endres. 16 Da gav kongen ordre, og de hentet Daniel og kastet ham i løvehulen. Kongen sa til Daniel: Din Gud, som du stadig tjener, vil redde deg.
  • Matt 14:1 : 1 På den tiden fikk tetrarken Herodes høre om ryktet om Jesus.
  • Matt 14:5 : 5 Han ville gjerne drepe ham, men han fryktet folkemengden, for de regnet ham som en profet.
  • Matt 27:17-26 : 17 Da de nå var samlet, sa Pilatus til dem: 'Hvem vil dere at jeg skal løslate for dere, Barabbas eller Jesus som kalles Kristus?' 18 Han visste nemlig at det var av misunnelse de hadde overgitt ham. 19 Mens han satt på dommersetet, sendte hans kone bud til ham og sa: 'Ha ikke noe med den rettferdige mannen å gjøre; for jeg har i dag lidd mye i en drøm på grunn av ham.' 20 Men overprestene og de eldste overtalte folkemengden til å be om Barabbas og få Jesus drept. 21 Stattholderen tok til orde og sa til dem: 'Hvem av de to vil dere at jeg skal løslate for dere?' De svarte: 'Barabbas.' 22 Pilatus sier til dem: 'Hva skal jeg da gjøre med Jesus som kalles Kristus?' De svarte alle: 'La ham bli korsfestet!' 23 Han sa: 'Hva ondt har han da gjort?' Men de ropte bare enda høyere: 'La ham bli korsfestet!' 24 Da Pilatus så at han ikke nådde fram, men at det snarere ble oppstyr, tok han vann og vasket hendene for folket og sa: 'Jeg er uskyldig i denne rettferdige mannens blod; dette får dere ta ansvaret for.' 25 Og hele folket svarte: 'Hans blod komme over oss og våre barn.' 26 Da løslot han Barabbas for dem; men Jesus lot han piske og overga ham til å bli korsfestet.
  • Mark 6:14 : 14 Kong Herodes fikk høre om ham, for navnet hans var blitt kjent. Han sa: Det er Johannes Døperen som er stått opp fra de døde, og derfor virker de mektige gjerningene i ham.
  • Mark 6:20 : 20 for Herodes fryktet Johannes; han visste at han var en rettferdig og hellig mann, og han holdt sin hånd over ham. Når han hørte ham, gjorde han mange ting, og han lyttet gjerne til ham.
  • Mark 6:26 : 26 Kongen ble dypt bedrøvet, men på grunn av eden og for gjestenes skyld ville han ikke avvise henne.
  • Luk 13:32 : 32 Han sa til dem: Gå og si til den reven: Se, jeg driver ut demoner og gjør helbredelser i dag og i morgen, og på den tredje dagen blir jeg fullendt.
  • Joh 19:12-16 : 12 Fra da av forsøkte Pilatus å løslate ham, men jødene ropte: Hvis du lar denne mannen gå, er du ikke keiserens venn; hver den som gjør seg selv til konge, taler mot keiseren. 13 Da Pilatus hørte dette, førte han Jesus ut og satte seg i dommersetet på et sted som kalles den brolagte plassen, på hebraisk Gabbata. 14 Det var beredelsesdagen for påsken, og omkring den sjette time. Og han sier til jødene: Se, deres konge! 15 Men de ropte: Bort med ham! Bort med ham! Korsfest ham! Pilatus sier til dem: Skal jeg korsfeste deres konge? Øversteprestene svarte: Vi har ingen annen konge enn keiseren. 16 Da overgav han ham til dem for at han skulle korsfestes. De tok så Jesus og førte ham bort.
  • Apg 24:23-27 : 23 Han ga en offiser ordre om å holde Paulus i forvaring, men gi ham frihet, og ikke hindre noen av hans venner i å tjene ham eller komme til ham. 24 Noen dager senere kom Felix med sin kone Drusilla, som var jødinne. Han sendte bud etter Paulus og hørte ham tale om troen på Kristus. 25 Men da han talte om rettferdighet, selvbeherskelse og den kommende dom, ble Felix forferdet og sa: Gå nå; når jeg får en passende anledning, skal jeg kalle deg inn igjen. 26 Han håpet også at han skulle få penger av Paulus for å løslate ham. Derfor sendte han ofte bud etter ham og samtalte med ham. 27 Da to år var gått, ble Felix avløst av Porcius Festus. Og fordi Felix ville gjøre jødene til lags, lot han Paulus bli sittende i lenker.
  • Apg 25:3-9 : 3 om en tjeneste: at han skulle sende etter ham til Jerusalem. De lå nemlig i bakhold for å drepe ham på veien. 4 Men Festus svarte at Paulus skulle holdes i Cæsarea, og at han selv snart ville reise tilbake dit. 5 «La derfor de blant dere som har myndighet, dra ned sammen med meg og reise anklage mot denne mannen, hvis det er noe straffbart ved ham», sa han. 6 Da han hadde blitt hos dem i mer enn ti dager, dro han ned til Cæsarea. Dagen etter satte han seg i dommersetet og befalte at Paulus skulle føres inn. 7 Da han var kommet, stilte jødene som hadde kommet ned fra Jerusalem seg rundt ham og la fram mange og alvorlige anklager mot Paulus, som de ikke kunne bevise. 8 Mens han forsvarte seg, sa han: «Jeg har ikke gjort meg skyldig i noe som helst, verken mot jødenes lov, mot templet eller mot keiseren.» 9 Men Festus, som ville gjøre jødene til lags, svarte Paulus: «Er du villig til å dra opp til Jerusalem og få disse sakene avgjort der for meg?»

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Mark 6:16-28
    13 vers
    92%

    16Men da Herodes hørte det, sa han: Det er Johannes, han som jeg halshogde. Han er stått opp fra de døde.

    17For det var Herodes selv som hadde sendt ut folk og grepet Johannes og bundet ham i fengsel for Herodias’ skyld, sin bror Filips kone, for han hadde giftet seg med henne.

    18Johannes hadde nemlig sagt til Herodes: Det er ikke tillatt for deg å ha din brors kone.

    19Derfor bar Herodias nag til ham og ville drepe ham, men hun kunne ikke,

    20for Herodes fryktet Johannes; han visste at han var en rettferdig og hellig mann, og han holdt sin hånd over ham. Når han hørte ham, gjorde han mange ting, og han lyttet gjerne til ham.

    21Men så kom den rette dagen, da Herodes på fødselsdagen sin holdt et gjestebud for sine stormenn, hærførere og de fremste i Galilea.

    22Da kom datteren til Herodias inn og danset; hun behaget Herodes og dem som satt til bords med ham. Kongen sa til jenten: Be meg om hva du vil, så skal jeg gi deg det.

    23Han sverget til henne: Hva du enn ber meg om, skal jeg gi deg, like til halvparten av mitt rike.

    24Da gikk hun ut og spurte sin mor: Hva skal jeg be om? Hun svarte: Hodet til Johannes Døperen.

    25Straks skyndte hun seg inn til kongen og ba: Jeg vil at du med en gang skal gi meg på et fat hodet til Johannes Døperen.

    26Kongen ble dypt bedrøvet, men på grunn av eden og for gjestenes skyld ville han ikke avvise henne.

    27Straks sendte kongen en bøddel og befalte at hans hode skulle bringes. Han gikk og halshogde ham i fengselet

    28og kom med hodet hans på et fat og ga det til jenten, og jenten ga det til moren sin.

  • Matt 14:3-8
    6 vers
    86%

    3For Herodes hadde grepet Johannes, bundet ham og satt ham i fengsel for Herodias' skyld, hans bror Filips kone.

    4For Johannes hadde sagt til ham: Det er ikke lov for deg å ha henne.

    5Han ville gjerne drepe ham, men han fryktet folkemengden, for de regnet ham som en profet.

    6Men da Herodes feiret fødselsdagen sin, danset Herodias' datter for dem og behaget Herodes.

    7Derfor lovet han med ed å gi henne hva hun enn ba om.

    8Men hun, som på forhånd var blitt instruert av sin mor, sa: Gi meg her Døperen Johannes' hode på et fat.

  • Matt 14:10-11
    2 vers
    84%

    10Han sendte bud og fikk Johannes halshogd i fengselet.

    11Og hodet hans ble brakt inn på et fat og gitt til piken, og hun bar det til sin mor.

  • 2 Kong 9:33-34
    2 vers
    72%

    33Han sa: Kast henne ned! Så kastet de henne ned, og noe av blodet hennes sprutet på muren og på hestene, og han tråkket henne under føttene.

    34Så gikk han inn, åt og drakk, og sa: Gå og se etter denne forbannede kvinnen og begrav henne, for hun er en kongedatter.

  • Luk 9:9
    71%

    9Men Herodes sa: Johannes har jeg latt halshogge. Hvem er da denne som jeg hører slikt om? Og han ønsket å få se ham.

  • Luk 3:19-20
    2 vers
    70%

    19Men Herodes, landsfyrsten, ble refset av ham for Herodias, sin bror Filips kone, og for alt det onde Herodes hadde gjort,

    20og la også dette til alt det andre: Han satte Johannes i fengsel.

  • 1 Kong 3:24-27
    4 vers
    70%

    24Så sa kongen: Hent meg et sverd. Og de brakte et sverd fram for kongen.

    25Kongen sa: Hogg det levende barnet i to og gi den ene halvparten til den ene og den andre halvparten til den andre.

    26Da sa den kvinnen som var mor til det levende barnet, til kongen – hennes morshjerte brant for sønnen – og hun sa: Å, herre, gi henne det levende barnet, og drep det for all del ikke! Men den andre sa: La det være verken mitt eller ditt – del det.

    27Da svarte kongen og sa: Gi henne det levende barnet, og drep det for all del ikke! Hun er moren.

  • 2 Sam 14:15-16
    2 vers
    67%

    15Grunnen til at jeg nå er kommet for å tale om dette til min herre kongen, er at folket har skremt meg. Din tjenestekvinne sa: Jeg vil nå tale til kongen; kanskje kongen vil oppfylle sin tjenestekvinnes bønn.

    16For kongen vil høre og fri sin tjenestekvinne ut av hånden på den som vil utrydde både meg og min sønn fra Guds arvelodd.

  • 2 Kong 6:28
    66%

    28Kongen sa til henne: Hva er det med deg? Hun svarte: Denne kvinnen sa til meg: Gi sønnen din, så vi kan spise ham i dag, så skal vi spise min sønn i morgen.

  • Matt 22:6-7
    2 vers
    66%

    6Og resten grep tjenerne hans, mishandlet dem og drepte dem.

    7Da kongen fikk høre det, ble han rasende. Han sendte hæren sin, utryddet disse morderne og brente byen deres.

  • Est 9:14
    66%

    14Og kongen befalte at det skulle gjøres. Påbudet ble utstedt i Susa, og de hengte Hamans ti sønner.

  • Luk 23:15-16
    2 vers
    66%

    15Heller ikke Herodes; for jeg sendte dere til ham, og se, det er ikke gjort noe mot ham som fortjener døden.

    16Derfor vil jeg straffe ham og løslate ham.

  • Luk 9:7
    66%

    7Herodes, tetrarken, fikk høre om alt det som skjedde, og han var forvirret, for noen sa at Johannes var stått opp fra de døde,

  • 2 Kong 11:16
    65%

    16De la hånd på henne. Hun ble ført ut på veien der hestene går inn i kongens hus, og der ble hun drept.

  • 2 Sam 14:11-13
    3 vers
    65%

    11Da sa hun: Jeg ber deg, la kongen huske Herren din Gud, så du ikke lar blodhevnerne ødelegge mer, så de ikke dreper min sønn. Han svarte: Så sant Herren lever, skal ikke et hår på din sønns hode falle til jorden.

    12Kvinnen sa: La din tjenestekvinne, jeg ber deg, få si ett ord til min herre kongen. Han sa: Tal.

    13Kvinnen sa: Hvorfor har du da tenkt ut noe slikt mot Guds folk? Når kongen sier dette, er det som om han står skyldig, fordi kongen ikke henter hjem igjen den som er forvist.

  • Mark 15:6
    65%

    6Til høytiden pleide han å løslate én fange for dem, den de ba om.

  • Fork 8:2
    65%

    2Jeg råder deg til å holde kongens bud, på grunn av den eden du har sverget ved Gud.

  • Mark 5:43
    65%

    43Og han påla dem strengt at ingen måtte få vite det, og sa at hun skulle få noe å spise.

  • 2 Sam 14:18
    65%

    18Da svarte kongen kvinnen: Skjul ikke for meg, jeg ber deg, det jeg nå spør deg om. Kvinnen sa: Min herre kongen må bare spørre.

  • 2 Krøn 23:15
    65%

    15De la hånd på henne. Da hun kom til inngangen til Hestporten ved kongens hus, drepte de henne der.

  • 2 Sam 13:17
    65%

    17Han ropte på tjeneren som betjente ham, og sa: Få nå denne kvinnen ut herfra, og sett slåen for døren etter henne.

  • 1 Kong 2:31
    65%

    31Kongen sa til ham: Gjør som han har sagt! Slå ham ned og begrav ham, så du tar bort fra meg og fra min fars hus det uskyldige blodet som Joab har utøst.